Regjeringa ønskjer å medverke
til ei positiv utvikling for dei områda i landet som er
mest utsette i høve til busetjing og arbeidsmarknad.
Felles for dei utsette områda er at
dei må meistre endring gjennom omstilling, nyskaping og
eigenbasert utvikling. Mindre lokalsamfunn, kommunar, regionale styresmakter,
ulike sektorstyresmakter og nasjonale styresmakter må samarbeide
og koordinere innsatsen om utviklingsoppgåver og politikkutfordringar.
Det er særleg viktig at planar og program på nasjonalt
og regionalt nivå for innsats som skal støtte
opp lokalt utviklingsarbeid, er godt koordinerte, som
til dømes for småsamfunn generelt, for fjellområde,
kystsamfunn og ungdom og for omstillingsområde.
Hovudutfordringa er å drive eit utviklingsarbeid
som medverkar til å meistre endring på ein konstruktiv måte.
Regjeringa meiner at utgangspunktet for alt utviklingsarbeid
må vere at initiativet og hovudansvaret for prosessen ligg
lokalt eller regionalt. Å ta tak i utfordringane krev mobilisering
og involvering av både private og offentlege aktørar
på tvers av sektorar og forvaltningsnivå.
Sjølv om initiativ og hovudinnsats
bør liggje lokalt og regionalt, har staten ei viktig rolle
som tilretteleggjar og bidragsytar.
Kommunal- og regionaldepartementet planlegg
i samarbeid med andre departement å etablere eit kompetansesenter
som kan samle opp og spreie erfaringar og kunnskap om verknaden
av utviklingsprosjekt, pilotar og tiltak for å møte
utfordringar og fremme lokal utvikling i utsette område.
Kommunal- og regionaldepartementet vil setje
i gang ei eiga satsing for å stimulere til vekst og utvikling
i småsamfunn. Småsamfunnssatsinga skal ha eit fleirårig
perspektiv Ei ny småsamfunnssatsing har særleg
fokus på gode teneste- og velferdstilbod, attraktive lokalsamfunn
og næringsutvikling. Kommunal- og regionaldepartementet
legg vekt på at eksisterande, relevant utviklingsarbeid
skal vere utgangspunkt for ei ny satsing. Den nasjonale ekstrainnsatsen
for småsamfunn skal supplere og støtte opp under
den breie innsatsen som alt skjer lokalt og regionalt.
Fylkeskommunane, med ansvar for størstedelen
av dei distrikts- og regionalpolitiske verkemidlane, skal vere sentrale
samarbeidspartnarar for departementet i konkretiseringa av småsamfunnssatsinga.
Lokalt engasjement og vilje til å satse
er avgjerande føresetnader dersom ei småsamfunnssatsing
skal lykkast. All erfaring tilseier at arbeid av denne typen krev genuin,
lokal tru på at det er mogleg. Kommunal- og regionaldepartementet ønskjer å medverke
til å forsterke slike haldningar i lokalsamfunna, mellom
anna ved å etablere ein pris.
Kommunal- og regionaldepartementet medverkar
til å styrkje grunnlaget for utkantbutikkar gjennom Merkantilt
kompetanseprogram for utkantbutikkar (MERKUR). Programmet fokuserer
på kompetansebygging for å gjere utkantbutikkane
meir attraktive og konkurransedyktige. I tillegg vil departementet
vidareføre ei eiga utviklingsstøtte til dei mest
marginale utkantbutikkane.
Unge er ei viktig gruppe i distrikts- og regionalpolitikken,
både når det gjeld å utnytte ressursane
til unge i lokalt utviklingsarbeid og å leggje til rette
for at dei som ønskjer det, kan busetje seg utanfor dei
større byområda. Regjeringa vil ha eit sterkare
fokus på medverknaden frå barn og unge i kommunane.
I meldinga blir det peika på nokre
ungdomsretta tiltak som er utforma spesielt for å treffe
ungdom i område med store avstandar til større
senter eller med særlege utfordringar i utviklinga i folketalet.
Regjeringa har lagt til rette for innføring
av distriktskvotar i torskefisket for enkelte fartøygrupper
i 2006. Det er sett av eit kvantum for distriktskvote tilsvarande tre
prosent av gruppekvotane av torsk for fartøy mellom 15
og 28 meter og for torsketrålarane. Ordninga skal utgreiast
nærare. Formålet er å sørgje
landing og foredling i spesielt utsette område for å sikre
sysselsetjinga i industrien.
Regjeringa har som mål å utvikle
ein politikk for fjellområda parallelt med vidareutviklinga
av landbrukssektoren.
Regjeringa ønskjer å medverke
til ei satsing for å vidareutvikle samarbeid mellom lokalt
og regionalt næringsliv, forvaltning og kunnskapsinstitusjonar
med sikte på auka innovasjon basert på lokale
fortrinn i fjellområda, mellom anna grønt reiseliv.
Arbeidet bør bli lagt opp etter mal av arbeidet med Innlandet
2010, med lokalt næringsliv som premissleverandørar
for val av innsatsområde.
Område med einsidig næringsstruktur
er særleg sårbare for raske endringar i nærings-
og arbeidsliv og er meir utsette di mindre arbeidsmarknadene er.
Eit langsiktig utviklings- og nyskapingsarbeid kan medverke til å unngå kriser
som kan følgje av raske endringar i arbeidsmarknaden.
Regjeringa sitt utgangspunkt er at det er eit
lokalt og regionalt ansvar å arbeide med omstilling for å motverke og
møte akutte krisesituasjonar. Både private og
offentlege aktørar på tvers av forvaltningsnivå bør
delta i eit felles løft og saman skape sams oppfatning
og ein sams analyse av situasjonen. Det er særleg viktig
at næringslivet blir involvert og får eigarskap
til arbeidet.
Staten bidreg i dag til lokalt omstillingsarbeid
mellom anna med økonomiske midlar gjennom dei ordinære
distrikts- og regionalpolitiske utviklingsmidlane frå Kommunal-
og regionaldepartementet til fylka. Fylkeskommunane har ansvaret
for å fordele desse midlane vidare til kommunar med omstillingsutfordringar
og å samarbeide med kommunane og Innovasjon Noreg om innrettinga
av omstillingsarbeidet. Innovasjon Noreg er gitt rolla som nasjonalt kompetansesenter
for lokalt omstillingsarbeid. Departementet legg til grunn at denne
rolla skal vidareførast.
Departementet vil arbeide vidare med å betre
kunnskapsgrunnlaget og dialogen med fylka om konkrete utfordringar
i samband med omstilling.
Det skal framleis vere fylkeskommunane som har hovudansvaret
for omstillingsarbeidet i eige fylke. Men frå tid til anna
oppstår det kriser i lokalsamfunn som har eit slikt omfang
at ansvaret for å takle den ekstraordinære situasjonen
ikkje kan overlatast til kommunen og fylkeskommunen aleine. I slike
situasjonar kan det vere nødvendig med ein ekstrainnsats
frå staten utover dei ordinære utviklingsmidlane.
Det er viktig at også dette omstillings- og nyskapingsarbeidet blir
sikra brei lokal og regional forankring gjennom ein forpliktande
eigarskap til prosessen.
Regjeringa vil følgje opp dei lokaliseringsvedtaka som
følgde av Stortingets handsaming av gjeldande langtidsplan
for Forsvaret. Dette inkluderer dei spesielle tiltaka som er sette
i verk for å handtere distriktspolitiske konsekvensar av
den pågåande omstillinga.
Som eit ledd i den vidare moderniseringsprosessen
i Forsvaret vil det også vere nødvendig å vurdere
framtidig innretting av basestrukturen i Forsvaret. Det er ikkje
gjort ei politisk vurdering eller behandling av Forsvarets framtidige
basestruktur og geografiske lokalisering utover inneverande langtidsperiode.
Rammene for utviklinga av Forsvaret etter 2009 skal etter planen
leggjast fram i ein stortingsproposisjon våren 2008.
Regjeringa legg opp til å vidareføre
eit nært samarbeid mellom Forsvarsdepartementet, Kommunal-
og regionaldepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet
med sikte på å handtere dei distrikts- og regionalpolitiske
og dei personalpolitiske konsekvensane av den vidare omstillinga
av Forsvaret.
Regjeringa meiner at Aetat, frå og
med 1. juli 2006 Arbeids- og velferdsetaten, skal spele
ei aktiv og viktig rolle i situasjonar som krev omstilling og nyskaping. Erfaringar
frå mange omstillingssituasjonar har vist at tidleg kontakt
mellom Aetat og dei som er råka, er med på å gjere
overgangen til ny jobb enklare og hurtigare.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, er opptatt av at det i distriktspolitikken
skal være en klar satsing mot ungdom og unge i etableringsfasen.
Det blir løftet fram flere tiltak i meldinga rettet mot
disse gruppene. Flertallet håper at det
nyoppretta rådet med unge i etableringsfasen vil komme
med ytterligere gode forslag til gode ungdomsretta tiltak.
Flertallet mener at det å legge
til rette for attraktive arbeidsplasser, selvetableringer, et godt
kommunalt tjenestetilbud og et godt fritids- og kulturtilbud er det
viktigste som kan gjøres for å sikre ung bosetting
i hele landet. Tiltak som reduserer avstandsulemper og sikrer gode
samferdsels- og kollektivtilbud også i distrikts-Norge
er viktig. Ordningen "Hjem for en femtilapp" som har blitt innført
i flere fylker, har flere steder visst seg å være
et godt virkemiddel for å sikre distriktsungdom
et bedre kollektivtilbud.
Flertallet vil innenfor satsingen
på såkalte småsamfunn, videreføre
den målrettede MERKUR-satsingen for å skape bedre
grunnlag for små utkantbutikker. Dette har vært
en vellykket satsing så langt og bør videreføres.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, støtter planene om å opprette
et eget kompetansesenter for distriktsutvikling. Et slikt senter skal
både samle og bearbeide tilgjengelig kunnskap og spre erfaringer
som kan fremme lokal utvikling i utsatte områder. Et slikt
senter må lokaliseres til områder der senteret
sjøl kan bli en viktig utviklingsaktør og samtidig
knyttes opp mot et etablert utdanningsmiljø med nærhet
til forsknings- og utviklingsmiljøer.
Dette flertallet ser positivt
på den nye småsamfunnssatsinga som skal legge
til rette for en mer offensiv innsats til de utfordringene som mange
små lokalsamfunn står overfor.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til at Regjeringen følger
dette opp i statsbudsjettet for 2007 med et forslag om å doble
den særskilte satsingen på småsamfunn
med en innsats på 50 mill. kroner til ulike program
og virkemidler.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, mener at en målrettet
satsing på tiltak i distriktene for å skape entusiasme
og engasjement for lokal utvikling er viktig. Dette må skje
på grunnlag av lokale initiativ og interesser. Fylkeskommunene
har ansvaret for å bistå kommuner og småsamfunn
med de riktige tiltakene. Dette flertallet vil styrke
fylkeskommunenes rolle i distrikts- og regionalpolitikken. Det finnes
etter hvert et stort antall prosjekter å vise til i lokal
mobilisering. Noen, slik som i (Lucky) Næroset i Hedmark,
har sågar greid å mobilisere og skape utvikling
i hovedsak uten offentlig støtte. Det er viktig å ta lærdom
også av slike prosjekter.
Dette flertallet har merket seg
satsingen på bygdebyggere, i et samarbeid med NHO. Tiltak
som kan støtte oppunder gründere og skape ringvirkninger
av deres pågangsmot og kunnskaper, er viktig.
Dette flertallet viser til omtalen
av lokale næringsomstillinger av et så kritisk
omfang at ansvaret ikke kan overlates til kommunen og fylkeskommunen alene. Dette
flertallet støtter de kriteriene som Regjeringen
legger til grunn for at staten kan gå inn med en ekstraordinær
innsats.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er av den oppfatning at hovedutfordring
i de mest utsatte områdene er at lokalbefolkningen ikke
får lov til å ta i bruk lokale fortrinn og naturressurser,
samt store avstandsulemper grunnet distriktsfiendtlige avgifter
på transport. Disse medlemmer ser imidlertid
utfordringene i småsteder som mister sine hjørnestensbedrifter.