EU og Sveits undertegnet 26. oktober i 2004
to bilaterale avtaler som knytter Sveits til Schengen- og Dublin-samarbeidet.
Dermed innlemmes Sveits i samarbeidet om bl.a. grensekontroll og
kriminalitetsbekjempelse, samt regelverket for hvilken stat som
er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad. Norge og Island
var observatører under avtaleforhandlingene.
EUs forhandlingsmandat tilbød Sveits
tilknytningsavtaler på Schengen- og Dublin-området
samsvarende med EUs avtaler med Norge og Island. Sluttresultatet ble,
med noen begrensede unntak, likt Norge og Islands avtaler med EU.
For at Schengen- og Dublin-regelverket skal
kunne anvendes i forholdet mellom Norge, Island og Sveits, har disse
landene fremforhandlet en trepartsavtale som ble undertegnet 17.
desember 2004.
Trepartsavtalen er gjort så enkel som
mulig ved at de materielle bestemmelsene henviser til innholdet
i de parallelle avtaler som de tre landene har med EU, og som skal
gjelde dem imellom, i den grad disse reglene er identiske.
Av praktiske grunner anses det ønskelig
at samarbeidsorganene under henholdsvis Schengen- og Dublin-avtalene
skal møtes samtidig, både i forhold til Norge/Island
og Sveits. En slik sammenslåing av samarbeidsorganene for
de to avtaleområdene er omtalt i to felles erklæringer
vedlagt Trepartsavtalen.
Både Schengen- og Dublin-avtalen innebærer
at formannskapet for samarbeidsorganene roterer hvert halvår
mellom EU, Norge og Island. Felleserklæringene legger til
rette for at denne rotasjonsordningen tilpasses slik at Sveits skal
inngå i rotasjonsordningen på tredjelandssiden,
sammen med Norge og Island.
Det vanskeligste forhandlingspunktet mellom
Sveits og EU var knyttet til rettsanmodninger om skattlegging av
bankinnskudd og skatteunndragelse. Avtalen mellom Sveits og EU gir
Sveits mulighet til å fortsette Schengen-samarbeidet, selv
om Sveits ikke gjennomfører eventuelle nye Schengen-bestemmelser
om rettsanmodninger ved lovbrudd knyttet til direkte beskatning
i henhold til artikkel 51 i Schengen-konvensjonen. Videre gis Sveits
en frist på inntil to år for å notifisere
aksept av nytt regelverk som krever parlamentarisk behandling. Dette
skyldes den særegne sveitsiske ordningen som gir vid mulighet
for folkeavstemning.
For øvrig medfører forhandlingsresultatet
de samme løsninger som i våre avtaler på Schengen-
og Dublin-området.
I henhold til avtalen skal partene underrette
hverandre skriftlig når de internrettslige forutsetninger
for avtalens ikrafttredelse er oppfylt. Gjennomføring av avtalens
bestemmelser om samarbeid om Dublin-regelverket krever en justering
i utlendingsloven § 17 bokstav e, § 34 a første
ledd, § 37 femte ledd og § 37 e første
ledd som i dag henviser til avtalen mellom Norge, Island og Det
europeiske fellesskap. Justeringen innebærer at Sveits
også vil bli omfattet. På samme måte
vil det være behov for enkelte justeringer i utlendingsforskriften.
Gjennomføringen av avtalen vil også kreve enkelte
endringer i utleveringsloven, se nærmere punkt 3. Stortingets
samtykke til inngåelse av Trepartsavtalen anses nødvendig
i samsvar med Grunnloven § 26 annet ledd.
Komiteen har ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Stortinget samtykker til inngåelse av avtale mellom Norge, Island og Sveits om Sveits" tilknytning til Schengen- og Dublin-samarbeidet (Trepartsavtalen).
Oslo, i utenrikskomiteen, den 7. juni 2006
Olav Akselsen
leder |
Siv Jensen
ordfører |