Det er en sentral målsetting å forebygge
at en storulykke skal skje. Utforming av innretninger
og anlegg, valg av tekniske løsninger med gode iboende
sikkerhetsegenskaper og valg av effektive barrierer, inngår
i tiltak for å forebygge uønskede hendelser. Barrierer brukes
både for å redusere uønskede hendelser
og for å eliminere eller begrense konsekvenser av slike.
Erfaringene fra petroleumsvirksomheten viser
hvilken risiko som er forbundet med virksomheten. Det vises her
til katastrofene da Alexander L. Kielland kantret i 1980 og eksplosjonen
og brannen på Piper Alpha på britisk sokkel i
1988. Også de siste årene har det vært
hendelser, både på innretningene på sokkelen
og landanleggene, som har hatt potensial for storulykke.
Storulykkesrisikoen er til stede både
på sokkelinnretningene og på landanleggene, og
problemstillingene knyttet til styring av storulykkesrisiko er felles.
Når det gjelder landanleggene, foreligger det ikke på samme måte
systematisert erfaringsmateriale med hensyn til utviklingen av storulykkesrisikoen
over tid. Det er imidlertid nå besluttet at RNNS-prosjektet
også skal omfatte den landbaserte delen av virksomheten.
Når det gjelder styring av storulykkesrisiko
vises det til at virksomhetene i petroleumsvirksomheten i Norge har
gjennomgående moderne risikostyringsstrategier og -systemer.
Et viktig element her er etablering av flere lag med sikkerhetssystemer
og sikkerhetstiltak (barrierer) for å redusere både
sannsynlighet for hendelser og begrense konsekvenser av slike.
HMS-kultur og kulturbygging har de senere år
også i denne sammenheng fått stor oppmerksomhet
og er i stor grad vært rettet mot individatferd og personsikkerhet
i det utførende ledd på innretningene.
Følgende områder bør
videreutvikles:
– modeller
og verktøy for helhetlig risikostyring,
– utvikling og implementering
av risikoanalysemetoder for å gi bedre grunnlag for håndtering
av risikoendringer
– modeller og verktøy
for å vurdere det menneskelige bidraget til risiko
– risikokommunikasjon.
Når det gjelder punktet om konkrete
risikoområder - utfordringer og tiltak, vises det til at
hydrokarbonlekkasjer, alvorlige brønnhendelser, skader
på bærende konstruksjoner og maritime systemer
og skip på kollisjonskurs har stått for over 80 pst.
av den totale storulykkesrisikoen for perioden 1996-2004.
I tillegg kommer bidraget fra helikopterrelaterte hendelser med storulykkespotensial.
Dette er derfor forhold som det må gjøres noe
med, og departementet er opptatt av at tiltak settes inn der de
har størst effekt, herunder at tiltak som kan bidra til
kvalitet i alle deler og alle faser av virksomheten prioriteres.
De viktigste innsatsområdene for å hindre
storulykke blir gjennomgått på områdene
hydrokarbonlekkasjer, boring og brønnrelaterte forhold
samt bærende konstruksjoner og marine systemer.
Når det gjelder hydrokarbonlekkasjer
er det på norsk sokkel fire til fem lekkasjer årlig
som tilsvarer den som startet Piper Alpha-ulykken. Anslagsvis 40
pst. av hydrokarbonlekkasjene skjer i forbindelse med normal drift,
mens de øvrige oppstår i forbindelse med annet manuelt
arbeid på anlegget. Det har de siste årene vært et økt
fokus på risikobidraget fra hydrokarbonlekkasjer på norsk
sokkel og sommeren 2003 tok myndighetene et initiativ overfor industrien
med tanke på å redusere antallet. Resultatene
fra prosjektet viser at målsettingen om en reduksjon på 50 pst.
ble nådd, og næringen har etablert en ny og ambisiøs
målsetting om reduksjon.
De siste fem år har det vært
seks lekkasjer over 1 kg/s på nordlige del av
britisk sokkel. For norsk sokkel nord for 59N har det de siste fem år
vært 26 lekkasjer over 1 kg/s. På britisk
sokkel ble det allerede i år 2000 satt i gang en kampanje
for å redusere antall hydrokarbonlekkasjer. Dette kan være
en medvirkende årsak til at britene oppnår bedre
resultater med hensyn til større hydrokarbonlekkasjer.
Etter departementets oppfatning viser de store forskjellene mellom
britisk og norsk sokkel at det fortsatt er et betydelig forbedringspotensial
for norsk sokkel. Næringen har etablert en ny målsetting
om reduksjon av hydrokarbonlekkasjer som innebærer at en reduksjon
av antall hydrokarbonlekkasjer større enn 0,1 kg/s
skal reduseres med 50 pst. innen utgangen av 2008 (basert
på målsettingen i 2005).
Når det gjelder boring og brønnrelaterte
forhold vises det til at et betydelig bidrag til den totale storulykkesrisikoen
kommer fra bore- og brønnrelaterte forhold. Mange av feltene
på norsk sokkel nærmer seg sluttfasen. Og for å utvinne
de resterende ressursene, må det benyttes nye og krevende
brønnløsninger. En annen utfordring er at gamle
brønner på eldre felt ofte gjenbrukes til andre
formål enn det de opprinnelig var designet for. Petroleumstilsynet
har brønnintegritet som ett av sine hovedsatsingsområder
for 2006.
Antallet hendelser og skader på bærende
konstruksjoner og hendelser knyttet til marine systemer på sokkelen
de senere årene har vært på et stabilt
nivå. Samlebegrepet bærende konstruksjoner og
marine systemer omfatter flere områder der risikobidraget
er vesentlig; aldrende innretninger, innsynkning av havbunnen, posisjonering
av flytende innretninger, skip på kollisjonskurs, andre
kollisjoner.
Det redegjøres i meldingen for at mangelfullt
vedlikehold kan øke risikoen for storulykker, skader og uhell.
Det vises her til at enkelte av de forhold som ble fremhevet som
utilfredsstillende i St.meld. nr. 7 (2001-2002), har i årene
etter 2001 blitt håndtert på en bedre måte
av næringen.
Under punktet om beredskap i petroleumsvirksomheten
redegjøres det nærmere for den operasjonelle beredskap,
men særlig om terrorberedskap. Hovedformålet med
beredskap er å forhindre eller begrense konsekvenser av
ulykker og tilløp til ulykker. Kvalitet og evne til forbedring,
både i forhold til organisering, teknologi og personell
på alle nivåer i organisasjonen, er nøkkelfaktorer
for å ivareta dette. Petroleumsnæringen har de
senere årene utviklet felles beredskapsordninger på sokkelen
som ivaretar flere beredskapstiltak for flere operatører.
Petroleumstilsynet har etablert en beredskapsvaktordning som sikrer
at etaten blir varslet om fare- og ulykkessituasjoner og kan varsle
videre til andre involverte myndigheter i henhold til etablerte avtaler.
Antall fare- og ulykkessituasjoner som varsles og meldes per år
er anslagsvis 400-500.
Når det gjelder terrorberedskap så omfatter
den økte fokus på terror og sabotasje i samfunnet
generelt også petroleumsvirksomheten. Terror/sabotasje
her kan ramme norske interesser betydelig. Petroleumstilsynet er
på dette området i dialog og samarbeider med andre myndigheter,
herunder politiet og Forsvaret både når det gjelder
trusselnivå og beredskapstiltak. Behov for beredskap ved
kritisk infrastruktur er for tiden til vurdering i et utvalg nedsatt
av Justisdepartementet (Utvalg for sikring av landets kritiske infrastruktur). Utvalgets
rapport vil foreligge våren 2006.
Når det gjelder gransking vises det
til at flere aktører er involvert i undersøkelse
og gransking av ulykker og hendelser i petroleumsvirksomheten. Oppfølging
av ulykker og hendelser er videre en viktig del av Petroleumstilsynets
tilsyn. Tilsynet gjennomfører åtte til ti granskinger
i året. Formålet med Petroleumstilsynets oppfølging
er å klarlegge hendelsesforløp og årsaksforhold,
samt å utvikle kunnskap som kan bidra til å forebygge
lignende hendelser og ulykker. Det vises for øvrig til
St.meld. nr. 7 (2001-2002) samt stortingsbehandling. På bakgrunn
av stortingsbehandlingen opprettet departementet en arbeidsgruppe
i oktober 2004, som utredet spørsmålet om en fast
granskingskommisjon for ulykker i petroleumsvirksomheten. Departementet
arbeider nå, i samarbeid med Samferdselsdepartementet og
Justisdepartementet med å utvikle en ordning som bygger
på forslaget til organisering. Det forutsettes at en slik
gransking som i dag må komme i tillegg til Petroleumstilsynets
egen gjennomgang.
Avslutningsvis under kapittelet om storulykkesrisiko tas
aspekter rundt menneske, teknologi og organisasjon (MTO) knyttet
til storulykkesrisiko opp.
Komiteen viser til at det i perioden
1996 til 2004 er registrert over 271 hydrokarbonlekkasjer større
enn 0,1 kg/s og at det på norsk sokkel årlig
er 4 til 5 lekkasjer av tilsvarende størrelse som den som
startet "Piper Alpha"-ulykken. Slike lekkasjer har potensial i seg
til å forårsake en storulykke, og komiteen vil
sterkt understreke behovet for tiltak som reduserer ulykkesrisikoen
både for anlegg på sokkelen og på land. Komiteen har
merket seg at det er igangsatt et prosjekt for å vurdere
risiko i forhold til hydrokarbonlekkasjer under vann, og støtter
dette.
Komiteen viser til at innsynking
av havbunnen på to av feltene på norsk sokkel
og påfølgende redusert avstand mellom bølgetoppene
og dekkene på innretningene, medfører økt
fare for begrenset forurensing ved orkan. Komiteen ber
departementet arbeide for at denne forurensingsrisikoen blir minst
mulig. Komiteen ber også om at arbeidet
for å sikre godt vedlikehold av innretninger og arbeidsprosesser
fortsetter.
Komiteen har merket seg at det
på ulike måter arbeides for å øke
terrorberedskapen ved oljeinstallasjoner på sokkelen og
på land, og vil fremheve viktigheten av dette. Komiteen vil
påpeke at det er nødvendig med gode rutiner for
samarbeid og ansvarsdeling mellom Forsvaret og politiet dersom en krisesituasjon
skulle oppstå som følge av en terrorhandling mot
et norsk oljeanlegg.
Komiteenvil
påpeke at samarbeid og deltakelse i internasjonale organer
er en viktig og preventiv del av vår terrorberedskap, og komiteen mener
det er av stor betydning at sikkerheten styrkes ved både
landbaserte og offshore olje- og gassanlegg.
Komiteen forutsetter at beredskapen
i Nordområdene styrkes i takt med økt leting og
utbygging. Komiteen understreker særlig
behovet for beredskap i forhold til storulykker, personskader og
medisinsk beredskap. Dette innebærer både krav
til næringen og forpliktelser til offentlig ansvar.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til
meldingens omtale av gransking ved ulykker og uheldige hendelser,
og slutter seg til departementets anbefalinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
påpeke at behovet for å styrke tilsynsvirksomheten
nordover er økende i takt med at tyngden av at offshore-virksomheten
flyttes nordover.
Disse medlemmer mener
prinsipielt at alle større ulykker bør granskes
av en fast, uavhengig undersøkelseskommisjon i tråd
med det som gjelder i transportsektoren fremfor Petroleumstilsynet.
Dette ut fra hensynet til habilitet og for å sikre læring
på tvers av bransjer. Disse medlemmer har
registrert at meldingen ikke legger opp til en slik løsning.