Utvalget har i 2005 gjennomført 6 inspeksjoner
i Den sentrale enhet (DSE). Det er videre gjennomført inspeksjon
av PST-enhetene i Hordaland, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag
og Helgeland.
Det kan i noen sammenhenger ha betydning for
PSTs adgang til å registrere opplysninger om en person,
om vedkommende har tilknytning til en organisasjon eller en person
som står på de listene over terrororganisasjoner
og personer med terrortilknytning som enkelte internasjonale organisasjoner,
spesielt FNs Sikkerhetsråd, utarbeider. Grensedragningen
mellom terrororganisasjoner og bevegelser som driver legitim frigjøringskamp
kan være vanskelig, og det er derfor nødvendig
at tjenesten har godt kjennskap til de listene som er utarbeidet
og hvilke av disse Norge er forpliktet til å respektere.
I tilknytning til enkeltsaker i inspeksjonsvirksomheten har utvalget
stilt tjenesten spørsmål om denne grensedragningen
og forholdet til de listene som er utarbeidet. Dette er problemstillinger
utvalget vil følge opp i inspeksjonsvirksomheten fremover.
Kontrollen med arkiver og registre utgjør
kjernen i den løpende inspeksjonsvirksomheten i PST. Utvalget ser
det slik at den rutinemessige og stikkprøvebaserte kontrollen
med tjenestens behandling av personopplysninger er av grunnleggende
betydning for å kunne vurdere på en forsvarlig
måte om tjenesten i praksis overholder kravet om en individuell
vurdering før opplysninger om enkeltindivider blir registrert,
og at den skjønnsmessige terskelen for registrering ikke
legges for lavt.
Tjenestens nye arbeidsregister (Smart) har gjort
det mulig for utvalget å utføre en bedre registerkontroll
i 2005 enn tidligere. I den stikkprøvebaserte registerkontrollen
ser utvalget på om begrunnelsen for registreringen sammen
med opplysningene i den, gjør det mulig å vurdere
om de materielle vilkårene for registrering er oppfylt.
Dernest vurderes det faglige grunnlaget for registreringen ut fra
PSTs arbeidsoppgaver slik de er angitt i politiloven og den nye
instruksen, og ut fra kravene til formålsbestemthet, nødvendighet
og kvalitet.
Kontrollene av arbeidsregisteret i 2005 har
ikke avdekket kritikkverdige forhold av generell karakter.
Ved stikkprøvekontroller i løpet
av 2005 har utvalget stilt spørsmål ved begrunnelsen
for å opprettholde enkelte av registreringene. I de fleste
av disse tilfellene har tjenesten funnet det riktig å slette
registreringene.
Ved inspeksjon av lokale PST-enheter i 2005
viste det seg i ett tilfelle at emnearkivet ikke var gjennomgått
for å fjerne unødvendige personopplysninger, og
i et annet at arkivmateriale som hadde blitt overtatt fra et tidligere
politidistrikt i forbindelse med politidistriktsreformen i 2002
ikke var blitt gjennomgått. Stikkprøver viste
at mye av dette materialet var av eldre dato og uten faglig relevans.
Utvalget anmodet distriktene om å prioritere arbeidet med å gjennomgå de
aktuelle arkivene.
I forbindelse med innføringen av Smart
i 2005 var det en forutsetning at registeret, sammen med tjenestens
krypterte datanett, skulle eliminere behovet for lokale arbeidsregistre.
Under inspeksjon av to lokale PST-enheter i 2005, fremkom det at
man benyttet lokale, papirbaserte arbeidsregistre for opplysninger som
man mente ikke kvalifiserte for innleggelse i Smart, men som det
likevel var ønskelig å ta vare på. I brev
til DSE påpekte utvalget at dette syntes å være
i strid med de sentrale retningslinjene som var gitt, og at det
var av vesentlig betydning for utvalgets registerkontroll å ha
en fullstendig oversikt over arbeidsregistrene i tjenesten.
I sitt svar til utvalget bekreftet DSE at det
lå som en klar forutsetning fra deres side ved innføringen
av Smart at samtlige tidligere arbeidsregistre skulle opphøre.
Stikkprøvekontrollene i 2005 har ikke
gitt grunnlag for kritikk av tjenesten i noen enkeltsak. Utvalget
har inntrykk av at tjenesten er varsom med å utlevere informasjon
om personer som er bosatt her i landet. En problemstilling som utvalget
tar sikte på å følge opp, er at informasjonsgrunnlaget
pst. mottar i enkelte tilfeller kan være sparsomt, slik
at det er vanskelig å foreta en konkret vurdering som beskrevet
ovenfor. Utvalget har også vært opptatt av at
den informasjonen som utleveres bør være kvalitetssikret
i størst mulig grad, og at det bør unngås å utlevere
informasjon eller vurderinger av negativ karakter som kun er basert
på mistanker.
Ved lov 17. juni 2005 om endringer
i straffeprosessloven fikk politiet inkludert pst. adgang til på nærmere bestemte
vilkår å ta i bruk tvangsmidler ved etterforsking
i avvergende øyemed. For pst. ble terskelen satt noe lavere
enn for det øvrige politiet, og hjemmelen omfatter de aller
fleste straffebud innenfor PSTs ansvarsområde. Ved endringer
i politiloven av samme dato fikk PST, som eneste politiorgan, også hjemmel
til å ta i bruk tvangsmidler i forebyggende øyemed,
dvs. utenfor etterforsking.
I lovproposisjonen og under behandlingen av
saken i Stortinget ble det lagt stor vekt på at de nye
inngripende virkemidlene politiet ble gitt, måtte ledsages
av gode kontrollordninger. Det ble i den forbindelse understreket
at også etterfølgende kontroll av EOS-utvalget
vil være et viktig element for å sikre en korrekt og
forholdsmessig bruk av tvangsmidler fra tjenestens side.
Utvalget har hatt spesiell oppmerksomhet rettet
mot PSTs bruk og anmodninger til retten om bruk av tvangsmidler
i den korte tiden som har gått siden reglene trådte
i kraft. Tjenesten har i en intern instruks innrettet seg etter
Stortingets forutsetning om at bruk av tvangsmidler i forebyggende øyemed
skal være en reserveløsning. De aller fleste sakene
tjenesten har fremmet for retten har således gått
i etterforskingssporet, hovedsakelig i form av avvergende etterforsking. Antall
saker i det forebyggende sporet har vært beskjedent. Det
må også bemerkes at den samlede bruken av de nye
hjemlene så langt har vært relativt beskjeden.
DSE registrerte i 2004 seks personer i sitt
arbeidsregister på grunnlag av uttalelser til media som
oppfordret til å gi støtte til opposisjonsgrupper
som også benyttet voldelige midler og terroraksjoner i
sin motstand mot regimet i en stat. Registreringene ble kjent for
utvalget gjennom en ordinær stikkprøvekontroll
ca. 15 måneder etter registrering. Utvalget ba om en nærmere
orientering om det faglige grunnlaget for registreringene, sett
opp mot det uttrykkelige forbudet i PST-instruksen § 15
mot å foreta registrering på politisk grunnlag.
Det ble vist til at det ikke syntes å dreie seg om en fordekt
virksomhet.
Da saken ble tatt opp besluttet tjenesten å slette
registreringene. I brev til tjenesten ba utvalget likevel om å få avklart
hvorvidt tjenesten mente at de aktuelle registreringene var i samsvar
med det regelverket som gjaldt da de ble foretatt. Det ble også stilt
spørsmål om det burde ha vært foretatt
en individuell vurdering av vilkårene for registrering
ut fra de uttalelsene de enkelte hadde kommet med.
I sitt svar opplyste pst. at de aktuelle registreringene ble
foretatt med tanke på at det skulle gjøres ytterligere undersøkelser,
men at slike undersøkelser dessverre ikke var blitt foretatt
innen rimelig tid. Slik tjenesten vurderte registreringene lå de
derfor innenfor det mandat tjenesten var satt til å ivareta.
En individuell vurdering av de enkelte personene ville det ifølge
tjenesten være naturlig å foreta i den videre
bearbeidelsen av innhentet informasjon.
Utvalget har i 2005 mottatt 10 klager fra enkeltpersoner
rettet mot PST, mot 12 i 2004. Samtlige saker er undersøkt
sentralt i DSE, og i lokale ledd der utvalget har funnet grunn til
det. Det er ikke uttalt kritikk i noen av sakene.
Komiteen deler utvalgets vurdering
av at kontroll med Politiets sikkerhetstjenestes behandling av personvernopplysning
er av grunnleggende betydning for å kunne vurdere om tjenesten
i praksis overholder kravet om individuell vurdering før
eventuell registrering av opplysninger om enkeltpersoner og at den
skjønnsmessige terskel for registrering ikke legges for
lavt.
Komiteen vil videre understreke
betydningen av gode rutiner for sletting av opplysninger som ikke
lenger er relevante. Det er viktig at arbeidsregistreringer vurderes
etter fem år og som hovedregel slettes dersom ikke spesielle
grunner tilsier noe annet. Dette er i tråd med gjeldende
regelverk.
Også kontroll med emnearkiv og personarkiver
er av betydning. Komiteen har merket seg utvalgets
vurderinger og forutsetter at arbeidet med sikring og utsortering
av relevante opplysninger samt sletting av overskuddsinformasjon,
prioriteres.
Spørsmålet om utlevering av
personopplysninger til utenlandske samarbeidende tjenester er viet
stor oppmerksomhet i utvalgets årsmelding. Dette er særlig aktuelt
innenfor kontraterrorarbeidet hvor informasjon eller forespørsler
sendes til en rekke lands tjenester, men også i forbindelse
med løpende enkeltsaker. Ifølge utvalget har tjenesten
vid adgang til å utlevere personopplysninger. På bakgrunn
av de siste års utvikling med skjerping av straffebestemmelser
og rettergangsregler for terrormistenkte i mange land, er spørsmålet om
utlevering av informasjon om en person dersom dette kan føre
til dødsstraff eller til behandling i strid med grunnleggende
rettssikkerhetsgarantier, blitt aktualisert. Komiteen har
merket seg at to foreliggende lovutredninger gir uttrykk for ulike
syn på spørsmålet.
Komiteen går ikke nærmere
inn i spørsmålet i denne sammenheng, men forventer
at den kommende behandling i Stortinget vil gi avklaring.
Komiteen ser særlige
utfordringer i tilknytning til endringene i lov 17. juni
2005 om endringer i straffeprosessloven som ga politiet inkludert
PST, adgang til å ta i bruk tvangsmidler ved etterforskning
i avvergende øyemed. Komiteen viser til
Stortingets behandling hvor det ble understreket at hjemmelen skulle
være et svært begrenset supplement og en smal sikkerhetsventil
for PST, forbeholdt forberedelser av grove forbrytelser som terrorhandlinger
eller lignende. Komiteen registrerer at utvalget
mener at tjenestens interne instruks er utformet i tråd
med Stortingets intensjoner.
Komiteen viser til at det ved
en ordinær stikkprøvekontroll ble avdekket at
seks personer ble registrert på grunnlag av uttalelser
til media som oppfordret til å gi støtte til opposisjonsgrupper
som også benyttet voldelige midler og terroraksjoner i
sin motstand mot regimet i en stat. Komiteen konstaterer
videre at tjenesten slettet registreringen etter at saken ble tatt
opp av EOS-utvalget.
Komiteen viser til utvalgets
brev til pst. hvor utvalget skriver at det
"under enhver omstendighet ikke (er) tilfredsstillende
at flere personer ble registrert på grunnlag av politiske
uttalelser til media uten at det ble foretatt noen individuell vurdering
ut fra hva den enkelte hadde uttalt, eller gitt annen individuell
begrunnelse for registreringene."
Komiteen vil understreke viktigheten
av at det foretas individuell vurdering av om en person registreres. Komiteen ber
derfor EOS-utvalget om en redegjørelse på dette
punktet i forbindelse med neste årsmelding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
innforstått med PST vanskeligheter med grensedragning mellom
politiske ytringer og ytringer som kan oppfattes som støtte
til terrorisme. Slik terrorbildet er internasjonalt, mener disse
medlemmer at bør det være forståelse
for at PST registrerer og undersøker nærmere konkrete
saker, men forutsetter at tjenesten etter hvert vinner erfaring
slik at eventuelle arbeidsuhell minimaliseres.