Dokument nr. 8:69 (2005-2006) - Forslag fra stortingsrepresentantene Bjørg Tørresdal og Jon Lilletun - Tiltak for barn som har sittet lenge i asylmottak

Jeg viser til forslaget som ble oversendt mitt departement for vurdering 21. april 2006.

Jeg er glad for at forslagsstillerne har tiltro til regjeringens arbeid med å redusere omfanget av saker der barn blir boende lenge i asylmottak. Forslaget i dok. 8:69 er myntet på de barna som i dag har vært mer enn tre år i asylmottak, og vil som et engangstilfelle gi de barnefamilier som pr. i dag har vært i norske mottak i tre år eller lenger, mulighet til i få sakene sine grundig behandlet på nytt, med sterk presumpsjon om at oppholdstillatelse innvilges.

Regjeringen er innstilt på å finne løsninger for å hindre at barn og barnefamilier blir værende svært lenge i asylmottak etter å ha søkt asyl. Tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI) viser at pr. 30.04.06 var det 428 barn i mottak som fikk opprettet asylsak for mer enn tre år siden. Av disse hadde:

• – 134 fått oppholdstillatelse og ventet på bosetting i en kommune

• – 192 hadde fått avslag på klagesak behandlet av UNE (2. instans)

• – 87 hadde fått avslag fra UDI (1. instans)

• – 15 var i ulike kategorier, for eksempel fordi de hadde andre typer søknader til behandling eller hadde trukket søknaden

Tallene er basert på registreringer i utlendingsforvaltningens datasystem (DUF) og det må tas forbehold om at alle saker er riktig registrert. Tallene illustrerer imidlertid etter min mening behovet for å ha en bred og helhetlig tilnærming til problemet med sikte på at barn ikke skal sitte lenge i mottak. Barn som kommer til Norge som asylsøkere, enten alene eller med voksne, er en særlig sårbar gruppe. Regjeringen vil ha et særlig fokus på deres rettigheter og livssituasjon.

Først og fremst er det viktig å sikre en rask, men samtidig forsvarlig saksbehandling. Det er dels et ressursspørsmål, og dels et spørsmål om muligheten til raskt å få verifisert de nødvendige opplysninger som må ligge til grunn for avgjørelsen av asylsøknaden. Som kjent har vi de siste årene hatt en utvikling hvor stadig færre leverer inn gyldige reisedokumenter når de søker asyl. Når mindre enn 10 prosent av søkerne har gyldige reisedokumenter, gjør det behandlingen av søknadene mer komplisert og tidkrevende enn de ellers ville vært. Jeg vil derfor vurdere ulike tiltak som kan bidra til at flere av asylsøkerne legger frem reisedokument og bidrar aktivt til å få avklart identitet og eventuelle uklarheter i søknaden.

En raskere avklaring av identitet og mulige uklarheter i asylsøknaden vil også komme de til gode som får en tillatelse til opphold i Norge. Jeg vil i denne forbindelse vise til at 45 prosent av asylsøkerne som fikk sine saker behandlet i 2005 fikk en oppholdstillatelse. I første tertial i år var innvilgelsesprosenten for realitetsbehandlede asylsøknader over 50. For de som får en oppholdstillatelse i Norge, vil det være viktig å få redusert saksbehandlingstiden og korte ned ventetiden på bosetting etter at tillatelsen er gitt.

For den gruppen som får et endelig avslag, er det viktig å understreke at utgangspunktet må være at alle er forpliktet til å respektere det vedtaket som er fattet, og det bør forventes at de som har fått sin søknad avslått selv tar initiativ til å reise tilbake til hjemlandet. Norske myndigheter har et samarbeid med den internasjonale organisasjonen IOM (International Organisation for Migration), som gir hjelp og assistanse til personer som har fått avslag på sin asylsøknad. IOM har gjennomført assisterte returer til alle aktuelle land.

Når en tidligere asylsøker ikke respekterer et endelig avslag, og motsetter seg retur, innebærer det at det kan ta vesentlig lenger tid før en tvangsmessig retur kan gjennomføres, og i noen tilfelle er det for tiden i praksis ikke mulig å gjennomføre tvangsmessige returer. I enkelte tilfeller kan en søker ha oppgitt ulik identitet i flere land og nektet å samarbeide om avklaring av identitet. I de tilfellene vil det ofte også være vanskelig å få utstedt nye reisedokumenter til vedkommende. Dette fører igjen til at tiden i Norge etter et endelig avslag kan bli lang.

Selv om det er gitt endelig avslag på søknad om asyl, kan en utlending alltid be om at saken blir vurdert på nytt, for eksempel i lys av nye omstendigheter som lang oppholdstid i Norge. Det er UNE som tar stilling til om det er grunnlag for endre det tidligere vedtaket.

Jeg kan på denne bakgrunn ikke støtte en løsning som foreslått av representantene Tørresdal og Lilletun. En slik løsning vil signalisere at dersom barnefamilier "holder ut" lenge nok, vil man til slutt få oppholdstillatelse. Dette vil igjen medføre en fare for at foreldre bruker barna som et virkemiddel for å få oppholdstillatelse. Som nevnt må utgangspunktet være at asylsøkere som får endelig avslag på sin søknad om asyl, skal innrette seg etter avslaget og forlate Norge av eget tiltak. Forslaget vil heller ikke forhindre at nye barn får lang oppholdstid i mottak. Jeg vil understreke at hensynet til barnets beste i Barnekonvensjonen art. 3 (1) ifølge loven skal være et grunnleggende hensyn ved alle avgjørelser som berører barn. Det er regjeringens politikk at det ved vurdering av sterke menneskelige hensyn skal foretas en selvstendig behandling basert på barnas situasjon, der det kan gis opphold dersom barna har opparbeidet sterk tilknytning til riket som følge av lang botid. Kravet til botid kan ikke fastsettes absolutt, men det må ligge til grunn at barn ofte vil opparbeide slik tilknytning raskere enn voksne.

Regjeringen vil også starte arbeidet med å foreta endringer i regelverket for å senke terskelen for å kunne få oppholdstillatelse etter anmodning om omgjøring av endelig vedtak, slik at det igjen kan innvilges opphold når det foreligger "sterke menneskelige hensyn" ved behandling av omgjøringsanmodninger i UNE. Dette fordi en blant annet ønsker at barns tilknytning til riket skal tillegges større vekt enn i dag.

For å hindre at barn blir værende lenge i mottak vil regjeringen iverksette en rekke tiltak. For å sikre en rask, men forsvarlig saksbehandling, vil vi vurdere ressursbehovet. Jeg viser i denne forbindelse til at regjeringen i Revidert Nasjonalbudsjett for 2006 har fremmet forslag om å styrke UDIs saksbehandlings-kapasitet. For UNEs del er saksbehandlingskapasiteten styrket ved at nemnda er tilført økte ressurser for inneværende år ved behandlingen av budsjettet sist høst.

Regjeringen vil videre arbeide for at bosetting kan skje så raskt som mulig etter at oppholdstillatelse er innvilget. Jeg viser i denne forbindelse til den dialogen vi har med KS og kommunesektoren.

Når det gjelder de som får et endelig avslag, vil siktemålet alltid være at flest mulig skal reise tilbake frivillig. Regjeringen vil derfor vurdere nye tiltak som kan stimulere og motivere for frivillig retur.

For de som ikke vil samarbeide om en frivillig retur, er vi avhengig av et konstruktivt samarbeid med opprinnelseslandet. Regjeringen har prioritert arbeidet med tilbaketakelsesavtaler, og dette arbeidet vil fortsette. Vi vil løpende vurdere nye tiltak for å effektivisere selve returarbeidet og det er på dette området et nært samarbeid mellom Utenriksdepartementet, Justisdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Det er imidlertid noen tilfeller der retur til hjemlandet ikke er mulig, til tross for at de som skal returneres gjør det som kan forventes for å få dette til. Disse personene omtales ofte som ureturnerbare. Regjeringen vil gå inn for å endre gjeldende utlendingsforskrift og sende på høring et forslag om at personer som har fått endelig avslag på søknad om asyl kan få oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 8 annet ledd, dersom retur ikke er gjennomført innen tre år fra saksopprettelse og det heller ikke er utsikter til retur. Det skal stilles vilkår om at personene har medvirket til å avklare sin identitet under perioden som asylsøkere og at de har bidratt til å muliggjøre retur, herunder bidratt til skaffe seg hjemlandets reisedokumenter.

Endelig vedtak vil enten si at klageinstansen, UNE, har fattet vedtak i asylsaken, eller at vedtak i UDI ikke er påklaget til UNE innen klagefristen.

Jeg vil foreslå dette som en generell ordning, som dermed også vil gjelde barn og barnefamilier som har vært asylsøkere. Dette tiltaket vil også gjelde for de barna og deres familie som pr. i dag har vært mer enn tre år i Norge og som fyller vilkårene som nevnt over.