Regjeringa legg vekt på ein målretta
innsats for auka verdiskaping og innovasjon i dei delane av ulike
næringar og sektorar som har vekstpotensial. Effektiviseringa
og reduksjonen i sysselsetjing i arbeidsintensive næringar
må bli møtt med framvekst av nye konkurransedyktige
bedrifter.
Landbruket spelar ei viktig rolle for sysselsetjing
og busetjing i store delar av landet og er berebjelken i mange bygder.
I Soria Moria-erklæringa er det sett som mål å oppretthalde
eit levande landbruk over heile landet. Regjeringa vil vurdere distriktsprofilen
i samband med jordbruksforhandlingane.
Landbruket og landbruksbasert verksemd er ein
viktig pilar for knoppskyting for næringsutvikling i område
utanfor byregionane. Bygdeutviklingsmidlane (BU-midlane) saman med
fleire verdiskapingsprogram skal medverke til næringsutvikling
og utnytting av konkurransefortrinna i landbruket. Målet
er auka verdiskaping for primærprodusentane og verksemder
som vidareforedlar råvarer frå norsk landbruk.
Regjeringa legg vekt på at kulturminne
og kulturmiljø blir nytta som grunnlag for utvikling av
levande lokalsamfunn og verdiskaping, i tillegg til eigenverdien
kulturminne har som kjelde for kunnskap og opplevingar.
På denne bakgrunnen har Miljøverndepartementet etablert
eit verdiskapingsprogram på kulturminneområdet
som skal gjelde frå og med 2006.
I Soria Moria-erklæringa er marin sektor
identifisert som eitt av fem satsingsområde der Noreg har
særskilde fortrinn. Aktiviteten i sektoren er
lokalt forankra med ulike regionale særtrekk og potensial,
samtidig som næringa er svært internasjonalt konkurransedyktig.
Dei levande marine ressursane er eigedomen til
fellesskapen. Dei skal bli forvalta på ein måte
som gir størst mogleg verdiskaping i lokalsamfunn langs
kysten og i fjordane, og særleg i samfunn som er avhengige
av fiskeri- og havbruk. Fiskeri- og kystdepartementet vil på bakgrunn
av dette forsterke handhevinga av leveringsplikta, revurdere strukturen
i fiskeflåten og sikre ei livskraftig og miljøvennleg
utvikling i havbruket. Regjeringa har i 2006 sett i verk fleire
tiltak for å kome det omfattande ulovlege fisket til livs,
gjennom auka kontroll både i Noreg og i samarbeid mellom Noreg
og Russland og fleire EU-land.
Regjeringa vil arbeide vidare for å sikre
næringa best moglege internasjonale rammevilkår.
Norsk fiskeforedlingsindustri møter
no ein auka internasjonal konkurranse, også om lokalt fanga råstoff.
I ein slik situasjon meiner Fiskeri- og kystdepartementet at det
er heilt sentralt at fiskeri- og havbruksnæringane blir
vidareutvikla, særleg på produkt- og marknadssida.
Fiskeri- og kystdepartementet ønskjer å støtte
opp om dette arbeidet i næringa gjennom å etablere
eit nytt marint program for innovasjon og auka verdiskaping. Gjennom
programmet skal det offentlege medverke til å styrkje kompetansen
i bedriftene om marknadskrav og internasjonalisering og til å omsetje
slik kompetanse til strategisk marknadsretta verksemd. I 2006 er
det sett av 40 mill. kroner til det nye marine verdiskapingsprogrammet.
For å sikre ei berekraftig utvikling
av fiskeriavhengige kystsamfunn og at ungdommen skal ønskje
og finne ein plass i fiskerinæringa, vil Fiskeri- og kystdepartementet
leggje til rette for rekrutteringsordningar som kan medverke til
at ungdom finn ein veg inn i næringa. Departementet vil
setje ned eit eige utval i inneverande år for ein gjennomgang
og ei nærmare vurdering av temaet.
Regjeringa vil i tråd med Soria Moria-erklæringa utvikle
ein nasjonal reiselivsstrategi som byggjer på nærleik
til natur og norsk kultur, og som sikrar satsinga på grønt
reiseliv, reiselivsnæringa som distriktsnæring og
attraktiviteten i kulturlandskapet.
Reiselivsstrategien skal leggje grunnlaget for å styrkje
konkurranseevna til reiselivsnæringane. Aktuelle tema i
strategiarbeidet er internasjonal profilering, opplæring
og styrking av kompetansen i næringane, fysisk infrastruktur,
fellesgodefinansiering, kvalitetssikring av reiselivsprodukta og
betre samarbeid mellom næringsaktørane og mellom
næringane og styresmaktene. Regjeringa tek sikte på å leggje
fram strategien våren 2007.
Regjeringa ønskjer å leggje
til rette for kulturbasert næringsutvikling og auka verdiskaping
i kulturnæringane med særleg fokus på å etablere
bedrifter og arbeidsplassar. Regjeringa meiner ei medviten satsing på kultur
og utvikling av kulturnæringar kan spele ei viktig rolle
i regional og lokal utvikling og vere ein sentral del i arbeidet
med å skape attraktive stader. Det er også viktig
med koplingar mellom kulturbasert næringsutvikling og reiseliv,
opplevingar knytt til lokal mat, kulturarv og natur.
Regjeringa er oppteken av at det nærings-
og innovasjonspolitiske verkemiddelapparatet blir brukt meir aktivt
for å sikre ei betre utnytting av det potensialet som ligg
i skjeringsfeltet mellom kultur og næring.
Kultur spelar ofte ei viktig rolle i arbeidet
med å skape attraktive stader. Kommunal- og regionaldepartementet
meiner at både fylkeskommunane og kommunane kan spele ei
viktig støtte- og pådrivarrolle mellom anna ved å leggje
til rette for lokale kulturbaserte initiativ gjennom rettleiing
og oppstartsstøtte. Det er ei sentral oppgåve
for Kommunal- og regionaldepartementet å vere oppdatert
på feltet mellom anna for å medverke til å spreie
erfaringar og samordne tiltak og program på andre politikkområde.
I ei vidareføring av ein målretta innsats for
kulturbasert næringsutvikling vil departementet også leggje
sterkare vekt på lokalsamfunnsretta tiltak og initiativ.
Dette inneber også at ei vidareført og forsterka
satsing innanfor kulturbasert næringsutvikling blir sett
meir i samanheng med småsamfunnssatsinga. Kommunal- og
regionaldepartementet vil kome tilbake til dette i samband med statsbudsjettet
2007.
Regjeringa har sett i gang eit arbeid med ein
handlingsplan for kultur og næring, som skal skje i nært samarbeid
mellom fleire departement.
Regjeringa ser på nordområda
som det viktigaste strategiske satsingsområdet i åra
som kjem. Regjeringa legg vekt på at nordområdesatsinga
også i stor grad handlar om å få auka
aktivitet på landsida i Nord-Noreg. Dette gjeld særleg
potensiala for ringverknader av auka petroleumsaktivitet i nordområda.
Samtidig er det viktig å fremme ei positiv utvikling innanfor
andre viktige næringar, som fiske og havbruk, reiseliv,
landbruket og reindrifta. Det gjeld også næringar
som er viktige for dei samiske busetjingane og den samiske kulturen
i tillegg til reindrifta. Auka aktivitet innanfor olje- og gassverksemda
kan ha verknader for tilgang på arbeidskraft til dømes
til fiskeforedlingsindustrien og turistnæringa. Dette vil
stille krav til vidare omstilling og utvikling av attraktive arbeidsplassar
i dei områda der desse næringane er viktige, slik
at dei ikkje tapar i kampen om arbeidskrafta.
Nordområda framstår i aukande
grad som eit energipolitisk kraftsentrum. Området står
samtidig overfor store miljøpolitiske utfordringar. Regjeringa
legg stor vekt på å sikre norske interesser i
nordområda knytte til økonomi, miljø og
tryggleik. Regjeringa la våren 2006 fram ein forvaltningsplan
for havområda i nord. Forvaltningsplanen legg til rette
for verdiskaping gjennom berekraftig bruk av ressursar og gode i
Barentshavet og havområda utanfor Lofoten, samtidig som økosystema i
områda blir haldne ved like.
Regjeringa ser på Barentssamarbeidet
som eit sentralt verkemiddel for å kople større
utanrikspolitiske mål og distrikts- og regionalpolitiske
mål.
Regjeringa legg vekt på at styresmaktene
på både lokalt, regionalt og nasjonalt nivå arbeider
etter same mål og strategiar med omsyn til utnytting av
potensiala i Nord-Noreg i åra framover.
Regjeringa legg vekt på at det skal
bli ein auke i forskingsaktiviteten knytt til nordområda.
I ein distrikts- og regionalpolitisk samanheng er det viktig at dette
også medverkar til auka FoU-verksemd både i og om
Nord-Noreg. Utanriksministeren har sett ned eit ekspertutval for
nordområda med særleg mandat å medverke
til konkretisering av kunnskapssatsinga Barents 2020.
Kommunal- og regionaldepartementet vil starte
eit prosjekt for å kartleggje ringverknadene på land
av aktivitetane i Barentshavet. Prosjektet vil ta for seg viktige
næringar som fiskerinæring og turisme i tillegg til
oljerelaterte næringar. Tidlegare arbeid vil bli gjennomgått
som ein del av dette prosjektet.
Vedtak om vern av område kan få store
konsekvensar for dei områda som blir omfatta. Vern og bruk
blir ofte sedde på som konkurrerande interesser. Miljøverndepartementet
meiner vern er ei god investering i miljøkvalitetar som
kan fremme andre utviklingstiltak. Regjeringa er oppteken av å finne
måtar der dei ulike interessene kan sjåast i samanheng.
Med utgangspunkt i positive og mindre positive døme
på næringsutvikling i og rundt dei store verneområda
skal det utgreiast korleis verneområda i større grad
kan nyttast betre til lokal og regional næringsutvikling
og verdiskaping innanfor ramma av norsk vernepolitikk. Det er oppretta
ei breitt samansett arbeidsgruppe som skal gi departementet faglege
råd i det vidare arbeidet.
Regjeringa vil også sjå nærmare
på korleis erstatningsordningane etter verning av område
kan bli betra. Arbeidet med erstatningsordninga for vern etter naturvernlova
skal skje som ledd i arbeidet med ei ny naturmangfaldlovgiving.
Regjeringa tek sikte på å leggje fram lova for
Stortinget i 2007.
Arbeidet med å sikre lokal deltaking
i etablering og forvaltning av verneområde har vore i gang
i fleire år gjennom to ulike forsøksopplegg. Forsøka
skal evaluerast. Saka vil bli lagd fram for Stortinget i 2008/09.
Regjeringa fører ein ambisiøs
politikk for å auke produksjonen av fornybar energi. Satsinga
til Enova gjennom Energifondet er Regjeringa sitt viktigaste verkemiddel
i satsinga. Verksemda til Enova er retta mot auka varmeproduksjon
frå miljøvennlege energikjelder, auka produksjon
av vindkraft, energieffektivisering og utvikling av ny teknologi
på desse områda.
Støtte frå Enova til fornybar
varme går i stor grad til investeringar i prosjekt som
nyttar bioenergi.
Olje- og energidepartementet vil i 2006 mellom
anna gjennomføre ei evaluering av Enovas forvaltning av Energifondet,
og Enovas organisering av verksemda.
Auka produksjon av bioenergi gir grunnlag for
verdiskaping og lønnsame arbeidsplassar i alle delar av
landet. Bioenergiprogrammet under Landbruks- og matdepartementet
blei etablert i 2003 og blir forvalta av Innovasjon Noreg.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, er enig i behovet for å opprettholde
et levende landbruk over hele landet. Landbruket er og vil være
en integrert del av et variert nærings- og sysselsettingstilbud
i distriktene også i framtida.
Komiteen mener at
videreforedling og nisjeproduksjon er viktig for videre utvikling
i næringen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, mener at en basisproduksjon er
en forutsetning for videreforedling og nisjeproduksjon. Opprettholdelsen
av et norsk småskalajordbruk og det å holde jorda
i hevd, er en internasjonal plikt som Norge har. Flertallet har
merket seg at organisasjoner som Natur og Ungdom og andre frivillige
organisasjoner som er opptatt av miljø og solidaritet med
utviklingsland, støtter dette. Disse organisasjonene er
også enig i at støtte til produksjon til innenlands
forbruk ikke er i strid med utviklingslandenes interesser. Flertallet har
merket seg at de samme organisasjonene ønsker at Norge
i internasjonal handelspolitikk jobber for å skille mellom
virkemidler som støtter innenlands forbruk og eksport.
Flertallet mener at det må være
et mål å sikre jordvernet og satse på en
variert bruksstruktur over hele landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener jordbruksnæringen
trenger mindre reguleringer og mer rom for kreativitet. Det er viktig
at reguleringer ikke står i veien for alternative og fremtidsrettede
driftsformer som for eksempel samdrift. Disse medlemmer erkjenner at
landbruket ivaretar betydelige nasjonale oppgaver og at det er viktig å sikre
et levende landbruk i store deler av landet. For disse medlemmer er
det viktig at jordbruket har en slik sammensetning at det også tas høyde
for den nasjonale matvaresikkerheten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener videre at en styrking av eiendomsretten
er avgjørende for styrkingen av landbruket. Flere av landbrukseiendommene
kan med fordel omsettes til personer som vil utnytte eiendommens potensiale,
og disse medlemmer mener det bør være
en oppgave for kommunene å stimulere til omsetning av slike
eiendommer.
Disse medlemmer viser til at
vernet om eiendomsretten, friheten, råderetten og respekten
for menneskets ønske om å klare seg selv og leve
av sitt eget arbeid er sentrale politiske verdier. Disse
medlemmer mener det er den enkelte bonde, og ikke myndighetene,
som er best skikket til å bestemme hvordan driften bør
innrettes for å oppnå størst mulig avkastning
på det enkelte bruk. For disse medlemmer er en
styrking av eiendomsretten og råderetten en sentral del
av en fremtidsrettet jordbrukspolitikk. Disse medlemmer vil
arbeide for et levedyktig norsk landbruk og sikre bedre lønnsomhet
og rekruttering i næringen. En styrking av eiendomsretten
og råderetten er derfor en sentral del av en fremtidsrettet
jordbrukspolitikk. Disse medlemmer vil legge til
rette for et offensivt og fremtidsrettet jordbruk som er mindre avhengig
av statlige overføringer, som legger til rette for mangfold
og som i størst mulig grad utnytter Norges konkurransefortrinn.
Disse medlemmer viser til at
en fremtidig WTO-avtale vil innebære store omstillinger
for norsk landbruk. Disse medlemmer vil peke på at
våre internasjonale forpliktelser om å redusere
driftsstøtten gjør at overføringene og
virkemidlene i jordbruksavtalen i sterkere grad blir rene distrikts-
og bygdepolitiske tiltak. Disse medlemmer viser også til
at norsk jordbrukspolitikk i fremtiden vil måtte forholde
seg sterkere til den politikken som føres i EU. Disse medlemmer viser
i den forbindelse til at flere EU-land benytter seg av en aktiv
skattepolitikk som er til fordel for jordbruket. En slik politikk
demmer opp for overproduksjon som ofte kan bli følgen av
statlige støtteordninger som er basert på produksjon. Disse medlemmer mener
det er viktig å vurdere en slik utvikling også i
Norge.
Komiteen vil fremheve at vi har
en lang og ren kyst med klimatisk gode forhold for flere næringer knyttet
til marin sektor. Disse mulighetene ønsker komiteen å benytte
for å skape mer vekst og velstand langs norskekysten. Komiteen vil
peke på viktigheten av å sikre tilstrekkelig areal
for nåværende og kommende marine næringer. Komiteen mener
imidlertid det må være en balanse mellom hensynet
til vern og bruk. Det er viktig at naturen forvaltes på en
måte som gjør at generasjonene etter oss får
like gode muligheter som oss til å leve i en ren og bærekraftig
natur.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, vil sikre en langsiktig og bærekraftig forvaltning
av fiskeressursene. Hensynet til levedyktige bestander må gå foran
kortsiktige næringshensyn. Det må legges økt
vekt på at det skal skapes lokale arbeidsplasser både
på sjøen og på land når kvoter
skal fordeles. Flertallet ønsker en fortsatt
offensiv forskningsinnsats innenfor fiske og fangst med
hovedfokus på foredling og markedsarbeid. Flertallet er
opptatt av at total verdiskapning fra hav til forbruker skal være styrende
for hvordan fiskeressursene disponeres.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sette
i gang arbeidet med å utvikle et overordnet verdiskapningsprogram
for norsk fiskerinæring."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Venstre, setter pris på Regjeringens arbeid for å sikre
at framtidig strukturutvikling i fiskeflåten skal sikre
en livskraftig og miljøvennlig utvikling i forvaltning
av havets ressurser og havbruk, og flertallet ser
fram til Regjeringens kommende behandling av innstillingen fra strukturutvalget
angående strukturvirkemidler i fiskeflåten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at klokskap og mest mulig lokale
avgjørelser bør være bestemmende for
utviklingen i kystsonen. Disse medlemmer vil advare
mot en innskrenking av kommunenes disposisjonsrett over egen strandsone
og mener dette truer lokaldemokratiet. Det er viktig at de som kjenner
sitt lokale miljø og forholdene, også er de som
tar beslutningene.
Disse medlemmer mener at selv
om oppdrettsnæringen er en relativt ny næring,
er den allerede politisk gjennomregulert og er dermed i fare for å miste markedsmakt. Disse
medlemmer ønsker derfor å oppheve konsesjonsordningen
og la biologiske veterinærhensyn ligge til grunn for tillatelse
til å drive oppdrett. Disse medlemmer mener
også det er viktig at den offentlige saksbehandlingen rundt
oppdrett effektiviseres.
Disse medlemmer vil peke på at
det blant annet innen havbruksnæringen gjenstår
noen utfordringer i forhold til å håndtere både
avfall og miljø. Mange tiltak er iverksatt, og disse
medlemmer mener det er viktig at eksisterende tiltak evalueres
før eventuelt nytt vern innføres.
Komiteen viser til at mange gårdsbruk
i dag har en betydelig eldre bygningsmasse og mener det er viktig at
denne delen av norsk kulturarv sikres for fremtiden. Komiteen vil
peke på at norske gårdbrukere må gis mulighet
til å ivareta bygningene på en skikkelig måte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil understreke
at hoveddelen av det biologiske mangfold og de fleste utrydningstruede
artene i Norge finnes i kulturlandskapet, og at Norge slik sett
har en forpliktelse til å ivareta dette landskapet for
ettertida.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener at
bevisst satsing på kultur og utvikling av kulturnæringer
kan spille en viktig rolle i regional og lokal utvikling og være
en sentral del i arbeidet med å skape attraktive bosteder.
Det er viktig med koblinger mellom kulturbasert næringsutvikling
og reiseliv, opplevelser knyttet til lokal mat, kulturarv og natur.
Flertallet mener at det nærings-
og innovasjonspolitiske virkemiddelapparatet bør brukes
mer aktivt for å sikre en bedre utnyttelse av potensialet
som ligger i skjæringsfeltet mellom kultur og næring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
kost/nytte-kalkulasjoner må ligge til grunn for
enhver sektorrettet innsats, og dette gjelder ikke minst kulturbasert
næringsutvikling. Disse medlemmer mener
at det er lite hensiktsmessig å skille mellom kulturpolitikk
og næringspolitikk. Disse medlemmer er av
den oppfatning at kulturpolitikken bør innrettes på en
slik måte at kulturvirksomheter i større grad
oppfattes og behandles som kulturnæringsvirksomheter. På den
måten kan man få frem potensialet innen sektoren,
både når det gjelder de kulturpolitiske mål
og verdiskapning. Disse medlemmer mener at det ikke
finnes noen iboende motsetning mellom de kultur- og næringspolitiske
mål, men at disse trekker i samme retning. Kultur og verdiskapende aktiviteter
bidrar begge til samfunnets mangfoldighet og gavn. Disse
medlemmer er imidlertid av den oppfatning at det ikke i
seg selv er et mål å bruke offentlige midler på kulturaktiviteter.
En mer markedsrettet kulturpolitikk, der aktørene må ta
hensyn til publikums ønsker, vil i seg selv ha en dynamisk
effekt uavhengig av offentlige reguleringer og støtteordninger.
Komiteen minner om at reiselivsnæringen
over tid har hatt en betydelig vekst både internasjonalt
og i Norge. Samfunnsutviklingen i mange land går i retning av
at folk ønsker seg flere opplevelser som følge
av økende velstand, men også på grunn
av at opplevelser mange steder gjøres mer tilgjengelig
gjennom profesjonell organisering. Komiteen er av
den oppfatning at mulighetene for økt verdiskaping innenfor
norsk reiselivsnæring er store fordi vi har mange naturgitte
fortrinn. For å kunne lykkes er det viktig med en målrettet og
samordnet satsing i likhet med hva mange andre land har gjort. Til
tross for at reiseliv i mange år har vært på den
politiske dagsorden, vil komiteen minne om at tiltakene
på området har vært for lite samkjørte. Den
internasjonale konkurransen på reiselivsområdet blir
stadig sterkere, og det er særlig en styrket og mer målrettet
satsing på internasjonal markedsføring av Norge
som reisemål som kan styrke vår konkurranseposisjon.
Komiteen mener det er viktig å satse
på kompetanseutvikling innen reiselivsnæringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er av den oppfatning at reiselivsnæringen
møter mange nasjonale utfordringer som i den globale konkurransesituasjonen
vil utgjøre en konkurranseulempe.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre viser til at reiselivsnæringen er en
bransje i sterk internasjonal vekst og en næring der Norge
har en rekke naturgitte fortrinn som bør utnyttes i tråd
med en aktiv næringspolitikk, og vil i den forbindelse
vise til Dokument nr. 8:23 (2005-2006) med forslag fra stortingsrepresentantene Øyvind
Korsberg, Hans Frode Kielland Asmyhr og Kåre Fostervold
om utarbeidelse av en reiselivsmelding.
Komiteen støtter et
langsiktig mål for nordområdene, både
for at petroleumsvirksomheten skal få langsiktige effekter
på land, og for at det sikres en basis for bærekraftig
aktivitet utover oljeaktivitetens periode. Dette skal sikre Norge
som leverandør av tjenester og kvalitetsprodukter både
fra havet og fra landbaserte ressurser.
Komiteen mener videre at nordområdene
skal være et nasjonalt satsingsområde fordi potensialet
for verdiskapning er svært stort i nord i tida framover. Både
regionale, nasjonale og internasjonale forhold spiller inn her.
Det er viktig å understreke at olje- og gassforekomstene
bare er en del av en helhetlig nordområdestrategi. Komiteen henviser
til at fornybare ressurser forvaltes innenfor fiskeri og landbruk,
og at reiselivsnæringa er i vekst og trenger nasjonal oppmerksomhet.
Ressursforvaltning og økt internasjonal oppmerksomhet krever
militær tilstedeværelse i nordområdene.
Gode universitet og høyskoler og økt forskningsaktivitet
er en forutsetning for en helhetlig utvikling i nordområdene.
Komiteen vil legge vekt på at
tiltakene vil bidra til å styrke og befeste norsk jurisdiksjon
og legitimitet i polområdet og internasjonalt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, støtter derfor tiltak
som vil gi stabil og helst økende bosetting i nordområdene. Flertallet mener
tiltakene legger grunnlag for en bærekraftig ressursutnyttelse
og ressursforvaltning som gir lokale ringvirkninger og har god lokal
forankring.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utvikle
et helhetlig nordområdeprogram som tar hensyn til at olje
og gass bare er en del av en helhetlig nordområdestrategi."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil videreutvikle samarbeidet med Russland og våre andre
partnere i nord. Flertallet viser videre til at Regjeringen
har varslet at de vil presentere sin helhetlige nordområdestrategi den
1. desember 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at
Barentssamarbeidet må videreutvikles for å utvikle
en mer åpen og levende Barentsregion. Det folkelige og
næringsmessige samarbeidet over grensene må gis
større prioritet, og virkemiddelapparatet må inn
med større tyngde i samarbeidsprosjekter, særlig
i nordvest-Russland. Disse medlemmer vil påpeke
at for å utnytte de enorme muligheter som eksisterer i
nord innenfor olje, gass, fiskeri og reiselivsnæringen,
må det legges til rette for en langt mer markert Barents-Nordområdepolitikk
dersom vi skal lykkes. For å oppnå denne effekten
er det særlig viktig å styrke kompetansen.
Disse medlemmer vil jobbe for å få på plass prosedyrer
som vil gjøre det enklere å få på plass
fellesprosjekter mellom Norge og Russland på begge sider
av grensen. Det innebærer blant annet at det kommer på plass
en forenkling av visumplikten. Det må utvikles egne programmer
for student, lærer og forskerutveksling i regionen.
Russiskopplæringstilbud må styrkes for å øke
kommunikasjonen mellom landene og våre to kulturer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at Regjeringen gjennom sine begrensninger på petroleumsvirksomhet
i Nord-Norge og i Sogn og Fjordane har sviktet, og viser til at Fremskrittspartiets
energipolitikk ville ha ført til langt større
aktivitet i disse landsdelene. Disse medlemmer tar
til etterretning at Regjeringen foretrekker å gi distriktene
almisser gjennom subsidier og overføringer fremfor å la
landsdelene utnytte egne naturressurser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er i likhet
med Regjeringen opptatt av at utmarks- og utkantkommuner nytter sine
fortrinn til en aktiv forvaltning og aktiv bruk av verneområder
og deres randsoner innenfor rammen av norsk og internasjonal vernepolitikk.
Det bør legges til rette for en mer aktiv forvaltning og
sysselsettingspolitikk i slike områder. I lys av dette
ser flertallet fram til evaluering av prøveordning
med lokal forvaltning av verneområder med sikte på mer
omfattende lokalt engasjement og ansvar enn det som er tilfellet
i dag. Flertallet ser også at bedre erstatningsordninger kombinert
med aktiv forvaltning og bruk, kan styrke den lokale velviljen når
store områder båndlegges.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, støtter satsingen på fornybare
energikilder. Energi er Norges fortrinn, og satsing på fornybar
energi og energisparing er en framtidens satsing som også vil
være med å løfte ungdommens framtidsengasjement.
Bioenergi, småskala vannkraft, vindkraft, spillvarme, tidevannskraft
og andre former for miljøvennlig kraftproduksjon har stort
potensial i Norge generelt og for distriktene spesielt.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens storsatsing på miljøvennlig
energi som innebærer en dobling av innsatsen sammenlignet
med nivået under regjeringen Bondevik II.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at småskala vannkraftproduksjon, vindkraft og bioenergi
har stort potensial. Mulighetene kunne ha vært utnyttet
enda bedre om Norge hadde fått etablert et grønt
sertifikatmarked sammen med Sverige. Småskala vannkraft
vil kunne gi ekstra inntektsgrunnlag til eiendommen, og kunne styrke
muligheten for fortsatt drift og bosetting. Disse medlemmer mener
at gode system for å nytte biologisk brensel til varmeproduksjon
bør utvikles. Produksjon og bruk av biologisk drivstoff
til erstatning for bensin og diesel er miljøvennlige og
gode prosjekter.
Disse medlemmer viser til Dokument
nr. 8:21 (2005-2006) og Innst. S. nr. 147 (2005-2006) forslag fra
stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Børge Brende,
Line Henriette Holten Hjemdal og Gunnar Kvassheim om et felles norsk/svensk
marked for grønne sertifikater for fornybar elektrisitet.
Disse medlemmer vil peke på at
inntekter fra kraftsalg kan gi en viktig inntekt for gårdbrukerne. Dette
er tilleggsinntekter som gir bøndene en økonomisk
plattform slik at de har råd til fortsatt å være
bønder. I en tid hvor inntektene fra tradisjonell gårdsdrift er
presset, er det viktig med alternative inntektskilder som kan gi
fortsatt livsgrunnlag på gårdsbruket. Dette er
en inntekt som kan være helt uten subsidier. Bygging av
småkraftverk innebærer at verdier bygges for fremtidige
generasjoner og gir grunnlag for næringsdrift og bosetting
i distriktene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til forslag i Dokument nr. 8:4 (2006-2007)
om å delegere konsesjonsmyndigheten for mikro- og minikraftverk
til den enkelte kommune.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at Norge i liten grad foredler og benytter seg av gassen og oljen
som utvinnes fra sokkelen. Disse medlemmer mener
det er viktig å utnytte muligheten bedre. Dette kan stimuleres
ved å åpne for mer bruk av naturgass til industriproduksjon, fremdrift
på skip og til å produsere elektrisk kraft. Utbygging
av infrastruktur på dette området vil kunne utløse
nye muligheter for ny næring, noe som vil kunne gi mer
verdiskaping i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
Høyre og Kristelig Folkeparti vil legge til rette
for slik aktivitet gjennom konsesjoner til gasskraft og infrastruktur
for gass.
Økt innenlands bruk av naturgassen
til kraftproduksjon må prioriteres.
Komiteens medlemmer fra Høyre
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig at vi
får på plass teknologi som kan redusere CO2-utslippene ved bruk av gassen, slik
at vi får utnyttet mulighetene som ligger i naturgassen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utvikle
strategier/handlingsplaner for bruk av naturgass i regionene
rundt de vedtatte og planlagte gasskraftverkene."