Kontrollvirksomheten i 2005 har ikke avdekket
graverende saker eller rutinesvikt i tjenestene. Som i de sist foregående år,
har det også i 2005 vært nødvendig å konsentrere
kontrollen omkring de endringene i de operative tjenestenes tekniske
informasjonsinnhenting som skjer som følge av teknologiutviklingen
og utvidede fullmakter.
Det har ikke forekommet problemer i samarbeidsforholdet
med noen av tjenestene. Det er utvalgets vurdering at tjenestene
i dag gjennomgående har en konstruktiv holdning til kontroll.
Dette kjennetegnes ved en profesjonell innstilling og ved at tjenestene
anser det å være i egen interesse å sørge
for at utvalget gis informasjon om forhold som kan være
av kontrollmessig relevans, og aktivt bidrar til å tilrettelegge
betryggende kontrollrutiner.
Iht. kontrolloven 3. februar 1995 nr.
7 § 8 nr. 2 skal utvalgets meldinger til Stortinget
være ugraderte.
Utvalget har i løpet av året
hatt 19 interne arbeidsmøter. Med deler av utvalget er
det i tillegg gjennomført 4 møter i Den sentrale
enhet (DSE) i Politiets sikkerhetstjeneste (PST), 3 møter
i Etterretningstjenesten sentralt, og 2 møter i Nasjonal
sikkerhetsmyndighet (NSM).
Utvalget har mottatt (og behandlet) 14 klager
i 2005, mot 17 i 2004. 10 av klagene rettet seg mot PST, mens 4
rettet seg mot NSM. I tillegg til klagene mottok utvalget i 2005 én
ren innsynsbegjæring. Denne ble avvist. Ingen av klagesakene
som ble avsluttet i 2005 ledet til kritikk. Generelt har utvalget
hatt en lav terskel for å undersøke klager. Svært
få av de klagene som kommer inn blir avvist som åpenbart
grunnløse.
Utvalget har i løpet av 2005 opprettet
18 saker av eget tiltak. De fleste sakene tas opp som følge
av funn i inspeksjonsvirksomheten. I noen tilfeller er det oppslag
i pressen som har ført til undersøkelser og opprettelse
av sak.
I møte med Telenor og Netcom orienterte
disse om arbeidet med saker der pst. får rettens kjennelse
til å foreta kommunikasjonskontroll, og saker der Post-
og teletilsynet har fritatt Telenor og Netcom for taushetsplikten
i forbindelse med utlevering av historiske trafikkdata. Generelt
fikk utvalget inntrykk av at det var god ryddighet og notoritet
ved behandlingen av slike saker, både internt hos teleoperatørene
og i kommunikasjonen med PST.
Utvalget fant likevel grunn til å ta
opp med Politidirektoratet en problemstilling som fremkom i møtet
hos Telenor. Ifølge Telenor er praksis i hastesaker der
påtalemyndighetens ordre etter straffeprosessloven § 216d trer
i stedet for rettens kjennelse, at Telenor i utgangspunktet setter
opp kommunikasjonskontroll for fire uker. Dette innebærer
at kommunikasjonskontrollen ikke blir nedkoblet selv om politiet
unnlater å sende operatøren dokumentasjon for
den etterfølgende kjennelsen fra retten, eller nedkoblingsordre,
slik reglene foreskriver i hastesaker. Det hadde ifølge
Telenor skjedd enkelte ganger at man ikke hadde fått noen etterfølgende
dokumentasjon eller ordre, dog ikke i PSTs saker. I brevet til direktoratet
viste utvalget til at det ville være alvorlig hvis det
ikke ble gitt rask underretning om nedkobling dersom politiet ikke
begjærte forlenget kontroll eller fikk avslag av retten,
og at utvalget derfor hadde funnet grunn til å gjøre
direktoratet oppmerksom på det som var opplyst, selv om saken
ikke direkte gjaldt PST.
Politidirektoratet fremla saken for Riksadvokaten, som
i brev til Politidirektoratet med kopi til utvalget påpekte
at teleoperatøren ikke har noen kontrolloppgave med hensyn
til om påtalemyndighetens beslutning forelegges retten
for godkjenning eller at fristen på 24 timer for foreleggelse
overholdes. Regelverket legger kontrollen av om påtalemyndighetens
ordre om hurtigkobling er forelagt for retten til godkjenning til Riksadvokaten.
Videre skrev Riksadvokaten at det er politiet som er nærmest
til å svare på om oppkobling med 4 ukers varighet
er nødvendig ved bruk av hasteordre, og foreslo at Politidirektoratet
forela spørsmålet for politimesterne, under henvisning
til at det er deres ansvar at ordre om hurtigkobling forelegges
retten for ettergodkjenning.
På bakgrunn av brevet var det ikke
grunn til noen videre oppfølging fra utvalgets side.
Som et ledd i samarbeidet med DCAF ble det i
2003 arrangert et seminar i Oslo som blant resulterte i to publikasjoner:
En håndbok for kontroll med sikkerhets- og etterretningstjenester
med tittelen "Making Intelligence Accountable: Legal Standards and
Best Practice for Oversight of Intelligence Agencies". Boken er
blitt en stor suksess. Den engelske originalversjonen er trykt i
2 500 eksemplarer. En russiskspråklig utgave er
utgitt i 1 000 eksemplarer. Boken er senere også oversatt
til armensk, ukrainsk, albansk og spansk. Utvalget har over sitt
ordinære budsjett vært med på å dele
kostnadene forbundet med trykkingen av enkelte av språkversjonene
av boken.
I januar 2005 ble også et planlagt
ekspertbidrag fra seminaret publisert. Boken har fått tittelen
"Who’s watching the spies?" og er en studie av kontrollsystemene i
8 land, deriblant Norge.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Berit Brørby, Thor Erik Forsberg og Ivar Skulstad, fra
Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti,
Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten,
og fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, noterer
med tilfredshet at EOS-utvalgets kontroll i 2005 ikke har avdekket
rutinesvikt eller graverende saker i tjenestene. Det har heller
ikke forekommet problemer i samarbeidsforholdet med noen av tjenestene,
og tjenestene synes å være lydhøre for
de synspunkter utvalget fremmer.
Komiteen vil understreke viktigheten
av folkevalgt kontroll med etterretnings-, overvåkings-
og sikkerhetstjenesten gjennom EOS-utvalget. EOS-utvalget er helt
sentralt for å sikre at overvåking og etterretning foregår
på måter som ikke strider mot grunnleggende menneskerettigheter
og rettsstatsprinsipper.
Utvalget har gjennom sin kontrollvirksomhet
satt søkelys på spørsmål av
prinsipiell karakter. Det gjelder blant annet spørsmålet
om grensedragningen mellom politiske ytringer som det ikke er adgang
til å registrere, og ytringer som kan forstås
som støtte til terrorisme og som det derfor vil være
saklig grunn til å registrere og undersøke nærmere.
Komiteen viser til at i en konkret
sak framkommet ved stikkprøvekontroll er utvalgets vurdering
at tjenesten burde foretatt en grundigere vurdering før
ytringene ble registrert og at det for flere av personene knyttet
seg tvil til grunnlaget for å foreta registrering. Komiteen vil
understreke at selv om tjenesten i slike saker står overfor
vanskelige avveininger, må tjenesten sikre at politiske
ytringer ikke alene er grunnlag for registrering.
Komiteen vil understreke at utvalget
må ha særlig oppmerksomhet på PSTs anvendelse
av den utvidete lovhjemmel til å ta i bruk tvangsmidler
under etterforskning i avvergende øyemed som
tjenesten fikk i 2005.
Utvalget har gjennomført en omfattende
inspeksjonsvirksomhet. Komiteen registrerer at utvalget ikke
har hatt kapasitet til å foreta kontroller eller tilsyn utenfor
de organiserte tjenestene og enhetene som for eksempel utlendingsmyndighetene,
private virksomheters bistand til pst. i kommunikasjonsspørsmål
m.v., men har merket seg at utvalget i arbeidet fremover vil legge
større vekt på å få innsikt
i samarbeidsrelasjonene mellom de organiserte EOS-tjenestene og
andre myndigheter for å kunne vurdere behovet for tilsyn.
Komiteen registrerer at antall
klagesaker er nokså stabilt og at ingen av de avsluttede
sakene i 2005 ga grunnlag for kritikk av tjenestene.