Det har vært en sterk økning
i antall uføretrygdede over en årrekke, fra nærmere
250 000 personer i 1997 til over 315 000 personer i 2005.
Dette er en utfordring i arbeidet med å skape et mer inkluderende
arbeidsliv og stiller krav til utprøving av nye virkemidler.
Mange uføretrygdede gir uttrykk for at de ønsker
en ny sjanse til å komme tilbake i arbeid. Vellykket reaktivisering vil
kunne gi en stor samfunnsøkonomisk gevinst.
Det er dessuten sløsing med menneskelige
ressurser når personer som slett ikke vil være
trygdet, men som ønsker en jobb, ikke får anledning
til det. Alle trygde- og stønadsordninger bør
oppmuntre og hjelpe mennesker til å komme i arbeid, ikke
minst fordi det betyr svært mye for den enkelte uføretrygdedes
selvrespekt å få en ny sjanse til å gå fra
passivitet til deltagelse, inkludering og aktivitet.
Dette er bakgrunnen for at regjeringen Bondevik
II introduserte en ny forsøksordning hvor uføretrygden benyttes
som lønnstilskudd. Ved å vri utbetalingen av passive
stønader mot å bruke aktive tiltak, kan uføretrygden
på nærmere vilkår inngå som
et lønnssubsidium til arbeidsgivere som ansetter uføretrygdede
som ønsker å prøve seg i arbeidslivet.
Målet med ordningen er å få flere uføretrygdede
tilbake i arbeidslivet.
Den uføretrygdede får utbetalt
normal lønn på linje med andre arbeidstakere i
virksomheten. Tiltaket har en varighet på maksimalt fem år.
Arbeidstakeren har i denne perioden en hvilende pensjonsrett som
innebærer at han/hun kan få tilbake uføretrygden
dersom arbeidsforsøket ikke lykkes. Både partene
i arbeidslivet og funksjonshemmedes brukerorganisasjoner har etterlyst
en slik ordning.
Gjennom ordningen senkes arbeidsgivernes terskel for å prøve
ut en uføretrygdet i arbeid, samtidig som den uføretrygdede
lettere kan prøve ut sin arbeidsevne. En økt tilbakevending
fra uføretrygd til arbeid vil over tid redusere statens
utgifter til uføretrygd.
Forsøket ble iverksatt i 2005 i fylkene
Hedmark, Rogaland, Sør-Trøndelag, Telemark og
Troms. Det ble satt av 20 mill. kroner til den nye ordningen på budsjettet
for 2005 som ble økt til 76,2 mill. kroner på budsjettet
for 2006. Det er lagt til grunn at 1 100 personer vil delta
i forsøket ved utgangen av 2006.
Ordningen med uføretrygd som lønnstilskudd
er bare tilgjengelig for personer som har fått innvilget
uføretrygd etter reglene som gjaldt før 1. januar
2004. Personer som har fått innvilget uføretrygd
eller tidsbegrenset uførestønad etter reglene
som ble innført fra og med 1. januar 2004, kan
dermed ikke få utbetalt uføretrygden/stønaden
som lønnstilskudd.
Lokale trygdekontorer rapporterer om eksempler
på at uføre har ønsket å komme
i arbeid med uføretrygd som lønnstilskudd, men
de har falt utenfor ordningen fordi de har fått sin uføretrygd
etter 1. januar 2004. Med dagens bestemmelse vil disse
for alltid være utelukket fra ordningen. Begrunnelsen ligger
i at man da innførte ordningen med tidsbegrenset uførestønad. Prinsippene
som ligger til grunn i ordningen, bør likevel gjøres
tilpasset for gruppen som har kommet til etter 1. januar
2004.
Forslagsstillerne ber Stortinget anmode Regjeringen om
at også dette vurderes i revidert nasjonalbudsjett. Gruppen
av uføretrygdede som kan rekrutteres til ordningen vil
dessuten være stadig minkende på grunn av overgang
til alderspensjon og avgang ved død. Personene i gruppen
vil stadig bli mindre attraktive som arbeidskraft.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag etter en gjennomgang av ordningen med uføretrygd
som lønnstilskudd i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for
2006, med sikte på å gjøre ordningen
landsdekkende. Herunder må det vurderes om prinsippene
kan videreføres også i en ordning for personer
som har fått innvilget uføretrygd eller tidsbegrenset
uførestønad etter reglene som ble innført
fra og med 1. januar 2004."
Komiteen ba i brev av 10. februar 2006
om departementets vurdering av forslaget. Departementets svarbrev
av 13. mars 2006 følger vedlagt.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen og Sverre Myrli,
fra Fremskrittspartiet, Kari Kjønaas Kjo, Endre Skjervø og
Kenneth Svendsen, fra Høyre, Martin Engeset, fra Sosialistisk
Venstreparti, lederen Karin Andersen, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild
Woie Duesund, fra Senterpartiet, Dagfinn Sundsbø og fra
Venstre, André N. Skjelstad, viser til Dokument
nr. 8:40 (2005-2006) om utvidelse av ordningen med uføretrygd
som lønnstilskudd.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til brev fra arbeids- og
inkluderingsministeren av 13. mars 2006. I brevet redegjøres det
for at ECON, på oppdrag fra departementet, har evaluert
ordningen med uførepensjon som lønnstilskudd,
og at ECON i denne evalueringen mener det er for tidlig å trekke
konklusjoner om ordningens potensial.
I ovennevnte brev slår arbeids- og
inkluderingsministeren videre fast at han vil se på om
ordningene for reaktivisering til arbeidslivet er fornuftige, og
da særlig om de som har fått innvilget uførepensjon
etter 1. januar 2004 også bør være
omfattet av ordningen med uførepensjon som lønnstilskudd. Flertallet er enig
i denne vurderingen, og mener dessuten at det bør vurderes
om de som er innvilget tidsbegrenset uførestønad
også skal kunne omfattes av ordningen med uførepensjon
som lønnstilskudd.
Flertallet viser til at Regjeringen
i stortingsmeldingen om arbeid, velferd og inkludering som skal
legges fram høsten 2006, vil se på ordningen med
uførepensjon som lønnstilskudd i sammenheng med
alle andre virkemidler for å lykkes bedre med å inkludere flere
i arbeidslivet. Flertallet er enig i dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg arbeids- og inkluderingsministerens
brev av 13. mars 2006, hvor statsråden slår
fast at han vil se på dagens ordninger for reaktivisering
til arbeidslivet, herunder en eventuell utvidelse av ordningen med
uførepensjon som lønnstilskudd, i sammenheng med
stortingsmeldingen om arbeid, velferd og inkludering som skal legges
frem høsten 2006.
Disse medlemmer mener dette signaliserer
en altfor passiv holdning fra Regjeringens side i forhold til å prøve
ut tiltak som kan bidra til å stanse den svært urovekkende økningen
i antall uføretrygdede. Det er et faktum at forsøksordningen
med uførepensjon som lønnstilskudd har gitt en
rekke personer en ny sjanse til å prøve seg på arbeidsmarkedet,
og at dette betyr svært mye for den enkeltes livskvalitet
og selvrespekt. Disse medlemmer ser ingen god grunn
til at uføretrygdede i 14 av landets fylker skal nektes
denne muligheten til deltagelse, inkludering og aktivitet.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake med en gjennomgang av ordningen med uføretrygd
som lønnstilskudd i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for
2006, med sikte på å gjøre ordningen
landsdekkende. Herunder må det vurderes om prinsippene
kan videreføres også i en ordning for personer
som har fått innvilget uføretrygd eller tidsbegrenset
uførestønad etter reglene som ble innført
fra og med 1. januar 2004."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at
hensikten bak ordningen med tidsbegrenset uførestønad
er at flest mulig av dem som mottar stønaden, skal komme
tilbake i arbeid gjennom oppfølging i stønadsperioden.
Dette målet oppnås gjennom tiltak og aktiviteter
som øker sannsynligheten for at den enkelte kan vende tilbake
til arbeidslivet. Tilknytning til arbeidslivet er i denne forbindelse
avgjørende viktig, ettersom vi vet at lang tids lediggang
gjør det betydelig vanskeligere å komme i jobb
igjen. For at mennesker som blir uføretrygdet skal ha en
større mulighet til å komme seg ut i arbeidslivet,
er det avgjørende at det eksisterer et arbeidsmarked som
er villig til å ansette disse. Aetat må derfor
i mye større grad fokusere på å komme
i kontakt med bedrifter som er villig til å ansette uføretrygdede.
Disse medlemmer synes derfor
det er svært oppsiktsvekkende når Aetat opplyser
at kun 470 av vel 30 000 mottakere av midlertidig uførestønad
pr. i dag går på arbeidsmarkedstiltak. Dette viser
at kun et fåtall følges opp i tråd med
Stortingets intensjon da ordningen med tidsbegrenset uføretrygd
ble innført. På denne bakgrunn fremstår
det som problematisk at personer som mottar tidsbegrenset uførestønad
er utestengt fra flere typer reaktiviseringstiltak, herunder ordningen med
uførepensjon som lønnstilskudd.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at ordningen med uførepensjon som lønnstilskudd
ble introdusert som en ny forsøksordning i statsbudsjettet
for 2005. Regjeringen Bondevik II ønsket da å arbeide
videre med utformingen med bruk av lønnstilskudd og ville komme
tilbake med foreløpige erfaringer og eventuelle ytterligere
budsjettkonsekvenser i Revidert nasjonalbudsjett for 2005. Flertallet viser
til at slik gjennomgang ikke ble foretatt i Revidert nasjonalbudsjett og
at regjeringen Bondevik II ikke forserte noen evaluering av forsøksordningen. Flertallet ser
med undring at komiteens medlem fra Høyre først
nå fordrer raske endringer. Evaluering forelå først
i 2006. På denne bakgrunn mener flertallet at
en veloverveid vurdering og bred gjennomgang først kan
fremlegges i sammenheng med stortingsmeldingen om arbeid, velferd
og inkludering, som ifølge brev av 13. mars 2006 fra
arbeids- og inkluderingsministeren skal legges fram høsten
2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets programfestede politikk om at uføretrygdede
skal gis anledning til å prøve sine muligheter
til inntektsgivende arbeid med jevne mellomrom. Bare i de tilfeller
det er helt klart at trygdemottakeren ikke har noen restarbeidsevne,
skal full og varig uførepensjon tilståes. På denne
bakgrunn støttet Fremskrittspartiets medlemmer innføringen
av forsøksordningen med uføretrygd som lønnstilskudd fra
1. januar 2005. Disse medlemmer vil understreke
at satsing på reaktivisering av uføretrygdede, som
har ønske om å kunne utføre et arbeid
og som har en ubenyttet restarbeidsevne, er viktig både
for samfunnet og for den enkelte trygdede. Disse medlemmer ser
derfor positivt på ordningen med uføretrygd som
lønnstilskudd. Ordningen gir, slik disse medlemmer ser
det, den trygdede anledning til å forbedre sin situasjon,
både ved økt inntekt, sosial deltakelse og generell
aktivisering og deltakelse i arbeidslivet. Uføretrygd som
lønnstilskudd gir arbeidsgivere et incentiv til å la
personer med noe redusert arbeidsevne prøve sine krefter
i en arbeidssituasjon, det gir den trygdede muligheter til å forbedre
sin situasjon og det gir muligheter til innsparing for samfunnet.
Disse medlemmer viser til at
ECON har evaluert forsøksordningen og bakgrunnen for at
det er langt færre deltakere på ordningen enn
det som var forventet, ifølge brev fra statsråd
Bjarne Håkon Hanssen den 13. mars 2006. ECON peker
på at manglende økonomiske incentiver for uførepensjonistene
og at ordningen kan innebære en økonomisk risiko
på sikt kan være medvirkende årsaker
til dette. Disse medlemmer mener derfor at disse
faktorene og regelverket bør gjennomgås og at
virkemidlene og regelverket eventuelt revurderes og endres slik
at trygdede med restarbeidsevne også får en klar
plikt til å delta i forsøk dersom vedkommende
er i stand til å delta i arbeidslivet, og slik at det innføres
et økonomisk incentiv for den trygdede til å delta
i arbeidslivet.
Disse medlemmer går
ut fra at innføringen av NAV fra sommeren 2006 vil kunne
bidra til bedre oversikt over trygdedes og sosialklienters samlede
situasjon og bedre muligheter til å tilrettelegge for den
enkelte stønads- og trygdemottaker når det gjelder
krav til arbeidsinnsats. Attføring og motiveringstiltak
er, slik disse medlemmer leser omtalen av rapporten
fra ECON i statsrådens brev av 13. mars 2006,
nødvendige deler av forsøksprosjektet, og disse
medlemmer anser det som en viktig oppgave for Trygdeetaten/Aetat/NAV å sørge
for at slike tiltak blir satt inn for å klargjøre
og motivere trygdemottakerne til arbeidsinnsats.
Disse medlemmer viser til at
ECON, ifølge brevet fra statsråd Bjarne Håkon
Hanssen, mener det egentlig er for tidlig å trekke konklusjoner
om forsøksordningens potensial, men at potensialet for
ordningen trolig ikke er så stort. Disse medlemmer er
enige i at det er for tidlig å trekke konklusjoner, og
mener at en bredere satsing med intensivert innsats for å skaffe arbeid
til trygdede kan gi bedre resultater på lengre sikt. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av å begrense
den store økningen av antallet uførepensjonister,
av hensyn til de trygdede og deres livssituasjon, arbeidsgiverne
og samfunnet som helhet. Disse medlemmer vil derfor
støtte forslaget om en gjennomgang av ordningen med uføretrygd
som lønnstilskudd i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for
2006 med sikte på å gjøre ordningen landsdekkende,
og fremmer i tillegg følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
de nødvendige forslag for å innføre en
plikt for alle trygde- og stønadsmottagere til å delta
i arbeidslivet med den restarbeidsevne som er til stede, basert
på uføregraden."
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre støtter forslagsstillernes intensjon
om å gjøre ordninger som kan motivere trygdede
til å forsøke seg i arbeidslivet, landsdekkende. Etter disse
medlemmers oppfatning bør forsøksordningen
med uførepensjon som lønnstilskudd gjøres landsdekkende
og gjeldende også for dem som har fått uførepensjon
etter 1. januar 2004. Disse medlemmer ser
imidlertid at det kan være behov for visse justeringer
i ordningen som en følge av funn gjort i evalueringen,
og mener derfor departementet bør få tid frem til
høsten 2006 for å vurdere eventuelle endringer
i ordningen før den etter disse medlemmers mening bør
gjøres landsdekkende og gjeldende også for dem som
har fått uførepensjon etter 1. januar
2004.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en gjennomgang av ordningen med uføretrygd som lønnstilskudd i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2006, med sikte på å gjøre ordningen landsdekkende. Herunder må det vurderes om prinsippene kan videreføres også i en ordning for personer som har fått innvilget uføretrygd eller tidsbegrenset uførestønad etter reglene som ble innført fra og med 1. januar 2004.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag for å innføre en plikt for alle trygde- og stønadsmottagere til å delta i arbeidslivet med den restarbeidsevne som er til stede, basert på uføregraden.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:40 (2005-2006) - forslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg og Martin Engeset om utvidelse av ordningen med uføretrygd som lønnstilskudd - vedlegges protokollen.
Jeg viser til brevet fra Arbeids- og sosialkomiteen
av 8. mars 2006.
Jeg er enig i at det er svært viktig
at det blir lagt til rette for at alle som ønsker å arbeide
får anledning til å det. Det må også gjelde
for personer som har fått innvilget uførepensjon.
Forsøket med uførepensjon som lønnstilskudd
har derfor vært høyt prioritert. Det ble bl.a.
satt et ambisiøst måltall mht. antall deltakere
i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Det har imidlertid vist seg vanskeligere
enn forventet å rekruttere uførepensjonister til
forsøket. Det ble derfor i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
varslet at forsøket ville bli evaluert og at det på bakgrunn
av evalueringen ville kunne bli foretatt justeringer i regelverket
mv. og at en ev. utvidelse av ordningen til å omfatte hele
landet ville bli vurdert i lys av dette.
ECON har, på oppdrag fra departementet
evaluert forsøksordningen. Formålet med evalueringen
var bl.a. å belyse årsaker til at det er langt
færre deltakere på ordningen enn det som var forventet.
ECON ble også bedt om anslå potensialet for ordningen.
Evalueringen bygger hovedsakelig på kvalitativ metode,
dvs. intervjuer med sentrale aktører på ulike
nivå i alle de fem prøvefylkene. Evalueringen
viser at både trygdeetaten og Aetat har lagt ned et betydelig
arbeid i ordningen, særlig på informasjonssiden.
Manglende interesse hos og manglende økonomiske insentiver
for uførepensjonistene synes å være de
viktigste årsakene til lavt omfang på ordninga.
ECON har identifisert følgende fire forklaringsfaktorer:
– De forutsetningene
man har bygget på om potensialet for (ytterligere) arbeidsaktivitet
blant personer med uførepensjon synes urealistiske.
– Reaktivisering er en tidkrevende
prosess. Det tar tid å motivere personer, som har vært
ute av arbeidslivet i lang tid, og som har hatt fokus på å sikre
seg den tryggheten pensjonen gir.
– Manglende økonomiske
insentiver for uførepensjonister. For noen vil det ikke
lønne seg å jobbe, og for de fleste innebærer
ordningen en økonomisk risiko på sikt.
– Uførepensjonister er
ikke formidlingsklare. Selv de som er motiverte for å jobbe,
har ikke alltid nødvendig kompetanse, og mange har behov
for et attføringsløp.
ECON peker også på at det
virker uhensiktsmessig at ordningen bare omfatter dem som fikk innvilget
uførepensjon før 1. januar 2004.
ECON mener videre at det egentlig er for tidlig å trekke
konklusjoner om ordningens potensial, men at potensialet for ordningen
trolig ikke er så stort. De viser imidlertid til at de
fleste av dem som ble intervjuet ønsket at den ble videreført
som ett av flere reaktiviseringsvirkemidler.
Regjeringen varslet i St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 at den ønsket å gjøre det lettere å kombinere
arbeid og trygd og at den ønsket å innføre
en ordning med uføretrygd som lønnstilskudd i
alle fylker. Jeg er primært opptatt av å ha egnede
virkemidler for uførepensjonister som ønsker å prøve
seg i arbeidslivet. Det har siden 1990-tallet vært gjennomført
flere tiltak med sikte på å få flere
uførepensjonister tilbake i arbeid. I tillegg til ordningen
med uførepensjon som lønnstilskudd finnes det en
egen forskrift om reaktivisering (forsøk med nye regler
for inntektsprøving av uførepensjon mot arbeidsinntekt),
ordinært lønnstilskudd samt en ordning med friinntekt
i uførepensjonsordningen. For noen i denne målgruppen
kan det i tillegg være aktuelt med yrkesrettet attføring.
Verken ordningen med uførepensjon som lønnstilskudd
eller reaktiviseringsforskriften har fått det omfanget
en i utgangspunktet hadde håpet på. Jeg ønsker
derfor å ta meg tid til en grundig gjennomgang av alle
reaktiviseringsvirkemidlene. Jeg ønsker å ta utgangspunkt
i ECONs analyser og se alle virkemidlene for å få uførepensjonister
ut i arbeid i sammenheng. Jeg vil bl.a. se på om avgrensningen
av målgruppen for ordningene er fornuftig og da særlig
på om de som har fått innvilget uførepensjon etter
1.1.2004 også bør være omfattet av ordningen med
uførepensjon som lønnstilskudd. Jeg ønsker å se disse
virkemidlene i større sammenheng i forbindelse med arbeidet
med Stortingsmeldingen om arbeid, velferd og inkludering som etter
planen skal legges fram høsten 2006.
Jeg tar sikte på å fremme
forslag om en landsomfattende ordning for uførepensjonister
som vil prøve seg i arbeidslivet og vil vurdere om de samme
prinsippene bør legges til grunn for en ordning for personer
som har fått innvilget uførepensjon eller tidsbegrenset
uførestønad etter 1. januar 2004. Jeg
ser det imidlertid ikke som hensiktsmessig å gjøre
dette før vi har fått en mer helhetlig gjennomgang
av alle sider ved gjeldende ordninger.
Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 6. april 2006
Karin Andersen
leder |
Sverre Myrli
ordfører |