Riksrevisjonen er Stortingets revisjons- og
kontrollorgan. Riksrevisjonens rammevilkår går
fram av lov og instruks om Riksrevisjonens virksomhet, som trådte
i kraft 1. juli 2004 (riksrevisjonsloven av 7. mai
2004 nr. 21 og instruks om Riksrevisjonens virksomhet av 11. mars
2004).
Riksrevisjonen skal gjennom revisjon, kontroll
og veiledning bidra til at statens inntekter blir innbetalt som
forutsatt, og at statens midler og verdier blir brukt og forvaltet
på en økonomisk forsvarlig måte, og i
samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger, jf. riksrevisjonsloven § 1.
Riksrevisjonens oppgaver er
– å revidere
statsregnskapet og alle regnskaper avlagt av statlige virksomheter
og andre myndigheter som er regnskapspliktige til staten, herunder forvaltningsbedrifter,
forvaltningsorganer med særskilte fullmakter, statlige
fond og andre organer eller virksomheter der dette er fastsatt i
særlig lov (regnskapsrevisjon)
– å gjennomføre
systematiske undersøkelser av økonomi, produktivitet,
måloppnåelse og virkninger ut fra Stortingets
vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon)
– å kontrollere forvaltningen
av statens interesser i selskaper m.m. (selskapskontroll)
– gjennom revisjonen å bidra
til å forebygge og avdekke misligheter og feil
– å veilede forvaltningen
for å forebygge framtidige feil og mangler.
Riksrevisjonen kan også etter avtale
påta seg revisjons-, kontroll- eller bistandsoppdrag internasjonalt.
Stortinget kan pålegge Riksrevisjonen å sette
i gang særlige undersøkelser.
Revisjonen skal planlegges, gjennomføres
og rapporteres slik lov, instruks og god revisjonsskikk i Riksrevisjonen
krever. Riksrevisjonens revisjonsstandarder tar sikte på å gi
begrepet "god revisjonsskikk i Riksrevisjonen" et innhold som samsvarer
med de kravene Riksrevisjonen stiller til gjennomføringen
av revisjonen. Revisjonsstandardene er basert på INTOSAIs (International
Organization of Supreme Audit Institutions) standarder for statlig
revisjon i tillegg til andre nasjonale og internasjonale revisjonsstandarder.
Kravene til revisjonsarbeidet gitt i lov, instruks
og revisjonsstandardene blir konkretisert i generelle retningslinjer
og retningslinjer for de enkelte revisjonstypene. Retningslinjene
beskriver hvordan revisjonsarbeidet skal gjennomføres.
Riksrevisjonens omdømmeverdier er objektiv,
uavhengig og kompetent. Samspilleverdiene som utfyller omdømmeverdiene,
er lagånd, åpenhet og respekt. Det er en målsetting
at alt arbeid i Riksrevisjonen skal preges av disse verdiene.
Organiseringen av statlig virksomhet og oppgaver
er under kontinuerlig utvikling og endring. Endringene påvirker
i større eller mindre grad også Riksrevisjonens
virksomhet. De påvirker Riksrevisjonens organisering, ressursdisponering/ressursbehov
og arbeidsoppgaver, og kan medføre et endret kompetansebehov hos
Riksrevisjonens ansatte. I noen tilfeller medfører endringene
at Riksrevisjonens kontroll endres fra regnskapsrevisjon til selskapskontroll
og/eller forvaltningsrevisjon.
Endringene vil i seg selv kunne være
risikofaktorer som det er viktig å fokusere på i
revisjonen, for eksempel i forhold til ivaretakelse av grunnleggende
krav i bevilgningsreglement og økonomiregelverk og oppfølging
av måloppnåelse i kritiske perioder. Riksrevisjonen
vil derfor i tiden framover blant annet ha revisjonsfokus mot etableringen
av den nye arbeids- og velferdsforvaltningen som ble vedtatt i Stortinget
våren 2005.
Den digitale utviklingen stiller store krav
til blant annet virksomhetenes IT-systemer, informasjonssikkerhet,
rutiner og kompetanse. IT-systemene blir mer komplekse, og det foretas
betydelige investeringer i nye og utvikling av eksisterende systemer.
Utviklingen stiller derfor store og til dels nye krav til Riksrevisjonens
revisjonsmetoder, revisjonsverktøy og kompetanse.
Endringene i økonomiregelverket, bevilgningsreglementet
og bruk av periodiseringsprinsippet i statlig regnskapsføring
påvirker Riksrevisjonens revisjon av og kontroll med statlige
virksomheter. Riksrevisjonen følger arbeidet og tar sikte
på å være en aktiv bidragsyter, blant
annet i form av å bidra med vurderinger av utkast til standarder
og erfaringer fra revisjonsarbeidet.
Revisjonsaktivitetene er inndelt i revisjonstypene regnskapsrevisjon,
forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Revisjonstypene skal utfylle
hverandre slik at den samlede revisjonen blir både helhetlig
og mest mulig målrettet og effektiv. For å bidra
til dette er det etablert et system for årlig utarbeiding
av en felles overordnet risikovurdering per departement med underliggende
virksomheter.
På flere områder er det etablert
særskilte faggrupper med kompetanse for å løse
spesielle revisjonsoppgaver. Riksrevisjonen har hatt en god dialog
med departementene og reviderte virksomheter om de sakene som har
vært behandlet.
Ny lov og instruks for Riksrevisjonen trådte
i kraft 1. juli 2004, og innebar endringer i rapporteringen
til Stortinget. Riksrevisjonens avgjørelsesmyndighet er avviklet,
og de gamle desisjonsformene er ikke videreført. Dette
medfører blant annet at Riksrevisjonen ikke lenger godkjenner
det enkelte regnskap. Rapporteringen til Stortinget i Dokument nr.
1 er lagt om, og det ble høsten 2005 for første
gang rapportert mer helhetlig om departementenes forvaltning og
gjennomføring av budsjettene. Dokument nr. 1 omfatter både
resultatene av regnskapsrevisjonen, selskapskontrollen og departementenes
oppfølging av tidligere rapporterte forhold. Tidligere
Dokument nr. 3:2 som har omfattet resultatet av selskapskontrollen,
er derfor utgått.
Riksrevisjonen skal ved revisjon av regnskapene kontrollere
om regnskapet gir et riktig bilde av den økonomiske virksomheten,
herunder
a) bekrefte
at regnskapene ikke inneholder vesentlige feil og mangler (regnskapsteknisk
revisjon), og
b) kontrollere om de disposisjoner som
ligger til grunn for regnskapet er i samsvar med Stortingets vedtak
og forutsetninger og gjeldende regelverk, og om disposisjonene er
akseptable ut fra normer og standarder for statlig økonomiforvaltning
(kontroll av disposisjonene)
Riksrevisjonen sender et avsluttende revisjonsbrev (revisjonsberetning)
til alle reviderte virksomheter med kopi til overordnet departement.
Resultatet av kontrollen for 2004 ble rapportert
til Stortinget i Dokument nr. 1 (2005-2006), med unntak av kontrollen
knyttet til Forsvarsdepartementets regnskap, som etter ønske
fra Stortinget ble lagt fram i egen sak, jf. Dokument nr. 3:8 (2004-2005).
Riksrevisjonen vurderer gjennom selskapskontrollen blant
annet om statsråden har utøvd sin oppgave som forvalter
av statens interesser i selskaper m.m. i samsvar med Stortingets
vedtak og forutsetninger. Kontrollen utføres ut fra følgende
kontrollperspektiv:
– etterlevelse
av Stortingets vedtak og forutsetninger
– ivaretakelse av samfunnsmessig
ansvar og sektorpolitiske mål
– effektiv og økonomisk
forsvarlig drift
– korrekt informasjon til Stortinget
og Riksrevisjonen
Resultatet av selskapskontrollen for 2004 ble
rapportert til Stortinget i Dokument nr. 1 (2005-2006).
Riksrevisjonen skal gjennom systematiske undersøkelser
av økonomi, produktivitet, måloppnåelse
og virkninger ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger, gi Stortinget
relevant informasjon om iverksettelse og virkninger av offentlige
tiltak eller lignende, herunder om
a) forvaltningen
bruker ressurser til å løse oppgaver som samsvarer
med Stortingets vedtak og forutsetninger,
b) forvaltningens ressursbruk og virkemidler
er effektive i forhold til de målene som Stortinget har
satt på området,
c) regelverk fastsatt av Stortinget etterleves,
d) forvaltningens styringsverktøy,
virkemidler og regelverk er effektive og hensiktsmessige for å følge
opp Stortingets vedtak og forutsetninger,
e) beslutningsgrunnlaget fra regjeringen
til Stortinget er tilstrekkelig, og
f) forvaltningen gjennomfører
vedtatt miljøpolitikk slik at prinsippet om bærekraftig
utvikling og god forvaltning av naturressursene etterleves
I 2005 ble 15 forvaltningsrevisjoner rapportert
til Stortinget. Det ble også utarbeidet 2 administrative rapporter,
som er oversendt kontroll- og konstitusjonskomiteen til orientering.
Resultatet av revisjonen blir trykt i den administrative rapportserien
når vesentlige avvik ikke er dokumentert, eller hvis forvaltningen allerede
har gjort eller er i ferd med å gjøre nødvendige endringer.
Enkelte forvaltningsrevisjoner kan imidlertid
bli avsluttet etter en foranalyse. Dette betyr normalt at det ikke
er funnet indikasjoner på vesentlige avvik fra Stortingets
vedtak og forutsetninger i de innledende undersøkelsene.
I meldingen gjøres det rede for fem forvaltningsrevisjoner
som er avsluttet etter foranalysen.
Av påbegynte forvaltningsrevisjoner
fra tidligere år er 35 videreført i 2006. Oppfølgingen
av 10 forvaltningsrevisjoner som tidligere er behandlet av Stortinget,
er omtalt i Dokument nr. 3:1 (2005-2006). En
av sakene ble foreslått fulgt opp videre, mens de øvrige ble
foreslått avsluttet.
En gruppe bestående av representanter
fra den engelske, svenske og danske riksrevisjonen har gjennomført en
fagfellevurdering av forvaltningsrevisjonen i Norge. Det er gruppens
oppfatning at resultatene fra fagfellevurderingen gir Stortinget,
forvaltningen og offentligheten rimelig sikkerhet for at Riksrevisjonens
praksis for forvaltningsrevisjon er hensiktsmessig utformet, at produksjonen
er effektiv, og at forvaltningsrevisjonene er av høy kvalitet.
Riksrevisjonens forvaltningsrevisjoner anses som grundige og godt
dokumenterte. Det framheves at Riksrevisjonen er en "lærende
organisasjon", og at de ansatte aktivt søker etter gode
framgangsmåter og nye ideer. Rapporten peker likevel på enkelte
forbedringspunkter som Riksrevisjonen vil rette oppmerksomheten
mot i tiden framover.
1. februar 2005 ble det vedtatt nye
standarder for revisjonsarbeidet i Riksrevisjonen. Bakgrunnen var blant
annet endringene i revisjonens rammebetingelser, herunder ny lov
og instruks for Riksrevisjonen som trådte i kraft 1. juli
2004. De nye revisjonsstandardene er lagt til grunn for alt revisjonsarbeid
i Riksrevisjonen fra og med 1. juli 2005. Standardene gjelder
alle revisjonstyper, og bygger på INTOSAIs standarder for
statlig revisjon.
Nye retningslinjer for alle revisjonstypene
ble tatt i bruk 1. juli 2005. Den nye regnskapsrevisjonsmetodikken
innebærer blant annet en sterkere vektlegging av forhold
som kan forhindre at virksomhetene når Stortingets oppsatte
mål, og skal gi en mer hensiktsmessig revisjon ved at revisjonsrisiko
i enda større grad enn tidligere skal legges til grunn
for prioritering og planlegging av revisjonen. De nye retningslinjene
for forvaltningsrevisjon dekker nå hele revisjonsprosessen ved
at planlegging og vurdering av vesentlighet og risiko også er
omtalt. Retningslinjene for selskapskontrollen er vesentlig omarbeidet.
Fokus i de nye retningslinjene er lagt på prosess, og disse
dekker også hele revisjonsprosessen. Det er spesielt lagt
vekt på at den nye metodikken skal dekke selskapenes eventuelle sektorpolitiske
mål og samfunnsmessige oppgaver.
Riksrevisjonens rolle i arbeidet mot misligheter, blant
annet korrupsjon, er forankret direkte i riksrevisjonsloven § 9
fjerde ledd. Riksrevisjonen skal gjennom revisjonen bidra til både å forebygge
og avdekke misligheter og feil.
Det er fastsatt en egen standard om misligheter,
og risikoen for at det skal foreligge misligheter vurderes i revisjonsprosessen
og i alle typer revisjon i Riksrevisjonen. I Riksrevisjonens vurdering
av internkontrollen i virksomhetene legges det derfor særlig
vekt på om virksomhetene drives i samsvar med gjeldende
lover og regler, blant annet for å bidra til å forebygge
og avdekke misligheter. Riksrevisjonen mottar tips om mulige økonomiske
misligheter, både skriftlig og muntlig. Spørsmål
i tilknytning til forebygging og avdekking av misligheter blir tatt
opp i dialogen med virksomhetenes ledere.
Riksrevisjonen kan uten hinder av taushetsplikt melde
sine funn eller mistanker til politiet eller andre kontrollinstanser.
Riksrevisjonen har hatt flere møter med ØKOKRIM
og ett med Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for å diskutere
mulige former for samarbeid, informasjonsutveksling mv. Riksrevisjonen
arbeider nå med å etablere utdypende retningslinjer
for hvordan eventuelle mislighetssaker skal håndteres og
følges opp i Riksrevisjonen, og å utarbeide opplæringsbistand til
revisorene. Samarbeidet mellom de nordiske riksrevisjonene for å utvikle
revisjonsarbeidet sett i forhold til misligheter ble videreført
i 2005.
Det legges vekt på god kommunikasjon
med reviderte virksomheter gjennom hele revisjonsprosessen - både
muntlig og skriftlig. Høsten 2005 ble det utarbeidet en
ny veiledning i muntlig revisjonskommunikasjon. Formålet
med veiledningen er å gi føringer for god og enhetlig
muntlig kommunikasjon med forvaltningen og statlige selskaper om
revisjonsmessige forhold.
Det gjennomføres kontaktmøter
mellom Riksrevisjonen og departementene/virksomhetene der
blant annet revisjonsfunn, risikovurderinger og planer for kommende
revisjonsår gjennomgås. Dette gir ledelsen i de ulike
virksomhetene bedre forståelse for revisors arbeid, og
setter ledelsens ansvar for styring og kontroll i fokus.
Møtene gir også Riksrevisjonen
nyttige innspill til revisjonsarbeidet, og revisor bedre kunnskap
om virksomhetenes oppgaver og hvordan disse løses.
Riksrevisjonen gir veiledning til reviderte
virksomheter, både i den løpende revisjonen og
ved å delta som observatører i aktuelle utviklingsprosjekter
mv.
Revisjonsoppdrag i internasjonale organisasjoner
gir økt revisjonskompetanse og nyttig kunnskap om hvordan
slike organisasjoner forvalter de midlene medlemskapslandene har
bevilget. Riksrevisjonen er i dag involvert i revisjonen av seks
internasjonale organisasjoner. I fire av disse er Riksrevisjonen
representert ved representanter i revisjonsstyret sammen med andre medlemsland,
mens i to er Riksrevisjonen engasjert som ekstern revisor. Revisjonen
utføres i tråd med etablerte retningslinjer for
Riksrevisjonens oppdrag som ekstern revisor. Revisor utarbeider årsrapport
om ressursbruk, erfaringer og funn til Riksrevisjonens ledelse.
Riksrevisjonen har fått oppdraget som ekstern revisor for
Organisasjon for Samarbeid og Sikkerhet i Europa (OSSE) og den Interparlamentariske
Union (IPU) fra og med regnskapsåret 2006.
Riksrevisjonen har sammen med riksrevisjonene
i Canada, Mexico, Sverige, Nederland, Australia og Sør-Afrika
deltatt i en fagfellevurdering (peer-review) av den amerikanske
riksrevisjonen. Fagfellevurderingen ble sluttført i april
2005. Riksrevisjonen har påtatt seg lederansvaret for fagfellevurderinger
av riksrevisjonen i Danmark (forvaltnings- og regnskapsrevisjon)
og Nederland (forvaltningsrevisjon). For Danmark består teamet
av representanter fra riksrevisjonene i Sverige, Canada og Polen,
og for Nederland representanter fra England, Sør-Afrika
og New-Zealand. Begge oppgaver forventes ferdige i løpet
av 2006-2007.
Bistanden til den zambiske riksrevisjonen er
videreført som planlagt, og medarbeidere fra Riksrevisjonen har
høsten 2005 bistått den zambiske riksrevisjonen med å fullføre
revisjonsveiledninger og etablere en IT-revisjonsenhet og kvalitetskontrollenhet.
Riksrevisjonen har bistått den indonesiske
riksrevisjonen med metodisk opplæring i forbindelse med
en miljørevisjon knyttet til rehabilitering og gjenoppbygging
av Ache etter tsunamien i desember 2004. Det kan bli aktuelt å videreføre
den norske opplæringsvirksomheten i Indonesia, og nivået
på den norske bistanden vil bli diskutert våren
2006.
Riksrevisjonen har fått i oppdrag av
den svenske riksrevisjonen å bistå den malawiske
riksrevisjonen i forbindelse med forvaltningsrevisjonsaktiviteter
i 2006.
Riksrevisjonen ser styrking og effektivisering
av riksrevisjoner i utviklingsland og andre land hvor det foregår
demokratiutbygging, som et viktig instrument for å sikre
utviklingen og bekjempe korrupsjon i disse landene. Riksrevisjonen
er nå i dialog med Utenriksdepartementet med siktemål å utvide
sin virksomhet med kapasitetsbygging av riksrevisjoner, i tråd
med norske utenriks- og bistandspolitiske målsettinger.
Riksrevisjonen vil utrede nærmere hvordan bistandsarbeidet skal
organiseres, herunder hvordan det skal bemannes. Det vil søkes
nødvendig samarbeid med Utenriksdepartementet for å avklare
rammer og finansiering av et slikt utvidet engasjement. Saken vil
bli fulgt opp i Riksrevisjonens forslag til budsjett for 2007.
Riksrevisjonen er medlem av INTOSAI (International
Organization of Supreme Audit Institutions) og dens regionale organisasjon
for Europa, EUROSAI (European Organisation of Supreme Audit Institutions).
INTOSAI er etablert for å være en møteplass
for utveksling av ideer og erfaringer mellom riksrevisjoner for å bidra
til å fremme den faglige utviklingen av revisjonsfaget
innen offentlig revisjon. Riksrevisjonen er medlem i INTOSAI Governing
Board og av INTOSAI Finance and Administration Committee og møter
som observatør til EUROSAI Governing Board.
Meldingen gjør rede for Riksrevisjonens
deltakelse og arbeid i komiteer og grupper under INTOSAI og EUROSAI.
Riksrevisjonen har det nordiske formannskapsvervet i
planperioden 2005/2006. Det ble avholdt nordisk sjefsmøte
i Norge i august 2005. Den nordiske arbeidsgruppen for økonomisk
kriminalitet som ledes av Norge, har utarbeidet oversikt over mulige
mislighetsformer som det bør være aktuelt for
revisor å kunne spore, og utarbeidet en sammenstilling
over hvilket mandat de nordiske riksrevisjoner har til å gjennomføre
kontroll med misligheter, hvordan riksrevisjonene har organisert
arbeidet, og hvordan man eventuelt samarbeider med andre i dette
arbeidet. Rapportene ble behandlet på nordisk sjefsmøte
i august 2005. Det ble besluttet å fortsette arbeidet ett år
til for blant annet å utarbeide forslag til kursprogram
som riksrevisjonene skal kunne bruke som utgangspunkt for lokale
kurs.
Representanter fra Riksrevisjonen har deltatt
på det årlige nordisk-baltiske møtet
og på møter i nordisk selskapskontrollgruppe.
Riksrevisjonen deltar også i en nøkkeltallsammenligning
av de nordiske riksrevisjonene.
Det redegjøres for HOAP (Harmonisation
in overseas audit practice) som er et samarbeid mellom riksrevisjonene
i en rekke giverland om rapportering og revisjon av bistandsprosjekter.
HOAP har som mål å finne en felles tilnærming
til revisjon av bistandsmidler. Deltakerne i HOAP diskuterer nå om
det skal gjennomføres felles revisjoner av bistandsmidler.
Videre gjøres det rede for revisjonssamarbeidet
mellom enkelte land som har F-16 jagerfly og Joint Strike Fighters
(JSF).Den belgiske riksrevisjonen har påtatt seg
formannskapet for en videreføring av samarbeidet knyttet
til mulig revisjonsmessig oppfølging av refusjon for utviklingskostnader
de europeiske land skal ha når F-16 jagerfly selges til
tredjeland.
Riksrevisjonen og den russiske riksrevisjonen
har drøftet opplegg for en eventuell parallell revisjon
av forvaltningen av felles fiskeressurser i det nordøstlige Atlanterhavet.
Partene har hatt et møte om dette, hvor det ble enighet
om rammene for en avtale.
Riksrevisjonens øverste ledelse er
et kollegium bestående av fem riksrevisorer valgt av Stortinget
for en periode på fire år.
Kollegiet hadde i 2005 følgende sammensetning:
Leder: | Bjarne Mørk-Eidem |
Varamedlem: | Brit Hoel |
Nestleder: | Annelise Høegh |
Varamedlem: | Siri Frost Sterri |
Medlem: | Jan L. Stub |
Varamedlem: | Arve Lønnum |
Medlem: | Wenche Lyngholm |
Varamedlem: | Nils Totland |
Medlem: | Helga Haugen |
Varamedlem: | Johan Buttedahl |
Riksrevisor Wenche Lyngholm ble høsten
2005 utnevnt til statssekretær, og Nils Totland gikk dermed inn
som fast medlem av riksrevisorkollegiet fra 21. oktober
2005.
Det ble avholdt ti kollegiemøter i
2005. Kollegiet besøkte i juni riksrevisjonene i Sverige
og Danmark.
Nye riksrevisorer er valgt for perioden 1. januar
2006 til 31. desember 2009. Kollegiet har nå følgende
sammensetning:
Leder: | Jørgen Kosmo |
Varamedlem: | Brit Hoel |
Nestleder: | Jan L. Stub |
Varamedlem: | Arve Lønnum |
Medlem: | Annelise Høegh |
Varamedlem: | Finn Kristian Marthinsen |
Medlem: | Geir-Ketil Hansen |
Varamedlem: | Morten Lund |
Medlem: | Ranveig Frøiland |
Varamedlem: | Nils Totland |
Riksrevisjonen er organisert med én
administrasjonsavdeling, fire regnskapsrevisjonsavdelinger og to
forvaltningsrevisjonsavdelinger.
Selskapskontrollen er organisert sammen med
forvaltningsrevisjonen. To revisjonsstøtteenheter arbeider med
metodeutvikling og kvalitetskontroll for henholdsvis regnskapsrevisjon
og forvaltningsrevisjon/selskapskontroll.
67 pst. av ressursene i 2005 ble brukt på revisjonsfaglige
aktiviteter, 6 pst. på kompetanseutvikling og 3 pst. til
internasjonale aktiviteter. 24 pst. av ressursene er benyttet til
administrative aktiviteter. Dette omfatter blant annet IT-støtte
for revisjonen, IT-utviklingsprosjekter og administrative driftsoppgaver
inkludert renhold.
Riksrevisjonen hadde i 2005 en ramme på 484,5 årsverk.
Ved årsskiftet var 508 personer ansatt i virksomheten.
Av disse var 97 personer lokalisert utenfor Oslo.
Kjønnsfordelingen i Riksrevisjonen
viste i 2005 en kvinneandel på 53,7 pst.
Godt kvalifiserte medarbeidere med ulik utdanningsbakgrunn
er det viktigste fundamentet for Riksrevisjonens virksomhet. Riksrevisjonen
satser bevisst på å rekruttere medarbeidere med
god kompetanse. Andelen medarbeidere med høyere utdanning
har økt betydelig de siste årene.
Riksrevisjonen er en kompetansebedrift hvor
det satses mye på å legge til rette for opplæring
og utvikling slik at oppgavene kan løses på en
god måte.
Riksrevisjonen prioriterer krav til sikkerhet
ved behandling av informasjon. Det arbeides løpende med å forbedre
sikkerheten, og det er også i 2005 gjennomført
flere tiltak for å bedre sikkerheten ved Riksrevisjonens
lokaler i og utenfor Oslo.
Riksrevisjonen behandler en del informasjon
som er gradert etter bestemmelsene i sikkerhetsloven, og som ikke
kan behandles i det ordinære elektroniske nettet. Det er
satt i gang en prosess for å etablere et eget nettverk
godkjent av Nasjonal sikkerhetsmyndighet for behandling av slik
informasjon. I denne forbindelse vil det også bli etablert
særskilte sikkerhetssoner i Riksrevisjonens lokaler.
I 2005 mottok Riksrevisjonen 148 innsynsbegjæringer.
Av disse kom 87 inn under bestemmelsen om utsatt offentlighet. Av
de 61 innsynsbegjæringene som ble behandlet, ble det gitt
innsyn i 52 tilfeller mens 9 innsynsbegjæringer ble avslått.
Mot slutten av året ble også Riksrevisjonens
nye nettsted lansert. I tillegg til ny design er det særlig
lagt vekt på å gjøre alle dokumenter
og revisjonsresultater lett tilgjengelige for et eksternt publikum.
Ny design på Riksrevisjonens dokumentserie
ble lansert i november 2005.
Riksrevisjonen har endret planperioden til 1. mai
- 30. april fra og med planåret 2006/2007.
Arbeidet med å utforme en ny strategisk
plan for Riksrevisjonen ble startet opp i 2005. Den nye planen vil
gjelde for fire år fra 1. mai 2006. Det er besluttet
at Riksrevisjonens spesialiserte organisasjon med to forvaltningsrevisjonsavdelinger
og fire regnskapsrevisjonsavdelinger skal videreføres i
kommende planperiode.
Riksrevisjonens regnskap er revidert av statsautorisert
revisor Ole Kjelstrup, som Stortingets presidentskap har oppnevnt
som revisor. Regnskapet for 2005 med noter er sendt Stortingets
presidentskap.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra
Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti,
Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten,
og fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, ser positivt
på den måten Riksrevisjonen har presentert sine
aktiviteter på i 2005 - med faglige innspill strukturert
på en slik måte at helheten kommer frem klart
og balansert.
Komiteen ser viktigheten av at
Riksrevisjonen fokuserer på de endringsprosesser som finner
sted i forvaltningen, med blant annet spesielt henblikk på etableringen
av den nye arbeids- og velferdsforvaltningen som ble vedtatt av
Stortinget våren 2005. At også Riksrevisjonen
følger opp den digitale utviklingen og legger vekt på at
offentlige virksomheter organiserer og gjennomfører omstillings-
og rasjonaliseringspotensialet som ligger i disse elektroniske prosessene,
er særdeles viktig, slik komiteen vurderer
saken.
Komiteen registrerer med stor
interesse prosjektet med nye standarder for statlig regnskapsføring
og ser frem til orienteringen som vil bli fremmet i Gul Bok 2007.
Endringer i økonomiregelverket, bevilgningsreglementet
og bruk av periodiseringsprinsippet i statens regnskapsføring
vil, slik komiteen vurderer situasjonen, være
med på å bidra positivt til at statens budsjett-
og regnskapsstandarder vil komme mer på linje med samfunnets
og internasjonale regnskapsstandarder forøvrig.
Komiteen viser til Riksrevisjonens
aktiviteter innenfor regnskapsrevisjon og selskapskontroll som fremkom
i Dokument nr. 1 (2005-2006) og som viste en helhet med balansert
målrettethet og effektivitet.
Imidlertid vil komiteen uttale
viktigheten av at Riksrevisjonens mange anmerkninger til regnskapene må følges
opp ved senere revisjon, slik at de påpekte uregelmessigheter
og svakheter blir rettet opp ved første mulige anledning. Komiteen sitter
igjen med det inntrykk at en rekke departementer og andre reviderte statlige
virksomheter ikke tar Riksrevisjonens anmerkninger alvorlig nok.
Slik komiteen vurderer det, er
selskapskontroll og forvaltningsrevisjon særdeles viktige
instrumenter for å følge med på om de
respektive statsråder har utøvd sine oppgaver
som forvaltere av statens interesser i samsvar med Stortingets vedtak
og forutsetninger. Komiteen er særdeles
fokusert på at innkrevde skatter, avgifter og øvrige
inntekter som inngår i budsjettet, brukes effektivt, fordi
landets samlede økonomiske ressurser i utgangspunktet er
begrenset.
Komiteen viser også til
Riksrevisjonens mange forvaltningsrevisjonsrapporter i 2005 som
hver i sær bidrar positivt til årvåkenhet
og skjerpelse innenfor de enkelte reviderte områder. Komiteen forutsetter
at Riksrevisjonen viderefører nivået på sine
aktiviteter på dette området.
Riksrevisjonens rolle i arbeidet mot misligheter
som også inkluderer korrupsjon, blir av komiteen betraktet
som særdeles viktig - ikke bare avdekking, men også forebygging. Komiteen ser
viktigheten av en skjerpet revisjon og kontroll innenfor dette området.
Komiteen ber i denne forbindelse
Riksrevisjonen om å føre en skjerpet kontroll
med kjøp og salg av tjenester med sikte på å avdekke
mulig korrupsjon både i det offentlige og hos private kunder
og leverandører, ettersom mange private selskaper kjøper
og selger varer og tjenester til og fra offentlige virksomheter
for milliardbeløp. Komiteen ser i dagens
samfunn behovet for at det offentlige i sine viktigste og største
kontrakter med private aktører i avtaleteksten bygger inn Riksrevisjonens
adgang til innsyn, samt adgang til å kunne stille konkrete
spørsmål i spesielle saker via de respektive private
selskapers valgte revisor. En slik mulighet kan være et
nyttig redskap til å forebygge og eventuelt avdekke misligheter
og misbruk av offentlige ressurser.
Komiteen er av den oppfatning
at Riksrevisjonen bør følge opp og intensivere
sin revisjon i forbindelse med statens betydelige internasjonale
plasseringer av milliardinntektene fra oljeproduksjonen i Statens
pensjonsfond - Utland og at disse er i henhold til de vedtak og
retningslinjer Stortinget har lagt til grunn.
Komiteen ser videre positivt
på Riksrevisjonens internasjonale aktiviteter – dog
på en slik måte at disse ikke går ut
over de primære nasjonale arbeidsområder. Så fremt
personellsituasjonen tillater dette, vil denne type aktiviteter
bidra positivt til Riksrevisjonens faglige utvikling og generelle
kunnskapsnivå.
Med bakgrunn i Norges økende internasjonale
aktiviteter, mener komiteen at Riksrevisjonens kontroll innenfor
dette spesielle området er svært viktig, og hvor
det primært må fokuseres på at bruken
av bistandsmidler blir anvendt etter forutsetningene og at avtaler
hos mottaker blir fulgt opp. Komiteen mener også at
et samarbeid med andre lands riksrevisjoner innenfor dette feltet
kan være med på å kvalitetssikre resultatene.
Komiteenhar ellers ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 2 (2005-2006) - Riksrevisjonens melding om virksomheten i 2005 - vedlegges protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 6. juni 2006
Lodve Solholm
leder |
Carl I. Hagen
ordfører |