Petroleumsnæringen er preget av kunnskaps-
og teknologiutvikling. Regjeringens målsetting er at petroleumsvirksomheten
skal være verdensledende på HMS. For å oppnå dette
er det viktig å basere seg på læring
og kontinuerlig forbedring, der helse-, miljø- og sikkerhetskonsekvenser
for alle involverte aktører må være en
viktig og integrert del av alle beslutninger som treffes av næringen.
Samtidig er det viktig at utviklingen i HMS-nivå i virksomheten
overvåkes og følges opp av alle aktørene,
slik at korrigerende tiltak kan iverksettes.
Myndighetene må i større grad
samarbeide på tvers av landegrenser for å møte
de utfordringer den økte internasjonaliseringen bringer
med seg. Dette gjelder også utvikling og håndheving
av regelverket, samt erfaringsutveksling i tilsynet med petroleumsvirksomheten.
Det er videre viktig å kunne få et mest mulig
riktig bilde av HMS-nivået i norsk petroleumsvirksomhet.
Måling av HMS-nivå og utviklingen
av dette, er avhengig av gode måleverktøy og et
godt datagrunnlag, samt grunnleggende forståelse av de
underliggende faktorer som påvirker HMS-nivået.
Prosjektet Risikonivå på norsk sokkel (RNNS) har
fått en viktig posisjon i næringen ved at det
bidrar til en omforent forståelse av utviklingen i risikonivå blant
partene. Andre kilder til kunnskap om sentrale utviklingstrekk er
bl.a. Petroleumstilsynets direkte erfaringer med næringen
gjennom tilsyn, gransking og dialog, samt den forskning og utvikling
som drives av forskningsinstitusjoner og finansieres av næring
og myndigheter.
Utviklingen i petroleumsvirksomheten preges
av en økende grad av integrering av virksomheten på sokkelen
og på land. Dette skjer ved at landanleggene får
en større betydning i et helhetlig utvinningsperspektiv. Utvikling
av e-drift og integrerte prosesser bidrar også til at driftstøtte
kan gis fra landorganisasjonene til drift av innretninger på sokkelen,
eller utvinning kan skje direkte fra havbunnen.
Det er imidlertid en rekke særtrekk
både ved aktørbildet og de operative forholdene
på sokkelen i forhold til virksomheten på land.
Det blir i meldingen nærmere redegjort for disse under
følgende punkter:
– Aktørbildet
på sokkelen
– Aktørbildet på landanleggene
– Operative forhold på sokkelen
– Operative forhold på landanleggene
– Særlig om informasjonsteknologi
– Arbeidstidsordninger.
Under punktet vedrørende arbeidstidsordninger
vises det spesielt til at arbeidstidsordningene på sokkelen skiller
seg vesentlig fra generelle arbeidstidsordninger på land,
samtidig som de på flere områder utfordrer etablerte
helse- og sikkerhetsnormer for organisering av arbeidstid.
Det blir i meldingen nærmere redegjort
om utvikling av HMS-nivå, herunder: utvikling i risikonivå knyttet til
storulykke samt utvikling i risikonivå med hensyn til arbeidsmiljø,
helse og personsikkerhet.
Petroleumsvirksomheten preges av en rekke risikoforhold
i arbeidsmiljøet. Endringer i organisering og teknologi
innebærer at eksponering og belastning for de ulike arbeidsmiljøfaktorer
endrer seg i både positiv og negativ retning. Enkelte forhold,
slik som for eksempel skiftordninger og manuelt arbeid, kan medføre
risiko.
Når det gjelder dødsulykker,
personskader og arbeidsbetinget sykdom vises det til at frekvensen
for alvorlige personskader per million arbeidstimer på sokkelen
i siste del av 1990-tallet viste en klar oppgang. Fra toppen i 2000-2001
observeres det en reduksjon. I perioden 2000-2004 er omfanget av
alvorlige skader meldt til Petroleumstilsynet markert avtakende
og i 2004 var frekvensen nede på et nivå som var
signifikant lavere enn gjennomsnittet for de ti foregående år. Det
ble da for første gang observert at skadefrekvensen (alvorlige
personskader) for entreprenøransatte var lavere enn for
operatøransatte på produksjonsinnretninger. I
2005 har imidlertid den positive nedadgående trenden snudd
og frekvensen av alvorlige personskader på sokkelen i 2005
har økt i forhold til 2004, og er nå på nivå med
gjennomsnittet av de foregående ti årene.
Rapporterte tilfeller av arbeidsbetinget sykdom
er relativt stabilt. Muskelskjelettsykdommer og kroniske hørselskader
utgjør om lag 80 pst. av tilfellene. En gjennomgang av
diagnosefordelingen i RTV/SSBs register over legemeldt
fravær, og fordelingen av selvrapporterte plager i RNNS-undersøkelsen
tyder blant annet på en betydelig underrapportering av
arbeidsbetingede psykiske plager til tilsynet.
Antall innrapporterte arbeidsbetingede sykdommer som
følge av kjemikaliepåvirkning har ligget på omtrent
samme nivå i de senere år. Når det gjelder
støyskader har antallet økt noe, dette kan skyldes
endringer i kriterier for rapportering av hørselsskader.
Oversikt over alvorlige personskader innen petroleumsvirksomhet
på landanleggene blir først etablert fra og med
2006.
En utredning Statens arbeidsmiljøinstitutt
(STAMI) har foretatt av omfang av arbeidsbetingede sykdommer og
skader på sokkelen, peker på at arbeidsbetinget
sykdom etter all sannsynlighet fører til fravær,
uføretrygding og arbeidsrelatert død i et omfang
som er høyere enn tilsvarende konsekvenser av arbeidsulykker.
Myndighetene vil derfor følge opp at næringen
i større grad også legger vekt på reduksjon
i helseskader som skyldes eksponering for ulike arbeidsmiljøfaktorer
i tillegg til sitt arbeid med systematisk reduksjon av personskader.
To RNNS spørreskjemaundersøkelser
(2001 og 2003) har blitt gjennomført som belyser sentrale
forhold ved sokkelansattes opplevelse av HMS-tilstanden på egen
arbeidsplass. Undersøkelsene viser at arbeidstakerne har
opplevd en forbedring av arbeidsforholdene fra 2001 til 2003 når
det gjelder arbeidsmengde, arbeidstempo og mengden av tunge fysiske
løft. Antall arbeidstakere som opplever å ikke
være tilstrekkelig utvilt på jobb er likevel forholdsvis
høyt.
Det finnes i dag, slik som myndighetene ser
det, ingen tilgjengelige statistikker eller annen informasjon som
på en god og samlet måte gjør det mulig å sammenlikne
nivåene for helse, miljø og sikkerhet mellom ulike
industrisektorer eller petroleumsvirksomhet på ulike kontinentalsokler.
Basert på ulike studier og tilbakemeldinger er det imidlertid
myndighetenes vurdering at petroleumsindustrien på norsk
sokkel generelt har holdt en høy standard på disse
områdene, sett i norsk så vel som i internasjonal
målestokk.
Gjennom det etablerte International Regulators
Offshore Safety Forum (IRF) er det tatt initiativ til å utvikle
et felles format for rapportering av hendelser og personskader i
petroleumsvirksomheten, slik at det i fremtiden skal være
mulig å legge en felles sikkerhetsstatistikk til grunn
ved sammenligninger.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen og Sverre Myrli,
fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson, Kari Kjønaas Kjos
og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Martin Engeset, fra Sosialistisk
Venstreparti, lederen Karin Andersen, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild
Woie Duesund, fra Senterpartiet, Dagfinn Sundsbø, og fra
Venstre, André N. Skjelstad, viser til St.meld.
nr. 12 (2005-2006) Helse-, miljø- og sikkerhet i petroleumsvirksomheten.
Komiteen har merket seg Regjeringens ønske
om at petroleumsvirksomheten skal være ledende på helse, miljø og
sikkerhet (HMS). For at dette målet skal nås er
det etter komiteens mening nødvendig med
kontinuerlig forbedring av HMS-nivået. Det er særlig
viktig raskt å operasjonalisere ny kunnskap i forbedrede arbeidsmetoder,
samt å tilrettelegge for åpenhet, ærlighet
og imøtekommenhet hva gjelder varsling om skader, avvik,
nestenulykker og ulykker. Et høyt HMS-nivå virker
forebyggende og er derfor viktig for både samfunnet og
for næringen selv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det ennå ikke er utviklet måleverktøy
som kan måle HMS-nivået på norsk sokkel
sammenlignet med andre sokler, og mener derfor at Regjeringen bør
bidra til at det utvikles måleverktøy som gjør
det mulig å sammenligne HMS-utviklingen på ulike
lands sokler, da det kan bidra til erfaringsoverføring
og læring på tvers av sokler slik at alle kan
bli bedre.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til
meldingens kapittel 2.4 der initiativet til å utvikle felles
format for rapportering av hendelser og personskader gjennom International
Regulators Forum beskrives. Norge deltar i dette samarbeidet. Flertallet viser
også til sammenligninger mellom norsk og britisk sokkel
mht. hydrokarbonlekkasjer som er beskrevet i meldingen.
Komiteen viser til
at en forutsetning for et høyt HMS-nivå, er grundig
opplæring av de ansatte. For komiteen er
det viktig å påpeke at all opplæring
i HMS må ta hensyn til at de ansattes språkforståelse
og lese- og skriveferdigheter kan være varierende. Opplæringen
må etter komiteens mening tilpasses i det enkelte
tilfellet.
Komiteen viser til arbeidsgivers
ansvar for å sørge for at arbeidstaker har den
nødvendige kompetanse til å gjennomføre
arbeidsoppgaver på en trygg og sikker måte, og
viser til at Petroleumstilsynets generelle tilsynsansvar også omfatter
dette området.
Komiteen viser til at den samlede
ulykkesrisikoen ikke har vært synkende de siste årene,
og vil fremheve behovet for å snu denne utviklingen. Det
er videre behov for økt innsats for å redusere
antallet arbeidsbetingede sykdomstilfeller. I meldingen påpekes
behovet for mer dyptgående utredninger som kan forklare årsakene
til at den arbeidsrelaterte dødeligheten blant nåværende
og tidligere ansatte på sokkelen er noe høyere
enn i den øvrige arbeidsstyrken i Norge. Komiteen ber
om at det raskt iverksettes et slikt utredningsarbeid og om at den
kunnskapen som utredningen gir, umiddelbart omsettes i et forbedret
helse-, miljø- og sikkerhetsnivå i petroleumsnæringen.
Komiteen mener for øvrig
det er positivt at prosjektet Risikonivå på norsk
sokkel (RNNS) nå skal utvides til også å omfatte
landanleggene som er underlagt Petroleumstilsynets myndighetsområde. Komiteen er
også tilfreds med at det arbeides for å utvikle bedre
parametere for sammenligning av HMS-nivået på norsk
og andre lands sokkel.
Komiteen forutsetter at myndighetene
har oppmerksomhet mot HMS-utfordringene knyttet til fjerning av
installasjoner på sokkelen og arbeid med demontering som
foregår på land.