Folketrygden er en hovedpilar i den norske velferdsstaten.
Det legges avgjørende vekt på å trygge
framtidens pensjoner. Folketrygdens alderspensjon skal gi et rimelig
inntektsnivå i forhold til tidligere inntekt og tilvendt
standard. Samtidig skal personer uten eller med liten tilknytning
til arbeidsmarkedet få en god grunnsikring i alderdommen.
Alle som har hatt inntekt eller annen pensjonsopptjening skal få noe
igjen i tillegg til grunnsikringen. Pensjonssystemet skal ha en
god fordelings- og likestillingsprofil, og være enkelt.
Dagens pensjonssystem står overfor
store og økende økonomiske utfordringer gjennom
svakere vekst i den yrkesaktive befolkningen, høyere gjennomsnittlige pensjoner
og stigende levealder. I tillegg stimulerer dagens pensjonssystem
for lite til arbeid og har urettferdige sider, blant annet ved en
svak og uklar sammenheng mellom inntekt og pensjon og ved at like
livsinntekter kan gi til dels meget ulik pensjon. Den sterke økningen
i pensjonsutgiftene ved en videreføring av dagens pensjonssystem
innebærer en urimelig belastning på de yrkesaktive.
Det er derfor behov for en pensjonsreform.
Regjeringen Stoltenberg I oppnevnte 30. mars
2001 en pensjonskommisjon med medlemmer fra partiene på Stortinget
og uavhengige eksperter med mandat til å utrede hovedmål
og prinsipper for en reform av det samlede pensjonssystemet.
Sluttrapport ble lagt fram 13. januar
2004, jf. NOU 2004:1 Modernisert folketrygd - Bærekraftig
pensjon for framtida. På grunnlag av Pensjonskommisjonens rapport
la Regjeringen Bondevik II fram St.meld. nr. 12 (2004-2005), Pensjonsreform
- trygghet for pensjonene, 10. desember 2004. Stortinget
fattet 26. mai 2005 vedtak nr. 354 om hovedprinsippene
for en pensjonsreform, jf. Innst. S. nr. 195 (2004-2005).
Stortinget ba Regjeringen om å komme
tilbake med vurderinger og forslag til endringer i pensjonssystemet på en
rekke områder. Pensjonsreformen gjennomføres i
tre trinn:
– Gjennom
Stortingets pensjonsforlik (2005) ble hovedprinsippene for et nytt
pensjonssystem vedtatt. Stortinget har videre vedtatt obligatorisk
tjenestepensjon med virkning fra 2006.
– I meldingen fremmer Regjeringen
forslag til en ny modell for opptjening og uttak av alderspensjon
i folketrygden som fundament i det samlede pensjonssystemet.
– Etter Stortingets behandling
av meldingen vil Regjeringen følge opp med et konkret lovforslag for
ny alderspensjon i folketrygden. Tilpasninger i regelverket for
tjenestepensjoner vil bli fulgt opp etter at endringene i ny folketrygdlov
er vedtatt. Tilpasninger i offentlige tjenestepensjonsordninger
vil bli vurdert i samråd med partene i arbeidslivet.
Et nytt pensjonssystem skal virke langt framover
i tid. Utformingen må derfor baseres på framtidens arbeids-
og inntektsmønstre. Det forventes at antall år
i arbeidslivet øker når levealderen i befolkningen øker. Videre
legger Regjeringen til grunn og arbeider for større grad
av likhet mellom kvinners og menns arbeids- og inntektsmønster,
noe som vil føre til at kvinner opparbeider pensjonsrettigheter
mer på linje med menn.
Mange har i tillegg til folketrygden supplerende
pensjonsordninger, både tidligpensjons- og tjenestepensjonsordninger.
Etter innføringen av obligatorisk tjenestepensjon fra 2006
er alle arbeidstakere sikret tjenestepensjon i tillegg til alderspensjon
fra folketrygden.
Det er en forutsetning for å nå målene
for pensjonsreformen at en ikke vurderer folketrygdens alderspensjon
isolert, men ser på pensjonssystemet samlet. Når ny
modell for opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden er
vedtatt, er det nødvendig å foreta tilpasninger
i supplerende ordninger slik at disse støtter opp om en
god samlet pensjonsreform.
I stortingsmeldingen foreslår Regjeringen:
– Ny modell
for opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden.
– Endring av pensjonsopptjening
ved ulønnet omsorgsarbeid.
– Pensjonsopptjening for vernepliktige.
– Justering av reglene for pensjonsopptjening
for arbeidsledige.
– Tidspunkt for innføring
av levealdersjusteringen.
– Tidspunkt for innføring
av nye regler for regulering av utbetalte pensjoner.
Meldingen redegjør nærmere
for "pensjonsforliket" som ble inngått i forbindelse med
behandlingen av St.meld. nr. 12 (2004-2005), Pensjonsreform - trygghet for
pensjonene. I denne forbindelse fattet blant annet Stortinget 26. mai
2005 følgende vedtak (nr. 354), jf. Innst. S. nr. 195 (2004-2005):
"Stortinget viser til avtale om pensjonsreform inngått mellom
Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre (heretter kalt "avtalepartene") og ber Regjeringen om å iverksette
det videre arbeidet med en pensjonsreform i tråd med nevnte
avtale som går fram av det følgende:"Dagens
pensjonssystem står overfor store og økende økonomiske
utfordringer gjennom svakere vekst i den yrkesaktive befolkningen,
høyere gjennomsnittlige pensjonsytelser og stigende levealder.
I tillegg stimulerer dagens pensjonssystem for lite til arbeid og
har noen urettferdige sider, blant annet ved en gradvis svekkelse
av sammenhengen mellom inntekt og pensjon og at like livsinntekter
kan gi til dels meget ulik pensjon. Det er derfor behov for en pensjonsreform.
(…)""
I vedtaket blir det også presisert
nærmere om blant annet:– Modell for alderspensjon i folketrygden.
– Tjenestepensjoner herunder obligatorisk
tjenestepensjon, samordning av tjenestepensjoner for flere foretak,
tilpasning av lovgivningen for tjenestepensjoner, offentlige tjenestepensjoner
samt selvstendig næringsdrivende.
– AFP og tidligpensjon.
– Et bærekraftig pensjonssystem.
– Fondering av folketrygden.
– Uføre- og etterlattepensjoner.
Meldingen redegjør nærmere
for de økte utfordringer man står overfor med
den markerte aldring av befolkningen som ventes fra slutten av dette
tiåret når det gjelder pensjonssystemet.
Kombinasjonen av en økende andel eldre
og høyere gjennomsnittlige pensjoner vil føre
til en dramatisk økning ikke bare i pensjonsutgiftene i
folketrygden, men også økte offentlige utgifter
på andre områder.
I tillegg til de statsfinansielle problemstillingene
er det en rekke andre systemmessige utfordringer i pensjonssystemet
som er blitt tydeligere siden dagens folketrygd ble etablert i 1967.
Disse blir det også redegjort nærmere for i meldingen.
Folketrygdens alderspensjon er kjernen i det
samlede pensjonssystemet og virker i tillegg som basis for andre pensjonsordninger.
Folketrygdens alderspensjon har to hovedformål, standard-
og grunnsikring.
Regjeringens forslag til ny modell for opptjening
og uttak av alderspensjon i folketrygden er basert på at pensjonssystemet
skal:
– Være økonomisk
og sosialt bærekraftig.
– Ha god fordelings- og likestillingsprofil.
– Være enkelt og forståelig.
I Stortingets pensjonsforlik i 2005 ble det
ikke tatt stilling til valg av opptjeningsmodell for alderspensjon i
folketrygden, og heller ikke til de nærmere parametrene
knyttet til modellvalget. Vedtaket skisserer tre ulike modeller:
A, B og D. Meldingen redegjør nærmere for disse
modellene.
Regjeringen har kommet til at en framtidig alderspensjon
i folketrygden bør baseres på proporsjonal opptjening
fra første krone opp til en øvre grense. Personer
med liten eller ingen pensjonsopptjening får en grunnsikring
i alderdommen gjennom en garantipensjon. Denne avkortes mot opptjent
inntektspensjon.
Regjeringen foreslår en ny opptjeningsmodell
for alderspensjon med følgende egenskaper:
– En inntektspensjon
som innebærer at en hvert år tjener opp pensjonsrettigheter
tilsvarende 1,35 pst. av inntekten for en person som tar ut pensjon
fra 67 år gitt levealderen i 2010.
– All inntekt mellom 0 G
og 7 G (435 000 kroner) skal være pensjonsgivende.
– En garantipensjon på nivå med
dagens minstepensjon.
– Garantipensjonen avkortes med
80 pst. mot opptjent inntektspensjon.
Regjeringens forslag er i tråd med
pensjonsforlikets krav til profil, men er likevel en annerledes
utformet modell enn de tre modellene som er skissert i forliket, så vel
som Pensjonskommisjonens forslag.
I tråd med Stortingets vedtak (2005)
har Regjeringen lagt vekt på at ny modell for opptjening
av alderspensjon skal ha en god fordelingsprofil.
Modellen gir høyere kompensasjon enn
i dag for personer med lave inntekter og få opptjeningsår,
fordi alle med pensjonsopptjening får noe igjen i tillegg
til grunnsikringen.
Sammenliknet med dagens folketrygd og de alternative
opptjeningsmodellene som er vurdert, har forslaget en lavere øvre
grense for opptjening. Flere vil dermed ha årlige inntekter
utover denne grensen. På grunn av den høye pensjonsprosenten
vil personer med de høyeste inntektene likevel få høyere
pensjon enn i dagens folketrygd.
For størstedelen av befolkningen vil
modellen bestå av kun ett element - inntektspensjonen.
De fleste får en pensjon som står i direkte forhold
til arbeidsinntekten gjennom hele yrkeskarrieren, så lenge
inntekten er under 7 G. Hvis det på pensjoneringstidspunktet
viser seg at pensjonsopptjeningen ikke har vært stor nok,
vil den opptjente pensjonen bli supplert med en garantipensjon.
Den enkeltes pensjon vil i de fleste tilfeller
bestå av folketrygden kombinert med pensjon fra supplerende ordninger.
Regjeringens forslag til ny opptjeningsmodell for alderspensjon
i folketrygden vil, gjennom insentivene til arbeid, gode
fordelingsvirkninger og sin enkelhet, være et godt fundament
for supplerende pensjonsordninger. Dermed er det lagt et godt grunnlag
for en reform av det samlede pensjonssystemet.
I pensjonsforliket (2005) bes Regjeringen om å komme
tilbake med forslag til en allmenn fleksibel alderspensjon i folketrygden
fra 62 år. I henhold til forliket skal AFP videreføres,
men det åpnes for justeringer i ordningen etter forhandlinger
med partene i arbeidslivet.
Den ordinære pensjonsalderen i dagens
folketrygd er 67 år. Et stort flertall av de yrkesaktive
slutter likevel i arbeid før de er 67 år gjennom
andre pensjons- eller trygdeordninger. Tidligpensjonering som ikke
har helserelaterte årsaker, er i dag forbeholdt de som
har tilgang til pensjonsordninger utenfor folketrygden, som for
eksempel avtalefestet pensjon (AFP) eller tjenestepensjonsordninger
med særaldersgrenser.
En ny modell for uttak av alderspensjon i folketrygden
skal gi økte valgmuligheter for den enkelte i forhold til
dagens folketrygd, både når det gjelder avgangsalder
og grad av pensjonering.
Et viktig mål er å skape et
pensjonssystem som fører til at eldre arbeidstakere står
lenger i arbeid, noe som bidrar til at finansieringsbyrden på de
yrkesaktive ikke blir for stor. Stortingsvedtaket fastslår
at grunnlaget for en allmenn fleksibel pensjonsordning skal være
at det lønner seg å arbeide for de over 62 år.
Det understrekes at muligheten til pensjon fra 62 år ikke
skal oppfattes som en generell nedsettelse av pensjonsalderen.
Det legges vekt på at det samlede pensjonssystemet utformes
slik at det gir god motivasjon til arbeid. Samtidig skal alle sikres
reelle muligheter til å trappe ned arbeidsinnsatsen og
ta ut hel eller delvis pensjon.
Regjeringens forslag til fleksibel alderspensjon
i folketrygden innebærer at:
– Det åpnes
for uttak av alderspensjon i folketrygden fra fylte 62 år.
– Den fleksible alderspensjonen
utformes slik at årlig pensjon reflekterer forventet antall år
som pensjonist.
– Det åpnes for uttak
av hel eller delvis alderspensjon så lenge pensjonen fra
fylte 67 år overstiger minstepensjonsnivået.
– Det åpnes for å kombinere
uttak av alderspensjon og arbeid uten avkorting av pensjonen.
Regjeringens forslag er utformet med sikte på at
opptjente pensjonsrettigheter skal gi om lag lik samlet alderspensjon
over perioden som pensjonist, uavhengig av når den enkelte
velger å ta ut pensjon. De som står lenger i arbeid øker
dessuten sine pensjonsrettigheter. Med en slik innretting blir det
også mulig å legge til rette for å kombinere
pensjon og arbeid uten avkorting av pensjonen.
Dersom nye alderskull av pensjonister forventes å leve
lenger, vil ordningen med levealdersjustering innebære
at en må arbeide noe lenger for å opprettholde samme
kompensasjonsnivå som tidligere alderskull. Modellen for
fleksibelt uttak av alderspensjon gir den enkelte mulighet til å velge
om en vil kompensere for levealdersjusteringen ved å arbeide
lenger eller gå av med lavere årlig pensjon.
Forslaget til ny modell for uttak av alderspensjon bidrar
til å redusere det skarpe skillet mellom arbeidsliv og
pensjonisttilværelse. Når det åpnes for å kombinere
arbeid og pensjon uten avkorting i pensjonen, legges forholdene
til rette for en gradvis overgang fra yrkesaktivitet til pensjonisttilværelsen.
Regjeringen foreslår at fleksibelt
uttak av alderspensjon i folketrygden gjennomføres fra
2010. Regjeringens forslag til ny modell for opptjening av alderspensjon
i folketrygden vil fases gradvis inn, og tidlig uttak av alderspensjon
i de første årene etter 2010 vil dermed baseres
på opptjent pensjon etter reglene i dagens folketrygd.
Det legges vekt på at personer med
svekket helse og personer som blir arbeidsledige fortsatt skal ha
tilgang til andre gode trygdeordninger.
Fordelingsprofilen i forslaget til ny opptjeningsmodell
gjenspeiler seg også i pensjonsnivåene ved fleksibelt
uttak. For personer med lik opptjeningstid ved pensjonering innebærer
det at kompensasjonsgraden vil være høyere for
personer med lave og midlere inntekter enn for personer med høyere
inntekter.
Alle vil imidlertid ikke ha samme muligheter
til å stå i arbeid ut over 62 år. Regjeringen
vil føre en politikk med sikte på å utjevne
sosiale ulikheter i helse slik at flere kan velge å stå i
arbeid, også etter 62 år. Våren 2007
vil Regjeringen legge fram en stortingsmelding med en strategi mot
sosial ulikhet i helse.
Spørsmålet om tidligpensjon
fra folketrygden for personer med spesielle behov for tidlig avgang
fra arbeidslivet og personer med lave inntekter må vurderes
nærmere i lys av samarbeidet med partene i arbeidslivet
om utformingen og omfanget av en tilpasset AFP-ordning og tilpasningene
i tjenestepensjonsordningene. Det vil ikke være aktuelt å legge
til rette for uttak av alderspensjon fra folketrygden slik at man
får varig samlet pensjon lavere enn minstepensjonsnivået.
Som en del av pensjonsforliket i 2005 vedtok
Stortinget å forbedre minstesikringen ved pensjonsopptjening for
ulønnet omsorgsarbeid i folketrygden.
Regjeringen foreslår i tråd
med Stortingets vedtak at alle får en minste pensjonsopptjening
ved ulønnet omsorgsarbeid tilsvarende en årlig
inntekt på 4,5 G (280 000 kroner), altså 1/2 G
høyere enn i dag.
Ordningen med pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid
bør også ses i lys av målet om full barnehagedekning.
Regjeringen foreslår på denne bakgrunn omsorgsopptjening
for barn opp til fire år.
Regjeringen foreslår å forbedre
reglene for pensjonsopptjening for arbeidsledige, herunder personer
som arbeider ufrivillig deltid og med dagpenger, slik at arbeidsledige
får pensjonsopptjening basert på tidligere arbeidsinntekt.
Forslaget konkretiseres i det videre arbeidet med pensjonsreformen.
I henhold til Stortingets pensjonsforlik (2005)
er Regjeringen bedt om å vurdere pensjonsopptjening for studenter
i lys av ny modell for alderspensjon i folketrygden. Personer med
høyere utdanning vil ofte ha høyere samlet livsinntekt
sammenliknet med personer uten høyere utdanning, noe som
igjen vil avspeile seg i høyere pensjoner. Pensjonsopptjening
for studenter vil derfor isolert sett bidra til å svekke
fordelingsprofilen i pensjonsreformen. På denne bakgrunn
har Regjeringen kommet til at det ikke bør etableres en
ordning med pensjonsopptjening for studenter.
Regjeringen foreslår i tråd
med Stortingets pensjonsforlik at det etableres en ordning med pensjonsopptjening
for vernepliktige. Det foreslås at grunnlaget for pensjonsopptjening
for avtjent verneplikt settes til 2,5 G (155 000
kroner). Det foreslås at pensjonsopptjeningen gis i tillegg
til eventuell pensjonsopptjening basert på inntektsgivende
arbeid. Det legges opp til at ordningen gjøres gjeldende
for nye vernepliktige fra 2010.
Stortinget har vedtatt å innføre
levealdersjustering i folketrygdens alderspensjon. Det innebærer
at opparbeidede pensjonsrettigheter må fordeles over flere gjenværende
leveår etter hvert som levealderen i befolkningen ventelig
kommer til å øke i fremtiden. Den enkelte vil
kunne motvirke virkningen på årlig pensjon ved å utsette
nedtrapping av arbeidsinnsats og uttak av pensjon.
Regjeringen foreslår at ordningen med
levealdersjustering iverksettes fra 2010 med virkning for nye alderspensjonister.
Den konkrete gjennomføringen av prinsippet vil bli drøftet
i lovarbeidet i etterkant av meldingen.
Pensjonsforliket (2005) innebærer at
opptjente pensjonsrettigheter fortsatt skal reguleres med lønnsveksten
fram til pensjoneringstidspunktet, mens pensjoner under utbetaling
skal reguleres med et gjennomsnitt av pris- og lønnsveksten.
Regjeringen foreslår at endrede regler for regulering av
utbetalte pensjoner gis virkning for alle alderspensjonister fra
og med 2010.
Med Stortingets pensjonsforlik (2005), Regjeringens forslag
i meldingen og Stortingets etterfølgende behandling vil
andre fase av pensjonsreformen være gjennomført.
Dermed er det lagt et godt grunnlag for tilpasninger i supplerende
pensjonsordninger i tredje fase av reformen.
Forslaget til ny alderspensjon i folketrygden
bygger videre på hovedprinsippene for dagens folketrygd,
men innebærer en vesentlig tilpasning til nye rammebetingelser
og framtidige utsikter. Hovedmålene for alderspensjon i
folketrygden ligger fast.
Selv om Regjeringen i henhold til Stortingets
vedtak skal vurdere enkelte sider ved folketrygdens finansiering,
vil fortsatt de yrkesaktive i hovedsak finansiere alderspensjonene.
Det legges vekt på at det offentlige
fortsatt skal ha et betydelig ansvar for det samlede pensjonssystemet.
Stortinget har vedtatt innføring av
levealdersjustering og endret regulering av utbetalte pensjoner.
Endret regulering av utbetalte pensjoner vil i hovedsak slå prosentvis
likt ut for alle alderspensjonister og har dermed ingen omfordelende
effekt. Heller ikke levealdersjusteringen har noen slik omfordelende
effekt fordi alle innenfor et alderskull står overfor samme
delingstall.
Forslag til opptjeningsmodell gir i gjennomsnitt
høyere pensjoner enn dagens folketrygd, særlig
hvis en tar hensyn til at reformen motiverer den enkelte til å arbeide
mer og lenger, som vil gi høyere pensjon. Dette bildet
nyanseres når en også tar hensyn til vedtakene om
levealdersjustering og endret regulering.
Med forventet antall opptjeningsår
i framtiden vil personer med lave og midlere inntekter komme bedre ut
med Regjeringens forslag enn med dagens folketrygd.
Forslaget om fleksibelt uttak av alderspensjon
fra folketrygden og muligheten for å kombinere arbeid og pensjon
er en betydelig velferdsreform. For personer med lik opptjeningstid
ved pensjonering innebærer det at kompensasjonsgraden vil
være høyere for personer med lave og midlere inntekter
enn for personer med høyere inntekter.
Statistisk sentralbyrå har anslått
at forslaget til ny opptjeningsmodell kan øke sysselsettingen
i 2050 med ca. 4 pst. Reglene for uttak av alderspensjon kombinert med
levealdersjusteringen anslås å øke arbeidstilbudet i
2050 med ytterligere 4 pst. slik at forslagene i sum antas å øke
arbeidstilbudet med 8 pst. i 2050.
Regjeringens forslag innebærer at utgiftene
til alderspensjon reduseres fra 224 mrd. 2006-kroner i 2050 med
videreføring av dagens system til om lag 196 mrd. kroner.
Forslaget innebærer at utgiftene til alderspensjon som
andel av BNP for Fastlands-Norge reduseres fra 15 til 12 pst. i
2050, eller med om lag 20 pst. sammenliknet med å videreføre
dagens folketrygd. Bare en mindre del av dette skyldes lavere pensjoner. Reduksjonen
ellers er noenlunde likt fordelt på færre alderspensjonister,
siden Regjeringens forslag stimulerer eldre arbeidstakere til å stå lenger
i arbeid, og økt verdiskaping. De økonomiske effektene
av Regjeringens forslag tilsvarer det Pensjonskommisjonen la til grunn
for sitt forslag.
Som følge av pensjonsreformen må det
etableres nye IKT-systemer og rutiner for håndtering av
pensjonsområdet i Arbeids- og velferdsetaten.
Regjeringen har ikke tatt stilling til overgangsregler for
ny modell for opptjening av alderspensjon i folketrygden.
Overgangsreglene skal ivareta hensynet til at
den enkeltes pensjon blir forutsigbar, samt ta hensyn til samfunnets
interesser i at gjennomføringen av det nye systemet blir
enklest mulig og ikke strekker seg altfor langt ut i tid.
Regjeringen kommer tilbake til spørsmålene
om innfasing og nærmere utforming av opptjeningsmodellen
i en lovproposisjon for ny alderspensjon i folketrygden. Den skal
etter planen fremmes i 2007.
I Stortingets pensjonsforlik (2005) heter det
at det snarest mulig skal opprettes et fripoliseregister, og Regjeringen
skal vurdere hvordan pensjonsrettigheter fra ulike ordninger kan
samles.
I Stortingets pensjonsforlik (2005) bes Regjeringen arbeide
videre med konkrete forslag om tilbakevirkende kraft for pensjonsopptjening
for ulønnet omsorgsarbeid også i dagens folketrygd.
Spørsmålet om å gi
ordningen med pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid
tilbakevirkende kraft for år før 1992 må ses
i sammenheng med Stortingets vedtak om innføringen av alleårsregel
i den nye alderspensjonen i folketrygden.
Regjeringen kommer tilbake med vurdering av
tilbakevirkende omsorgsopptjening i forbindelse med lovproposisjonen
for ny alderspensjon i folketrygden som etter planen skal fremmes
i 2007.
Regjeringen Bondevik II nedsatte 5. august
2005 et offentlig utvalg til å utrede en ny uførepensjonsordning med
frist 1. mai 2007.
Utvalget skal blant annet vurdere tildelingsreglene for
uførepensjon, foreslå hvordan uførepensjonen
skal utmåles og vurdere hvordan uførepensjonister
skal opparbeide rett til alderspensjon, herunder når uførepensjonister
skal gå over på alderspensjon. Regjeringen vil
komme tilbake til Stortinget med vurdering og forslag til hvordan
uføreordningen bør tilpasses pensjonsreformen.
I henhold til pensjonsforliket (2005) skal etterlattepensjonen
i folketrygden vurderes i sammenheng med om alderspensjonen i framtiden
vil bli samordnet mellom ektefeller/samboere/partnere
eller ikke. Regjeringen bes om å utrede dette spørsmålet
videre etter at Stortinget har tatt stilling til ny opptjeningsmodell
i folketrygdens alderspensjon. Regjeringen vil komme tilbake til
Stortinget med en vurdering og anbefaling i forhold til etterlattepensjon.
I tråd med pensjonsforliket (2005)
ble Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet slått sammen
til Statens pensjonsfond fra 1. januar 2006. Stortinget
ber Regjeringen arbeide videre med å vurdere om pensjonssystemet
bør få en mer selvstendig rolle i forhold til
de øvrige statsfinansene, samt hvordan dette kan gjøres.
Det skal også vurdere hvordan den rollen det nye pensjonsfondet
har som bufferfond for de generasjonsmessige ubalansene i folketrygden,
kan styrkes. Videre skal det vurdere en egen pensjonspremie i skattesystemet,
som synliggjør at dette er sparing til egen alderdom.
Statens pensjonsfonds rolle som bufferfond for
de generasjonsmessige ubalansene i folketrygden ble fulgt opp i
Ot.prp. nr. 2 (2005-2006). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget
med en vurdering og forslag i de øvrige spørsmålene.
Det refereres i meldingen til statsminister
Jens Stoltenbergs brev av 31. mars 2006, i forbindelse
med lønnsoppgjøret våren 2006, til Landsorganisasjonen
i Norge hvor han blant annet skrev:
"(…) Når det innføres
en fleksibel modell med mulighet for uttak av pensjon i folketrygden
fra 62 år, må regelverket i AFP tilpasses dette.
Regjeringen legger vekt på at denne tilpasningen må skje
i samarbeid og forståelse med partene i arbeidslivet, og
med respekt for de opparbeidede rettigheter som ligger i ordningen.
Samtidig må en tilpasset AFP-modell understøtte
de målene som er satt for et nytt pensjonssystem, bl.a.
slik at samlet årlig pensjon fra folketrygden og andre
ordninger øker ved å fortsette i arbeid etter
fylte 62 år.
(…) Endringer av ordningene
med særskilte skattefordeler må ses i sammenheng
med andre endringer i tidligpensjonssystemet. Jeg forutsetter at
organisasjonene i arbeidslivet vil delta i en bred prosess for tilpasning
av AFP i tråd med de prinsippene som ligger til grunn for
pensjonsforliket, og som er gjengitt ovenfor. (…)"
Forslag om å videreføre de
særskilte skattefordelene til 1. januar 2010 er
fremmet i forbindelse med statsbudsjettet 2007 (Ot.prp. nr. 1 (2006
- 2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer).
En tilpasset AFP-ordning skal ha et langsiktig
perspektiv, være troverdig og forutsigbar. Statens bidrag til
AFP-ordningen skal forankres i lov. I tillegg vil oppbygging av
Statens pensjonsfond og et bredt politisk forlik om pensjoner sikre
folketrygden og AFP-ordningen.
I det videre arbeidet med tilpasning av AFP-ordningene
bør det vurderes en organisatorisk samordning av de ulike
ordningene.
Regjeringen vil invitere partene i arbeidslivet
til en bred prosess om utformingen av en tilpasset ordning for avtalefestet
pensjon (AFP) hvor det vil bli lagt vekt på:
– AFP-ordningen
skal også i framtiden bidra til et godt tidligpensjonssystem
fra 62 år. En tilpasset ordning skal understøtte
målene for et nytt pensjonssystem, slik disse er trukket
opp i Stortingets vedtak våren 2005.
– Staten viderefører
sitt samlede økonomiske bidrag til AFP-ordningen. Dette
omfatter også verdien av skattefordeler og poengopptjening
i folketrygden.
– AFP skal fortsatt sikre at de
som ønsker det, kan gå av ved 62 år på en
verdig måte. Dette sikres ved at AFP videreføres
i form av et årlig påslag til alderspensjonen
i folketrygden. Alderspensjon fra folketrygden og AFP skal kunne
kombineres med arbeidsinntekt uten avkorting i pensjonen. Det gis pensjonsopptjening
i folketrygden for eventuell arbeidsinntekt, men ikke for pensjonen.
– Overgangen til en tilpasset
AFP-ordning vurderes i lys av Regjeringens forslag til innfasing
av den nye alderspensjonen i folketrygden. Et forslag til ny AFP skal
foreligge i god tid før hovedoppgjøret i 2008.
I privat sektor gis det særskilte skattemessige
stimulanser til foretak som oppretter tjenestepensjonsordninger
som tilfredsstiller kravene i foretaks- eller innskuddspensjonsloven.
Som et ledd i pensjonsreformen (2005) er det fra 1. januar
2006 innført en plikt for foretak til å opprette
en tjenestepensjonsordning som sikrer arbeidstakere i foretaket
alderspensjon i samsvar med kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon
I henhold til Stortingets vedtak av 26. mai
2005 skal lovverket for de private tjenestepensjonsordningene tilpasses
ny folketrygd etter at det er vedtatt en ny modell for folketrygdens
alderspensjon. I tilknytning til ny modell for alderspensjon i folketrygden
reiser det seg spørsmål om i hvilken grad dette
bør få enkelte konsekvensendringer for lov om
foretakspensjon og lov om innskuddspensjon. Konsekvensene av livsløpsbasert
opptjening, levealdersjustering og nye regler for regulering av
utbetalte pensjoner i folketrygden er av de forhold som da vil bli
gått gjennom.
Det tas sikte på å gjennomføre
en samlet vurdering av behovet for endringer i lovene for tjenestepensjon
i privat sektor, herunder nærmere spørsmål
om hvordan en eventuell fleksibel pensjonsalder i disse ordningene skal
utformes, etter at de nye lovbestemmelsene for folketrygden er vedtatt.
Det vil legges til rette for et bredere system
for tjenestepensjon ved raskt å følge opp Banklovkommisjonens
lovforslag om at en pensjonskasse kan forvalte pensjonsordninger
for flere uavhengige foretak. Regjeringen vil også vurdere
bredere ordninger som kan forvaltes i samarbeid med arbeidslivets
parter.
Det heter i Stortingets vedtak at det åpnes
for kjønns- og aldersnøytrale premier i tjenestepensjoner
i privat sektor. Dette er gjennomført ved lov av 30. juni
2006 nr. 40, jf. lovvedtak basert på Ot.prp. nr. 52
(2005-2006) om lov om endringer i forsikringsloven (utlikning av
fellesordninger for premieberegninger) og Innst. O. nr. 72
(2005-2006).
Stortingets pensjonsforlik (2005) innebærer
at offentlig tjenestepensjon tilsvarende to tredeler av sluttlønn
i offentlig sektor (bruttoordninger) skal videreføres.
De offentlige tjenestepensjonsordningene i henhold til vedtaket
tilpasses den nye folketrygdmodellen, uten at dette svekker de offentlige
tjenestepensjonene, men slik at de også omfattes av levealdersjustering
og endret regulering av utbetalte pensjoner. Den endelige tilpasningen
skal skje gjennom forhandlinger mellom partene i offentlig sektor.
Pensjonsordningene til statsråder, stortingsrepresentanter
med videre skal tilpasses en ny alderspensjon i folketrygden.
Før Stortinget tar stilling til fondering
av Statens Pensjonskasse, må det i henhold til vedtaket
gjøres en grundig vurdering av blant annet utviklingen
av Statens Pensjonskasse som virksomhet, konkurransen om tjenestepensjonene
til fristilte offentlige virksomheter, mobiliteten i arbeidsmarkedet
og mulighetene for kostnadskontroll i offentlig sektor.
Det vil være et siktemål at
utformingen av offentlige tjenestepensjonsordninger skal bidra til å underbygge de
overordnede målene for pensjonsreformen.
Regjeringen vil følge opp Stortingets
vedtak om offentlige tjenestepensjoner etter at Stortinget har behandlet
forslaget til ny modell for opptjening og uttak av alderspensjon
i folketrygden.
Stortingsvedtaket om pensjonsreform legger opp
til at særaldersgrensene i offentlig og privat sektor skal vurderes.
Særaldersgrenser som system bygger på en forutsetning
om at grupper av arbeidstakere, sett under ett, ikke kan fortsette
i arbeid ut over en gitt alder. En del av dem som fratrer sin stilling
ved oppnådd særaldersgrense, fortsetter å arbeide
i omtrent samme omfang som tidligere i andre stillinger. Dette tyder
på at arbeidstakere som er omfattet av lavere aldersgrenser,
fortsatt besitter en arbeidsevne som kan benyttes til annet arbeid.
Et prosjekt for å kartlegge grunnlaget
for særaldersgrenser for ulike yrkesgrupper både
i privat og offentlig sektor er igangsatt og vil danne grunnlag
for det videre arbeid med særaldersgrenser. Omfanget av
særaldersgrenser er størst i offentlig sektor.
I tilknytning til arbeidet med særaldersgrensene vil en
også vurdere nærmere hvordan beregningen av tjenestepensjon
kan løsrives fra aldersgrensen og hvordan reglene for beregning
av tjenestepensjon før 67 år kan endres. Disse
spørsmålene vil bli tatt opp i forbindelse med
tilpasningen av offentlige tjenestepensjoner.
Regjeringen vil komme tilbake med en vurdering
og forslag vedrørende særaldersgrensene.
De økonomiske konsekvensene vil avhenge
av hva slags overgangsregler som legges til grunn. Det er foreløpig
ikke tatt stilling til overgangsregler når det gjelder
ny opptjeningsmodell, og beregningene må derfor baseres
på ett sett med forutsetninger. Beregningene vil være
usikre, blant annet når det gjelder anslag for hvordan
et reformert pensjonssystem vil påvirke arbeidsstyrken
og antall alderspensjonister.
Stortingets vedtak (2005) om levealdersjustering
i folketrygdens alderspensjon innebærer at samlet pensjon
må fordeles over flere gjenværende leveår
når levealderen i befolkningen øker. Den enkelte
vil kunne motvirke virkningen på årlig pensjon
ved å utsette nedtrapping av arbeidsinnsats og uttak av
pensjon.
Regjeringen foreslår at levealdersjusteringen
innføres fra 2010 med virkning for nye alderspensjonister som
går av med pensjon både etter dagens opptjeningsregler
og de nye opptjeningsreglene. Den konkrete gjennomføringen
av prinsippet for levealdersjustering vil bli drøftet i
lovarbeidet i etterkant av stortingsmeldingen.
Stortingets pensjonsforlik (2005) innebærer
at opptjente pensjonsrettigheter skal reguleres med lønnsveksten
fram til pensjoneringstidspunktet, mens pensjoner under utbetaling
reguleres med et gjennomsnitt av pris- og lønnsveksten.
Regjeringen foreslår at endrede reguleringsregler gis virkning
for alle alderspensjonister fra og med 2010.
Det tas i meldingen ikke stilling til hvordan
den nye opptjeningsmodellen i folketrygden skal fases inn. Regjeringen
vil i forbindelse med lovforslaget for ny alderspensjon i folketrygden,
som en tar sikte på å legge fram i 2007, komme
tilbake med et konkret forslag til overgangsregler.
De økonomiske effektene av Regjeringens
forslag til ny modell for opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden
tilsvarer det som Pensjonskommisjonen la til grunn for sitt forslag.
Utgiftene til alderspensjon målt i
fast grunnbeløp er i 2050 som følge av reformen
anslått å reduseres fra 224 mrd. kroner til 196
mrd. kroner. I tillegg er reformen anslått å ha
positive effekter på arbeidstilbudet. Andelen av pensjonsgivende
inntekt som er nødvendig for å finansiere pensjonene
i 2050, er anslått å reduseres fra 21,8 pst. med
dagens system til 17,6 pst. med Regjeringens forslag, det vil si
en nedgang på 19 pst.
Alderspensjonsutgiftene, målt som andel
av verdiskapingen i Fastlands-Norge vil, med Regjeringens forslag
reduseres med om lag 20 pst. i 2050 sammenliknet med å videreføre
dagens system. Det vil si fra 15 pst. til 12 pst. Utgiftene til
alderspensjon kan likevel bli fordoblet sammenliknet med dagens
nivå på ca. 6 pst.
Innføring av levealdersjustering og
endret regulering av utbetalte pensjoner vil bidra til å begrense
veksten i utgiftene til folketrygdens alderspensjon etter 2010. Samtidig
vil bedre insentiver til å stå i arbeid gi en større
arbeidsstyrke sammenlignet med om dagens system videreføres.
Dette vil igjen gi økte skatteinntekter til finansiering
av andre offentlige formål. Over tid vil de innsparingene
som ligger i levealdersjustering og endret regulering gradvis bli
noe motvirket av at opptjeningsmodellen i Regjeringens forslag isolert
sett er anslått å gi noe høyere utgifter.
Med en nøytral ordning for fleksibelt
uttak i folketrygden, vil den enkelte få høyere årlig
pensjon ved å vente med å ta ut pensjon. Levealdersjusteringen
innebærer isolert sett at nye årskull må utsette
pensjoneringen noe for å oppnå samme kompensasjonsgrad
som i dag.
Opptjeningsmodellen er isolert sett anslått å gi
noe høyere utgifter enn om dagens system videreføres. Særlig
vil de som har mange opptjeningsår komme bedre ut enn i
dag.
Nye regler for regulering av utbetalt pensjon
vil gi noe svakere vekst i kjøpekraften for pensjonister
enn dagens regler. Alderspensjonistene vil likevel være
sikret økt kjøpekraft i hele perioden som pensjonist
så lenge reallønningene fortsetter å vokse.
Innføringen av et nytt pensjonssystem
vil kreve omfattende tilpasninger i IKT-systemene i Arbeids- og velferdsetaten.