Helhetlig ivaretakelse av HMS

Sammendrag

Videreutviklingen av et godt HMS-nivå i virksomheten er et felles ansvar for alle deltakerne. Et viktig grunnprinsipp i denne sammenheng er at det er den enkelte aktørs ansvar å følge opp egen virksomhet, herunder valg og oppfølging av entreprenører og underentreprenører. Et særskilt oppfølgingsansvar for den samlede virksomheten er lagt til operatør/rettighetshaver.

Målsettingen om at virksomheten skal være verdensledende på HMS stiller også høye krav til tilsynsmyndigheten. Departementet legger derfor vekt på at Petroleumstilsynet bruker ressurser for å kunne følge og forstå utviklingen som skjer i næringen på en helhetlig måte.

Erfaringer fra alvorlige hendelser viser at komplekse grenseflater mellom ulike organisatoriske enheter og ulike deler av, eller deltakere i, operasjonene, gir store utfordringer med hensyn til å identifisere og følge opp risiko. Helhetlig risikostyring i virksomheten er en økende utfordring og stiller store krav til samordning på alle nivåer for også å kunne ivareta hensynet til HMS.

Internasjonalisering av virksomheten, samt aktiviteter i grenseområdene eller på tvers av grenselinjene mellom ulike sokler, skaper et naturlig behov for bl.a. større likhet i regelverket og håndheving av dette.

Regjeringen legger til grunn at virksomheten skal følges opp på en helhetlig måte og i tråd med internasjonale forpliktelser. For å ivareta dette, er det etablert en koordineringsordning og inngått samarbeids- og bistandsavtaler mellom myndighetene for oppfølging av HMS i petroleumsvirksomheten, jf. St.meld. nr. 17 (2002-2003) Om statlige tilsyn. Det er videre utarbeidet traktater og avtaler med andre lands petroleumsmyndigheter for å legge til rette for en helhetlig oppfølging på tvers av sokkelgrenser. Utover dette er det også etablert ulike samarbeidsfora mellom petroleumsmyndighetene i ulike land for å møte den økende grad av internasjonalisering og utfordringer dette gir.

I meldingen redegjøres det nærmere for kompetanseutvikling i Petroleumstilsynet, koordinering og samarbeid mellom tilsynsmyndighetene, herunder samarbeid med utenlandske myndigheter. Spesielt nevnes her det bilaterale samarbeid med Storbritannia og med Russland i nordområdene.

Det er en målsetting for Regjeringen at petroleumsvirksomheten i Barentshavet og Norskehavet skal være verdens fremste i forhold til oljevernberedskap og miljøovervåking. På norsk side ivaretas dette gjennom det eksisterende helse-, miljø- og sikkerhetsregelverket, som sikrer de overordnete rammene for å drive fullt forsvarlig virksomhet også i disse områdene. Russland står nå overfor store utfordringer i forbindelse med utbygging av olje- og gassvirksomheten i nordområdene. Regjeringen ønsker at Norge aktivt deltar i utviklingen av petroleumsvirksomheten i nord i samspill med Russland.

Når det gjelder det multilaterale nevnes spesielt samarbeidet som foregår i regi av North Sea Offshore Authorities Forum (NSOAF), International Regulators Offshore Safety Forum (IRF) samt samarbeidet mellom NSOAF og International Association of Drilling Contractors (IADC).

Når det gjelder helhetlig oppfølging av petroleumsvirksomheten og virksomhet i tilknytning til denne nevnes spesielt helikoptertransport og maritime operasjoner, samt samarbeid om tilsyn med flyttbare innretninger, etablering av SUT-ordningen (samsvarsuttalelse).

Under punktet om grensesnitt mellom operatør, entreprenør og underentreprenør vises det til at det i HMS-reguleringen for petroleumsvirksomheten understrekes de forskjellige aktørenes ansvar. Begreper som påseplikt, sikringsansvar, medvirkningsansvar, samordningsansvar og plikt til å følge opp er sentrale i denne sammenheng. Det er operatøren og rettighetshaver, eventuelt den som eier eller driver petroleumsanlegg på land, som har det overordnede ansvaret og setter rammer for aktivitetene. Den store entreprenør-andelen i virksomheten stiller store krav til koordinering og styring av den samlede virksomhet. Departementet peker på nødvendigheten av å sikre og følge opp at det organiserte verne- og miljøarbeidet, samt medvirkning, blir ivaretatt. Myndighetene har også erfart gjennom tilsynet at det er et behov for å utvide fokuset til også å omfatte entreprenørselskapene for å sikre en tilstrekkelig og helhetlig oppfølging av alle aktørene i virksomheten.

Videre redegjørs det for nye driftsformer og integrerte arbeidsprosesser, herunder digital infrastruktur.

Partssamarbeid og arbeidstakermedvirkning er viktige grunnpilarer i arbeidet med å etablere og videreutvikle et høyt HMS-nivå i petroleumsvirksomheten og en forutsetning for å oppnå helhetlig ivaretakelse av HMS. Det vises her til Regelverksforum og Sikkerhetsforum.

Under meldingens punkt om prosjektsamarbeid i regi av partene redegjøres det for samarbeid i forbindelse med aldring og helse samt prosjektene samarbeid for sikkerhet og regelverkskompetanse.

Komiteens merknader

Komiteen vil fremheve viktigheten av internasjonalt samarbeid for å heve HMS-standarden både på norsk og andre lands sokkel. Det er i særdeleshet behov for å samarbeide med Russland for å sikre en god ivaretakelse av HMS-utfordringene ved oljeutvinning i de særlig sårbare nordområdene.

Komiteen har merket seg at det er besluttet å videreutvikle og intensivere tilsyn og rådgivning mot entreprenørene i petroleumsvirksomheten, og støtter opp om dette.

Komiteen påpeker at virkeligheten for entrepre­nøransatte og ansatte hos underentreprenører skiller seg sterkt fra operatøransattes, og at det er viktig at man i HMS-arbeidet tar innover seg dette. Dette er særlig aktuelt i forbindelse med vedlikehold/modifikasjonsarbeid og brønnservice.

Komiteener tilfreds med myndighetenes sterke fokus på HMS-aspektene ved fremveksten av nye driftsformer og integrerte arbeidsprosesser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, forventer atoperatørselskapene utarbeider konsekvensanalyser for alle ledd i verdikjeden ved igangsettelse av endringsprosesser og omorganiseringer. RNNS-prosjektets indikatorer og metoder må gjenspeile disse forskjellige virkelighetene, både i kartlegging og framstilling av resultatene.