Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Thorbjørn Jagland og Signe Øye, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Henning Skumsvoll og Per Ove Width, fra Høyre, lederen Jan Petersen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Bjørn Jacobsen, viser til at Ombudsmannsnemnda etter instruks fra Stortinget skal bidra til å sikre de allmennmenneskelige rettigheter for Forsvarets personell og ved sitt arbeid også søke å medvirke til å effektivisere Forsvaret.

Komiteen har merket seg at det i 2005 ble behandlet 106 klagesaker, og at en medholdsandel på i overkant av 1/3 er omtrent som gjennomsnittet for de senere år. Komiteen har i likhet med nemnda merket seg at omstillingen og nedbemanningen i Forsvaret ikke har medført et særlig økende antall skriftlige klagesaker. På den annen side registrerer komiteen at det ved Ombudsmannsnemndas befaringer i enkelte avdelinger, har blitt fremført at de økonomiske ressursene ikke dekker oppgavene som skal løses. Videre at det er en generell misnøye med horisontal samhandling. I tillegg er det blitt fremført at det i omstillingen av Forsvaret er et for stort fokus på "antall hoder", og for lite fokus på arbeidsoppgavene som skal løses. Komiteen vil understreke viktigheten av å ha en åpen og god dialog med Forsvarets personell i den videre omstillingen av Forsvaret.

Komiteen har merket seg at de økonomiske/regnskapsmessige prosedyrene i Forsvaret synes å fungere tilfredsstillende i 2005, og at det kun er 1 klagesak innen dette temaet. Komiteen er fornøyd med at Forsvaret synes å ha fått kontroll på sine rutiner og opplæring på dette felt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser derimot med bekymring på at de økonomiske ressursene for de fleste avdelinger ikke dekker oppgavene som skal løses. Dette viser etter disse medlemmers oppfatning at det ikke er et samsvar mellom de oppgaver som pålegges avdelingene og de rammer Forsvarets ledelse er pålagt å følge. Dette er etter disse medlemmers syn en uheldig situasjon og det må forventes at avdelinger ikke pålegges oppgaver det ikke er ressurser til å gjennomføre. Det er etter disse medlemmers mening slik at den øverste ledelse i Forsvaret har ansvar for å tilpasse oppgaver som gis til avdelingene ut fra de ressursrammer som er gitt av Stortinget. Dersom den øverste ledelse i Forsvaret ikke makter å løse de oppgaver den er pålagt gjennom de gjeldende budsjetter, må Forsvarets ledelse gå tjenestevei til Stortinget og fremlegge de kasus som gjenspeiler de manglende ressurser, slik at Stortinget kan vurdere om det skal bevilges ytterligere midler til formålet, eller om oppgavene skal omprioriteres. Det er ikke opp til Forsvarets ledelse å gå utover sine fullmakter og bevilgninger for å få gjennomført oppgaver de vurderer som viktige, all den tid de ikke makter å prioritere innenfor de gitte bevilgninger. Disse medlemmer forventer at Forsvarsdepartementet gjenomgår sine rutiner på dette området.

Disse medlemmer ser med bekymring på at en mulig generell usikkerhet om fremtiden i organisasjonen har medført at personell med høy kompetanse slutter. Disse medlemmer ser på personellet som den viktigste ressursen i Forsvaret og er derfor svært opptatt av at personellsituasjonen i Forsvaret bedres og at organisasjonens størrelse må reflektere de pålagte oppgaver.

Disse medlemmer registrerer at det synes å være en generell misnøye med oppleggene med horisontal samhandling. Disse medlemmer forventer at dette vil bli gjennomgått i organisasjonen og at det vil bli gjennomgått i senere saker til Stortinget.

Disse medlemmer har videre merket seg at mange avdelinger har vakante stillinger som ikke blir besatt. Dette synliggjør etter disse medlemmers mening at avdelingene i Forsvaret velger å omprioritere sine ressurser for å løse sine pålagte oppgaver på bekostning av å opprettholde en organisasjon med nødvendig antall personell i forhold til strukturplanen. Og det er derfor bekymringsfullt at reduksjonene i årsverk gjør organisasjonen sårbar i forhold til vernebestemmelsene Helse-Miljø-Sikkerhet (HMS).

Komiteen har merket seg at problemer med tilgang på leger ved en del avdelinger er løst, eller står foran en løsning. Komiteen er opptatt av at soldatene skal få et tilfredsstillende legetilbud under tjenesten. Komiteen er enig i at tilgang på egne leger i avdelingene gir den raskeste behandlingen, og dermed også den mest effektive tjenesten.

Komiteen er også opptatt av at TMO-apparatet får god oppfølging og at TMO- og HMS-kursene fortsatt prioriteres.

Komiteen er positiv til at temaet "senskader etter internasjonale operasjoner" også i 2005 har stått sentralt i nemndas arbeid. Videre er komiteen fornøyd med at nemnda vil følge utviklingen nøye i 2006, spesielt med tanke på økonomiske ressurser og tilgang på fagpersonell. Komiteen mener i likhet med nemnda at veteranadministrasjonen i tillegg til etablering av en nasjonal militærmedisinsk poliklinikk sammen med psykiatrisk/psykosomatisk oppfølging av personell, vil gi verdifulle bidrag til arbeidet med senskadeproblemer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil i likhet med nemnda likevel peke på at det fortsatt er en mangel på sanitetsressurser og mangel på medisinsk personell med tilstrekkelig kompetanse ved internasjonale operasjoner. Dette har klart negative følger for Forsvarets medisinske kvalitet og kapabilitet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at nemnda påpeker at det er mangel på sanitetsressurser og medisinsk personell med tilstrekkelig kompetanse ved internasjonale operasjoner, og at dette har negative følger for Forsvarets medisinske kvalitet og kapabilitet.

Komiteen vil også i likhet med nemnda understreke viktigheten av at problematikken rundt "senskader etter internasjonale operasjoner" blir gitt en grundig vurdering, og at konklusjonene resulterer i nødvendige tiltak og tilgang på ressurser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar til etterretning at FSAN (Forsvarets sanitet) er bekymret for at en konsekvens av dette blir at insidensen av psykiske problemer vil stige mot de tall som amerikanerne har erfart. Disse medlemmer registrerer at FSAN er av den oppfatning at for å hindre en slik utvikling må for eksempel Hæren ha minst 5 bataljoner for å sikre restitusjon mellom oppdragene og ivareta personellets familiære og sosiale nettverk. Disse medlemmer mener i likhet med nemnda at veteranadministrasjonen i tillegg til etablering av en nasjonal militærmedisinsk poliklinikk sammen med psykiatrisk/psykosomatisk oppfølging av personell, vil gi verdifulle bidrag til arbeidet med senskadeproblemer. Disse medlemmer vil i likhet med nemnda likevel peke på at det fortsatt er en mangel på sanitetsressurser og mangel på medisinsk personell med tilstrekkelig kompetanse ved internasjonale operasjoner. Dette har klart negative følger for Forsvarets medisinske kvalitet og kapabilitet.

Disse medlemmer registrerer at norske politikere og forsvarsledelsen i de senere år i større grad har ønsket å bidra med rene kampavdelinger til bruk i "skarpe" operasjoner enn tidligere. Disse medlemmer er bekymret over at nedskjæringer kan bety dertil flere oppdrag og gjenbruk av personell hvilket betyr større belastninger for personellet og deres familier.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser med bekymring på at hver 6. dimitterte soldat endte i arbeidsledighet i 2005. Flertallet vil derfor understreke betydningen av at Voksenopplæringen i Forsvaret (VO) holdes på et nivå som sikrer at vernepliktige mannskaper gis tilbud om kompetansegivende kurs som kan kvalifisere og hjelpe dem i overgangen til arbeidslivet etter endt førstegangstjeneste.

Komiteen har merket seg at det ved innkallingen til førstegangstjeneste med fremmøte i januar 2006, viste seg vanskeligere enn tidligere for studenter å få innvilget utsettelse av førstegangstjenesten. Komiteen mener det er viktig at Forsvaret viser den nødvendige fleksibilitet i forhold til innkalling og utsettelse for studenter. Komiteen merker seg at nemnda anfører at erfaringene som er gjort i januarkontingenten i 2006 vil komme til nytte når januarkontingenten 2007 skal innkalles, og at nemnda vil følge utviklingen på dette området.

Komiteen har merket seg at Forsvaret har økt sitt rusforebyggende arbeid noe i forhold til 2004, og at dette har gitt seg utslag i økt bevissthet og kompetanse innen området.

Komiteen registrerer at den mangelfulle rapportering om disiplinærsituasjonen også i 2005 har vært urovekkende.