5.1 Sammendrag

Regjeringa legg vekt på ein målretta innsats for auka verdiskaping og innovasjon i dei delane av ulike næringar og sektorar som har vekstpotensial. Effektiviseringa og reduksjonen i sysselsetjing i arbeidsintensive næringar må bli møtt med framvekst av nye konkurransedyktige bedrifter.

5.1.1 Landbruksnæringar er viktige for sysselsetjing og busetjing

Landbruket spelar ei viktig rolle for sysselsetjing og busetjing i store delar av landet og er berebjelken i mange bygder. I Soria Moria-erklæringa er det sett som mål å oppretthalde eit levande landbruk over heile landet. Regjeringa vil vurdere distriktsprofilen i samband med jordbruksforhandlingane.

Landbruket og landbruksbasert verksemd er ein viktig pilar for knoppskyting for næringsutvikling i område utanfor byregionane. Bygdeutviklingsmidlane (BU-midlane) saman med fleire verdiskapingsprogram skal medverke til næringsutvikling og utnytting av konkurransefortrinna i landbruket. Målet er auka verdiskaping for primærprodusentane og verksemder som vidareforedlar råvarer frå norsk landbruk.

5.1.2 Verdiskapingsprogram på kulturminne­området

Regjeringa legg vekt på at kulturminne og kulturmiljø blir nytta som grunnlag for utvikling av levande lokalsamfunn og verdiskaping, i tillegg til eigenverdien kulturminne har som kjelde for kunnskap og opplevingar.

På denne bakgrunnen har Miljøverndepartementet etablert eit verdiskapingsprogram på kulturminneområdet som skal gjelde frå og med 2006.

5.1.3 Fiskeri og kystnæringane skal gi verdiskaping langs kysten

I Soria Moria-erklæringa er marin sektor identifisert som eitt av fem satsingsområde der Noreg har sær­skilde fortrinn. Aktiviteten i sektoren er lokalt forankra med ulike regionale særtrekk og potensial, samtidig som næringa er svært internasjonalt konkurransedyktig.

Dei levande marine ressursane er eigedomen til fellesskapen. Dei skal bli forvalta på ein måte som gir størst mogleg verdiskaping i lokalsamfunn langs kysten og i fjordane, og særleg i samfunn som er avhengige av fiskeri- og havbruk. Fiskeri- og kystdepartementet vil på bakgrunn av dette forsterke handhevinga av leveringsplikta, revurdere strukturen i fiskeflåten og sikre ei livskraftig og miljøvennleg utvikling i havbruket. Regjeringa har i 2006 sett i verk fleire tiltak for å kome det omfattande ulovlege fisket til livs, gjennom auka kontroll både i Noreg og i samarbeid mellom Noreg og Russland og fleire EU-land.

Regjeringa vil arbeide vidare for å sikre næringa best moglege internasjonale rammevilkår.

Norsk fiskeforedlingsindustri møter no ein auka internasjonal konkurranse, også om lokalt fanga råstoff. I ein slik situasjon meiner Fiskeri- og kystdepartementet at det er heilt sentralt at fiskeri- og havbruksnæringane blir vidareutvikla, særleg på produkt- og marknadssida. Fiskeri- og kystdepartementet ønskjer å støtte opp om dette arbeidet i næringa gjennom å etablere eit nytt marint program for innovasjon og auka verdiskaping. Gjennom programmet skal det offentlege medverke til å styrkje kompetansen i bedriftene om marknadskrav og internasjonalisering og til å omsetje slik kompetanse til strategisk marknadsretta verksemd. I 2006 er det sett av 40 mill. kroner til det nye marine verdiskapingsprogrammet.

For å sikre ei berekraftig utvikling av fiskeriavhengige kystsamfunn og at ungdommen skal ønskje og finne ein plass i fiskerinæringa, vil Fiskeri- og kystdepartementet leggje til rette for rekrutteringsordningar som kan medverke til at ungdom finn ein veg inn i næringa. Departementet vil setje ned eit eige utval i inneverande år for ein gjennomgang og ei nærmare vurdering av temaet.

5.1.4 Regjeringa vil utvikle ein nasjonal reiselivsstrategi

Regjeringa vil i tråd med Soria Moria-erklæringa utvikle ein nasjonal reiselivsstrategi som byggjer på nærleik til natur og norsk kultur, og som sikrar satsinga på grønt reiseliv, reiselivsnæringa som distriktsnæring og attraktiviteten i kulturlandskapet.

Reiselivsstrategien skal leggje grunnlaget for å styrkje konkurranseevna til reiselivsnæringane. Aktuelle tema i strategiarbeidet er internasjonal profilering, opplæring og styrking av kompetansen i næringane, fysisk infrastruktur, fellesgodefinansiering, kvalitetssikring av reiselivsprodukta og betre samarbeid mellom næringsaktørane og mellom næringane og styresmaktene. Regjeringa tek sikte på å leggje fram strategien våren 2007.

5.1.5 Auka satsing på kulturbasert nærings­utvikling

Regjeringa ønskjer å leggje til rette for kulturbasert næringsutvikling og auka verdiskaping i kulturnæringane med særleg fokus på å etablere bedrifter og arbeidsplassar. Regjeringa meiner ei medviten satsing på kultur og utvikling av kulturnæringar kan spele ei viktig rolle i regional og lokal utvikling og vere ein sentral del i arbeidet med å skape attraktive stader. Det er også viktig med koplingar mellom kulturbasert næringsutvikling og reiseliv, opplevingar knytt til lokal mat, kulturarv og natur.

Regjeringa er oppteken av at det nærings- og innovasjonspolitiske verkemiddelapparatet blir brukt meir aktivt for å sikre ei betre utnytting av det potensialet som ligg i skjeringsfeltet mellom kultur og næring.

Kultur spelar ofte ei viktig rolle i arbeidet med å skape attraktive stader. Kommunal- og regionaldepartementet meiner at både fylkeskommunane og kommunane kan spele ei viktig støtte- og pådrivarrolle mellom anna ved å leggje til rette for lokale kulturbaserte initiativ gjennom rettleiing og oppstartsstøtte. Det er ei sentral oppgåve for Kommunal- og regionaldepartementet å vere oppdatert på feltet mellom anna for å medverke til å spreie erfaringar og samordne tiltak og program på andre politikkområde. I ei vidareføring av ein målretta innsats for kulturbasert næringsutvikling vil departementet også leggje sterkare vekt på lokalsamfunnsretta tiltak og initiativ. Dette inneber også at ei vidareført og forsterka satsing innanfor kulturbasert næringsutvikling blir sett meir i samanheng med småsamfunnssatsinga. Kommunal- og regionaldepartementet vil kome tilbake til dette i samband med statsbudsjettet 2007.

Regjeringa har sett i gang eit arbeid med ein handlingsplan for kultur og næring, som skal skje i nært samarbeid mellom fleire departement.

5.1.6 Auka aktivitet i Nord-Noreg som følgje av auka petroleumsverksemd i nordområda

Regjeringa ser på nordområda som det viktigaste strategiske satsingsområdet i åra som kjem. Regjeringa legg vekt på at nordområdesatsinga også i stor grad handlar om å få auka aktivitet på landsida i Nord-Noreg. Dette gjeld særleg potensiala for ringverknader av auka petroleumsaktivitet i nordområda. Samtidig er det viktig å fremme ei positiv utvikling innanfor andre viktige næringar, som fiske og havbruk, reiseliv, landbruket og reindrifta. Det gjeld også næringar som er viktige for dei samiske busetjingane og den samiske kulturen i tillegg til reindrifta. Auka aktivitet innanfor olje- og gassverksemda kan ha verknader for tilgang på arbeidskraft til dømes til fiskeforedlingsindustrien og turistnæringa. Dette vil stille krav til vidare omstilling og utvikling av attraktive arbeidsplassar i dei områda der desse næringane er viktige, slik at dei ikkje tapar i kampen om arbeidskrafta.

Nordområda framstår i aukande grad som eit energipolitisk kraftsentrum. Området står samtidig overfor store miljøpolitiske utfordringar. Regjeringa legg stor vekt på å sikre norske interesser i nordområda knytte til økonomi, miljø og tryggleik. Regjeringa la våren 2006 fram ein forvaltningsplan for havområda i nord. Forvaltningsplanen legg til rette for verdiskaping gjennom berekraftig bruk av ressursar og gode i Barentshavet og havområda utanfor Lofoten, samtidig som økosystema i områda blir haldne ved like.

Regjeringa ser på Barentssamarbeidet som eit sentralt verkemiddel for å kople større utanrikspolitiske mål og distrikts- og regionalpolitiske mål.

Regjeringa legg vekt på at styresmaktene på både lokalt, regionalt og nasjonalt nivå arbeider etter same mål og strategiar med omsyn til utnytting av potensiala i Nord-Noreg i åra framover.

Regjeringa legg vekt på at det skal bli ein auke i forsk­ingsaktiviteten knytt til nordområda. I ein distrikts- og regionalpolitisk samanheng er det viktig at dette også medverkar til auka FoU-verksemd både i og om Nord-Noreg. Utanriksministeren har sett ned eit ekspertutval for nordområda med særleg mandat å medverke til konkretisering av kunnskapssatsinga Barents 2020.

Kommunal- og regionaldepartementet vil starte eit prosjekt for å kartleggje ringverknadene på land av aktivitetane i Barentshavet. Prosjektet vil ta for seg viktige næringar som fiskerinæring og turisme i tillegg til oljerelaterte næringar. Tidlegare arbeid vil bli gjennomgått som ein del av dette prosjektet.

5.1.7 Vern, forvaltning og bruk av verneområde

Vedtak om vern av område kan få store konsekvensar for dei områda som blir omfatta. Vern og bruk blir ofte sedde på som konkurrerande interesser. Miljøverndepartementet meiner vern er ei god investering i miljøkvalitetar som kan fremme andre utviklingstiltak. Regjeringa er oppteken av å finne måtar der dei ulike interessene kan sjåast i samanheng.

Med utgangspunkt i positive og mindre positive døme på næringsutvikling i og rundt dei store verneområda skal det utgreiast korleis verneområda i større grad kan nyttast betre til lokal og regional næringsutvikling og verdiskaping innanfor ramma av norsk vernepolitikk. Det er oppretta ei breitt samansett arbeidsgruppe som skal gi departementet faglege råd i det vidare arbeidet.

Regjeringa vil også sjå nærmare på korleis erstatningsordningane etter verning av område kan bli betra. Arbeidet med erstatningsordninga for vern etter naturvernlova skal skje som ledd i arbeidet med ei ny naturmangfaldlovgiving. Regjeringa tek sikte på å leggje fram lova for Stortinget i 2007.

Arbeidet med å sikre lokal deltaking i etablering og forvaltning av verneområde har vore i gang i fleire år gjennom to ulike forsøksopplegg. Forsøka skal evaluerast. Saka vil bli lagd fram for Stortinget i 2008/09.

5.1.8 Alternative energiformer

Regjeringa fører ein ambisiøs politikk for å auke produksjonen av fornybar energi. Satsinga til Enova gjennom Energifondet er Regjeringa sitt viktigaste verkemiddel i satsinga. Verksemda til Enova er retta mot auka varmeproduksjon frå miljøvennlege energikjelder, auka produksjon av vindkraft, energieffektivisering og utvikling av ny teknologi på desse områda.

Støtte frå Enova til fornybar varme går i stor grad til investeringar i prosjekt som nyttar bioenergi.

Olje- og energidepartementet vil i 2006 mellom anna gjennomføre ei evaluering av Enovas forvaltning av Energifondet, og Enovas organisering av verksemda.

Auka produksjon av bioenergi gir grunnlag for verdiskaping og lønnsame arbeidsplassar i alle delar av landet. Bioenergiprogrammet under Landbruks- og matdepartementet blei etablert i 2003 og blir forvalta av Innovasjon Noreg.

5.2 Komiteens merknader

5.2.1 Landbruksnæringer

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er enig i behovet for å opprettholde et levende landbruk over hele landet. Landbruket er og vil være en integrert del av et variert nærings- og sysselsettingstilbud i distriktene også i framtida.

Komiteen mener at videreforedling og nisjeproduksjon er viktig for videre utvikling i næringen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener at en basisproduksjon er en forutsetning for videreforedling og nisjeproduksjon. Opprettholdelsen av et norsk småskalajordbruk og det å holde jorda i hevd, er en internasjonal plikt som Norge har. Flertallet har merket seg at organisasjoner som Natur og Ungdom og andre frivillige organisasjoner som er opptatt av miljø og solidaritet med utviklingsland, støtter dette. Disse organisasjonene er også enig i at støtte til produksjon til innenlands forbruk ikke er i strid med utviklingslandenes interesser. Flertallet har merket seg at de samme organisasjonene ønsker at Norge i internasjonal handelspolitikk jobber for å skille mellom virkemidler som støtter innenlands forbruk og eksport.

Flertallet mener at det må være et mål å sikre jordvernet og satse på en variert bruksstruktur over hele landet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener jordbruksnæringen trenger mindre reguleringer og mer rom for kreativitet. Det er viktig at reguleringer ikke står i veien for alternative og fremtidsrettede driftsformer som for eksempel samdrift. Disse medlemmer erkjenner at landbruket ivaretar betydelige nasjonale oppgaver og at det er viktig å sikre et levende landbruk i store deler av landet. For disse medlemmer er det viktig at jordbruket har en slik sammensetning at det også tas høyde for den nasjonale matvaresikkerheten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener videre at en styrking av eiendomsretten er avgjørende for styrkingen av landbruket. Flere av landbrukseiendommene kan med fordel omsettes til personer som vil utnytte eiendommens potensiale, og disse medlemmer mener det bør være en oppgave for kommunene å stimulere til omsetning av slike eiendommer.

Disse medlemmer viser til at vernet om eiendomsretten, friheten, råderetten og respekten for menneskets ønske om å klare seg selv og leve av sitt eget arbeid er sentrale politiske verdier. Disse medlemmer mener det er den enkelte bonde, og ikke myndighetene, som er best skikket til å bestemme hvordan driften bør innrettes for å oppnå størst mulig avkastning på det enkelte bruk. For disse medlemmer er en styrking av eiendomsretten og råderetten en sentral del av en fremtidsrettet jordbrukspolitikk. Disse medlemmer vil arbeide for et levedyktig norsk landbruk og sikre bedre lønnsomhet og rekruttering i næringen. En styrking av eiendomsretten og råderetten er derfor en sentral del av en fremtidsrettet jordbrukspolitikk. Disse medlemmer vil legge til rette for et offensivt og fremtidsrettet jordbruk som er mindre avhengig av statlige overføringer, som legger til rette for mangfold og som i størst mulig grad utnytter Norges konkurransefortrinn.

Disse medlemmer viser til at en fremtidig WTO-avtale vil innebære store omstillinger for norsk landbruk. Disse medlemmer vil peke på at våre internasjonale forpliktelser om å redusere driftsstøtten gjør at overføringene og virkemidlene i jordbruksavtalen i sterkere grad blir rene distrikts- og bygdepolitiske tiltak. Disse medlemmer viser også til at norsk jordbrukspolitikk i fremtiden vil måtte forholde seg sterkere til den politikken som føres i EU. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at flere EU-land benytter seg av en aktiv skattepolitikk som er til fordel for jordbruket. En slik politikk demmer opp for overproduksjon som ofte kan bli følgen av statlige støtteordninger som er basert på produksjon. Disse medlemmer mener det er viktig å vurdere en slik utvikling også i Norge.

5.2.2 Fiskeri- og kystnæringer

Komiteen vil fremheve at vi har en lang og ren kyst med klimatisk gode forhold for flere næringer knyttet til marin sektor. Disse mulighetene ønsker komiteen å benytte for å skape mer vekst og velstand langs norskekysten. Komiteen vil peke på viktigheten av å sikre tilstrekkelig areal for nåværende og kommende marine næringer. Komiteen mener imidlertid det må være en balanse mellom hensynet til vern og bruk. Det er viktig at naturen forvaltes på en måte som gjør at generasjonene etter oss får like gode muligheter som oss til å leve i en ren og bærekraftig natur.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil sikre en langsiktig og bærekraftig forvaltning av fiskeressursene. Hensynet til levedyktige bestander må gå foran kortsiktige næringshensyn. Det må legges økt vekt på at det skal skapes lokale arbeidsplasser både på sjøen og på land når kvoter skal fordeles. Flertallet ønsker en fortsatt offensiv forsk­ningsinnsats innenfor fiske og fangst med hovedfokus på foredling og markedsarbeid. Flertallet er opptatt av at total verdiskapning fra hav til forbruker skal være styrende for hvordan fiskeressursene disponeres.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sette i gang arbeidet med å utvikle et overordnet verdiskapningsprogram for norsk fiskerinæring."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, setter pris på Regjeringens arbeid for å sikre at framtidig strukturutvikling i fiskeflåten skal sikre en livskraftig og miljøvennlig utvikling i forvaltning av havets ressurser og havbruk, og flertallet ser fram til Regjeringens kommende behandling av innstillingen fra strukturutvalget angående strukturvirkemidler i fiskeflåten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at klokskap og mest mulig lokale avgjørelser bør være bestemmende for utviklingen i kystsonen. Disse medlemmer vil advare mot en innskrenking av kommunenes disposisjonsrett over egen strandsone og mener dette truer lokaldemokratiet. Det er viktig at de som kjenner sitt lokale miljø og forholdene, også er de som tar beslutningene.

Disse medlemmer mener at selv om oppdrettsnæringen er en relativt ny næring, er den allerede politisk gjennomregulert og er dermed i fare for å miste markedsmakt. Disse medlemmer ønsker derfor å oppheve konsesjonsordningen og la biologiske veterinærhensyn ligge til grunn for tillatelse til å drive oppdrett. Disse medlemmer mener også det er viktig at den offentlige saksbehandlingen rundt oppdrett effektiviseres.

Disse medlemmer vil peke på at det blant annet innen havbruksnæringen gjenstår noen utfordringer i forhold til å håndtere både avfall og miljø. Mange tiltak er iverksatt, og disse medlemmer mener det er viktig at eksisterende tiltak evalueres før eventuelt nytt vern innføres.

5.2.3 Kulturmiljø og kulturminner

Komiteen viser til at mange gårdsbruk i dag har en betydelig eldre bygningsmasse og mener det er viktig at denne delen av norsk kulturarv sikres for fremtiden. Komiteen vil peke på at norske gårdbrukere må gis mulighet til å ivareta bygningene på en skikkelig måte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil understreke at hoveddelen av det biologiske mangfold og de fleste utrydningstruede artene i Norge finnes i kulturlandskapet, og at Norge slik sett har en forpliktelse til å ivareta dette landskapet for ettertida.

5.2.4 Kulturbasert næringsutvikling

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener at bevisst satsing på kultur og utvikling av kulturnæringer kan spille en viktig rolle i regional og lokal utvikling og være en sentral del i arbeidet med å skape attraktive bosteder. Det er viktig med koblinger mellom kulturbasert næringsutvikling og reiseliv, opplevelser knyttet til lokal mat, kulturarv og natur.

Flertallet mener at det nærings- og innovasjonspolitiske virkemiddelapparatet bør brukes mer aktivt for å sikre en bedre utnyttelse av potensialet som ligger i skjæringsfeltet mellom kultur og næring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener kost/nytte-kalkulasjoner må ligge til grunn for enhver sektorrettet innsats, og dette gjelder ikke minst kulturbasert næringsutvikling. Disse medlemmer mener at det er lite hensiktsmessig å skille mellom kulturpolitikk og næringspolitikk. Disse medlemmer er av den oppfatning at kulturpolitikken bør innrettes på en slik måte at kulturvirksomheter i større grad oppfattes og behandles som kulturnæringsvirksomheter. På den måten kan man få frem potensialet innen sektoren, både når det gjelder de kulturpolitiske mål og verdiskapning. Disse medlemmer mener at det ikke finnes noen iboende motsetning mellom de kultur- og næringspolitiske mål, men at disse trekker i samme retning. Kultur og verdiskapende aktiviteter bidrar begge til samfunnets mangfoldighet og gavn. Disse medlemmer er imidlertid av den oppfatning at det ikke i seg selv er et mål å bruke offentlige midler på kulturaktiviteter. En mer markedsrettet kulturpolitikk, der aktørene må ta hensyn til publikums ønsker, vil i seg selv ha en dynamisk effekt uavhengig av offentlige reguleringer og støtteordninger.

5.2.5 Reiselivsnæringen

Komiteen minner om at reiselivsnæringen over tid har hatt en betydelig vekst både internasjonalt og i Norge. Samfunnsutviklingen i mange land går i retning av at folk ønsker seg flere opplevelser som følge av økende velstand, men også på grunn av at opplevelser mange steder gjøres mer tilgjengelig gjennom profesjonell organisering. Komiteen er av den oppfatning at mulighetene for økt verdiskaping innenfor norsk reiselivsnæring er store fordi vi har mange naturgitte fortrinn. For å kunne lykkes er det viktig med en målrettet og samordnet satsing i likhet med hva mange andre land har gjort. Til tross for at reiseliv i mange år har vært på den politiske dagsorden, vil komiteen minne om at tiltakene på området har vært for lite samkjørte. Den internasjonale konkurransen på reiselivsområdet blir stadig sterkere, og det er særlig en styrket og mer målrettet satsing på internasjonal markedsføring av Norge som reisemål som kan styrke vår konkurranseposisjon.

Komiteen mener det er viktig å satse på kompetanseutvikling innen reiselivsnæringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er av den oppfatning at reiselivsnæringen møter mange nasjonale utfordringer som i den globale konkurransesituasjonen vil utgjøre en konkurranseulempe.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til at reiselivsnæringen er en bransje i sterk internasjonal vekst og en næring der Norge har en rekke naturgitte fortrinn som bør utnyttes i tråd med en aktiv næringspolitikk, og vil i den forbindelse vise til Dokument nr. 8:23 (2005-2006) med forslag fra stortingsrepresentantene Øyvind Korsberg, Hans Frode Kielland Asmyhr og Kåre Fostervold om utarbeidelse av en reiselivsmelding.

5.2.6 Økt aktivitet i Nord-Norge som følge av petroleumsvirksomheten

Komiteen støtter et langsiktig mål for nordområdene, både for at petroleumsvirksomheten skal få langsiktige effekter på land, og for at det sikres en basis for bærekraftig aktivitet utover oljeaktivitetens periode. Dette skal sikre Norge som leverandør av tjenester og kvalitetsprodukter både fra havet og fra landbaserte ressurser.

Komiteen mener videre at nordområdene skal være et nasjonalt satsingsområde fordi potensialet for verdiskapning er svært stort i nord i tida framover. Både regionale, nasjonale og internasjonale forhold spiller inn her. Det er viktig å understreke at olje- og gassforekomstene bare er en del av en helhetlig nordområdestrategi. Komiteen henviser til at fornybare ressurser forvaltes innenfor fiskeri og landbruk, og at reiselivsnæringa er i vekst og trenger nasjonal oppmerksomhet. Ressursforvaltning og økt internasjonal oppmerksomhet krever militær tilstedeværelse i nordområdene. Gode universitet og høyskoler og økt forsk­ningsaktivitet er en forutsetning for en helhetlig utvikling i nordområdene.

Komiteen vil legge vekt på at tiltakene vil bidra til å styrke og befeste norsk jurisdiksjon og legitimitet i polområdet og internasjonalt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, støtter derfor tiltak som vil gi stabil og helst økende bosetting i nordområdene. Flertallet mener tiltakene legger grunnlag for en bærekraftig ressursutnyttelse og ressursforvaltning som gir lokale ringvirkninger og har god lokal forankring.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utvikle et helhetlig nordområdeprogram som tar hensyn til at olje og gass bare er en del av en helhetlig nordområdestrategi."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil videreutvikle samarbeidet med Russland og våre andre partnere i nord. Flertallet viser videre til at Regjeringen har varslet at de vil presentere sin helhetlige nordområdestrategi den 1. desember 2006.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at Barentssamarbeidet må videre­utvikles for å utvikle en mer åpen og levende Barentsregion. Det folkelige og næringsmessige samarbeidet over grensene må gis større prioritet, og virkemiddelapparatet må inn med større tyngde i samarbeidsprosjekter, særlig i nordvest-Russland. Disse medlemmer vil påpeke at for å utnytte de enorme muligheter som eksisterer i nord innenfor olje, gass, fiskeri og reiselivsnæringen, må det legges til rette for en langt mer markert Barents-Nordområdepolitikk dersom vi skal lykkes. For å oppnå denne effekten er det særlig viktig å styrke kompetansen.

Disse medlemmer vil jobbe for å få på plass prosedyrer som vil gjøre det enklere å få på plass fellesprosjekter mellom Norge og Russland på begge sider av grensen. Det innebærer blant annet at det kommer på plass en forenkling av visumplikten. Det må utvikles egne programmer for student, lærer og fo­rskerutveksling i regionen. Russiskopplæringstilbud må styrkes for å øke kommunikasjonen mellom landene og våre to kulturer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at Regjeringen gjennom sine begrensninger på petroleumsvirksomhet i Nord-Norge og i Sogn og Fjordane har sviktet, og viser til at Fremskrittspartiets energipolitikk ville ha ført til langt større aktivitet i disse landsdelene. Disse medlemmer tar til etterretning at Regjeringen foretrekker å gi distriktene almisser gjennom subsidier og overføringer fremfor å la landsdelene utnytte egne naturressurser.

5.2.7 Verneområder

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er i likhet med Regjeringen opptatt av at utmarks- og utkantkommuner nytter sine fortrinn til en aktiv forvaltning og aktiv bruk av verneområder og deres randsoner innenfor rammen av norsk og internasjonal vernepolitikk. Det bør legges til rette for en mer aktiv forvaltning og sysselsettingspolitikk i slike områder. I lys av dette ser flertallet fram til evaluering av prøveordning med lokal forvaltning av verneområder med sikte på mer omfattende lokalt engasjement og ansvar enn det som er tilfellet i dag. Flertallet ser også at bedre erstatningsordninger kombinert med aktiv forvaltning og bruk, kan styrke den lokale velviljen når store områder båndlegges.

5.2.8 Alternative energiformer og energi­utnyttelse

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, støtter satsingen på fornybare energikilder. Energi er Norges fortrinn, og satsing på fornybar energi og energisparing er en framtidens satsing som også vil være med å løfte ungdommens framtidsengasjement. Bioenergi, småskala vannkraft, vindkraft, spillvarme, tidevannskraft og andre former for miljøvennlig kraftproduksjon har stort potensial i Norge generelt og for distriktene spesielt.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens storsatsing på miljøvennlig energi som innebærer en dobling av innsatsen sammenlignet med nivået under regjeringen Bondevik II.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at småskala vannkraftproduksjon, vindkraft og bioenergi har stort potensial. Mulighetene kunne ha vært utnyttet enda bedre om Norge hadde fått etablert et grønt sertifikatmarked sammen med Sverige. Småskala vannkraft vil kunne gi ekstra inntektsgrunnlag til eiendommen, og kunne styrke muligheten for fortsatt drift og bosetting. Disse medlemmer mener at gode system for å nytte biologisk brensel til varmeproduksjon bør utvikles. Produksjon og bruk av biologisk drivstoff til erstatning for bensin og diesel er miljøvennlige og gode prosjekter.

Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:21 (2005-2006) og Innst. S. nr. 147 (2005-2006) forslag fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Børge Brende, Line Henriette Holten Hjemdal og Gunnar Kvassheim om et felles norsk/svensk marked for grønne sertifikater for fornybar elektrisitet.

Disse medlemmer vil peke på at inntekter fra kraftsalg kan gi en viktig inntekt for gårdbrukerne. Dette er tilleggsinntekter som gir bøndene en økonomisk plattform slik at de har råd til fortsatt å være bønder. I en tid hvor inntektene fra tradisjonell gårdsdrift er presset, er det viktig med alternative inntektskilder som kan gi fortsatt livsgrunnlag på gårdsbruket. Dette er en inntekt som kan være helt uten subsidier. Bygging av småkraftverk innebærer at verdier bygges for fremtidige generasjoner og gir grunnlag for næringsdrift og bosetting i distriktene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til forslag i Dokument nr. 8:4 (2006-2007) om å delegere konsesjonsmyndigheten for mikro- og minikraftverk til den enkelte kommune.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norge i liten grad foredler og benytter seg av gassen og oljen som utvinnes fra sokkelen. Disse medlemmer mener det er viktig å utnytte muligheten bedre. Dette kan stimuleres ved å åpne for mer bruk av naturgass til industriproduksjon, fremdrift på skip og til å produsere elektrisk kraft. Utbygging av infrastruktur på dette området vil kunne utløse nye muligheter for ny næring, noe som vil kunne gi mer verdiskaping i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet Høyre og Kristelig Folkeparti vil legge til rette for slik aktivitet gjennom konsesjoner til gasskraft og infrastruktur for gass.

Økt innenlands bruk av naturgassen til kraftproduksjon må prioriteres.

Komiteens medlemmer fra Høyre Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig at vi får på plass teknologi som kan redusere CO2-utslippene ved bruk av gassen, slik at vi får utnyttet mulighetene som ligger i naturgassen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utvikle strategier/handlingsplaner for bruk av naturgass i regionene rundt de vedtatte og planlagte gasskraftverkene."