Regjeringen Bondevik II fremmet i St.meld. nr.
37 (2004-2005) Om flodbølgekatastrofen i Sør-Asia
og sentral krisehåndtering forslag til flere tiltak som
vil bli iverksatt for å styrke evnen til å bistå norske
borgere i utlandet i krisesituasjoner, samt å styrke krisehåndteringen
på strategisk nivå. Ett av tiltakene er å etablere en
ny krisestøtteenhet som skal bidra med støttefunksjoner
til lederdepartement og Regjeringens kriseråd i deres krisehåndtering.
Krisestøtteenheten vil få lokaler
i Regjeringskvartalet, og vil bestå av 6-8 heltidsansatte
medarbeidere. I tillegg skal enheten i krisesituasjoner kunne utvides med
forhåndsutpekt personell etter avtale med andre departementer
og direktorater.
Krisestøtteenheten vil være
administrativt og faglig underlagt Justis- og politidepartementet.
Krisestøtteenheten vil ha daglige oppgaver knyttet til å ivareta
støttefunksjoner og å bistå departementene
med å forberede egen krisehåndteringsevne.
Det er etablert en midlertidig løsning
fra 1. januar 2006 med personell fra hovedredningssentralene, Direktoratet
for samfunnssikkerhet og beredskap og Politidirektoratet.
I proposisjonen foreslår Regjeringen
tilleggsbevilgning i 2006 på kap. 452 Sentral krisehåndtering,
da Krisestøtteenheten krever betydelige bevilgningsbehov
utover det som er bevilget for 2006. Nødvendig tilleggsbevilgning
på kap. 452 beløper seg til 28,4 mill. kroner.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Cecilie Thaule
Løvlid og Hilde Magnusson Lydvo, fra Fremskrittspartiet,
Jan Arild Ellingsen, Solveig Horne og Morten Ørsal Johansen,
fra Høyre, Elisabeth Aspaker og Cathrin Bretzeg, og fra
Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, viser til
forslag til tilleggsbevilgning i 2006 knyttet til etablering
av en ny krisestøtteenhet som skal bidra med støttefunksjoner
til departementene og Regjeringens kriseråd i deres krisehåndtering.
Erfaringene fra fredstidskriser som tsunamien
i Sørøst Asia, legionellautbruddet i Østfold
og flommen i Trøndelagsfylkene sist vinter, har etter komiteens oppfatning
understreket betydningen av at statlige myndigheter styrker beredskapen
og bygger opp et robust og velfungerende krisestøtteapparat.
Offentlige ressurser må koordineres på tvers av
fagdepartementene slik at hjelpearbeidet kan foregå målrettet
og effektivt.
Komiteenmener
det er viktig å få på plass denne sentrale
krisestøtteenheten som et ledd i styrkingen av beredskapen
og slik at myndighetene skal stå best mulig rustet til å kunne
takle kriser og katastrofer også i fredstid. Etablering
av krisestøtteenheten innebærer investeringer
i lokaler, materiell og menneskelige ressurser. Det er riktig slik komiteen ser
det, at krisehåndteringen bygger på ansvarsprinsippet.
Krisestøtteenheten må tilrettelegge for aktiv
kunnskapsoverføring slik at det enkelte departement og
Regjeringens kriseråd bl.a. gjennom øvelser og
samtrening, kan videreutvikle egen og felles evne til krisehåndtering.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:
Kap. |
Post |
Formål |
Kroner |
452 |
|
Sentral krisehåndtering |
|
|
1 |
Driftsutgifter, forhøyes med |
28 400 000 |
|
|
fra kr 10 900 000 til kr 39 300 000 |
|
Oslo, i justiskomiteen, den 9. mai 2006
Anne Marit Bjørnflaten
leder |
Elisabeth Aspaker
ordfører |