Det vises til brev fra Transport- og kommunikasjonskomiteen 11. desember 2006. Under følger Justis- og politidepartementets svar på komiteens spørsmål.
Spørsmål:
Det bes om å få en nærmere spesifikasjon over
driftsutgiftene med dagens nødnett, uten og med kryptering.
I tillegg bes det om at departementet nærmere redegjør
for hvor store de årlige merutgiftene til det nye nødnettet
blir.
Det finnes i dag ikke et enhetlig nødnett
i Norge, slik at en direkte sammenlikning blir vanskelig. Brannvesenet,
helsevesenet og politiet har separate radiosamband bygget på til
dels svært gammel analog teknologi. Politiet har ett nett
per politidistrikt. Helses radionett er en påbygging på det
gamle, manuelle mobiltelefonnettet til Telenor, forgjengeren til
NMT-450. Nettet var i drift i perioden 1967-1990. Brannvesenene
har til sammen rundt 200 forskjellige smånett av forskjellig
alder.
Brann og helse har ikke utstyr for kryptering,
og det er tvilsomt om helseradionettet kan krypteres. I politiet brukes
noe kryptering. Et antall krypterte radiosett er fordelt på politidistriktene.
Disse kan tas i bruk under spesielle aksjoner, men den vanlige politimann
har normalt ikke med seg et kryptert apparat. I EDACS-systemet,
som ble anskaffet for bruk under Lillehammer-OL og i dag i en viss
grad brukes på Østlandet, støttes kryptert
overføring i apparater når de benyttes digitalt
(Østfold og Follo, samt enkelte oppdrag i Oslo). EDACS systemet
er imidlertid mangelfullt både med hensyn til dekning og
med hensyn til tilgang på reservedeler. I begge systemene
i politiet må krypteringsnøklene skiftes manuelt.
I nødnettet vil oppdatering av krypteringsnøkler
skje automatisk over lufta. Alle tre etatene benytter i dag i samråd
med Datatilsynet mobiltelefon til å formidle personinformasjon.
Det har vært gjennomført omfattende
undersøkelser både i 2001 og 2004 med sikte på å kartlegge
dagens utgifter til samband i nødetatene. I 2006 er kostnadene på nytt
gjennomgått av nødnettprosjektet og nødetatenes
fagdirektorater. Nødetatenes totale sambandsrelaterte utgifter
er anslått til 271 mill. kroner, og tallet inkluderer kostnader
til selve radionettene (leie av utstyrsplass, linjeleie, drift og
vedlikehold), mobilt utstyr, mobiltelefoni og personalkostnader.
Det totale omfanget av mobiltelefonbruk er foreløpig ikke
kjent, herunder i hvilken grad dette vil bli erstattet av kommunikasjon
over nødnettet. Kostnadene er dessuten spredt på mange
forskjellige institusjoner og poster slik at det er vanskelig å angi
totalkostnaden med stor sikkerhet. I tillegg gjør kontantprinsippet
i offentlig sektor at det er vanskelig å få synliggjort
de reelle kostnadene på lang sikt Det skal derfor gjennomføres
en uavhengig undersøkelse av nødetatenes kostnader
før og etter utbygging.
Kostnaden til drift av nødnettet vil
i det første hele ordinære driftsåret
2012 utgjøre omtrent det samme som beløpet nevnt
over. Denne driftskostnaden planlegges delt på alle nettets
brukere, slik at etatenes andel av driftskostnaden vil være
avhengig av hvor mange tilleggsbrukere som kommer inn i nettet.
For nødetatenes egne kommunikasjonssentraler (operasjonssentraler,
AMK, legevakt, 110-sentral) vil det også påløpe
et mindre årlig beløp til telelinjer mellom nødnettet
og sentralene. I tillegg vil det påløpe etatsinterne
utgifter til opplæring, brukerstøtte, løpende
vedlikehold og utskiftning av radioterminaler, og administrasjon
av brukere i nettet. Det er vanskelig å estimere disse
kostnadene presist før det er vunnet erfaring med driftsløsningene
for nødnettet.
Helse- og omsorgsdepartementet og Justisdepartementets
vurdering er at kostnadene til drift av nødnettet ikke
vil avvike vesentlig fra dagens samlede utgifter til samband.
Spørsmål:
Hvordan vil departementet sikre at eventuelt økte driftsutgifter
ikke medfører reduserte driftsrammer forøvrig
for brukerne.
Dersom det ikke blir innført et nytt
digitalt nødnett i Norge, står alle nødetatene
overfor betydelige investeringer i årene fremover. Bl.a.
må det som nevnt gjennomføres en kryptering av
de analoge nettene, og i tillegg vil det være behov for
en modernisering av sambandene. Et hovedproblem i dag er at det
blir svært vanskelig å få tak i reservedeler
til analoge nett siden de aller fleste land i Europa er i ferd med å gå over
til digitale nødnett.
Vi må dessuten anta at den rasjonalisering
som innføring av nytt nødnett utgjør,
vil medføre en mer effektiv tjeneste i nødetatene.
Det er imidlertid vanskelig å anslå eksakt hvilke
besparelser som vil oppnås.
Når kontrakten med Siemens er undertegnet
vil kostnadsnivået for driften av nødnettet være
fastlagt. Det er avtalt en rabatt som vil bidra til en viss prisreduksjon over
tid. Det vil være kapasitet i nettet også for
andre brukergrupper enn nødetatene. Driftsutgiftene forutsettes
fordelt på alle brukerne av nettet, ikke bare nødetatene,
jf. proposisjonens pkt. 9.1. Et viktig tiltak for å holde
kostnadene for nødetatene nede er dermed å sørge
for at en rekke andre brukere kommer inn i nettet. Det er allerede
etablert kontakt med en rekke interesserte brukergrupper. Imidlertid
vil det være nødvendig å få bygget
nettet og å ta nettet i bruk innen brann, politi og helse
før det igangsettes et stort arbeide for å inkludere
mange andre brukere.
Det legges opp til at helseforetakene og politiet
vil bli pålagt å benytte nødnettet i
det omfang som er budsjettert. De kommunale etatene er via lov og
forskrift forpliktet til å ta nettet i bruk. Samlet skal
dette sikre at betaling per terminal ikke må økes.
Basert på de foreslåtte prinsippene
for brukerbetaling, antall innmeldte brukere, fordeling av brukere
i forhold til brukerprofilene og prisingen av disse vil det skje
en betydelig omfordeling av utgifter mellom sektorene. Spesialisthelsetjenesten
får redusert sine totale utgifter, mens de kommunale brannvesen,
kommunehelsetjenesten og politiet får økt sine
utgifter. Det er derfor forelått at innsparte beløp
i spesialisthelsetjenesten gradvis rammeoverføres for å dekke
merutgifter hos politi og kommuner. Størrelsen på rammeoverføringen
vil bli basert på en uavhengig kostnadsanalyse av de faktiske
sambandsutgiftene før og etter innføring av nødnett.
En eventuell økning i de årlige
driftsutgiftene for etatene vil også måtte ses
i forhold til at brukerutstyr anskaffes for etater og kommuner i
tillegg til at det legges opp til en introduksjonspris i en overgangsperiode. Det
legges ellers opp til at betalingssystemet gjennomgås senest
etter en to års periode, når man har vunnet tilstrekkelig
erfaring med om betalingsmodellen fungerer slik det var forutsatt.
Spørsmål:
Hvorfor trenger man ett år for å evaluere fase
O?
Utbygging av nytt nødnett og innføringen
av systemet i nødetatene innebærer at tre ulike
nødetater uten tradisjoner for samarbeid ved utstyrsanskaffelser
skal samkjøre sine innføringsprosjekt med leverandørens utbygging
av nettverket og nye løsninger i kommunikasjonssentralene.
Analyseselskapet Gartner har i sin gjennomgang av prosjektet i november
2006 pekt på utfordringen som ligger i å få 10.000
brukere inn i nettet i løpet av den planlagte perioden.
Sett i lys av kostnaden ved å bygge nettet og den lange
tiden nettet skal anvendes, er det behov for å bruke noe
tid til å evaluere om de tekniske løsningene gir ønsket
funksjonalitet, om kostnadsutviklingen er akseptabel og om innføringsprosessen
trenger justeringer.
Det er lagt opp til at nettet skal være
ferdig utbygd og klart til operativ bruk i nødetatene om
lag ett år etter at kontrakten er signert. Fra det tidspunktet
vil deler av området være i "skarp bruk" med et
utvalg brukere og evalueringsarbeidet vil fra da av kunne gi svært
nyttig informasjon. Når hele trinn 1 er ferdig utbygd vil
man raskt akkumulere verdifull erfaring som innføringen
i resten av landet senere vil kunne dra nytte av. Samtidig påpeker
Gartner at den planlagte pausen i utbyggingen representerer en risiko
i prosjektet og anbefalt at staten vurderer behovet for en slik
pause. Den skisserte varigheten av pausen er en avveining av hensynene
over.
Det vil videre være nødvendig
at spørsmålet om videre utbygging tidsmessig tilpasses
de ordinære budsjettprosessene slik at saken presenteres
for Stortinget på egnet måte. Justis- og politidepartementet
vil begynne planleggingen av evalueringstiltakene tidlig i 2007.
Spørsmål:
Hva er eventuelle argumenter mot å foreta en underveisevaluering
mens man foretar oppstart av fase l, for å redusere den
totale gjennomføringshastighetene minst mulig?
Justisdepartementet vil i hele utbyggingsperioden, som
del av sin kontinuerlige styring av prosjektet, gjennomføre
evaluering og analyser av statens og leverandørens organisasjon
for å sikre god risikostyring og kontroll med kostnader
og kvalitet i prosjektet. Dette vil bidra til å redusere
tiden det er nødvendig å stanse pga. evalueringsarbeidet.
Noe evalueringsarbeid er imidlertid avhengig av at store brukergrupper
har fått opplæring og er kommet inn i nettet. Ønsket
om en grundig evaluering før videre utbygging må dermed veies
mot faren for at en for lang pause i seg selv introduserer risiko
og økte kostnader.
Spørsmål:
Kan departementet forsikre at utbyggingen og antallet basestasjoner
vil sikre et like godt eller bedre nødnett enn dagens nett?
jf, at hendelser som krever bruk av nødnett, kan skje i
områder med dårlig kommunikasjon, og hvordan nødnettet
vil kunne ivareta kommunikasjonsbehov i slike situasjoner.
Det nye nødnettet er et moderne digital
nett, mens de gamle er basert på analog teknologi. Dette
innebærer i seg selv en kvalitetsøkning både
med hensyn på mulighet for å hindre avlytning,
bedre talekvalitet, samt en rekke nye funksjoner i nettet, for eksempel
tekstmeldinger.
Dekningskravene for nødnettet er spesifisert
av nødetatene. Nødnettprosjektet har gjennom anskaffelsesprosessen
fulgt opp at utbyggingsplanene til tilbyderne vil kunne tilfredsstille
dekningskravene som er satt.
I forhold til dagens situasjon vil nødnettet
få spesielt god dekning i byer, tettsteder og innendørs.
Innendørsdekningen er spesielt viktig for tryggheten til
utrykningspersonell ved utrykninger til hendelser i områder med
høyhusbebyggelse. Selv om utendørsdekningen er svært
god vil hendelser også kunne skje der det ikke er etablert
fast dekning eller vanskelig å etablere dekning pga. stor
avstand til strøm. Det anskaffes derfor mobile radiostasjoner
som kan fraktes til skadested med redningshelikopter. I tillegg
utstyres en del av utrykningskjøretøyene med spesialradioer
(gateway) som kan forsterke radiodekningen lokalt. I tillegg til
dette vil radioene kunne benyttes lokalt uten bruk av infrastrukturen.
Det nye nødnettet vil være
minst like godt eller bedre enn dagens systemer også mht.
dekning. I den sammenheng er det viktig å peke på at
dagens systemer krever at man skifter "kanal" når personell
beveger seg fra ett dekningsområde til et annet noe som
innebærer at man selv innenfor områder med dekning
vanskelig kan samtale seg i mellom over større geografiske
områder. Nødnettet vil være "sømløst".
For den enkelte radiobruker vil denne forskjellen føles
stor.
Spørsmål:
Hva er planen når det gjelder fremføring av elektroniske
data til enhetene (for eksempel politibilene)
Innføring av nødnettet åpner
for nye muligheter mht. sikker overføring av tale og data.
I første omgang vil etatene fokusere på å nyttiggjøre
seg talefunksjonene, samt enklere dataapplikasjoner som overføring
av tekstmeldinger, kjøretøyposisjoner, enkelte
databaseoppslag etc. Etter planen vil TETRA-2 påbyggingen TEDS
bli innført fra 2009, og dette åpner for overføring
av eksempelvis bilder og tilgang til administrative funksjoner fra
kjøretøy.
Brann innførte i piloten i Trondheim
muligheten for oppslag i database over farlig gods fra kjøretøy
og ser for seg å innføre tilsvarende løsning
i nødnettet.
Helsevesenet planlegger så vidt vi
kjenner til bl.a. å overføre data fra pasientjournaler
fra sykehus til livreddende personell i ambulanse i tillegg til
at det kan overføres EKG-signaler for overvåking
av pasienter som ennå ikke har nådd sykehus. Nødnettet
muliggjør også overføring av bilder for
fjerndiagnostisering.
For politiet vil enkle meldinger bli overført
til/fra bilene/mannskapene gjennom nødnettet.
Det har over tid blitt etablert løsninger for sikker datautveksling mellom
portable pc-er og en rekke aktuelle politioperative og administrative
systemer. Disse løsningene vil bli videreutviklet.