Stortingsmeldingen om nordisk samarbeid er utarbeidet av samarbeidsministerens sekretariat i Utenriksdepartementet i samarbeid med Statsministerens kontor og alle departementene. Kapittel 2 og 3 handler om det norske formannskapet i Nordisk Ministerråd i 2006 og det nordiske samarbeidet knyttet til Østersjørådet, Barentsrådet og Arktisk råd. Kapittel 4 gir en oversikt over arbeidet for å bygge ned grensehindringer mellom de nordiske land. Kapittel 5 gir en oversikt over de viktigste tverrfaglige samarbeidsområdene. I kapittel 6 blir det faglige samarbeidet i de ulike ministerrådene omtalt, og kapitlet gir et overblikk over det formelle sektorsamarbeidet. Kapittel 7 orienterer om det nordiske samarbeidet utenfor Ministerrådet, dvs. det uformelle nordiske regjeringssamarbeidet.
Den norske delegasjonen til Nordisk Råds egen rapport fremlegges som separat dokument.
Norge har i 2006 formannskapet i det nordiske
regjeringssamarbeidet. Hovedprioriteringene i formannskapsprogrammet
er nordområdene og hva de har å si for Norden
og Europa, fremtiden til den nordiske velferdsmodellen og behovet
for å møte globaliseringen med kontinuerlig kunnskapsutvikling
og innovasjon.
Det norske formannskapet har i 2006 videreført arbeidet
fra tidligere formannskap med å sikre åpne grenser
i Norden, og med fornyelse og effektiviseringen av det nordiske
samarbeidet. Som et ledd i struktur- og moderniseringsarbeidet av
Nordisk Ministerråd var det enighet om å redusere
tallet på ministerråd fra 18 til 11 med virkning
fra 1. januar 2006. Norge har som formannskapsland gjennomført
denne omleggingen. Følgende syv ministerråd ble
nedlagt: Bygg og bolig, Transport, IT, Konsument, Narkotika, Energi
og Regional. Ansvaret for de områdene som lå under ministerråd
som er nedlagt, blir i en overgangsperiode lagt under samarbeidsministrene.
For dette formålet ble det opprettet en såkalt
strukturpulje på vel 7 mill. DKK. Det vil fortsatt ta noe
tid før alle organisatoriske ordningene er på plass.
I tiden fremover skal det også vurderes om hvordan ministerrådene
skal prioritere innenfor sin sektor. Utdannings- og forskningssamarbeid
er langt på vei ferdig med omstillingen, og kulturområdet
gjennomfører under det norske formannskapet i år
en dyptpløyende sektorreform. Det er grunn til å forvente
at den samlede effekten av disse prosessene blir et fremtidig styrket
nordisk samarbeid.
Det utestående arbeidet i den strukturelle
reformprosessen i Nordisk Ministerråd gjelder budsjettet.
Ministerrådet har en egen budsjettekspertgruppe med mandat til å se
på budsjettoppstillingen og budsjettlayout, prisjustering,
likviditet, prosjektadministrasjon (inkl. treårsdisposisjonsregelen)
og budsjettet som et politisk styringsverktøy. Ambisjonen
er at eventuelle endringer er med allerede i ministerrådsbudsjettet
for 2008.
I løpet av 2006 er det utviklet et
godt samarbeid mellom det norske formannskapet i Nordisk Ministerråd (NMR)
og det russiske formannskapet i Europarådet. De skal i
fellesskap holde en konferanse i St. Petersburg med fokus
på funksjonshemmede barn og familiene deres.
Formannskapet har i 2006 satt fokus på det
nordiske samarbeidsprogrammet for likestilling 2006-2010, og det
er satt i gang en studie om hvilke virkninger familiepolitiske
ordninger har i forhold til likestilling mellom kjønnene.
Dessuten er den nordiske handlingsplanen "design for alle/universell
utforming" prioritert.
Velferdsmodellen fungerer godt, men er stadig
under press. Formannskapet har også involvert et nordisk ungdomspanel
som skal gi sitt bidrag om holdninger til velferdspolitikk.
Det viktigste initiativet i 2006 innen helse-
og omsorgssektoren er en nordisk løsning for å utvikle influensavaksine.
Det er imidlertid uenighet om hvilken modell man ønsker å benytte.
Sektorprogrammet for utdanning og forskning
bygger på en av hovedpilarene i det norske formannskapsprogrammet;
kunnskap, fornyelse og verdiskaping. I 2006 skal lærerutdanningen
i Norden kartlegges med hensyn til lese- og skriveopplæring.
Formannskapet, i samarbeid med Europakommisjonen, arrangerer en konferanse
i København 16.-18. oktober om investeringer i kunnskap
og innovasjon.
Klimaendringene og miljøgiftene i Arktis,
sammen med styrking av lokaldemokratiet i miljøvernarbeidet, har
vært de norske prioriteringene i det nordiske miljøvernsamarbeidet
i 2006.
Kulturministrene vedtok at en ny struktur for
kultur- og mediesamarbeidet skal tre i kraft 1. januar
2007. På kulturområdet har det norske formannskapet
fokusert på å øke barn og unges tilgang
til nordiske kunst- og kulturuttrykk, den nordiske språkforståelsen
og den nordiske samhørighet. Formannskapet har arbeidet
med å utvikle et nordisk medieprogram med produksjon av dataspill
for barn og unge med kvalitetsinnhold.
Det nordiske næringspolitiske samarbeidet
er basert på "Nordisk innovasjonspolitisk samarbeidsprogram 2005-2010"
og "Nordisk næringspolitisk samarbeidsprogram 2006-2010"
som er vedtatt av de nordiske næringsministrene.
Et eget Russlandsprogram 2006-2008 har erstattet tidligere
nærområdeprogrammer. Målet er at partnerskapet
med Nordvest-Russland skal bidra til en demokratisk samfunnsutvikling,
markedsøkonomi og bærekraftig utvikling. Det viktigste
virkemiddelet vil være folk-til-folk-samarbeid gjennom
stipend- og utvekslingsordninger. Programmet fylles nå med
innhold og skal være operativt fra begynnelsen av 2007.
Det er utviklet et godt samarbeid mellom det
norske formannskapet i Nordisk Ministerråd og det russiske formannskapet
i Europarådet. Et nytt samarbeidsprogram for Arktis gjelder
fra 1. januar 2006, samtidig med det nye Russlandsprogrammet 2006-2008.
Ministerrådet åpnet et kontor i Kaliningrad som
vil innebære en forsterkning av samarbeidet med Nordvest-Russland.
Det bilaterale samarbeidet mellom de nordiske
og baltiske land skal få et mer politisk innhold, og tradisjonell
prosjektaktivitet skal trappes ned. Sentrale samarbeidsområder
forventes å bli grenseoverskridende regionalt arbeid innenfor
forskning og innovasjon, helse- og sosialspørsmål,
miljø og bærekraftig utvikling samt IT. Nordisk
Ministerråd brukes som en ramme for uformelle samråd
og gjensidige orienteringer om EU/EØS-spørsmål.
EUs nordlige dimensjon er også viktig for Norge, heretter
kalles det Den nordlige dimensjon siden land utenfor EU som Russland
og Norge nå er med som samarbeidspartnere.
Østersjørådet er
et sentralt forum for dialog og praktisk samarbeid både
på nasjonalt og regionalt nivå. Regjeringen vil
bidra til at samarbeidet i rådet fortsetter på sentrale
områder som energi og miljø/atomsikkerhet,
kamp mot kriminalitet og menneskehandel, økonomisk samarbeid
og informasjonsteknologi. Islandsk formannskap ble avløst
av Sverige i 2006.
Etter at de tre baltiske landene og Polen ble
medlemmer av EU, er det oppstått en ny situasjon der bare
tre av medlemslandene i Østersjørådet
nå ikke er EU-medlemmer: Norge, Russland og Island. Alle
medlemmene og Europakommisjonen bekrefter at Østersjørådet
har en viktig rolle i det videre arbeidet med å gjøre Østersjøregionen
til et enda mer livskraftig område for økonomisk
og sosial fremgang.
Barentssamarbeidet skal bidra til at Russlands
rolle i det europeiske samarbeidet styrkes, og fremme bærekraftig
utvikling i regionen. Samarbeidet er også blitt viktig
instrument for utviklingen av norsk nordområdepolitikk.
Det er en målsetting at Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner
skal spille en aktiv rolle i Barentssamarbeidet. Regjeringen medvirker
blant annet til en årlig finansiering til Barentssekretariatet. Fra
norsk side er det også tatt et initiativ for å opprette et
internasjonalt sekretariat for Barentssamarbeidet i Kirkenes. Arbeidet
med tilretteleggingen er i gang. Finland har formannskapet i Barentsrådet
fra november 2005 til november 2007.
I Arktisk råd kan de nordiske landene
trekke USA, Canada og Russland med i løsningen av felles
problemer knyttet til miljøvern og bærekraftig
utvikling i nordområdene. Norge har formannskapet i Arktisk
råd i perioden 2006-2008. Programmet for det norske formannskapet
er utarbeidet i samråd med Danmark og Sverige, som skal
ha de to neste formannskapene. Koordinert program for det nordiske
formannskapsperioden i Arktisk råd 2006-2012
vil gjøre det mulig med et mer langsiktig og fokusert arktisk
samarbeid. Det norske formannskapet har tre prioriterte områder; helhetlig
ressursforvaltning, klimaendring og effektivisering av samarbeidet.
En viktig dimensjon ved samarbeidet i Arktisk råd er urfolkenes
status som permanente deltakere.
Nordisk Ministerråd er en viktig aktør
i partnerskapet for helse og livskvalitet i Den nordlige dimensjonen.
I 2006-2007 er det Litauen som leder arbeidet. Helsesamarbeidet er
viktig i det nordiske samarbeidet med naboområdene. Forekomsten
av alvorlige, smittsomme sykdommer er gjennomgående høyere
enn i Norden. Særlig urovekkende er situasjonen med hensyn
til hiv/aids og multiresistent tuberkulose.
Det er arbeidet med fjerning av gjenstående
grensehindringer under det norske formannskapet 2006. Den tidligere
danske statsministeren Poul Schlüter avsluttet i januar
2006 sitt oppdrag for samarbeidsministrene. Formannskapet har søkt
en ny arbeidsform som i større grad skal bidra til den
nødvendige politiske og administrative dynamikken som trengs
i det nordiske samarbeidet om grensehindringer. Regjeringen og samarbeidsministrene
har kommet frem til at det vil være formålstjenlig
med etablering av "pådriverordninger" i noen utvalgte ministerråd.
På den måten ønsker man å trenge
dypere inn i de enkelte fagområdene, som videre vil bidra
til konkrete løsninger på grensehindre. Fagministrene
vil selv kunne utarbeide detaljene på grunnlag av overordnet
mandat fra samarbeidsministrene. Det ser ut til at det er mest relevant å øke
innsatsen på følgende områder; næringslivsområdet,
sosial- og helseområdet, finans- og skatteområdet
og utdanningsområdet.
Fjerning av grensehindringer for næringslivet
i Norden har vært et spesielt prioritert tema i det norske
formannskapsåret, og nye former for det videre arbeidet med å fjerne
slike grensehindringer er vurdert, så som forenkling av
administrative forskrifter og retningslinjer som fremstår
som irritasjonsmomenter for aktører i næringslivet.
Nordisk Ministerråd legger vekt på at
Nordens innbyggere skal få korrekt informasjon om eksisterende regelverk.
Ministerrådets fremste hjelpemiddel er "Hallo Norden" som
består av fem nasjonale kontorer, og som har en koordineringsenhet
i København. Det er opprettet et telemedisinsk samarbeidsforum
i regi av Nordisk Ministerråd for å få til
et bredere samarbeid innen e-helse og telemedisin. Nasjonalt senter
for telemedisin i Tromsø har fått i oppdrag å yte
sekretariatshjelp til samarbeidsforumet.
Grensehindringsarbeid er også omfattende
innenfor grenseregionalt samarbeid, innenfor justisområde, utdannings-
og forskingssamarbeid, IT i helse- og sosialsektoren, kulturområdet
og finansområdet.
Det har i perioden vært to nordiske
statsministermøter, i Reykjavik i 2005 og på Svalbard
i juni 2006. Det neste nordiske statsministermøtet finner
sted i forbindelse med sesjonen i Nordisk Råd i København, 31. oktober-2. november
2006.
Statsministrene har blant annet diskutert prioriteringer
for de danske og norske formannskap i Nordisk Ministerråd
i 2005 og 2006, de selvstyrte områdenes deltakelse i det
nordiske samarbeidet, moderniserings- og effektiviseringsprosessen
i Ministerrådet, nedbygging av grensehindre mellom de nordiske
landene, nordiske verdier og den nordiske samfunnsmodellen som et
internasjonalt konkurransefortrinn ("Norden som global vinnerregion"),
nordisk kriseberedskap og vern mot fugleinfluensa.
Statsministrene har diskutert internasjonale
spørsmål, blant annet situasjonen i Darfur, Iran,
Irak, Afghanistan, terrorisme og FN. Ut over dette blir statsministrene
jevnlig holdt orientert om andre sentrale og aktuelle spørsmål
som står på Nordisk Ministerråds dagsorden.
Regjeringen ser på statsministermøtene som viktige
for det nordiske samarbeidet.
Statsråd Heidi Grande Røys
har vært nordisk samarbeidsminister siden 17. oktober
2005 og kommer til å ha fem møter dette år
sammen med de andre nordiske samarbeidsministrene. En viktig oppgave
for samarbeidsministrene er ministerrådsbudsjettet og økonomistyring.
Budsjettet for 2006 ble vedtatt i dialog med Nordisk Råd.
Budsjettet hadde en reell nedgang i aktivitetsrammen på 10
mill. DKK sammenlignet med 2005. I 2006 ble det etablerte en såkalt
omprioriteringspulje underlagt samarbeidsministrene. Denne budsjettposten
ble finansiert ved en proratareduksjon på 2 pst. i ministerrådsbudsjettene
og var totalt på 16,3 mill. DKK. Disse midlene ble underveis
i budsjettprosessen fordelt til prioriterte områder. NordForsk
fikk 10 mill. DKK, Nordisk Atlantsamarbeid (NORA) 1,5 mill.
DKK og det språkpolitiske samarbeidet 1 mill.
DKK. Mindre beløp ble disponert til å øke
innsatsen i den sivile kriseberedskapen og i telemedisin. Det er
forventet at en lignende ordning med en omfordelingspost vil bli
en del av Ministerrådets budsjett for 2007. I dette budsjettet
er spesielt kultur, forskning og innovasjon, samarbeidet med Nordvest-Russland
og Arktis fremhevet som prioriterte områder. Dette er drøftet
med Nordisk Råd.
Færøyene har siden 2003 søkt
om selvstendig medlemskap i Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd.
Samarbeidsministrene har bedt generalsekretæren i Nordisk
Ministerråd å kartlegge stillingen til de selvstyrte områdene
i det nordiske samarbeidet. Rapporten er nå til vurdering
i de enkelte land.
Det nordiske samarbeidet er et viktig instrument
i Regjeringens europapolitikk. Ministerrådets arbeid med
europaspørsmål har i stor grad karakter av samråd, informasjonsutveksling
og identifisering av felles interesser. Den nye samarbeidsformen
for å styrke koblingen mellom de nordiske og baltiske EU-medlemmene
(3+3) og Norge/Island (2). Norge og Island inkluderes
ved behov i de uformelle 3+3-møtene som blir holdt
før møte mellom EUs utenriksministere (GAERC).
Det var to slike møter i 2005, og Norge skal delta i et
møte høsten 2006.
Norges kontakt med formannskapet i EU er av
stor betydning. Det finske formannskapet høsten 2006 gir Norge
etter Regjeringens skjønn særlig gode vilkår
for å påvirke agendaen i EU. Europaaktiviteten
til Nordisk Ministerråd innebærer samarbeid med
EU-organene i Brussel,
Estland, Latvia og Litauen og syv andre land
ble 1. mai 2004 nye medlemsland i EU og EØS. Utvidelsen
fører til økt stabilitet og velferd i hele Europa,
men EU-medlemskap løser ikke alle problemer de nye medlemslandene
står overfor. Det er derfor viktig med tett samarbeid med
nordiske land. Under EØS-finansieringsordninger vil de
tre baltiske landene i perioden 2004-2009 få 154 mill.
euro som skal bidra til en økonomisk og sosial utjevning
i Europa.
Nordisk samarbeid inngår i et bredere
europeisk samarbeid som medfører stadig justeringer i det
nordiske samarbeidet. Norge støtter blant annet opp om EUs
nærområdepolitikk (European
Neighbourhood Policy - ENP) som har som målsetting å motvirke
nye skillelinjer i Europa.
De nordiske samarbeidsministrene (MR-SAM) vedtok
1. mars 2006 Nordisk Ministerråds nye strategi
for barn og unge i Norden. Den slår fast at alle sektorer
har et ansvar for å ivareta et barne- og ungdomsperspektiv hvor
det er relevant.
"Nordisk miljøstrategi for jord- og
skogbruk" er et tverrsektorielt samarbeid mellom miljøstyresmaktene og
jord- og skogbruksstyresmaktene i de nordiske landene. Det har det
siste året blant annet vært aktivitet på området
landskap, bygdeutvikling og miljø. Det nordiske arbeidet
på miljøøkonomiområdet blir
ivaretatt av en egen kontaktgruppe.
Energidimensjonen i klimapolitikken har lenge
vært et viktig tema for Nordisk Ministerråd og
er et samarbeid mellom energisektoren og miljøsektoren
for å utnytte synergien i samspillet mellom globale, klimapolitiske
og energipolitiske utfordringer. Samarbeidet er utviklet gjennom
den tverrsektorielle Klimagruppen. I 2006 skal det vurderes hvor
sårbart Norden er for klimaendringer og hvordan klimaendringer
kan påvirke energiproduksjon og -forbruk.
Nordisk genressursråd følger
opp ministererklæringen om rettigheter og tilgang til genetiske
ressurser. I tillegg har NGR fokusert på oppfølging
av Nordisk Råds tilråding 16/2003 om
sameksistens mellom konvensjonelle og genmodifiserte planter. Det
er arrangert et seminar om dette temaet. I 2006 vil det bli satt
i gang et prosjekt som skal vurdere de rettslige rammene for utveksling
av husdyrgenetiske ressurser. Det er foreslått at Nordisk
genressursråd skal erstattes av en nordisk genressurskomité i
2006 som vil videreføre rådets mandat. Det norske
formannskapet og NMR-sekretariatet leder arbeidet.
Det er opprettet en styringsgruppe som skal
arbeide for å oppnå målene i de nordiske
strategiene for bærekraftig utvikling, miljøhandlingsprogrammet,
fiskeristrategien m.m.
Nordisk Ministerråd har i 2006 fått
observatørstatus i Kulturarvkomiteen i Europarådet
(CD-PAT). Kulturminneforvaltningen har delvis innarbeidet det nye
nordiske miljøhandlingsprogrammet for 2005-2008 i den reviderte
strategien for bærekraftig utvikling - "En ny kurs for
Norden". Handlingsprogramperioden for "Planläggning som
instrument för hållbar utveckling i Norden 2001-2004"
er utvidet til 2006 for å videreføre det nordiske
plansamarbeidet, særlig med fokus på byutvikling.
Det første nordiske seminaret om landskapskonvensjonen
i 2004 følges opp med et seminar i Sverige i 2006/2007.
Temagruppen for bærekraftig mobilitet
i NMR har arbeidet med problemstillinger om hvordan miljøhensyn
kan integreres på en bedre måte i transportpolitikken.
Flere rapporter ble publisert i 2005. Gruppen ble avviklet i forbindelse
med NMRs omorganisering 2006.
Norge samordnet i 2005 den statlige frivillighetspolitikken
da Kultur- og kirkedepartementet fikk et koordinerende ansvar for
frivillig sektor. En felles innsats på dette området
vil kunne føre til et bredere perspektiv og synliggjøre
og øke forståelsen for sektorens bidrag til den
nordiske velferdsmodellen. Frivillighetssentralmodellen er overført
på to steder i Nordvest-Russland.
Det nordiske kultursamarbeidet har gjennomgått
en endringsprosess i 2005 og 2006. Den nye strukturen trer i kraft
1. januar 2007 og skal være enkel og brukervennlig.
Virksomheten på kulturområdet i 2006 er preget
av forberedelser med sikte på avvikling av den gamle strukturen
og oppbygging av den nye. Formannskapet i samarbeid med sekretariatet
i Nordisk Ministerråd har en sentral rolle i arbeidet.
Mange involverte aktører er med å få den
nye strukturen på plass både når det
gjelder innhold i programmene og forvaltningen av disse.
Parallelt med reformprosessen blir det arbeidet
med en handlingsplan for det nordiske kultur- og mediesamarbeidet
for 2007-2009. Planen skal behandles av kulturministrene høsten
2006. Nordisk Ministerråd arbeider for et nordisk samarbeid
på det mediepolitiske området både i
Norden og i internasjonale organer og institusjoner. Styringsgruppen
for medium er nedlagt fra og med 1. januar 2006. Policyfunksjonene
blir ivaretatt i den nye strukturen.
Det norske sektorprogrammet for formannskapet 2006,"Kunnskap, fornyelse og verdiskaping",
følger opp strategiplanen "Norden som foregangsregion i utvikling
av menneskelige ressurser 2005-2007". Når det gjelder IT-samarbeidet
på utdannings- og forskningsområdet,
fokuserer Ministerrådet på nye vilkår
og områder for økt bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi.
NordForsk ble etablert 1. januar 2005
som et selvstendig organ under Nordisk Ministerråd for
utdanning og forskning, og erstattet Nordisk forskningspolitisk råd
(FPR) og Nordisk forskerutdanningsakademi (NorFA). Strategien til
NordForsk vil være klar høsten 2006. NordForsk
lanserte støtteordninger allerede i januar 2006. Revisjonsarbeidet
av Nordisk språkkonvensjon er i gang ved Nordens språkråd.
Det nordiske miljøhandlingsprogrammet
2005-2008 er retningsgivende for det nordiske samarbeidet på miljøområdet.
Programmet fokuserer på miljø og helse, havet,
natur, kulturmiljø og friluftsliv, bærekraftig
forbruk og produksjon.
EU-spørsmål er et sentralt
tema i formelle og uformelle møter mellom de nordiske miljøvernministrene. Videre
prioriteres miljøinvesteringer i Nordens nærområder
gjennom det nordiske miljøfinansieringsselskapet, NEFCO.
Samarbeidet i arbeidsgruppene i miljøsamarbeidet baseres
på det nordiske miljøhandlings-programmet og er
i stor grad rettet mot arbeid i EU og andre internasjonale organisasjoner
og konvensjoner.
Under det norske formannskapet i 2006 vil det
nordiske næringspolitiske samarbeidet fokusere på en oppfølging
av de føringene som ligger i det nye næringspolitiske
samarbeidsprogrammet for perioden 2006-2010. Målsettingen
er at Norden skal være blant de ledende regionene i verden
når det gjelder konkurranseevne og økonomisk vekst.
Fra norsk side blir det i løpet av året lagt frem
forslag til hvordan grensehindringsarbeidet skal føres
videre i form av pådriverordninger.
Det er vedtatt et nytt handlingsprogram på energiområdet
for perioden 2006-2009. Norges formannskap 2006 vil legge vekt på at
det nordiske energisamarbeidet blir en sterk og aktiv deltaker i
utformingen av energipolitikken i Norden og Europa. Prioriterte
områder vil være energimarkeder, bærekraftig
energisystem og Norden i det internasjonale energisamarbeidet.
Det nordiske samarbeidet innenfor elektrisitetsmarkedet
er med på å sikre en mer effektiv, konkurransedyktig
og miljømessig utnyttelse av de samlede kraftressursene
i Norden. I 2005/2006 har det vært arbeidet spesielt
med hvordan kvotehandler påvirker el-markedet og samordning
med EUs regelverk. Grønnboken fra Europakommisjonen drøftes
av de nordiske landene i løpet av 2006. Videre legger ministrene
vekt på klimaspørsmål både i
det nordiske samarbeidet og Østersjøsamarbeidet,
blant annet gjennom regional utprøving av de fleksible
mekanismene under Kyoto-protokollen og økt fokus på fremtidige
globale klimaavtaler. EU/EØS-spørsmål
er et gjennomgående tema for arbeidet innen det nordiske
energisamarbeidet overfor Nordens nærområder.
De nordiske landene har også et direkte samarbeid med de
tre baltiske statene og med sentrale energistyresmakter i Russland.
Det regionalpolitiske området er av
betydning for Norge, ikke minst fordi det gir en annen og tidligere
tilgang til EU-prosesser enn det som er mulig innenfor EØS.
Det vil fremdeles være en utfordring å skape forståelse
i EU for de spesielle regionalpolitiske utfordringene en står
overfor i Norden, som lav folketetthet, lange transportavstander
og et kaldt klima. Handlingsprogrammet på det regionalpolitiske
området 2005-2008 fokuserer på samarbeid over
landegrenser både i Norden og i nærområdene,
og på erfaringsutveksling/kunnskapsutveksling.
Under det norske formannskapet i 2006 vil Regjeringen arbeide for å få frem
de nordiske og norske forutsetningene og interessene i en større europeisk
sammenheng.
En ny organisasjon i ministerrådet
for fiskeri og havbruk, jordbruk, næringsmiddel og skogbruk
er innført fra 1. januar 2006. Den nye organisasjonen
skal gi grunnlag for et mer helhetlig orientert ministerråd.
Et felles handlingsprogram for sektorene fiskeri, landbruk og næringsmidler
for perioden 2005-2008 skal sikre politisk helhetsperspektiv i bruken
av naturressursene og for alle prosessene gjennom hele verdikjeden.
Det sterke nordiske samarbeidet om genetiske ressurser, gjennom
blant annet Nordisk genbank, Nordisk genbank for husdyr og Nordisk
skogsbruks frø og planteråd har ført
til at Norden har fungert som en modell for regionalt samarbeid
innen området. Prioriterte innsatsområder i programmet
er næringsutvikling, mat og helse, biologisk mangfold og
genetiske ressurser, kollektive verdier og forskning, utdanning,
kompetanseoppbygging, informasjon og internasjonalt samarbeid.
Samarbeidet med de baltiske landene er omorganisert
og skal gå direkte til embetsmannsgruppene. Det er etablert
en embetsgruppe for hvert fagfelt fiskeri, jordbruk, næringsmiddel
og skogbruk. Neste nordisk-baltiske ministermøte skal holdes
i Norge 7.-8. november 2006. Prioriterte saker er bygdeutvikling
og bioenergi.
Hovedmålet for
den økonomiske politikken i alle de nordiske landene
er høy og bærekraftig vekst i produksjon og sysselsetting,
lav arbeidsløshet og lav og stabil prisøkning.
Den gode internasjonale veksten har ført til at eksporten
i flere av de nordiske landene vokser sterkt. For 2007 er det ventet
at avtakende aktivitet i verdensøkonomien og innstramminger
i pengepolitikken vil dempe veksten noe. I motsetning til de store landene
i euroområdet har de nordiske landene hatt overskudd på de
offentlige budsjettene de siste årene. Flere av de nordiske
land har gjennomført, eller er i ferd med å gjennomføre,
reformer av de offentlige pensjonsordningene.
For å nedbygge grensehindre i Norden
for borgere som beveger seg over landegrensene og borgere som har
inntekter i et annet nordisk land, er det nå etablert en
felles nordisk skatteportal på Internett, Det nordiske virtuelle
skattekontoret. Det er ca. 8 000 treff i måneden
på disse nettsidene.
Som følge av at EU/EØS-sakene
får stadig mer å si for de nordiske landene, og
i lys av EU-utvidelsen, har nordisk samarbeid i EU-sammenheng fått økt
prioritet. EU-samarbeidet på det økonomiske og
finansielle området er derfor blitt et fast punkt på dagsordenen
for de nordiske finansministermøtene. Det nordiske samarbeidet
i sosial- og helsesektoren hviler på felles verdier som
utgjør fundamentet i den nordiske velferdsmodellen. I 2006
vedtok Nordisk Ministerråd strategien for barn og unge
i Norden. Nordisk sosialpolitisk komité, EK-S, har nå et
ansvar for å integrere barne- og ungdomsområdet
i sine konkrete faglige aktiviteter, og ministerrådet for
helse- og sosialspørsmål har et ansvar for at
barn og unge er synlige på det nordiske helse- og sosialområdet.
Arbeidet med utsatte barn og unge i de baltiske landene og Nordvest-Russland
er fremdeles prioritert.
Innen sosial- og helsesektoren danner det nordiske nettverket
et godt utgangspunkt for formelle og uformelle diskusjoner og informasjonsutvekslinger
i aktuelle EU- og EØS-spørsmål. Det legges
vekt på helsesamarbeidet med Nordvest-Russland og på det nordiske
WHO-samarbeidet.
Nordisk samarbeid om narkotikaproblemer er prioritert
av de nordiske regjeringer og institusjoner. Narkotikasaker ble
etter omleggingen innlemmet i ministerrådet for helse-
og sosialspørsmål (MR-S). Det nordiske narkotikasamarbeidet
videreføres i en mer uformell form.
Som følge av vedtak gjort av de nordiske
sosial- og helseministrene i Norden om styrking av det nordiske samarbeidet
om alkoholrelaterte problemer og skader, ser vi nå nye
alkoholpolitiske strategier både i WHO og Europakommisjonen.
Det pågår også et samarbeid om trafikk
og alkohol i regi av Nordisk trafikksikkerhetsråd.
Nordisk Ministerråd har i en årrekke
medvirket til samarbeidet mellom de nordiske instituttene og kolleger
i de baltiske landene og Nordvest-Russland, blant annet om tidsskriftet
og utdanningsprogrammet EpiNorth. Nordisk Ministerråd sonderer
utsiktene for et felles nordisk prosjekt om produksjon av influensavaksine.
Et slikt prosjekt vil blant annet øke beredskapen mot en
fremtidig pandemisk influensa, og arbeidet sluttføres i
løpet av året 2006.
De nordiske velferdsstatene har mange fellestrekk, men
har også valgt ulike løsninger i organiseringen
av tjenestetilbud på sosialområdet. Samarbeidet
gjennom NOPUS (Nordisk utdanningsprogram for utvikling av sosiale
tjenester) gir landene mulighet til erfarings- og kunnskapsutvikling
i en sektor der komplekse problemstillinger krever nye løsningsmodeller.
Nordisk Ministerråds samarbeidsprogram
på arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøområdet
2005-2008 danner rammen for samarbeidet i sektoren. Samarbeidet
er rettet både mot arbeidslivspolitikk innenfor Norden
og mot nordisk arbeidslivspolitikk i samspill med EU/EØS
og andre internasjonale fora. Årets norske formannskap
har understreket at arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøfeltet
står sentralt i den videre utviklingen av de nordiske velferdssamfunnene.
Temaet for formannskapsseminaret høsten 2006 er aldersdiskriminering
og holdninger til seniorer i arbeidslivet. Erfaringsutvekslingen
om EU/EØS-utvidelsen og hvordan det påvirker
arbeidsmarkedet og arbeidsliv i Norden, med spesiell vekt på de
baltiske landene og Polen, føres videre under det norske
formannskapet 2006. En egen EU-informasjonsgruppe følger
utviklingen.
Når det gjelder likestilling i Norden,
ble det på lanseringskonferansen for det nye samarbeidsprogrammet for
likestilling for perioden 2006-2010, "Med fokus på kjønn
er målet det likestilte samfunnet", oppnevnt en arbeidsgruppe
av nordisk ungdom som fikk i oppdrag å skrive en hvitbok.
Den ble overlevert statsråd Karita Bekkemellem, som tok
imot på vegne av de andre likestillingsministrene, og intensjonen
er å spre den ut til nordiske ungdomsmiljø i hele
samarbeidsperioden.
På likestillingsområdet er
det igangsatt en rekke tiltak under handlingsplanen mot handel med
kvinner og barn. Ministerrådet har vedtatt å sette
av midler til et felles nordisk prosjekt i 2007 om prostitusjon
i Norden, med vekt på lovgrunnlag og tiltak mot prostitusjon, kartlegging
av omfanget og en analyse av hvordan kvinner og menn stiller seg
til prostitusjon. Ministerrådet har også oversendt
en søknad om "Urbefolkning og kjønn: likestillingsarbeid
blant urfolk i det arktiske området" til samarbeidsministrene,
med forslag om finansiering over prioriteringsmidlene for 2007.
Innenfor justissektoren skjer dagens nordiske
samarbeid om lovgivningsspørsmål uformelt, pragmatisk
og nyttebasert ved direkte kontakt mellom departementene i de nordiske
landene. Samarbeidet på området for EU/EØS-spørsmål
er en viktig del av det nordiske lovsamarbeidet, siden en stadig økende
del av lovarbeidet er initiert gjennom EU-regler. Det er et overordnet
mål å sørge for nordisk rettslikhet ved
gjennomføringen av EU-regelverk i nasjonal lovgivning.
På det nordiske justisministermøtet
i juni 2005 ble det konstatert prinsipiell politisk enighet om en
nordisk konvensjon om overlevering for straffbare forhold mellom
de nordiske landene (nordisk arrestordre). Embetskomiteen skal fullføre
konvensjonen som trer i kraft i 2007.
Det neste nordisk-baltiske justisministermøte
blir holdt i Finland i 2007/2008. Norge skal ha formannskapet
i NBCG ("Nordic-Baltic Contact Group") i 2006/2007.
Det er også et utstrakt samarbeid mellom
de nordiske lands politimyndigheter, blant annet gjennom Schengen,
Europol og Interpol, samt gjennom regionale samarbeidsavtaler om
bekjempelse av kriminalitet i grenseområdene.
Gjennom EØS-finansieringsordningene
utvikler Norge et samarbeid med de nye medlemslandene i EU når
det gjelder grensekontroll og utvikling og modernisering av institusjoner
og funksjoner i kampen mot kriminalitet og i strafferettsapparatet.
Både politi og fengselssystem står sentralt blant
fagfeltene der Norge ønsker å hjelpe de nye og
kommende EU-landene med å bli bedre i stand til å forebygge
og håndtere den økende kriminaliteten.
Norske styresmakter har utviklet et godt samarbeid med
russiske grensestyresmakter om alle grensespørsmål
i nord. Sammen med Finland er det etablert et trilateralt samarbeid
for kamp mot kriminalitet over landegrensene.
Nordisk samrådsgruppe på høyt
nivå for flyktningspørsmål
(NSHF) er et samarbeidsforum som drøfter aktuelle flyktning-
og migrasjonspolitiske spørsmål. Målet
er å legge et grunnlag for utviklingen av fellesnordiske
holdninger og ordninger på området. Danmark skal
ha formannskapet fra juli 2006 til juni 2007, Island fra juli 2007
til juni 2008. Norge skal ha formannskapet i 2008-2009. Det holdes
to møter i året på embetsnivå og
ett ministermøte.
Norge har formannskapet i 2006 i Nordisk migrasjonsutvalg
som møtes to ganger i året og utveksler informasjon
om spørsmål på migrasjonsområdet,
om lovgivende og administrative tiltak og om statistikk på utlendingsområdet.
Migrasjonsutvalget er foreslått nedlagt fra 2007.
Nordisk Ministerråd har etablert et
nordisk lønns- og personalutvalg som består av
ledende representanter for den statlige arbeidsgiversiden i Danmark,
Finland, Sverige, Island og Norge. Utvalget er et rådgivende organ
for Nordisk Ministerråd (samarbeidsministrene) og Nordisk
Råds presidium i lønns- og personalspørsmål.
Det er uformelt og formelt samarbeid mellom
nordiske konkurransestyresmakter når det gjelder håndheving
av saker som omfatter nordiske markeder. Konkurransen i kraftsektoren
og etterforskningsmetoder for å avdekke kartell følges
opp spesielt.
På tross av ulik forankring i EU og
NATO er det nordiske utenrikspolitiske samarbeidet nært
og godt. Integrasjonsarbeidet i Europa og endringsprosesser innebærer
at Norden i økende grad har felles utenriks- og sikkerhetspolitiske
interesser. De baltiske land inkluderes i økende grad i
samarbeidet gjennom jevnlige møter på utenriksminister-,
statssekretær- og embetsnivå. Det er ikke en fast
rotasjonsordning i koordineringen av samarbeidet, men Norge har
hatt denne oppgaven i 2006 og Finland tar over i 2007.
Samarbeidet i internasjonale organisasjoner
har likevel endret karakter etter at Danmark, Finland og Sverige
gikk med i EU. Fra norsk side må vi derfor arbeide for å holde
ved like et nært og fortrolig samarbeid om aktuelle utenrikspolitiske
spørsmål.
Det samarbeides også tett om FN-spørsmål,
blant annet i kandidaturspørsmål både
i forhold til Sikkerhetsrådet og andre sentrale posisjoner
i FN-systemet. De nordiske land støtter nå opp
om Islands kandidatur til Sikkerhetsrådet for perioden
2009-2010.
Et viktig nordisk tema i 2005 var samarbeidet
i prosessen frem mot toppmøtet om FN-reformer samme høst.
I sluttfasen av arbeidet med toppmøtedokumentet forhandlet
Norge på vegne av Norden. Dette representerer en ny side
ved det nordiske samarbeidet i FN-sammenheng.
I 2006 står reformarbeidet fremdeles
helt sentralt i det nordiske FN-samarbeidet. Dette gjelder blant
annet arbeidet med og oppfølgingen av høynivåpanelet
om reform av FN-innsatsen for miljø, humanitær
bistand og utvikling som statsminister Stoltenberg leder og der Sverige
også er representert. Opprettelsen av en fredsbyggende
kommisjon var viktig under toppmøtet og i det videre nordiske
FN-samarbeidet.
De nordiske landene samarbeider tett i ulike
regionale fora i nord. I tillegg til det nordiske regjeringssamarbeidet
har Finland som omtalt formannskapet i Barentsrådet fra
november 2005 til november 2007, Sverige har formannskapet i Østersjørådet
fra juni 2006 til juni 2007 og Norge i Arktisk råd fra
oktober 2006 til oktober 2008. Sverige og Danmark overtar formannskapet
i Arktisk råd etter Norge, og dette gir en sammenhengende
nordisk formannskapsperiode frem til 2012.
Utenriksministrene vedtok på møtet
i april 2006 å etablere et norsk-svensk-dansk samarbeid
om formannskapene i Arktisk råd for perioden 2006-2012. Det
var videre enighet om å etablere et felles sekretariat i
Tromsø i samme periode.
Det er dessuten halvårige nordiske
og årlige nordisk-baltiske konsultasjoner på hovedstadsnivå om
spørsmål knyttet til henholdsvis OSSE og Europarådet.
De nordiske landenes ulike sikkerhetspolitiske
orientering er ikke til hinder for samarbeid om deltakelse i internasjonale
operasjoner, fredsoperasjoner. Norge planlegger å delta
i en innsatsgruppe sammen med Sverige, Finland og Estland. Dette
blir ikke gjort uten at avgjørelsen om dette tas på nasjonalt
plan.
Samarbeidet om krisehåndtering i EU-regi
på det sivile området er i dynamisk utvikling,
og innen 2006 vil EU ha en innledende kapasitet for sivile innsatsstyrker
som på kort varsel skal kunne utplasseres i internasjonale
oppdrag.
Etter flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia
julen 2004 har nordiske land forsterket samarbeidet om akutt krise-
og katastrofehjelp. Utenriksministrene møttes på Bornholm
i 2005 og vedtok en tiltakspakke for å styrke det nordiske
samarbeidet i krisesituasjoner. Formålet er å systematisere
og konkretisere arbeidet.
Regjeringen arbeider aktivt for å trekke
Sverige og Finland inn i NATO-arbeidet med fredsoperasjoner og krisehåndtering.
Norge har uttrykt ønske om at bidragsytende partnerland
bør få større innvirkning på beslutningsprosessen
i operasjoner de deltar i. Nordiske land har lang erfaring med en
helhetlig tilnærming til samspillet mellom sivil, humanitær
og militær innsats i konfliktområder, som blant
annet fra innsatsen på Balkan og Sri Lanka og i Sudan og
Afghanistan. Videre deltar nordiske land i kampen mot internasjonal terrorisme,
blant annet ved å delta i de militære operasjonene
i Afghanistan.
Europaspørsmålene og samarbeidet
med Nordens nærområde har fått større
betydning i det nordiske utenrikshandelspolitiske samarbeidet. De
nordiske land har god uformell kontakt om WTO-spørsmål,
som for Norges del gir informasjon om EUs drøftelser, samtidig
som de øvrige nordiske land kan dra nytte av at Norge deltar
i grupperinger hvor EU kun er representert ved Kommisjonen.
På det forsvarspolitiske området
er de årlige ministermøtene et viktig forum for å diskutere
saker av felles interesse, herunder forsvarreform, utviklingen i
NATO og EU, regionale spørsmål og internasjonal
krisehåndtering. Etableringen av "Nordic Coordinated Arrangement
for Military Peace Support"(NORDCAPS)
i 1998 representerte en forsterkning av samarbeidet. Under det norske
formannskapet i det nordiske forsvarspolitiske samarbeidet fra januar
2006 legges det vekt på å gjøre NORDCAPS
til et mer relevant og fleksibelt verktøy for nordisk samarbeid
om deltakelse i internasjonale militære operasjoner. Samarbeidet
er fullt utnyttet i forbindelse med forberedelsen av den nordiske
EU-innsatsgruppen. I samme formannskapsperiode har Norge tatt initiativ
til et nordisk-baltisk samarbeidsprosjekt om støtte til
reform av forsvars- og sikkerhetssektoren i Ukraina i regi av NATO.
Norge overtok formannskapet i "Nordic Armaments Co-operation"
(NORDAC) for en toårsperiode fra 1. januar 2005. NORDAC
utgjør en selvstendig del i det nordiske samarbeidet som
skal fremme kostnadseffektivt samarbeid om utvikling, produksjon,
innkjøp og vedlikehold av forsvarsmateriell.
Også i utviklingssamarbeidet har de
nordiske land sammenfallende syn på mange områder.
Det er samarbeid om politisk dialog, koordinering av synspunkter
og posisjoner i FN, Verdensbanken og internasjonale organisasjoner,
samt praktisk samarbeid på landnivå. Når
det gjelder det spesifikt nordiske samarbeidet har det pågående
samarbeidet mellom Norge og Sverige i Afrika gitt flest konkrete
resultater. De nordiske landene holder regelmessige samordningsmøter
i forkant av og under styremøter i de multilaterale utviklingsorganene.
Når det gjelder det forbrukerpolitiske
området, har det skjedd endringer på grunn av
omstruktureringen av Ministerrådet. MR-konsument ble lagt
ned, og forbrukerministrene vedtok retningslinjer for et videre
uformelt samarbeid. Det offisielle nordiske miljømerket Svanen
ble ved årsskiftet 2005/2006 overført
til MR-miljø av samme grunn.
Nordisk samarbeid innen transportsektoren holdes også utenfor
rammen av Nordisk Ministerråd etter strukturendringen i
Ministerrådet. Det er besluttet å holde årlige
sommermøter, og det er formannskapet i det nordiske regjeringssamarbeid
som har ansvaret for disse. Baltiske land blir invitert ved behov.
Samarbeidet på ministernivå om
samiske spørsmål er uformelt, men har nær
tilknytning til Nordisk Ministerråd. Målet er å styrke
og utvikle det samiske folkets språk, kultur, næringer
og samfunnsliv. Kontakten med Vest-Russland på politikernivå er
utvidet, og det er i tråd med Nordisk Råds rekommandasjon
19/2004 om samarbeid med urfolkene i Barentsregionen hvor
man ønsker å få i stand et bredere nordisk
samarbeid innen samisk forskning. Det har vært arbeidet
med å få etablert en samekonvensjon. Konvensjonsutkastet
ble sendt på høring i februar 2006 i Finland,
Sverige og Norge. Høringsuttalelsene vil bli presentert
for sameministrene og sametingspresidentene høsten 2006.
Samisk parlamentarisk råd skal tilrettelegge
for at samene kan bevare og utvikle språket, kulturen og
samfunnslivet sitt innenfor hver nasjonalstat, og at samene som
et folk i flere stater kan bevare og utvikle disse verdiene uten å bli
hindret av statsgrensene. Regjeringen ser på Samisk parlamentarisk
råd som et viktig organ for det nordiske samarbeidet, et
organ som styrker samisk/urfolksamarbeid i internasjonal
sammenheng.
Norge, Sverige og Finland har i perioden videreført samarbeidet
på embetsnivå om politikken overfor nasjonale
minoriteter som i Norge omfatter jøder, kvener, rom, romani
og skogfinner. Seneste møte ble avholdt i Helsingfors i
mars 2006.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Vidar Bjørnstad, Marit Nybakk, Hill-Marta Solberg og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Morten Høglund og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Siri A. Meling og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Ågot Valle, fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, fra Senterpartiet, Alf Ivar Samuelsen, og fra Venstre, Anne Margrethe Larsen, viser til Nordisk Råds og Ministerrådets betydning for kontakt og samarbeid mellom landene i Norden. Felles språk, verdier og like samfunnsmodeller legger et godt grunnlag for det nordiske samarbeidet. Gjennom sitt arbeid har Nordisk Råd og Ministerrådet i årenes løp gitt betydelige resultater: felles arbeidsmarked, passfrihet, opprettelse av Nordisk Investeringsbank, av Kulturfondet og nedbygging av grensehindre mellom landene, for å nevne noen. Samarbeidene er i stor grad basert på å betjene og involvere et bredt spekter av enkeltmennesker, store og små bedrifter og organisasjoner. Dette utgjør til sammen en betydelig politisk kapital og representere verdier som vi bør ta med oss i den løpende prosessen med å effektivisere arbeidet i Nordisk Råd og Ministerrådet for å tilpasse det til nye utfordringer.
Komiteen viser til at det nordiske samarbeidet forventes å få større betydning i et Europa som er i ferd med å bli regionalisert. Det vil dermed bli stadig viktigere for nordeuropeiske land å markere seg som en egen region. Tilhørighet til en slik region blir spesielt viktig for Norge som har valgt ikke å bli medlem av EU. Videre gjør vår geopolitiske plassering det viktig med en regional forankring i Europa, ikke minst med hensyn til å trekke EUs oppmerksomhet mot nordområdene, sikre en helhetlig forvaltning av store havressurser i nord, og takle globale miljøproblemer som i særlig grad berører nordområdene.
Komiteen har merket seg at samarbeidsministrene i 2005 la frem forslag til endringer i Ministerrådets struktur for å fremme en tydeligere prioritering og effektivisering av samarbeidet. Norge har som formannskapsland hatt ansvar for gjennomføring av reformene og i kraft av det hatt mulighet for å prege samarbeidet i den nye strukturen. En sentral utfordring for det norske formannskapet i regjeringssamarbeidet er å finne frem til den riktige balansen mellom å fremme og effektivisere samarbeidet mellom de nordiske landene, og samarbeidet med land utenfor Norden, først og fremst i våre nærområder. Denne delen av Nordisk Ministerråds virksomhet har økt i betydning.
Komiteen har merket seg at omlegging av samarbeidsstrukturer blant annet har gått på å redusere antall ministerråd fra 18 til 11, noe som har gitt gjenværende råd større saksfelt. Dette forventes å gi bedre samordning og fleksibilitet. Det samme gjelder arbeidet med å forenkle Nordisk Ministerråds budsjettarbeid. Komiteenvil her spesielt peke på nødvendigheten av å fremme åpenhet og gjennomsiktighet i budsjettprosessen, og i selve budsjettet, for at man i større grad skal kunne se hvilke politiske prioriteringer som ligger til grunn for budsjettene. Komiteen vil fremholde, som et godt eksempel, satsingen på mindre administrasjon på kulturområdet for å sikre at en større del av tilgjengelige budsjettmidler går til kulturformål.
Komiteen viser til at det nordiske samarbeidet kan revitaliseres langs flere akser. Ikke bare strukturelt, men også gjennom en tema- og innholdsmessig tilpasning til nye utfordringer som Norden står overfor. Komiteen vil her peke på nye utfordringer knyttet til samfunnssikkerhet, beredskap for sivil krisehåndtering og tiltak mot internasjonal kriminalitet og terror. Det ville herunder være av interesse å finne frem til en mulig nordisk dimensjon i grensesnittet mellom kampen mot terror og menneskerettigheter. Et annet aktuelt område er å fokusere på levevilkår i nordområdene og å se nærmere på velferdsgapet mellom Norden og Russland. Det kan sammenlignes med tilsvarende gap mellom USA og Mexico og mellom Sør-Europa og Nord-Afrika. Komiteen viser videre til vedtak i Nordisk Råds utvalgsmøter i september i år etter forslag fra stortingsrepresentant Odd Einar Dørum:
"Nordisk Råd anbefaler Nordisk Ministerråd at den rettsvitenskapelige forskning styrkes i tilknytning til de nye mulighetene og utfordringene som åpner seg i havområdene i Nord, og at det i samarbeid med Arktisk råd arbeides for å få etablert et legalt regime i Arktis."
Komiteen har merket seg at det norske formannskapet i regjeringssamarbeidet har prioritert samarbeid i Europas nordområder, den nordiske velferdsmodellen og kunnskap, fornyelse og verdiskaping.
Når det gjelder nordområdene, har komiteen merket seg at formannskapsprogrammet fokuserer på strategien for arbeidet med klima og miljøgifter i Arktis, samt hva de nordiske land kan gjøre for å tilpasse seg klimaendringene. Norge tar over det toårige formannskapet i Arktisk råd i oktober 2006 og vil bli etterfulgt av et svensk og så et dansk formannskap. Dette betyr at formannskapet vil forbli innen Norden i seks år fremover, noe som gir mulighet for en langsiktig styring av virksomheten og markering av nordiske synspunkter.
Komiteen vil her spesielt peke på mest mulig forpliktende ordninger for finansiering av fellesprosjekter. En annen viktig sak er å gi Arktisk råd en permanent struktur for å kunne følge opp saker mellom ministermøtene, i første omgang i form av et midlertidig sekretariat i Tromsø. Komiteen vil oppfordre det norske formannskapet til å arbeide videre for en permanent struktur, og om nødvendig bidra til at dette arbeidet videreføres under det svenske og danske formannskapet.
Komiteen vil videre fremheve Barentssamarbeidet som en viktig del av samkvemmet i nord. Innsatsen mot spredning av smittsomme sykdommer og bedring av helsetilbudet i regionen generelt, miljøsatsning og folk-til-folk-samarbeid, er viktige mål for samarbeidet i denne regionen.
Når det gjelder den nordiske velferdsmodellen, har komiteen merket seg at den bygger bro over et tilsynelatende paradoks; vi har store offentlige sektorer og omfattende arbeidstagervern, samtidig har vi en relativt lav arbeidsledighet og en sterk økonomisk vekst. Den nordiske velferdsmodellen tiltrekker seg nå oppmerksomhet langt utenfor Nordens grenser. Komiteen viser til det nylig avsluttede Velferdsforskningsprogrammet til Nordisk Ministerråd. Komiteen imøteser en tilbakemelding i neste stortingsmelding om nordisk samarbeid om hvordan råd og anbefalinger, som springer ut av dette programmet, kan brukes for å fremme den nordiske velferdsmodellen.
Når det gjelder det norske formannskapets prioriteringer, vil komiteen peke på betydningen av å fokusere på den nordiske velfreds- og samfunnsmodellen som sådan, herunder hvordan definere, presentere og fremme denne modellen. Et for stort fokus på tradisjonelle sosialpolitiske temaer vil kunne virke fragmenterende i forhold til en slik overordnet tilnærming. Komiteen har merket seg at forskningsmidler over NordForsk kan brukes til å forske videre på den nordiske velferdsmodellen.
Når det gjelder satsingen på kunnskap, fornyelse og verdiskaping, viser komiteen til etableringen av NordForsk. Det er et selvstendig organ under Nordisk Ministerråd med ansvar for nordisk samarbeid innen forskning og forskerutdanning. De nasjonale forskningsrådene og andre organer som finansierer forskning og universitetene, er sentrale aktører. Hensikten er å fremme forskning av høyeste internasjonale kvalitet.
Komiteen viser til den store betydningen av dette samarbeidet siden nordiske land sammen står betydelig sterkere innen forskning og innovasjon - og i konkurransen om europeisk forskningsfinansiering - enn hva hvert enkelt land gjør alene. At Nordisk Ministerråd vil bruke 1/8 av sitt kommende budsjett på forskning, burde dessuten være en inspirasjon for de enkelte lands nasjonale innsats på dette viktige og fremtidsrettede området.
Komiteen viser til at foruten å fremme prioriteringene som det norske formannskapet har, er det viktig å videreføre tidligere formannskapsinitiativer. Et sentralt område har vært å forbedre privatpersoners og næringslivets muligheter for grenseoverskridende virksomhet i Norden. Dette anses som en viktig oppgave da det kan ligge betydelige effektivitetsgevinster i å bygge ned grensehindringer i Norden. Dette gjelder spesielt for små og mellomstore bedrifter og gründere og bør ses i sammenheng med innsatsen for å utvikle Norden som en næringsregion.
Komiteen har merket seg at det i Nordisk Råd pågår en diskusjon om hvordan intensivere arbeidet med å fjerne grensehindringene mellom de nordiske land. Komiteen vil i den forbindelse peke på at Ministerrådet tidligere har hatt en egen rapportør som har kartlagt og foreslått tiltak for å fjerne slike hindre. Det norske formannskapet i 2006 har valgt en annen metode i dette arbeidet.
Komiteen vil understreke at arbeidet med å fjerne grensehindringer for de nordiske innbyggere er viktig. I den sammenheng vil komiteen fremheve betydningen av at formannskapet har en pådriverrolle i arbeidet. Videre mener komiteen en bør vurdere en institusjonalisering av dette arbeidet knyttet til en nordisk ombudsmann. Innbyggerne i Norden kan henvende seg hit for å få hjelp i konkrete saker, samtidig som ombudsmannen vil være en pådriver overfor de nordiske myndigheter for å løse opp i unødvendige og dårlig begrunnede grensehindringer. Komiteen mener Regjeringen må medvirke til at en slik utredning skjer.
Komiteen har merket seg at når det gjelder nærområdene, er samarbeidet med de baltiske land gått over i en ny fase. Det er nå fullt ut likeverdig i form og innhold, med en forsterket politisk dialog og bortfall av bistandspreget prosjektfinansiering. Komiteen anser dette som en gledelig utvikling som vitner om at Nordisk Ministerråd har vært med på å bryte ned gamle skillelinjer i Europa. Komiteen finner det videre gledelig at de baltiske landene kan delta på lik linje med de nordiske landene i rammeprogrammet Nordplus, som går på nettverkssamarbeid og korte studieopphold.
Komiteen vil understreke betydningen av samarbeidet med Russland, blant annet gjennom det nordisk-baltisk-russiske samarbeidet. Sosial- og helsespørsmål, en bærekraftig utvikling, en demokratisk samfunnsutvikling og ikke minst en fri presse, samt utvikling av en regulert markedsøkonomi bør stå sentralt. Komiteen har merket seg at samarbeidet med Russland også omfatter et eget Russlandsprogrammet som bl.a. omfatter et eget kunnskapsoppbyggings- og nettverksprogram.
Komiteen understreker betydningen av å følge opp arbeidet Nordisk Ministerråd har igangsatt i forhold til Hviterussland, spesielt med henblikk på å fremme menneskerettigheter og demokrati.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
St.meld. nr. 26 (2005-2006) - om nordisk samarbeid - vedlegges protokollen.
Oslo, i utenrikskomiteen,den 18. oktober 2006
Olav Akselsen
leder |
Anne Margrethe Larsen
ordfører |