Regjeringen fremmer gjennom St.prp. nr. 30 (2006-2007)
forslag om igangsettelse av første utbyggingstrinn for
nytt digitalt nødnett.
I desember 2004 samtykket Stortinget i at Justis-
og politidepartementet i 2005 kunne inngå kontrakt om første
utbyggingsområde (trinn 1) av et felles digitalt radiosamband
(nødnett) for nød- og beredskapsetatene i politidistriktene
Follo, Romerike, Oslo, Asker og Bærum, Søndre
Buskerud og Østfold, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2004-2005)
og Budsjett-innst. S. nr. 4 (2004-2005).
En landsdekkende utbygging av nødnett
ble beregnet til å koste om lag 3,6 mrd. 2004-kroner forutsatt
sammenhengende utbygging over 4 år. Utbygging av trinn 1
ble beregnet til 600 mill. 2004-kroner.
Regjeringen kommer nå tilbake til Stortinget
og ber om en endret fullmakt av to årsaker:
1. Forhandlingene for å oppnå en
fordelaktig pris for staten tok lengre tid enn forutsatt, og kontrakt kunne
derfor ikke inngås i 2005.
2. Selv om forhandlingsresultatet viser
at en landsdekkende utbygging vil kunne skje innenfor angitt kostnadsramme
på 3,6 mrd. kroner, ligger kostnadene til anskaffelsesprosessen
og utbygging av første trinn om lag 300 mill. kroner høyere
enn det som ble anslått i 2004.
Endringen i kostnadsbildet vil ha bevilgningsmessige
konsekvenser først i 2008.
Siden 2004, jf. Stortingets behandling 2. desember 2004,
har behovet for nytt nødsamband blitt understreket ytterligere.
Det har i denne tiden ikke vært investert i særlig
grad i oppdatering av eksisterende nettverk, og situasjonen, bl.a.
i politiet, er nå alvorlig.
Brannvesenet, helsevesenet og politiet har i
dag separate radiosamband bygget på gammel analog teknologi.
Etableringen av ett nytt felles radiosamband for nøds-
og beredskapsetatene - nødnett - skal sikre at etatenes
radiosamband tilfredsstiller operative og sikkerhetsmessige krav.
Utskifting av gammelt utstyr er nødvendig for å styrke
samfunnets evne til å møte organisert kriminalitet
og terrortrusler. Tilsvarende er et nytt felles radiosamband en
nødvendighet for håndtering av store ulykker og
naturkatastrofer. Ved landsdekkende utbygging legges det opp til
at ca. 40 000 radioer innen brann, politi og helse skal tilknyttes
nødnettet.
Dagens separate analoge radiosamband i politiet, brannvesenet
og helsevesenet tilfredsstiller i liten grad operative og sikkerhetsmessige
krav.
Stortinget ga i sitt vedtak 2. desember 2004
samtykke til å innhente tilbud og inngå kontrakt
for et første utbyggingstrinn, og til å innhente
tilbud for resten av landet.
Justisdepartementet valgte å sette
hele prosjektet ut på anbud, med forbehold i konkurransegrunnlaget
om at gjennomføringen av trinn 2 forutsetter Stortingets samtykke.
Tilbyderne har fra starten av vært informert om at det
skal foretas en evaluering av prosjektet når trinn 1 er
ferdigstilt og at Stortinget deretter tar stilling til utbyggingen
av trinn 2.
Anskaffelsen av nødnettet er gjennomført
i henhold til reglene for konkurranse med forhandling etter forutgående
prekvalifisering.
Brukermedvirkning har stått svært
sentralt i anskaffelsesprosessen.
Den gode konkurransen har resultert i at anskaffelsen av
landsdekkende nett kan gjøres innenfor de kostnadsrammene
som ble beskrevet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2004–2005).
Nødnettprosjektet la 25. september
2006 fram sin innstilling om foretrukket leverandør for
nødnettleveransen. I november 2006 ble det besluttet å gå videre med
Siemens AS som foretrukket leverandør.
Etter langvarige forhandlinger og omfattende
evalueringer av tilbudene fremstod tilbudet fra Siemens AS som totalt
sett mest økonomisk fordelaktig for staten. Siemens har
omfattende erfaring fra store telekomprosjekter i Norge blant annet
gjennom leveranser av mobilnett til NetCom AS og Jernbaneverket,
samt fra store prosjekter ellers i verden.
Siemens-konsernet har vært gjenstand
for granskning i forbindelse med IKT-kontrakter i Forsvaret
(Dalseideutvalget). Regjeringen har besluttet at Siemens AS ikke
avvises som tilbyder i nødnettssaken.
Det er fremforhandlet en kontrakt som gir leverandøren
totalansvar for leveransen av nødnettet og utstyret i nødetatenes
kommunikasjonssentraler. Kontrakten inneholder også en
langsiktig drifts- og vedlikeholdsavtale.
Leverandør av nødnettet forplikter
seg til å levere drifts- og vedlikeholdstjenester i utbyggingstiden
og en etterfølgende 15-årsperiode.
Nødnettet er bygget opp av et kjernenett
av datamaskiner eller "svitsjer", et radionettverk og
et transmisjonsnett.
Ved landsdekkende utbygging vil nødnettets
radiosendere/mottakere dekke om lag 80 pst. av landets areal
og nær 100 pst. av befolkningen. Det vil bli spesielt god
dekning i byer og tettsteder, også innendørs.
Anskaffelsen av nødnett gjennomføres
som en sikkerhetsgradert anskaffelse i henhold til sikkerhetsloven kapittel
7. Detaljinformasjon om oppbyggingen av nettet og driftsorganisasjonen
er unntatt offentlighet og beskrives dermed ikke i proposisjonen,
jf. sikkerhetsloven § 11 og 12. Sensitiv leverandørinformasjon
i kontrakt med leverandør er unntatt offentlighet i henhold
til offentlighetsloven § 6 nr. 2 og § 5a, jf.
forvaltningsloven § 13.
Nødnettet tilfredsstiller Datatilsynets
pålegg om kryptering av nødetatenes samband.
Basert på forhandlingsresultatet legger
Justisdepartementet til grunn at trinn 1 skal kunne anskaffes innenfor
en kostnadsramme på 900 mill. 2006-kroner.
Kvalitetssikrer anslo i 2004 at nettets driftskostnader ved
landsdekkende utbygging ville være 298 mill. kroner i året.
I 2006 har beregningene av etatenes samlede kostnader blitt vurdert
på nytt, og anslaget er nå justert til 271 mill.
kroner.
Berørte departementer har vurdert forhandlingsresultatet.
Kostnadsrammen bygger på at utbyggingen
starter januar 2007. Dersom oppstartstidspunktet må forskyves,
vil dette medføre tilleggskostnader i prosjektorganisasjonen.
Tilbudet utløper 31. januar 2007. Dersom kontrakt ikke
inngås innen denne datoen, må det forhandles frem
en ny tidsplan.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget
på egnet måte angående spørsmålet
om videre utbygging etter at evalueringen av første utbyggingstrinn
er avsluttet.
Det planlegges for igangsettelse av trinn 2
primo 2009.
Kostnadsrammen bygger også på at
Stortinget tar stilling til utbygging av trinn 2 i forbindelse med behandling
av statsbudsjettet for 2009.
Justisdepartementet har vært i kontakt
med de frivillige hjelpeorganisasjonene med sikte på fremtidig
tilknytning og bruk av nødnettet. I St.prp. nr. 66 (2005-2006)
opplyste Justisdepartementet at det legges opp til at den videre
implementeringen av de frivillige hjelpeorganisasjonene stilles
i bero inntil det foreligger eventuelt vedtak om landsdekkende utbygging.
Regjeringen har vurdert aktuelle organisasjonsformer
og besluttet at det skal opprettes et ordinært forvaltningsorgan
(direktorat), heretter omtalt som nødnettorganisasjonen.
De viktigste hensynene ved valg av organisasjonsform er behovet
for og muligheten til tett politisk styring og kontroll med organet,
utbyggingen og kjernebrukerne. Organet vil bli etablert så snart det
er praktisk mulig og før investeringen starter.
Nødnettorganisasjonen skal gjennomføre
oppbyggingen av et omfattende telekommunikasjonssystem som skal
forvaltes med sikte på å være tidsmessig
i en lang periode.
Nødnettorganisasjonen er i dag lokalisert
i samme bygg som Politiets sikkerhetstjeneste, som skal utføre visse
sikkerhetskritiske oppgaver i samarbeid med organet. Dagens lokalisering
bør videreføres for å sikre at den nødvendige
kompetansen fra utrednings-, planleggings- og forhandlingsfasene
beholdes i organisasjonen.
Stortinget forutsatte i 2004 at nødetatene
skal betale driftsutgiftene etter hvert som nødnettet bygges
ut og etatene tar nettet i bruk, og at utgiftene skal dekkes innenfor
etatenes til enhver tid gjeldende budsjettrammer.
En arbeidsgruppe foreslo ikke et bestemt betalingsnivå,
men vektla at brukerbetalingen må settes så lavt at
nettet tas i bruk av det antallet brukere som er tiltenkt, og at
nødnettet ikke prises slik at kjernebrukerne fortsetter å bruke
gammelt utstyr/mobil.
Helse- og omsorgsdepartementet og Justisdepartementet
har arbeidet videre med forslaget fra arbeidsgruppen og foreslår
en betalingsordning som i stor grad samsvarer med arbeidsgruppens
forslag. Sentrale momenter er nærmere omtalt i kapittel
9 i proposisjonen.
Det er i kostnadsrammen for 1. utbyggingstrinn
lagt inn midler til å dekke driftsutgifter i det nye nettet
i en overgangsperiode, dvs. fram til utbyggingstrinnet er ferdig
testet og godkjent og etatene forutsettes å betale full
avgift.
Basert på de foreslåtte prinsippene
for brukerbetaling, antall innmeldte brukere, fordeling av brukere
i forhold til brukerprofilene og prising av disse, vil det skje
en betydelig omfordeling av utgifter mellom sektorene.
Forslaget til prinsipper og brukerbetalingsmodell
vil ifølge foreløpige vurderinger ikke stå i
motsetningsforhold eller skape problemer i forhold til merverdiavgiftslov,
konkurranselov og statsstøtteproblematikk. Men ved innlemming
av andre brukere som driver økonomisk virksomhet, må markedspris
for tjenesten legges til grunn.
Kostnadsramme for utbyggingen av første
utbyggingstrinn er vurdert til totalt 900 mill. 2006-kroner. Det
er bevilget 407,3 mill. kroner til prosjektet på kap. 456
i 2006, og foreslått bevilget 104,4 mill. kroner for 2007.
Justisdepartementet vil komme tilbake til det resterende bevilgningsbehovet
for første utbyggingstrinn i den ordinære budsjettprosessen.
Opprettelse og drift av nødnettorganisasjonen
i 2007 vil finansieres innenfor den foreslåtte bevilgning
på kap. 456 Nødnett - felles radiosamband for
nødetatene. Det vil i utgangspunktet være om lag
20 ansatte med et årlig bevilgningsbehov på om
lag 35 mill. kroner. Det legges opp til at organisasjonen skal få inntekter
f.o.m. 1. juli 2008, til å dekke nettets driftskostnader.
Det legges til grunn at driftsutgiftene for
det nye nettet ikke vil fravike vesentlig fra de samlede utgiftene etater
og kommuner har i dag. Justisdepartementet vil gjennomføre
uavhengige målinger av nødetatenes kostnader før
og etter innføringen av nytt nødnett. Justisdepartementet
vil komme tilbake med en mer detaljert redegjørelse av
de økonomiske virkningene for kommunene når disse
målingene foreligger og når det er nærmere
klarlagt hva prisnivået for brukerbetalingen blir som følge
av at andre brukere utover kjernebrukerne tar nettet i bruk.
Totalt vil utstyr til en verdi av over 60 mill.
kroner anskaffes til kommunene i første byggetrinn, og
ved landsdekkende utbygging vil den totale summen utgjøre
i overkant av 300 mill. kroner.
Brukerne vil i 2008 kun dekke en liten andel
av driftskostnadene som påløper høsten
2008. De resterende driftskostnadene i 2008 forutsettes å være
en del av investeringsbehovet.
Brukerbetalingsordningen innebærer
at brukerne i nødetatene, uten tilleggsbrukere i nettet,
vil betale i alt om lag 77 mill. kroner f.o.m. 2009 for drift av
nødnettet i det første utbyggingsområdet.