Det har vært en sterk økning
i antall uføretrygdede over en årrekke, fra nærmere
250 000 personer i 1997 til over 315 000 personer i 2005.
Dette er en utfordring i arbeidet med å skape et mer inkluderende
arbeidsliv og stiller krav til utprøving av nye virkemidler.
Mange uføretrygdede gir uttrykk for at de ønsker
en ny sjanse til å komme tilbake i arbeid. Vellykket reaktivisering vil
kunne gi en stor samfunnsøkonomisk gevinst.
Det er dessuten sløsing med menneskelige
ressurser når personer som slett ikke vil være
trygdet, men som ønsker en jobb, ikke får anledning
til det. Alle trygde- og stønadsordninger bør
oppmuntre og hjelpe mennesker til å komme i arbeid, ikke
minst fordi det betyr svært mye for den enkelte uføretrygdedes
selvrespekt å få en ny sjanse til å gå fra
passivitet til deltagelse, inkludering og aktivitet.
Dette er bakgrunnen for at regjeringen Bondevik
II introduserte en ny forsøksordning hvor uføretrygden benyttes
som lønnstilskudd. Ved å vri utbetalingen av passive
stønader mot å bruke aktive tiltak, kan uføretrygden
på nærmere vilkår inngå som
et lønnssubsidium til arbeidsgivere som ansetter uføretrygdede
som ønsker å prøve seg i arbeidslivet.
Målet med ordningen er å få flere uføretrygdede
tilbake i arbeidslivet.
Den uføretrygdede får utbetalt
normal lønn på linje med andre arbeidstakere i
virksomheten. Tiltaket har en varighet på maksimalt fem år.
Arbeidstakeren har i denne perioden en hvilende pensjonsrett som
innebærer at han/hun kan få tilbake uføretrygden
dersom arbeidsforsøket ikke lykkes. Både partene
i arbeidslivet og funksjonshemmedes brukerorganisasjoner har etterlyst
en slik ordning.
Gjennom ordningen senkes arbeidsgivernes terskel for å prøve
ut en uføretrygdet i arbeid, samtidig som den uføretrygdede
lettere kan prøve ut sin arbeidsevne. En økt tilbakevending
fra uføretrygd til arbeid vil over tid redusere statens
utgifter til uføretrygd.
Forsøket ble iverksatt i 2005 i fylkene
Hedmark, Rogaland, Sør-Trøndelag, Telemark og
Troms. Det ble satt av 20 mill. kroner til den nye ordningen på budsjettet
for 2005 som ble økt til 76,2 mill. kroner på budsjettet
for 2006. Det er lagt til grunn at 1 100 personer vil delta
i forsøket ved utgangen av 2006.
Ordningen med uføretrygd som lønnstilskudd
er bare tilgjengelig for personer som har fått innvilget
uføretrygd etter reglene som gjaldt før 1. januar
2004. Personer som har fått innvilget uføretrygd
eller tidsbegrenset uførestønad etter reglene
som ble innført fra og med 1. januar 2004, kan
dermed ikke få utbetalt uføretrygden/stønaden
som lønnstilskudd.
Lokale trygdekontorer rapporterer om eksempler
på at uføre har ønsket å komme
i arbeid med uføretrygd som lønnstilskudd, men
de har falt utenfor ordningen fordi de har fått sin uføretrygd
etter 1. januar 2004. Med dagens bestemmelse vil disse
for alltid være utelukket fra ordningen. Begrunnelsen ligger
i at man da innførte ordningen med tidsbegrenset uførestønad. Prinsippene
som ligger til grunn i ordningen, bør likevel gjøres
tilpasset for gruppen som har kommet til etter 1. januar
2004.
Forslagsstillerne ber Stortinget anmode Regjeringen om
at også dette vurderes i revidert nasjonalbudsjett. Gruppen
av uføretrygdede som kan rekrutteres til ordningen vil
dessuten være stadig minkende på grunn av overgang
til alderspensjon og avgang ved død. Personene i gruppen
vil stadig bli mindre attraktive som arbeidskraft.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag etter en gjennomgang av ordningen med uføretrygd
som lønnstilskudd i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for
2006, med sikte på å gjøre ordningen
landsdekkende. Herunder må det vurderes om prinsippene
kan videreføres også i en ordning for personer
som har fått innvilget uføretrygd eller tidsbegrenset
uførestønad etter reglene som ble innført
fra og med 1. januar 2004."