Videreutviklingen av et godt HMS-nivå i
virksomheten er et felles ansvar for alle deltakerne. Et viktig grunnprinsipp
i denne sammenheng er at det er den enkelte aktørs ansvar å følge
opp egen virksomhet, herunder valg og oppfølging av entreprenører
og underentreprenører. Et særskilt oppfølgingsansvar
for den samlede virksomheten er lagt til operatør/rettighetshaver.
Målsettingen om at virksomheten skal
være verdensledende på HMS stiller også høye
krav til tilsynsmyndigheten. Departementet legger derfor vekt på at
Petroleumstilsynet bruker ressurser for å kunne følge
og forstå utviklingen som skjer i næringen på en
helhetlig måte.
Erfaringer fra alvorlige hendelser viser at
komplekse grenseflater mellom ulike organisatoriske enheter og ulike
deler av, eller deltakere i, operasjonene, gir store utfordringer
med hensyn til å identifisere og følge opp risiko.
Helhetlig risikostyring i virksomheten er en økende utfordring
og stiller store krav til samordning på alle nivåer
for også å kunne ivareta hensynet til HMS.
Internasjonalisering av virksomheten, samt aktiviteter
i grenseområdene eller på tvers av grenselinjene mellom
ulike sokler, skaper et naturlig behov for bl.a. større
likhet i regelverket og håndheving av dette.
Regjeringen legger til grunn at virksomheten
skal følges opp på en helhetlig måte
og i tråd med internasjonale forpliktelser. For å ivareta
dette, er det etablert en koordineringsordning og inngått
samarbeids- og bistandsavtaler mellom myndighetene for oppfølging av
HMS i petroleumsvirksomheten, jf. St.meld. nr. 17 (2002-2003) Om
statlige tilsyn. Det er videre utarbeidet traktater og avtaler med
andre lands petroleumsmyndigheter for å legge til rette
for en helhetlig oppfølging på tvers av sokkelgrenser.
Utover dette er det også etablert ulike samarbeidsfora
mellom petroleumsmyndighetene i ulike land for å møte
den økende grad av internasjonalisering og utfordringer
dette gir.
I meldingen redegjøres det nærmere
for kompetanseutvikling i Petroleumstilsynet, koordinering og samarbeid
mellom tilsynsmyndighetene, herunder samarbeid med utenlandske myndigheter.
Spesielt nevnes her det bilaterale samarbeid med Storbritannia og
med Russland i nordområdene.
Det er en målsetting for Regjeringen
at petroleumsvirksomheten i Barentshavet og Norskehavet skal være verdens
fremste i forhold til oljevernberedskap og miljøovervåking.
På norsk side ivaretas dette gjennom det eksisterende helse-,
miljø- og sikkerhetsregelverket, som sikrer de overordnete
rammene for å drive fullt forsvarlig virksomhet også i
disse områdene. Russland står nå overfor
store utfordringer i forbindelse med utbygging av olje- og gassvirksomheten
i nordområdene. Regjeringen ønsker at Norge aktivt
deltar i utviklingen av petroleumsvirksomheten i nord i samspill med
Russland.
Når det gjelder det multilaterale nevnes
spesielt samarbeidet som foregår i regi av North Sea Offshore
Authorities Forum (NSOAF), International Regulators Offshore Safety
Forum (IRF) samt samarbeidet mellom NSOAF og International Association
of Drilling Contractors (IADC).
Når det gjelder helhetlig oppfølging
av petroleumsvirksomheten og virksomhet i tilknytning til denne nevnes
spesielt helikoptertransport og maritime operasjoner, samt samarbeid
om tilsyn med flyttbare innretninger, etablering av SUT-ordningen
(samsvarsuttalelse).
Under punktet om grensesnitt mellom operatør, entreprenør
og underentreprenør vises det til at det i HMS-reguleringen
for petroleumsvirksomheten understrekes de forskjellige aktørenes
ansvar. Begreper som påseplikt, sikringsansvar, medvirkningsansvar,
samordningsansvar og plikt til å følge opp er
sentrale i denne sammenheng. Det er operatøren og rettighetshaver,
eventuelt den som eier eller driver petroleumsanlegg på land,
som har det overordnede ansvaret og setter rammer for aktivitetene.
Den store entreprenør-andelen i virksomheten stiller store
krav til koordinering og styring av den samlede virksomhet. Departementet
peker på nødvendigheten av å sikre og
følge opp at det organiserte verne- og miljøarbeidet,
samt medvirkning, blir ivaretatt. Myndighetene har også erfart
gjennom tilsynet at det er et behov for å utvide fokuset
til også å omfatte entreprenørselskapene
for å sikre en tilstrekkelig og helhetlig oppfølging
av alle aktørene i virksomheten.
Videre redegjørs det for nye driftsformer
og integrerte arbeidsprosesser, herunder digital infrastruktur.
Partssamarbeid og arbeidstakermedvirkning er
viktige grunnpilarer i arbeidet med å etablere og videreutvikle
et høyt HMS-nivå i petroleumsvirksomheten og en
forutsetning for å oppnå helhetlig ivaretakelse
av HMS. Det vises her til Regelverksforum og Sikkerhetsforum.
Under meldingens punkt om prosjektsamarbeid
i regi av partene redegjøres det for samarbeid i forbindelse med
aldring og helse samt prosjektene samarbeid for sikkerhet og regelverkskompetanse.
Komiteen vil fremheve viktigheten
av internasjonalt samarbeid for å heve HMS-standarden både
på norsk og andre lands sokkel. Det er i særdeleshet
behov for å samarbeide med Russland for å sikre
en god ivaretakelse av HMS-utfordringene ved oljeutvinning i de særlig
sårbare nordområdene.
Komiteen har merket seg at det
er besluttet å videreutvikle og intensivere tilsyn og rådgivning
mot entreprenørene i petroleumsvirksomheten, og støtter
opp om dette.
Komiteen påpeker at
virkeligheten for entreprenøransatte og ansatte
hos underentreprenører skiller seg sterkt fra operatøransattes,
og at det er viktig at man i HMS-arbeidet tar innover seg dette.
Dette er særlig aktuelt i forbindelse med vedlikehold/modifikasjonsarbeid
og brønnservice.
Komiteener
tilfreds med myndighetenes sterke fokus på HMS-aspektene
ved fremveksten av nye driftsformer og integrerte arbeidsprosesser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
forventer atoperatørselskapene
utarbeider konsekvensanalyser for alle ledd i verdikjeden ved igangsettelse
av endringsprosesser og omorganiseringer. RNNS-prosjektets indikatorer
og metoder må gjenspeile disse forskjellige virkelighetene,
både i kartlegging og framstilling av resultatene.