Stortingsvedtaket i 2004 og behov for ny fullmakt

Komiteen viser til at Stortinget samtykket 2. desember 2004 i at Justis- og politidepartementet i 2005 kunne:

• – innhente tilbud på etablering av et felles digitalt radiosamband (nødnett) for nød- og beredskapsetatene og inngå kontrakt om første utbyggingsområde. Dette området utgjøres av politidistriktene Follo, Romerike, Oslo, Asker og Bærum, Søndre Buskerud og Østfold.

• – innhente tilbud fra leverandør på utbygging i resten av landet.

Komiteen viser til at Regjeringen nå kommer tilbake til Stortinget og ber om en endret fullmakt av to årsaker:

• – Forhandlingene for å oppnå en fordelaktig pris for staten tok lengre tid enn forutsatt, og kontrakt kunne derfor ikke inngås i 2005.

• – Selv om forhandlingsresultatet viser at en landsdekkende utbygging vil kunne skje innenfor angitt kostnadsramme på 3,6 mrd. kroner, ligger kostnadene til anskaffelsesprosessen og utbygging av første trinn om lag 300 mill. kroner høyere enn det som ble anslått i 2004.

Komiteen merker seg at endringen i kostnadsbildet vil ha bevilgningsmessige konsekvenser først i 2008.

Behov for nytt nødnett - utvikling siden 2004

Komiteen viser til at behovet for nytt nødsamband har siden 2004 blitt understreket ytterligere. Flere hendelser, som Nokas-ranet og Øvelse Oslo har påvist svakheter i etatenes nåværende systemer, som reduserer mulighetene for effektiv krisehåndtering, både innad i og mellom nødetatene.

Komiteen viser til at selv om terrortrusselnivået i Norge i dag generelt er lavt, er terrortruslene kommet nærmere Norge gjennom det som har skjedd i Storbritannia og Danmark. Erfaringene fra terrorhandlingene i London og Madrid peker på behovet for et felles samband for nødetatene.

Komiteen viser til at etatene nå har ventet svært lenge på nytt nødnett. Det har i denne tiden ikke vært investert i særlig grad i oppdatering av eksisterende nettverk.

Komiteen viser til at Datatilsynet i 2004 iverksatte en prosess overfor nødetatene for å sikre at personopplysninger som formidles via de respektive etatenes samband, ikke skulle komme på avveie. Datatilsynet krevde at sambandene skulle informasjonssikres ved kryptering. På bakgrunn av Stortingets vedtak 2. desember 2004 om nytt nødnett aksepterte Datatilsynet at nødetatene instruerte sine ansatte om å bruke mobiltelefon inntil nytt nødnett er etablert. Komiteen vil peke på viktigheten av å igangsette utbyggingen av nytt nødnett for å imøtekomme kravene fra Datatilsynet.

Utvikling i nødnettprosjektet siden 2004

Komiteen har merket seg at konkurransen om leveranse av nødnett ble igangsatt umiddelbart etter Stortingets vedtak i desember 2004, og at anskaffelsen av nødnettet er gjennomført i henhold til reglene for konkurranse.

Komiteen er kjent med at prosessen fram til valg av leverandør tok ca. 8 måneder lengre tid enn planlagt, hovedsakelig pga. forlenget tilbudsfrist og mer krevende konkurranse enn forventet. Nødnettprosjektet la 25. september 2006 fram sin innstilling om foretrukket leverandør for nødnettleveransen. I november 2006 ble det besluttet å gå videre med Siemens AS som foretrukket leverandør.

Komiteen ser det som positivt at brukermedvirkning har stått svært sentralt i anskaffelsesprosessen, og at representanter fra politi, brannvesen og helsevesen har deltatt i Justisdepartementets prosjektorganisasjon, sammen med innleid fagekspertise på tekniske, juridiske og finansielle områder. Komiteen ser det også som positivt at det er inngått intensjonsavtale med andre etater for å sikre dekning i tunneler og kostnadsbaserte priser for bruk av eksisterende infrastruktur, og at det er søkt å oppnå synergier med Jernbaneverkets GSM-R-prosjekt.

Teknologivalg

Komiteen viser til at det ved utarbeidelsen av spesifikasjonen for nødnettet ble lagt stor vekt på å gjøre denne teknologinøytral for å sikre at det kunne gis tilbud med basis i ulike tekniske løsninger. Ved prekvalifiseringen meldte det seg interessenter som skisserte nødnett med basis i teknologiene CDMA-2000, TETRA og Tetrapol.

Komiteen har merket seg at Siemens AS, som ble valgt som foretrukket leverandør i november 2006, baserer løsningen på TETRA-teknologi fra Motorola.

Komiteen er kjent med at de fleste land i Europa nå enten har realisert eller har påbegynt realisering av landsdekkende, digitale nødnett basert på TETRA eller TETRAPOL, og at dette er de to teknologier som er anbefalt for nødsamband innenfor Schengen-samarbeidet selv om dette ikke er noe forpliktelse. Komiteen er klar over at sammenfallende teknologi med de andre europeiske landene vil gjøre en samkjøring enklere.

Nødnettets betydning for innbyggerne og brukerne

Komiteen ser store samfunnsmessige fordeler ved at innføring av felles nødsamband muliggjør effektivisering av nødetatenes arbeid. Komiteen har merket seg noen av de viktigste egenskaper ved nødnettet:

• – Ved landsdekkende utbygging vil nødnettets radiosendere/mottakere dekke om lag 80 pst. av landets areal og nær 100 pst. av befolkningen. Det vil bli spesielt god dekning i byer og tettsteder, også innendørs. Det vil bli mulig å benytte nødnettet i områder uten fast dekning ved hjelp av spesialutstyr.

• – Talesamband: Nødnettet er et spesialsamband for kommunikasjon i grupper. Men det nye nettet kan også benyttes til én-til-én-samband, til å ringe ut av nettet og inn i andre nett.

• – Utalarmering med to-veisfunksjon for bl.a. deltidsbrannfolk og helsepersonell gir mulighet for hurtigere utrykning og riktigere bruk av tilgjengelige ressurser.

• – Avlyttingssikkert samband: Det at samtaler ikke kan avlyttes, er avgjørende for politiets arbeid og tjenestemennenes sikkerhet.

• – Informasjonssikkerheten i nettet sikrer personvernet.

• – Egen nødknapp/sikkerhetsalarm til bruk for personell i fare bedrer den personlige sikkerheten.

• – God kapasitet ved ulykker og i den daglige operative tjeneste.

• – Dataoverføring gir mulighet for innføring av applikasjoner som kart og posisjonsdata, trådløs rapportering, databasetilgang og bildeoverføring. I startfasen vil datatjenester ha en overføringsrate på maksimalt 28,8 kb/s. Dataoverføring med hastighet opp til 163 kb/s er tenkt innført i byer, tettsteder og langs europaveger, riksveger og fylkesveger fra 2009.

• – Nødnettet vil kunne brukes i helikopter og fly opptil 8 000 fot.

• – Nødnettet etableres for å gi dekning på fastlandet, men vil også kunne benyttes i skjærgården og de nære kystområder. I tillegg vil det være mulig å kommunisere mellom kystradioen og nødnettet.

Brukere av nødnettet

Komiteen viser til at kjernebrukere av det nye nødnettet er de tre nødetatene brann, politi og helse. Representanter fra kjernebrukerne har vært involvert i prosjektet fra starten av, og brukerkrav fra brann, politi og helse har vært førende ved valg av løsning. Brukerutstyr til kjernebrukerne er inkludert i anskaffelsen. Totalt legges det opp til anskaffelse av i overkant av 10 000 radioterminaler i første utbyggingsområde.

Komiteen har merket seg at det i første utbyggingstrinn legges opp til at antall brukergrupper begrenses til nødetatene og noen få mindre brukergrupper som arbeidsmessig har tett kontakt med nødetatene i sitt daglige virke.

Komiteen er opptatt av at andre potensielle brukergrupper skal få anledning til å ta nødnettet i bruk på permanent basis så snart beslutning om videreføring i resten av landet er tatt. Det nye nødnettet vil, slik komiteen ser det, fremstå som en av grunnpilarene i det framtidige totalforsvaret. Komiteen forutsetter at andre brukergrupper enn kjernebrukerne skal bli brukere av nødnettet, jf. Budsjett-innst. S. nr. 4 (2004-2005). Det legges til grunn at alle virksomheter som har et nød- og beredskapsansvar, er potensielle brukere av nødnettet. Komiteen viser videre til at frekvens­tillatelsen som er tildelt nødnettet, ikke er til hinder for at nettet også kan gjøres tilgjengelig for andre brukere enn brukergrupper som er tildelt et nød- og/eller beredskapsansvar.

Komiteen viser til at i St.prp. nr. 66 (2005-2006) opplyste Justisdepartementet at det legges opp til at den videre implementeringen av de frivillige hjelpeorganisasjonene stilles i bero inntil det foreligger vedtak om landsdekkende utbygging. Komiteen vil understreke viktigheten av at de frivillige hjelpeorganisasjonene blir invitert til å ta del i arbeidet med å planlegge innføring av nytt nødnett, og at de gis anledning til å komme inn i nettet så snart dette er praktisk mulig i forhold til utbygging og evaluering. Komiteen merker seg at enkelte brukergrupper vil få stilt noen radioer til sin disposisjon i visse perioder for å delta i evalueringen.

Tidsplan for innføring av nødnettet

Komiteen viser til at det legges opp til at første utbyggingstrinn, som består av 54 kommuner på Østlandet, skal være ferdig utbygd og klart til operativ bruk i nødetatene om lag ett år etter kontraktssignering. Utbyggingen starter i Østfold og Follo politidistrikter, der alle funksjoner skal testes med et utvalg brukere i nettet. Etatene begynner overføring av sine brukere i et område umiddelbart etter at nettet er satt i drift. Komiteen vil peke på at det vil være behov for gode mottaksorganisasjoner i nødetatene siden 10 000 brukere skal ta nettet i bruk i løpet av ett års tid.

Komiteen merker seg at utbyggingen vil etterfølges av en prøvedriftsperiode med brukere i nettet hvor det vil gjennomføres deknings- og belastningstester, og at leveransen først vil bli godkjent når alle avtalte tester er tilfredsstilt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det er planlagt en evalueringspause etter første utbyggingstrinn. Flertallet merker seg at evalueringen skal gi tilstrekkelig grunnlag for videre utbygging etter trinn 1 i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2009.

Komiteen vil understreke at behovet for nytt nødnett er til stede over hele landet. Dagens sambandsutstyr er lite tjenlig, og det er derfor viktig å sørge for at hele landet får nytt nødnett uten unødvendige forsinkelser.

Komiteen merker seg at analyseselskapet Gartner har pekt på at den planlagte pausen i utbyggingen representerer en risiko i prosjektet, og anbefalt at staten vurderte behovet for en slik pause. Komiteen legger til grunn at evalueringen gjennomføres på en slik måte at kostnader og risiko knyttet til varigheten av pausen blir minimale.

Brukerbetaling

Komiteen har merket seg at det legges opp til en betalingsordning hvor det faktureres for bruken av nødnettet, og at det skal betales en avgift per brukerterminal som består av en fastdel og en bruksavhengig del. Komiteen legger til grunn at inntektene fra brukerbetalingen i driftsfasen skal balansere utgiftene nødnettorganisasjonen vil ha til leverandøren som skal drifte nødnettet. Nødnett blir et viktig sikkerhetsverktøy for myndighetene i alle lokalsamfunn.

Komiteen merker seg at de foreslåtte prinsippene for brukerbetaling vil føre til at spesialisthelsetjenesten får redusert sine totale utgifter, mens det kommunale brannvesen, kommunehelsetjenesten og politiet får økt sine utgifter. Komiteen legger til grunn at det omfordeles midler fra spesialisthelsetjenesten til politi og kommunesektoren, og at konkret forslag til beløp som skal rammeoverføres og innfasing av beløpet, vil bli foreslått etter at kostnadsanalysen av sambandsutgifter før og etter innføringen av nødnett foreligger.

Komiteen mener at det i det videre er viktig at det legges opp til lik pris i hele landet, selv om reelle utbyggings- og driftskostnader varierer atskillig pga. geografi og befolkningstetthet.

Komiteen merker seg at det i startfasen ikke tas betalt ekstra for særskilte tjenester i nettet som eksempelvis kryptering, utalarmering, dataoverføring og samband til luftambulanser. Videre at det ikke legges opp til å fordele etatsspesifikke kostnader gjennom betalingsordningen. Dette innebærer eksempelvis at kostnader til telelinjer mellom nødetatenes kommunikasjonssentraler og nødnettet belastes den enkelte kommunikasjonssentral direkte.

Komiteen viser til at det legges opp til en introduksjonspris som delvis kompensasjon for at deler av nødetatene ikke kan koble ned sine analoge nett før større områder er bygget ut, og at betaling for trinn 1 først starter etter at prøvedriftsperioden er gjennomført.

Komiteen legger til grunn at inntekter fra tilleggsbrukere benyttes til å dekke drifts- og vedlikeholdskostnader, og går dermed med til å redusere betalingsnivået for alle brukerne.

Etablering av forvaltningsorgan

Komiteen viser til at Regjeringen har vurdert aktuelle organisasjonsformer og besluttet at det skal opprettes et ordinært forvaltningsorgan som skal eie og drive det nye nettet. Komiteen forutsetter at det nye organet skal være nøytralt for å bevare likeverdigheten mellom tre etater. Komiteen har merket seg at de viktigste hensynene ved valg av organisasjonsform er behovet for og muligheten til tett politisk styring og kontroll med organet, utbyggingen og kjernebrukerne. Komiteen legger til grunn at organet vil bli etablert så snart det er praktisk mulig og før investeringen starter.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Komiteen merker seg at en landsdekkende utbygging i to trinn kan realiseres innenfor kostnadsrammen angitt i St prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2004-2005), kostnadene for trinn 1 medregnet. Komiteen viser til at kostnadsrammen for utbyggingen av første utbyggingstrinn er vurdert til totalt 900 mill. 2006-kroner, noe som er nærmere 50 pst. høyere enn det som ble anslått i 2004. Komiteen merker seg videre at de langvarige forhandlingene har vært avgjørende for at landsdekkende nett skal kunne anskaffes innenfor opprinnelig ramme.

Komiteen er kjent med at analyseselskapet Gartner har gjennomgått kontraktsutkastene og budsjettet for en nasjonal utbygging, og at deres konklusjon er at kostnaden for en nasjonal utbygging vil bli svært nær det opprinnelige kostnadsestimatet på 3,6 mrd. 2004-kroner, og godt innenfor de 450 mill. kronen i usikkerhetsavsetning som kvalitetssikrer anslo i 2004.

Komiteen merker seg at kostnadsrammen bygger på at utbyggingen starter i januar 2007. Dersom oppstartstidspunktet må forskyves, vil dette medføre tilleggskostnader i prosjektorganisasjonen. Kostnadsrammen bygger også på at det skal kunne tas stilling til utbygging av resten av landet i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2009.

Komiteen er kjent med at tilbudet utløper 31. januar 2007.

Komiteen har merket seg at det er noe usikkerhet forbundet med det totale kostnadsbildet i etatene etter innføringen av nytt nødnett, og at det derfor skal gjennomføres uavhengige målinger av nødetatenes kostnader før og etter innføringen av nytt nødnett. Komiteen forutsetter at Regjeringen kommer tilbake med en nærmere redegjørelse av de økonomiske virkningene når disse målingene foreligger, og når det er nærmere klarlagt hva prisnivået for brukerbetalingen blir som følge av at andre brukere utover kjernebrukerne tar nettet i bruk. Det legges opp til at redegjørelsen vil foreligge samtidig med evalueringen av trinn 1.

Komiteen viser til at gjennom nødnettanskaffelsen vil staten investere i brukerutstyr for nødetatene, herunder kommunenes brannvesen og kommunehelsetjenesten. Brannvesenets fagsentraler vil få installert nytt kommunikasjonsutstyr og en ny oppdragshåndteringsapplikasjon. Legevaktsentraler vil få enklere utstyr. Utstyret vil integreres mot nødnettet slik at tjenestene i nettet også kan utnyttes fra sentralene. I tillegg vil det investeres i radioterminaler for å erstatte de eksisterende radioene til kommunenes leger i vakt og i brannvesenet. Dagens personsøkere innen brannvesenet erstattes av radioer i det nye nettet.

Komiteen merker seg at totalt vil utstyr til en verdi av over 60 mill. kroner anskaffes til kommunene i første byggetrinn, og ved landsdekkende utbygging vil den totale summen utgjøre i overkant av 300 mill. kroner.

Komiteen er fornøyd med at nødnettet vil utgjøre en klar forbedring av sambandsforholdene for nødetatene, og at det særlig i utkantstrøk og innendørs vil bli bedre dekning for brukere i nødetatene i kommunal og statlig sektor.