Alle barn har plikt til grunnskoleopplæring
og rett til å gå på gratis, offentlig
skole. Likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring
er overordnede prinsipper for grunnskolen. Det betyr at opplæringen
må være tilgjengelig for alle, og at alle skal
få gode muligheter for læring, mestring og utvikling.
Grunnskolesektoren er et vesentlig område
både målt i økonomiske størrelser
og i forhold til kommunens samlede tjenestetilbud. Det er i skoleåret
2005/2006 om lag 605 000 elever og 56 000 årsverk
i grunnskolen fordelt på 3 000 skoler. Utgiftene
til grunnskoleundervisning var om lag 31 mrd. kroner i 2004, noe
som utgjør i overkant av 30 prosent av de samlede driftsutgiftene
i kommunene. I tillegg kommer utgifter til skoleanlegg og skoleskyss.
Formålet med Riksrevisjonens undersøkelse
har vært å belyse i hvilken grad forholdene blir
lagt til rette for at opplæringen i grunnskolen kan gjennomføres
i tråd med opplæringslovens bestemmelser, og hvordan
opplæringen blir fulgt opp på kommunalt og statlig
nivå. Undersøkelsen omfatter følgende:
– I hvilken
grad forutsetningene for å kunne gi et forsvarlig opplæringstilbud
er til stede i skolen.
– I hvilken grad skoleeier har
tilstrekkelig informasjon om grunnskolene som grunnlag for å vurdere om
skolene har et forsvarlig opplæringstilbud.
– Hvordan Kunnskapsdepartementet
ivaretar sitt overordnede nasjonale ansvar for opplæring
i grunnskolen.
Et forsvarlig opplæringstilbud innebærer
at undervisningen er utformet slik at alle elever får et
tilfredsstillende utbytte. Hva som er forsvarlig i den enkelte opplæringssituasjon,
må vurderes skjønnsmessig og over tid. Informasjon
både om den enkelte skoles innsatsfaktorer og måten
undervisningen drives på vil ha betydning for å vurdere
forsvarligheten av opplæringstilbudet.
Riksrevisjonens undersøkelse er belyst
gjennom spørreundersøkelser, intervjuer, dokumentgjennomgang
og analyser av eksisterende statistikk.
Dokumentet gjør nærmere rede
for gjennomføringen av datainnhentingen.
Undersøkelsen viser at kommunenes totale
utgifter til grunnskolen har økt i perioden fra 2001 til
2004. Lønn er den klart største utgiftsposten,
og økningen i driftsutgifter skyldes primært høyere
lærerlønninger. Antall lærerårsverk
har i perioden hatt en svak nedgang, mens antall assistentårsverk
har økt sterkt. Elevtallet har gått opp.
Gjennomsnittlig gruppestørrelse er
en indikator som viser lærertetthet i undervisningssituasjonen
på skolenivå. I perioden fra 2000/2001
til 2005/2006 har den gjennomsnittlige gruppestørrelsen
på landsbasis økt noe. 65 prosent av skolene har
hatt en økning i denne størrelsen i perioden.
Det er store variasjoner i gjennomsnittlig gruppestørrelse
mellom skolene.
Kommunenes driftsutgifter til utstyr og materiell
per elev har hatt en nedgang fra 2001 til 2004 på 4,9 prosent.
I 2004 brukte 16 prosent av kommunene 1 000 kroner eller
mindre per elev, mens 15 prosent brukte mer enn 1 800 kroner
per elev til undervisningsmateriell. Når det gjelder inventar
og utstyr, brukte 16 prosent av kommunene 300 kroner eller mindre
per elev, mens 15 prosent brukte mer enn 1 000 kroner per
elev. Selv om det de siste årene har skjedd en vesentlig
bedring i pc-dekningen på landsbasis, er det fortsatt store
forskjeller mellom skolene. En må regne med noe variasjon
i driftsutgiftene mellom ulike kommuner. Når variasjonene
likevel blir så store, kan det tyde på at det er
vesentlige forskjeller i læringsvilkårene for
elevene i grunnskolen.
Undersøkelsen viser at lærernes
kompetanse i tilrettelegging og gjennomføring av tilpasset
opplæring er den faktoren flest rektorer peker på som
viktigst for å sikre at elevene får tilpasset
opplæring. Å øke lærernes kompetanse
på dette området er også det tiltaket
de fleste rektorene oppgir som viktigst for å bedre det
tilpassede opplæringstilbudet for elevene ved sin skole. Mens
90 prosent av rektorene er godt fornøyd med lærernes
kompetanse i faget de underviser i, er 56 prosent godt fornøyd
når det gjelder lærernes kompetanse i tilrettelegging
og gjennomføring av tilpasset opplæring. Videre
mener 33 prosent av rektorene at skolens fysiske utforming i liten
grad er tilrettelagt for å drive en forsvarlig tilpasset
opplæring.
Undersøkelsen viser at forsvarlig lærertetthet
er en annen faktor mange rektorer peker på som sentral
for å sikre tilpasset opplæring. Hva som er pedagogisk
forsvarlig, er en skjønnsmessig vurdering som primært kan
brukes i tilknytning til konkrete situasjoner. 22 prosent av rektorene
mener at omfanget av lærertimer skolen hadde til rådighet
høsten 2004 til teoretiske fag, var for lavt til å sikre
at samtlige elever får et forsvarlig opplæringstilbud.
Når det gjelder praktisk-estetiske fag, svarte 15 prosent
av rektorene at omfanget var for lavt til at samtlige elever får
et forsvarlig opplæringstilbud.
Nesten halvparten av rektorene mente at skolens omfang
av pedagogiske og/eller organisatoriske styrkingstiltak
i 2003/2004 ikke var tilstrekkelig for å gi et forsvarlig
opplæringstilbud til elever uten spesialundervisning, men
med behov for ekstra hjelp. 15 prosent av rektorene mente at omfanget
av styrkingstiltak for elever med spesialundervisning ikke var tilstrekkelig for å sikre
et forsvarlig opplæringstilbud, mens 9 prosent svarte tilsvarende
for øvrige elever.
Når nesten halvparten av rektorene
vurderer opplæringstilbudet til elever uten spesialundervisning,
men med behov for ekstra hjelp, til å ligge under en forsvarlighetsterskel,
synes disse elevene å være spesielt utsatt. Undersøkelsen
viser at det kan være en utfordring for skolene å gi
et godt nok tilrettelagt tilbud til disse elevene. Elever uten enkeltvedtak
har ikke samme mulighet som elever med enkeltvedtak til å få et
tilrettelagt undervisningsopplegg og klageadgang på tilbudet.
Det har i flere år vært et
mål å redusere andelen av elever med spesialundervisning
og i større grad gi tilpasset opplæring innenfor
skolens ordinære tilbud. Andelen elever med spesialundervisning
har på landsbasis vært relativt uendret de siste
seks årene, og det er store variasjoner mellom skoler.
Undersøkelsen viser at det kan være en utfordring å redusere
andelen elever med spesialundervisning.
Av undersøkelsen går det fram
at mange rektorer mener omfanget av lærertimer og organisatoriske
og/eller pedagogiske styrkingstiltak er på et
absolutt minimum for å sikre et forsvarlig opplæringstilbud.
Om lag halvparten av rektorene svarte at omfanget av lærertimer
i 2004 var tilstrekkelig, men på et absolutt minimum. Dette
kan tyde på at undervisningstilbudet ved mange skoler ligger
nær en kritisk grense.
Departementet setter høsten 2006 i
gang en reform av grunnopplæringen som har fått
navnet Kunnskapsløftet, jf. St.meld. nr. 30 (2003-2004)
Kultur for læring. Reformen innebærer blant annet
endringer i grunnopplæringens struktur og innhold, og at
den lokale handlefriheten økes.
Kommunene skal sørge for at skolene
jevnlig foretar skolebaserte vurderinger. Målet med skolebasert
vurdering er læring og utvikling på skolenivå og
innebærer vurderinger av at organisering, tilrettelegging
og gjennomføring av opplæringen bidrar til at
en når målene for opplæringen. Undersøkelsen
fra de ti kommunene viser at en del skoleeiere ikke gir føringer
til skolene om gjennomføring av skolebaserte vurderinger.
Undersøkelsen fra de ti kommunene gir videre indikasjoner på at
resultatene fra de skolebaserte vurderingene i varierende grad blir
rapportert rutinemessig til skoleeier. Undersøkelsen viser
også at skolebaserte vurderinger ikke er innarbeidet praksis
ved en rekke skoler. De fleste rektorene opplyser at deres skole
i perioden 2001 til 2004 ikke har gjennomført skriftlige
skolebaserte vurderinger, og halvparten svarte at dette heller ikke
var pålagt.
Undersøkelsen viser at kommunene som
skoleeiere i begrenset utstrekning gjør vurderinger av
om gruppestørrelsene er pedagogisk forsvarlige. I undersøkelsen av
de ti kommunene kom det fram at skoleeier i sin vurdering av hva
forsvarlige gruppestørrelser innebærer for skolene,
i hovedsak har begrenset seg til å bruke de tidligere klassedelingstallene.
For skoleåret 2004/2005 viser undersøkelsen
følgende:
– 30 prosent
av rektorene opplyser at elevsammensetningen i liten grad hadde
betydning ved fastsettelsen av størrelsen på undervisningsgruppene.
– 44 prosent av rektorene mener
at forutsetningene til det pedagogiske personalet i liten grad hadde betydning
ved fastsettelsen av størrelsen på undervisningsgruppene.
– Kun et fåtall av kommunene
og skolene hadde gjort skriftlige vurderinger av hvilke ressurser
som må til for å sikre at det pedagogiske forsvarlighetskravet
oppfylles, eller hvordan begrepet pedagogisk forsvarlig gruppestørrelse
skal forstås.
Omfanget av og systematikken som er knyttet
til skolebaserte vurderinger, gir usikkerhet for om kommunene har
god nok kunnskap om hvor godt undervisningen ved skolene er tilrettelagt,
og om målene nås. Undersøkelsen gir videre
indikasjoner på at det er svakheter i kommunenes systemer
for å vurdere hva som er et forsvarlig ressursnivå,
og for å sikre at det pedagogiske forsvarlighetskravet
oppfylles. Gode systemer for å vurdere ressursbehovet er
en forutsetning for at kommunene skal kunne stille nødvendige
ressurser til disposisjon. På bakgrunn av undersøkelsen
synes det som om en del kommuner som skoleeiere ikke har systemer
som i tilstrekkelig grad bidrar til at de på viktige områder
har et godt nok informasjonsgrunnlag til å følge
opp grunnskoleopplæringen. Konsekvensen av manglende skriftlighet
er at sentral styringsinformasjon er mindre tilgjengelig og etterprøvbar.
Undersøkelsen viser at det på grunnskoleområdet varierte
hvor mange kommuner fylkesmannsembetene gjennomførte tilsyn
med i 2004 og 2005. Flere embeter gir uttrykk for at de ikke gjennomfører
tilsyn i et tilstrekkelig omfang. Med unntak av undersøkelser
av gratisprinsippet og elevenes skolemiljø, gjør
de fleste embetene i liten grad vurderinger av om enkeltskoler oppfyller
lovens bestemmelser. Embetene har kontakt med enkeltskoler i forbindelse
med oppfølging av informasjon fra skoleeier.
Undersøkelsen viser at mange fylkesmannsembeter har
et uklart skille mellom tilsyn, som kontroll med bestemmelser i
lov og forskrifter, og veiledning og informasjon. Dette gjør
det vanskelig å få et godt bilde av hvor stor
del av fylkesmennenes kontakt med kommunene som er kontroll med
bestemmelser i opplæringsloven. Utdanningsdirektoratet
har på oppdrag fra departementet gjennomført et
prosjekt som har til formål å videreutvikle ulike
sider av fylkesmennenes virksomhet, blant annet tilsynet. Dette
tiltaket vil kunne føre til positiv utvikling av tilsynet
over tid.
Dataene fra GSI og KOSTRA blir brukt til analyser og
er utgangspunkt for fylkesmennenes dialog med kommunene. Et flertall
oppgir imidlertid at de ikke gjør andre kontroller ut over
dette enn å få kommunenes egenvurderinger av ressurssituasjonen.
Flertallet av fylkesmennene svarer at de generelt ikke har tilstrekkelig
informasjon til å vurdere om det stilles nødvendige
ressurser til rådighet.
Fylkesmennene fører i liten grad tilsyn
med om undervisningsgruppene er pedagogisk forsvarlige. 15 av 18 embeter
oppgir at tilsynet med denne bestemmelsen i 2005 i hovedsak var
kontroller med om minstenivået for ressurstildelingen (ved
de gamle klassedelingstallene), ikke brytes. Dette betyr at disse
embetene i liten grad gjorde vurderinger av pedagogisk forsvarlighet
så lenge skolene lå over det minstenivået
for ressurstildeling som er gitt av det gamle klassedelingstallet.
Sju embeter førte ikke tilsyn med andre skoler enn dem
som sto på direktoratets liste over skoler som ser ut til å ha
større gruppestørrelse enn de gamle klassedelingsreglene
ville gitt.
Fylkesmennene fører ikke tilsyn med
om opplæringen er tilpasset elevenes evner og forutsetninger, utover å motta
informasjon om tiltak for å sikre tilpasset opplæring
gjennom dialog med kommunene. Det føres i noe større
grad tilsyn med spesialundervisning. Dette tilsynet er i stor grad
rettet mot at saksbehandlingsprosedyrer etterleves, og i mindre
grad mot spesialundervisning som tiltak for å sikre tilpasset
opplæring.
Fylkesmennene fører i begrenset utstrekning
tilsyn med om kommunene har et forsvarlig system for vurdering og
oppfølging. Det er i noe større grad ført
tilsyn med om kommunene sikrer at det blir gjennomført
skolebaserte vurderinger. I 2006 skal det gjennomføres
et nasjonalt fellestilsyn der fylkesmennene skal vurdere kommunenes
systemer for vurdering og oppfølging. Dette vil kunne være
et positivt tiltak for å følge opp om kommunene
overholder bestemmelsen i opplæringsloven om forsvarlige
systemer. For å kunne drive systemtilsyn er det en forutsetning
at kommunene har gode systemer for internkontroll, jf. lovens krav
om forsvarlig system.
Kommunene har de siste årene fått
større handlingsrom på grunnskolesektoren, og
staten legger økt vekt på skoleeiers skjønnsutøvelse
og at kommunene har gode systemer for å overvåke
og utvikle sektoren. Økt handlingsrom stiller store krav
til det statlige tilsynet når det gjelder både
omfang og innretning. Det føres i begrenset grad tilsyn
med sentrale bestemmelser i opplæringsloven: om det stilles
nødvendige ressurser til rådighet, om gruppene
er pedagogisk forsvarlige, om det gis tilpasset opplæring,
og om kommunene har et forsvarlig vurderings- og oppfølgingssystem.
Undersøkelsen viser at det i liten grad gjøres
risikobaserte kontroller av enkeltskoler. Når kommunene
samtidig har svakheter ved sine systemer, er det risiko for at avvik
i forhold til loven forekommer uten at skoleeier er kjent med dette,
eller at det avdekkes gjennom statlig tilsyn.
Undersøkelsen viser at informasjon
om grunnskolen de siste årene har blitt mer tilgjengelig
og økt noe i omfang. Etableringen av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet
i 2003 og samling av sentral informasjon om ressurssituasjonen,
læringsmiljø og læringsutbytte i skoleporten.no
er viktige tiltak for å skape økt tilgjengelighet
til informasjon om skolen for ulike aktører. Dette systemet
er fortsatt under utvikling. Det er ikke fullt etablert og tatt
i bruk, verken nasjonalt eller lokalt. Staten bruker også evalueringer
og forskning for å få informasjon om området.
I tillegg bidrar Utdanningsdirektoratets rapport, Utdanningsspeilet,
til å gi departementet årlig status over tilstanden
i grunnskolen.
Det går imidlertid fram av undersøkelsen
at staten mangler informasjon om viktige forhold som påvirker elevenes
læringssituasjon. Departementet viser til at det er behov
for å utvikle et system som gir bedre informasjon om elevenes
læringsutbytte. Det mangler tilstrekkelig kunnskap om hvor
godt skolene ivaretar kravet om tilpasset opplæring, på hvilket
grunnlag spesialundervisning tildeles, hvilke resultater det gir, og årsaken
til at det er store variasjoner mellom kommunene i omfanget av antall
elever med spesialundervisning. Undersøkelsen gir indikasjoner
på at elever uten spesialundervisning, men med behov for
ekstra hjelp er spesielt risikoutsatt når det gjelder å få et
forsvarlig undervisningstilbud. Departementet viser til at evalueringen
av Kunnskapsløftet vil omfatte tilpasset opplæring
og spesialundervisning.
Opplæringsloven har på en
rekke områder formuleringer som er av skjønnsmessig
karakter. Departementet påpeker at både lovforarbeider
og veiledningsmateriell bidrar til å belyse begrepene.
Undersøkelsen viser at både kommunene og fylkesmannsembetene
oppfatter sentrale bestemmelser som uklare. Hva det betyr å tilpasse
undervisningen til den enkelte elevs evner og forutsetninger, hva
som skal til for å oppfylle bestemmelsen om pedagogisk
forsvarlige grupper, og hva som ligger i begrepene "nødvendige
ressurser", "et forsvarlig system" og "skolebaserte vurderinger",
er eksempler på dette. Uklar forståelse av sentrale
begreper svekker muligheten for tilsyn og kan påvirke mulighetene
for å nå nasjonale mål på området.
Kunnskapsdepartementet har i brev av 11. mai
2006 gitt uttalelse til Riksrevisjonens rapport.
Kunnskapsdepartementet uttaler innledningsvis
at Riksrevisjonens rapport omhandler viktige problemstillinger og
frambringer interessante resultater knyttet til grunnopplæringen.
Kunnskapsdepartementet gir uttrykk for at rapporten trekker
slutninger om forutsetningene for å gi en forsvarlig opplæring
på et noe snevert empirisk grunnlag. Departementet viser
til at analysene primært baserer seg på rektorenes
vurdering av situasjonen ved sin skole. Det metodiske spørsmålet
knyttet til dette burde etter departementets oppfatning ha vært
problematisert. Kunnskapsdepartementet påpeker videre at
utvalget på ti kommuner er for lite til å gi grunnlag
for å generalisere med noen grad av sikkerhet.
Kunnskapsdepartementet uttaler at rapporten
synes å bygge vesentlige deler av vurderingene på en
forutsetning om at det er en nær sammenheng mellom kvaliteten
på opplæringstilbudet og ressursnivået
i skolen. Departementet påpeker at selv om ressurstilgangen
er viktig for å skape en god skole, viser forskning at mange
andre forutsetninger er sentrale. Departementet viser til komparative
studier gjort nasjonalt og internasjonalt som indikerer komplekse årsakssammenhenger. Forskningsresultater
fra Norge og en rekke andre land viser at den viktigste ressursen
for elevenes faglige utvikling er læreren. Lærertetthet
er av mer underordnet betydning, og forskningen finner derfor liten
eller ingen sammenheng mellom kostnadsnivået og elevenes
utbytte av opplæringen. Et mulig unntak er på de aller
nederste trinnene og for spesielt utsatte elevgrupper.
Kunnskapsdepartementet påpeker at når
Riksrevisjonen i stor grad baserer sin vurdering av forutsetningene for å kunne
gi et forsvarlig opplæringstilbud på rektorenes
vurdering av sin egen ressurssituasjon, er det en fare for at andre
- nødvendige, men ikke hver for seg tilstrekkelige - forutsetninger
vurderes for overfladisk.
Kunnskapsdepartementet viser til at det i St.meld.
nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring er gjort en grundig analyse
av utfordringene i norsk grunnopplæring, og at det framgår
at en av grunnskolenes største utfordringer er elevenes
leseferdigheter og matematikk- og naturfagkompetanse. Meldingen
drøfter årsaker til situasjonen i skolen og fremmer
blant annet tiltak som omfatter skolens struktur og innhold, tiltak
som skal stimulere utviklingen av en evalueringskultur og utviklingen
av det pedagogiske personalets kompetanse osv. Stortinget ga i hovedsak
sin tilslutning til de forslag som ble fremmet i meldingen. Departementet
har deretter arbeidet med å legge til rette for innføringen
av reformen fra høsten 2006. Departementet understreker
at dette arbeidet har hatt som hovedformål å "legge
til rette for økt læring for alle elever". Skolens
forutsetninger for å gi et forsvarlig opplæringstilbud
må etter departementets oppfatning utvikles gjennom en
rekke virkemidler (lov- og regelverk, tilsyn, tilskuddsordninger,
nasjonale utviklingsmidler og utviklingsstrategier, og kvalitetsvurderingssystemer),
der ressursnivået bare er én av flere forutsetninger
for å gi elevene et forsvarlig tilbud.
Kunnskapsdepartementet viser til rapportens
vurdering av at en del kommuner ikke har systemer som i tilstrekkelig
grad bidrar til at skoleeier på viktige områder
har et godt nok informasjonsgrunnlag til å følge opp
grunnskoleopplæringen. Departementet uttaler at opplæringslovens
relativt nye krav om internkontroll i § 13-10
er ment å bidra til å sikre at skoleeier har systemer
for å sikre forsvarlig informasjon. Bestemmelsen ble utvalgt
som særlig satsingsområde for det nasjonale tilsynet
i 2005. Departementet har også valgt ut denne bestemmelsen
som satsingsområde for nasjonalt tilsyn for 2006, med tilhørende
kompetanseoppbygging for det statlige tilsynet. Etter departementets
vurdering viser dette hvilken vekt departementet tillegger skoleeiers
oppfølging på dette punktet. Departementet mener
at funnene fra Riksrevisjonens spørreundersøkelse
indikerer at dette har vært en riktig prioritering fra
departementets side.
Kunnskapsdepartementet deler Riksrevisjonens
vurdering av kommunenes oppfølging av forskriften om skolebasert
vurdering. Departementet viser til at dette også framkom
i kvalitetsutvalgets delutredning av behovet for et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem
og var en del av begrunnelsen for utviklingen av et slikt system.
Departementet viser også til det samarbeidet som Utdanningsdirektoratet
har med KS om kommunenes bruk av den informasjon som i dag er tilgjengelig nasjonalt,
blant annet på skoleporten.no. Departementet ser at den
informasjonen som er framkommet gjennom Riksrevisjonens undersøkelse,
gir grunn til å vurdere om dette samarbeidet kan styrkes
ytterligere.
Kunnskapsdepartementet viser til at fylkesmannsembetenes
tilsyn i hovedsak er rettet mot skoleeier og ikke mot enkeltskoler.
Etter departementets vurdering er denne systemtilnærmingen
i tilsynet i samsvar med det oppdraget som er gitt fylkesmannsembetene.
Departementet viser til tiltak som er iverksatt for å styrke
fylkesmennenes tilsyn og for å bedre styringen og koordineringen
av tilsynsvirksomheten på nasjonalt nivå. Departementet
peker på at en vil arbeide aktivt for å bidra
til å målrette og effektivisere tilsynet, og at
en i den forbindelse må satse på utviklingsarbeid
og kompetanseutvikling når det gjelder tilsynsvirksomheten.
Departementet understreker at det vil ta tid å implementere
alle elementer i et styrket tilsyn. Dette perspektivet kan etter
departementets oppfatning avspeiles bedre i vurderingene til Riksrevisjonen.
Kunnskapsdepartementet viser til at både
kommunene og fylkesmannsembetene oppfatter sentrale bestemmelser
som uklare. Departementet viser til at såkalte skjønnsmessige
rettslige standarder benyttes når nivået eller
kvaliteten på et område må vurderes ut fra
summen av flere forskjellige forhold, som kan tillegges forskjellig
vekt i forskjellige situasjoner. Departementet mener at slike bestemmelser
er vanskelige å anvende, men at de samtidig gir bedre grunnlag
for å tilpasse løsningene. Departementet viser
til at det er laget veiledninger om hvordan en lokalt bør
går fram for å ivareta lovens rettslige standarder
på en god måte. Etter departementets vurdering
viser Riksrevisjonens rapport at det er behov for mer veiledning
og opplæring. Departementet vil vurdere hvordan dette bør
gjøres.
Riksrevisjonen mener at undersøkelsen
samlet sett er basert på et bredt datagrunnlag av egne
data, statistikk og andre undersøkelser. Riksrevisjonen
understreker at det ikke er gjort generaliseringer på bakgrunn
av data fra de ti kommunene. Svar fra spørreundersøkelsen
til rektorer utgjør nærmere 20 prosent av rektorene
ved landets kommunale grunnskoler. Om lag 102 000 av landets
605 000 grunnskoleelever går på disse
skolene. Kommunene har de siste årene fått større
handlingsrom på grunnskolesektoren, og staten legger økt
vekt på kommunenes skjønnsutøvelse i
praktiseringen av sentrale bestemmelser. Riksrevisjonen anser rektorene som
viktige informanter for undersøkelsen fordi de har både
faglig og administrativt ansvar for sine skoler.
Departementet er kritisk til at en i undersøkelsen
i for stor grad bruker ressurstilgang som forklaringsfaktor. I spørreundersøkelsen
til rektorene er det lagt til rette for at rektorene skal vurdere
situasjonen sett under ett, der blant annet pedagogiske og organisatoriske
forhold skal trekkes inn i vurderingene. Riksrevisjonen mener derfor
at undersøkelsen har et tilstrekkelig bredt perspektiv
til å stille spørsmål om alle elevene
sikres et forsvarlig opplæringstilbud.
Undersøkelsen viser at det er store
forskjeller i kommunenes utgifter til utstyr og materiell, noe som
kan indikere at det er ulikheter i elevenes læringsvilkår. Etter
mange rektorers vurdering er omfanget av lærertimer og
pedagogiske og organisatoriske styrkingstiltak under eller på et
absolutt minimum for å sikre et forsvarlig opplæringstilbud
for skolens elever. Elever uten spesialundervisning, men med behov
for ekstra hjelp, synes å være ekstra risikoutsatt.
Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om forskjellene
er blitt for store, og om forutsetningene for å gi et forsvarlig
opplæringstilbud for elevene er til stede.
Riksrevisjonen mener at det er flere faktorer
som påvirker elevenes læringsutbytte, og at disse
må ses i sammenheng. Undersøkelsen viser at lærernes
kompetanse i tilrettelegging og gjennomføring av tilpasset opplæring
er den faktoren flest rektorer peker på som viktigst for å sikre
at elevene får tilpasset opplæring. Rektorene
peker på forsvarlig lærertetthet som en annen
sentral faktor. Riksrevisjonen har merket seg at det etter rektorenes
vurdering synes å være et kompetanseproblem når
det gjelder tilrettelegging og gjennomføring av tilpasset
opplæring. Riksrevisjonen mener at dette er et sentralt
tema for ledelse av skolen, og stiller spørsmål
ved om dette har blitt vist nok oppmerksomhet.
Ved endring av opplæringsloven og oppheving
av de gamle klassedelingstallene fikk kommunene større handlefrihet
i organiseringen av undervisningen. Samtidig la Stortinget vekt
på at det må sikres at undervisningsgruppene er
pedagogisk forsvarlige. Undersøkelsen viser at kommunene
som skoleeiere i begrenset utstrekning gjør vurderinger
av om gruppestørrelsene er pedagogisk forsvarlige. For
de ti intervjuede kommunene medfører dette at vurderinger
av hva forsvarlige gruppestørrelser innebærer,
i hovedsak begrenser seg til bruk av de tidligere klassedelingstallene.
Staten fører i liten grad tilsyn med om undervisningsgruppene er
pedagogisk forsvarlige. Riksrevisjonen konstaterer at lovendringen
med oppheving av klassedelingstallet ser ut til å ha liten
betydning både for kommunene som skoleeiere og for måten
det statlige tilsynet gjennomføres på når
det gjelder å vurdere om gruppene er pedagogisk forsvarlige.
Undersøkelsen viser at en del skoleeiere
ikke gir føringer til skolene om gjennomføring
av skolebaserte vurderinger. Intervjuer med de ti kommunene viser
at det er indikasjoner på at resultatene fra de skolebaserte vurderingene
i varierende grad blir rapportert rutinemessig til skoleeier. Undersøkelsen
viser også at slike vurderinger ikke er innarbeidet praksis
ved en rekke skoler. Riksrevisjonen ber departementet vurdere behovet
for ytterligere tiltak på statlig nivå for å påvirke
kommunene og skolene til å gjennomføre skolebaserte
vurderinger.
Undersøkelsen viser at det i begrenset
grad gjennomføres tilsyn med sentrale bestemmelser i opplæringsloven,
og at det i liten grad gjøres risikobaserte kontroller av
enkeltskoler. Riksrevisjonen mener det ikke er noen motsetning at
tilsynsmyndigheten forholder seg til kommunene som skoleeier og
samtidig gjennomfører kontroller med praksisen ved enkeltskoler.
For å kunne undersøke om skoleeier ivaretar sitt
ansvar, vil det etter Riksrevisjonens oppfatning være behov
for å gjøre kontroller på skolenivå.
Dette gjelder særlig tilsyn med områder som i
stor grad er preget av lokalt skjønn. Riksrevisjonen stiller
spørsmål ved om en systemtilnærming vil
kunne gi et tilstrekkelig bilde av situasjonen i skolene når
en relativt stor andel av kommunene har svakheter ved sine vurderings-
og oppfølgingssystemer.
Opplæringsloven har på en
rekke områder formuleringer som er av skjønnsmessig
karakter. Departementet påpeker at både lovforarbeidene
og veiledningsmateriellet bidrar til å belyse begrepene.
Undersøkelsen viser at både kommunene og fylkesmannsembetene oppfatter
sentrale bestemmelser som uklare. Uklar forståelse av sentrale
begreper svekker muligheten for tilsyn og kan påvirke mulighetene
for å nå nasjonale mål på området.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet mener det er behov
for mer veiledning og opplæring på dette området,
og at en vil vurdere hvordan dette bør gjøres.
Staten mangler tilstrekkelig kunnskap om hvor
godt skolene ivaretar kravet om tilpasset opplæring, på hvilket
grunnlag spesialundervisning tildeles, hvilke resultater det gir,
og årsaken til at det er store variasjoner mellom kommuner
i omfanget av antall elever med spesialundervisning. Selv om det
de siste årene har vært arbeidet systematisk for å bedre
informasjonsgrunnlaget om grunnskolen, har staten fremdeles i begrenset
grad informasjon om viktige forutsetninger for å gi elevene
et tilstrekkelig utbytte av undervisningen.
Departementet viser i sitt brev til at det i
St.meld. nr. 30 (2004-2005) Kultur for læring er gjort
en grundig analyse av utfordringene i norsk grunnopplæring. Riksrevisjonens
undersøkelse viser nettopp at det mangler informasjon
om viktige forhold som påvirker elevenes læringssituasjon,
som organisering av undervisningen og fordeling av ressursene. Selv
om kommunene har det lovfestede ansvaret for grunnskolen, må staten
både ha systemer for å få informasjon
om hvordan situasjonen er, og hvordan den utvikler seg. Svakheter
ved den informasjonen staten har om tilstanden i grunnskolen, og
begrenset tilsyn med sentrale bestemmelser i opplæringsloven
kan hindre statens mulighet til å identifisere utviklingsbehov
og iverksette nødvendige tiltak for å påvirke
elevenes læringsutbytte.
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev av 8. juni 2006
til Riksrevisjonen:
"…
Riksrevisjonens undersøkelse
omhandler viktige problemstillinger knyttet til grunnopplæringen.
Reformen i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet
- innføres fra høsten 2006. Kunnskapsløftets
fremste målsetting er å bedre skolens forutsetninger
for å gi den enkelte elev tilpasset opplæring.
Reformen er utformet etter en omfattende analyse av utfordringene
i norsk grunnopplæring, bl.a. basert på den forskningsbaserte
evalueringen av Reform 97, jf. St.meld. nr. 30 (2003-2004). Den innebærer
en rekke endringer både strukturelt og i grunnskolens innhold
som er viktige for å møte disse utfordringene.
Reformen er etter departementets oppfatning gjennom dette det viktigste
svaret på utfordringene i norsk grunnskole. Målet
for Kunnskapsløftet er at alle elever skal utvikle grunnleggende
ferdigheter og kompetanse for å kunne ta aktivt del i kunnskapssamfunnet.
Alle elever skal få de samme mulighetene til å utvikle
sine evner. Kunnskapsløftet skal bidra til å sikre tilpasset
opplæring for alle elever og legge økt vekt på læring.
Departementet
viser til Riksrevisjonens bemerkning vedrørende kompetanse
i skolen:"Riksrevisjonen har merket seg at det etter rektorenes
vurdering synes å være et kompetanseproblem når
det gjelder tilrettelegging og gjennomføring av tilpasset
opplæring. Riksrevisjonen mener dette er et sentralt tema
for ledelse av skolen og stiller spørsmål ved
om dette har hatt nok oppmerksomhet."
Reformen
i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet - innebærer
den største satsingen på utvikling av det pedagogiske
personalets kompetanse i senere tid. Tilpasset opplæring
er et høyt prioritert område innenfor "Strategi
for kompetanseutvikling 2005-2008". Det pekes i strategien også på at
det er behov for å bedre kvaliteten på spesialundervisningen,
samtidig som behovet for spesialundervisning bør forebygges
og reduseres. I 2005 og 2006 er det til sammen fordelt 675 mill.
kroner til skoleeiere som statlig støtte til kompetanseutvikling.
Undersøkelser viser at skoleeiernes egen satsing er på om
lag samme nivå. En rekke andre nasjonale tiltak har også som
mål å utvikle lærernes kompetanse. To
eksempler er de praksisrettede forsknings- og utviklingsprogrammene
i regi av Norges Forskningsråd og Utdanningsdirektoratet.
Disse har en planlagt samlet ramme over fire år på om
lag 200 mill. kroner. I tillegg er det utviklet en rekke strategi-
og handlingsplaner på sentrale områder (f.eks.
realfag, lesing, språklige minoriteter) som inneholder
viktige kompetanseutviklingselementer. Etter departementets vurdering
representerer de to siste årenes målrettede nasjonale
prioritering av utviklingsarbeid og kompetanseutvikling en satsing
langt ut over det som tidligere er gjort.
Under pkt.
4 Riksrevisjonens bemerkninger heter det: "Selv om det de
siste årene har vært arbeidet systematisk for å bedre
informasjonsgrunnlaget om grunnskolen, har staten fremdeles i begrenset
grad informasjon om viktige forutsetninger for å gi elevene
et tilstrekkelig utbytte av undervisningen."
Departementet
vil vise til at en inntil for få år siden kun
hadde systematisk informasjon på nasjonalt nivå om
ressurser og struktur i grunnopplæringen. Det nasjonale
kvalitetsvurderingssystemet, herunder nasjonale prøver,
samler inn informasjon om ressurser, læringsmiljø og
læringsutbytte. Gjennom informasjon om elevenes læringsutbytte
vil departementet få et langt bedre grunnlag for å identifisere
utviklingsbehov i grunnopplæringen. Elevenes læringsutbytte
er etter departementets vurdering den viktigste indikatoren på hvorvidt
skoleeier sørger for at elevene får den opplæringen
de har krav på. Det primære formålet
med de nasjonale prøvene er å vurdere om skolen
lykkes med å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter.
Elevenes læringsutbytte målt gjennom nasjonale
prøver og kartleggingsprøver vil gi viktige indikasjoner
på om skolene ivaretar kravet om tilpasset opplæring.
Nasjonale
utdanningsmyndigheter bruker også omfattende ressurser
på å evaluere og vurdere sentrale sider ved opplæringen.
Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å iverksette
en bred evaluering av Kunnskapsløftet i perioden 2006-2011,
tilsvarende de brede evalueringene som ble gjort av Reform 94 og
Reform 97. Sentralt i evalueringen er bl.a. opplæringens
innhold og elevenes læringsutbytte, tilpasset opplæring
og spesialundervisning, elevenes/lærlingenes gjennomføring
av videregående opplæring og yrkesopplæring
i skole og bedrift. Evalueringen skal belyse og dokumentere i hvilken
grad målsettingene med reformen nås og de konkrete
resultatene av reformen.
Departementet viser til
at "Riksrevisjonen stiller spørsmål ved
om en systemtilnæring vil kunne gi et tilstrekkelig bilde
av situasjonen i skolene når en relativt stor andel av kommunene
har svakheter ved sine vurderings- og oppfølgingssystemer."
Kunnskapsdepartementet
mener at et godt fungerende tilsyn fra statens side er et viktig
element i en helhetlig oppfølging av grunnskolen som ledd
i å ivareta statens overordnede ansvar for grunnskolen.
Departementet er ikke tilfreds med effektiviteten i tilsynet slik det
har vært drevet, og viser til brevet av 11. mai
som beskriver tiltak for å oppnå forbedringer.
Det er tatt initiativ for å styrke fylkesmennenes tilsyn
og for å bedre styringen og koordineringen av tilsynsvirksomheten
på nasjonalt nivå. Det arbeides aktivt for å bidra
til å målrette og effektivisere tilsynet, og i
den forbindelse vil det blant annet bli satset på utviklingsarbeid
og kompetanseutvikling når det gjelder tilsynsvirksomheten. Utdanningsdirektoratet
er sentralt i dette arbeidet.
Departementet ser det
slik at det ikke trenger å være et motsetningsforhold
mellom det å ha en systemtilnærming, der tilsynet
er rettet mot ansvarlig skoleeier, og det å utføre
hendelsesbasert tilsyn eller risikobaserte kontroller mot enkeltskoler
som selvstendige tiltak eller som ledd i tilsyn med skoleeiers systemer.
Det er viktig at fylkesmennenes tilsynsvirksomhet primært
er innrettet mot skoleeier som ledd i å ansvarliggjøre
skoleeier og bidra til at skoleeier oppfyller sine plikter for grunnskolen
i kommunen.
Riksrevisjonen ber departementet "… vurdere
behovet for ytterligere tiltak på statlig nivå for å påvirke kommunene
og skolene til å gjennomføre skolebaserte vurderinger."
Opplæringsloven § 13-10 har et krav om internkontroll
som skal bidra til å sikre at skoleeier har systemer for å sikre
forsvarlig informasjon om oppfølging av regelverket, bl.a.
forskriftsfestet skolebasert vurdering. I 2005 ble det gjennomført
tilsyn med § 13-10 og kommunenes bruk av skolebasert
vurdering. Når resultatene av dette tilsynet foreligger,
vil departementet vurdere behovet for eventuelle tiltak for å styrke dette
arbeidet. Det gjennomføres i 2006 et fellestilsyn av kommunenes
systemer for vurdering og oppfølging.
Departementet
viser til følgende utsnitt fra avsnittet om ressursbruk
i skolen:"Riksrevisjonen stiller spørsmål
ved om forskjellene er blitt for store og om forutsetningene for å gi et
forsvarlig opplæringstilbud for elevene er til stede."
Departementet
er opptatt av forskjeller i skolen langs flere dimensjoner, for
eksempel elevenes læringsutbytte, sosialt baserte ulikheter
og ressursvilkårene i kommuner og skoler. Departementet
vil peke på at forskjeller i ressursbruk mellom kommuner
er knyttet til et sett av forklaringsfaktorer som demografi, bosetting og
skolestruktur. For eksempel viser en analyse som nylig er gjennomført
ved NTNU, at variasjonen mellom kommunene når det gjelder
ressursbruk i skolen ikke har økt, og at det meste av variasjonene
skyldes ulike utgiftsbehov som ivaretas gjennom inntektssystemet
for kommunesektoren. Det vil være ulikheter i kommuners
ressursvilkår og i kommuners prioriteringer også i
skolen. Det er viktig at slike forskjeller ikke medfører
at det skjer brudd på lov og forskrifter for gjennomføring
av opplæringen i grunnskolen, herunder at elevene får
et likeverdig og forsvarlig opplæringstilbud. Departementet
vil sørge for å få utført nye analyser
av variasjoner i de ressursmessige forutsetningene for å kunne
gi et forsvarlig opplæringstilbud. Departementet viser
også til at regjeringen vil legge fram en stortingsmelding
om utdanning og sosial utjevning.
Når det
gjelder spørsmålet om de ressursmessige forutsetninger
for å gi et forsvarlig opplæringstilbud viser departementet
til kommentar i brev av 11. mai. Regjeringen har prioritert å styrke
kommunenes økonomi. For å bidra til å sikre
kommunene gode rammebetingelser for å kunne drive god,
tilpasset opplæring for alle, har regjeringen styrket kommunenes
frie inntekter med 5,7 milliarder kroner i 2006, og har i kommuneproposisjonen
for 2007 signalisert en ytterligere styrking i 2007."
Riksrevisjonen har merket seg Kunnskapsdepartementets
uttalelse om at Kunnskapsløftet er det viktigste svaret
på utfordringene i norsk skole, og at reformens fremste
målsetting er å bedre skolenes forutsetninger for å gi
den enkelte elev tilpasset opplæring. Riksrevisjonens undersøkelse
viser at opplæringstilbudet ved en rekke skoler ikke er
tilfredsstillende, og at elever uten spesialundervisning, men med
behov for ekstra hjelp er spesielt risikoutsatt. Kompetanse i tilrettelegging
og gjennomføring av tilpasset opplæring og forsvarlig
lærertetthet er sentrale faktorer for å sikre
elevene tilpasset opplæring, og gjennom dette
et tilfredsstillende læringsutbytte. Undersøkelsen
viser at det er mangler ved disse forholdene. Videre viser undersøkelsen
at kommunene og staten i liten grad gjør vurderinger av
om undervisningsgruppene er pedagogisk forsvarlige slik opplæringsloven
forutsetter. Etter Riksrevisjonens mening er det avgjørende
at staten og kommunene retter oppmerksomhet mot, og skaffer seg tilstrekkelig
informasjon om, disse områdene.
Selv om en må forvente noe variasjon
i skolenes ressurssituasjon, mener Riksrevisjonen at undersøkelsen gir
indikasjoner på at forskjellene i elevenes læringsvilkår
kan ha blitt for store. Riksrevisjonen er positiv til at departementet
vil få utført nye analyser av variasjonene i de
ressursmessige forutsetningen for å gi et forsvarlig opplæringstilbud,
og har merket seg at det vil bli lagt fram en stortingsmelding om
utdanning og sosial utjevning.
Riksrevisjonens undersøkelse viser
at mange skoler ikke gjør vurderinger av om undervisningen
er godt nok tilrettelagt for å nå målene
for opplæringen slik de er pålagt. Samtidig er
det mangler ved kommunenes systemer for vurderinger og oppfølging
av skolene. For å kunne avdekke svakheter og videreutvikle
grunnskolen, mener Riksrevisjonen det er nødvendig at kommunene
har gode systemer, og at staten følger opp med egnede tiltak.
Undersøkelsen viser at det i begrenset
grad gjennomføres tilsyn med sentrale bestemmelser i opplæringsloven,
og at det i liten grad gjøres risikobaserte kontroller av
enkeltskoler. Riksrevisjonen har merket seg at departementet ikke
er tilfreds med effektiviteten i tilsynet slik det har vært
drevet. Fordi området i stor grad er preget av lokalt skjønn,
og fordi det er svakheter ved kommunenes vurderings- og oppfølgingssystemer, mener
Riksrevisjonen at tilsyn med enkeltskoler må vektlegges,
som et supplement til systembasert tilsyn.
Det fremgår av dokumentet at riksrevisor
Annelise Høegh ikke har funnet grunnlag for å sende
Riksrevisjonens undersøkelse av opplæringen i
grunnskolen til Stortinget som egen sak.