Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Asmund Kristoffersen, Eva M. Nielsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen, Karin
Yrvin og Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn
Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Børge
Brende og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk Venstreparti, Heidi
Sørensen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten
Hjemdal, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, og fra Venstre, lederen Gunnar
Kvassheim, viser til at kjemikalier kan representere alvorlige
helse- og miljøutfordringer, både nasjonalt og
internasjonalt. Begrensing av bruk og utslipp av helse- og miljøfarlige
kjemikalier bør etter komiteens mening være
en prioritert miljøoppgave. Særlig er det viktig å bekjempe
miljøgifter - som er helse- og miljøfarlige kjemikalier
som er lite nedbrytbare i naturen og lett akkumuleres i naturen
og menneskekroppen. Miljøgiftene hoper seg opp i næringskjedene
og skaper problemer for både dyr og mennesker. Miljøgiftenes
evne til å hope seg opp i miljøet gjør
at selv beskjedne utslipp kan medføre en uakseptabel risiko
for helse og miljø. Store rovdyr - slik som for eksempel
isbjørn - og mennesker har det til felles at vi er på toppen
av næringskjeden. Dette gjør oss særlig
utsatt for selv små mengder miljøgifter. Dette gjør
at det er vanskelig å anslå tålegrenser
for miljøgifter i naturen, eller finne "akseptable" nivåer
av miljøutslipp.
Komiteen mener at det er viktig å arbeide
for et giftfritt miljø og en tryggere fremtid. Komiteen mener
at kjemikaliepolitikken må være konsistent og forutsigbar,
og ha et langsiktig perspektiv.
Kjemikaliepolitikken må heller ikke
bidra til at viktige industriarbeidsplasser forsvinner ut fra Norge,
og at selskaper etablerer seg i land med lavere miljøstandarder.
Det taper både Norge og miljøet på.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
at strenge miljøkrav og en aktiv politikk for å bekjempe
miljøgifter kan gi gode insentiver for utvikling av mer
miljøvennlige produkter, og således styrke norsk
industris konkurranseevne.
Komiteen har merket
seg at på mange områder har det vært
en positiv utvikling de senere år med reduksjon i utslippene
av mange helse- og miljøfarlige kjemikalier.
Komiteen viser her blant annet
til beregninger av utslipp til luft for perioden 1990-2005 som Statistisk sentralbyrå (SSB)
har gjort i samarbeid med Statens forurensningstilsyn (SFT). Nedgangen
siden 1995 skyldes først og fremst utslippsreduksjoner
innen industri og bergverk. Reduksjonen skyldes både rensetiltak,
prosessomlegging og lavere aktivitet i en del næringer.
I tillegg har utslippene av bly fra veitrafikk gått dramatisk
ned fra 1990 til 1997 som følge av utfasing av blyholdig
bensin.
Komiteen har merket seg at kvikksølvutslippene er
redusert med mer enn 20 pst. siden 1995. Nedgangen kan hovedsakelig
forklares med reduserte utslipp fra produksjon av ferrolegeringer,
nedleggelse av en kjemisk bedrift, samt bedre rensing ved avfallsforbrenningsanlegg.
Utslipp fra bruk av produkter (for eksempel kvikksølvtermometre)
er også vesentlig redusert. Nedgangen blir oppveid ved
at utslipp fra bruk av dieselbiler har økt med 57 pst.
siden 1995.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fundia i Mo i Rana ifølge statistikk fra SFT er
Norges suverent største kilde til utslipp av kvikksølv.
Fundia slipper alene ut mer enn 100 kilo. Utslippet av kvikksølv
til luft fra Fundia i Mo i Rana må kunne anses å utgjøre
en helserisiko for ranværingene. Utslippet er også en
betydelig bidragsyter til de totale nasjonale utslippene.
Disse medlemmer viser til at
etter å ha installert renseanlegg har annen industri redusert
sine utslipp mot en fjerdedel av nivået før rensing
ble iverksatt. For eksempel har Øye Smelteverk (Tinfoss)
redusert sine utslipp i perioden 2001 til 2005 fra mer enn 20 kilo
til under 6 kilo. Disse medlemmer beklager derfor
at det ikke har lyktes staten å komme til en overenskomst med
Fundia om installering av renseanlegg også der.
Komiteen har merket
seg at for rundt halvparten av miljøgiftene på Regjeringens
liste over prioriterte miljøgifter var det pr. 2004 allerede
oppnådd vesentlige reduksjoner i utslippene, og med de
foreliggende prognosene for utslipp frem mot 2010 vil
målet om vesentlige reduksjoner nås for flertallet
av stoffene. Utslipp av kjemikalier på prioriteringslisten
veid etter farlighet er redusert med 95 pst. siden 1985 og 70 pst.
siden 1995.
Komiteen har blant annet merket
seg at dioksinutslippene fra industrien i perioden fra 1995 til
2003 ble redusert med nær 80 pst. Utslippene av helse-
og miljøfarlige kjemikalier fra olje- og gassindustrien
har siden introduksjon av nullutslippsmålet i 1997 blitt vesentlig
redusert. Det har også vært en positiv utvikling
i arbeidslivet med mindre eksponering for helse- og miljøfarlige
kjemikalier enn i tidligere tider. Likevel gjenstår viktige
utfordringer - ikke minst når det gjelder miljøgifter. Komiteen peker
her særlig på forekomster av PCB, brommerte flammehemmere,
polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og tung-metaller
som bly, kadmium og kvikksølv.
Mange av problemene vi i dag sliter med skyldes
tidligere tiders uvitenhet. Det er derfor etter komiteens mening
viktig å prioritere oppryddingstiltak, samtidig som vi
må unngå å skape tilsvarende problemer
for fremtidige generasjoner ved å bruke kjemikalier som kan
vise seg å bli fremtidens miljøgifter. Det er
nødvendig å satse tungt på forskning
og utvikling som kan gi oss kunnskap om kjemikaliers egenskaper,
både isolert sett og i kombinasjon med andre kjemikalier.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at historisk
har utslipp av miljøgifter i hovedsak blitt tilført
naturen fra industriens piper og rør. Nå ser vi
at utslipp i mye større grad forlater fabrikkene gjennom
porten, i form av produkter. Når miljøgifter spres
gjennom produkter, spres de vidt, og opprydningsarbeid er vanskelig
eller umulig. Miljøgiftsutfordringene handler i økende
grad om å unngå bruk av miljøgifter og
helse- og miljøfarlige kjemikalier.
Komiteen mener at
Regjeringen bør arbeide for å stanse alle utslipp
av miljøgifter. Komiteen slutter seg til
generasjonsmålsettingen om at innen 2020 skal alle utslipp
av miljøgifter som hovedregel være stanset. Målet
om vesentlig reduksjon av utslippene innen 2010 er et delmål
for dette.
Komiteen mener at kjemikaliepolitikken
må bygge på følgende prinsipper:
Det skal legges til grunn en forsiktighetstilnærming når
det gjelder usikkerhet knyttet til risiko for arbeidstakere.
Det skal iverksettes tiltak for å møte
en identifiserbar trussel fra helse- og miljøfarlige kjemikalier
selv om det vitenskapelige grunnlaget kan være usikkert.
Fortsatt bruk av de farligste stoffene skal
som hovedregel ikke forekomme dersom mer helse- og miljøvennlige
alternativer er tilgjengelige.
Kostnader ved forurensing, inklusive opprydding
i slik forurensing, skal bæres av den som er ansvarlig
for forurensingen. Det er ikke gratis å forurense. Derfor må et
selskap ikke bare betale for sine interne produksjonskostnader.
Det må også betale for de eksterne kostnadene
i form av den påvirkning dens virksomhet har på miljø og
samfunn, samt eventuelle oppryddingskostnader.
Det er bedre å forebygge utslipp av
helse- og miljøfarlige kjemikalier fremfor å reparere
skader, slik at vi unngår fremtidig kostbar opprydding.
Det er viktig med en effektiv og god beredskap
mot akutte utslipp av farlige kjemikalier basert på industriens
egen beredskap og et offentlig beredskapsapparat.
Livsløpsperspektivet innebærer
at man ser hele levetiden til et produkt i sammenheng. Regelverk
og tiltak overfor kjemiske stoffer i ulike faser av livsløpet
må støtte opp om målsettingene for helse-
og miljøfarlige kjemikalier.
Alle skal kunne finne ut hva produkter inneholder
av helse- og miljøfarlige kjemikalier, hva arbeidstakere eksponeres
for og hvilke utslipp produksjonen gir til miljøet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
betydningen av å styrke produktinformasjonsbanken, slik
at vanlige forbrukere kan sjekke innholdsstoffer i for eksempel maling,
kosmetikk og pleieprodukter.
Industri og næringsliv skal ha ansvaret
for å dokumentere at produkter som markedsføres
inneholder kjemikalier som er trygge for helse og miljø.
Komiteen mener at
det er et overordnet, langsiktig mål i miljøgift-
og kjemikaliepolitikken at utslipp og bruk av helse- og miljøfarlige
stoffer ikke skal føre til helseskader, skader på økosystemer
eller skader på naturens evne til produksjon og selvfornyelse.
Konsentrasjonen av de farligste kjemikaliene i miljøet
skal bringes ned mot bakgrunnsnivået for naturlig forekommende
stoffer, og tilnærmet null for menneskeskapte forbindelser.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at et
utvidet produsentansvar, hvor bevisbyrden er lagt på produsenten av
kjemikalier, er et avgjørende tiltak for å unngå forurensning
fra miljøgifter i framtiden.
Komiteen har merket seg at parallelt
med den økonomiske og teknologiske utviklingen i vår
del av verden så har utslippene og eksponeringen for helse-
og miljøfarlige kjemikalier generelt gått ned.
Dette henger sammen med økt kunnskap, bedre teknologi og
myndighetsbestemte krav, så vel som økt økonomisk
handlingsrom. I dag ser vi at mange av de største miljøutfordringene
også på dette området er i de tidligere kommunistlandene
i Øst-Europa og i mange utviklingsland. Økonomisk
vekst, demokrati, åpenhet og deltakelse er nødvendige
- men ikke tilstrekkelige - forutsetninger for et bedre miljø.
Samtidig er kontroll med helse- og miljøfarlige utslipp
en forutsetning for bærekraftig økonomisk vekst
og utvikling. Komiteen mener innsats mot miljøgifter
må være en viktig del av bistandsarbeidet.
Komiteen har merket seg at kjemiske
produkter utgjør nær 10 pst. av verdenshandelen,
og at OECD anslår at den globale produksjonen nesten vil
dobles innen 2020. Den klart største veksten vil komme
i utviklingsland. Utviklingslandene henger imidlertid langt
etter OECD-landene når det gjelder kontroll og forvaltning
av kjemikalier. Dersom veksten ikke følges av økt
innsats for å bedre systemene for kjemikalieforvaltning,
er det usikkert om økonomisk vekst vil føre til økt
velferd.
Komiteen vil understreke behovet
for å ha sterkt fokus på kjemikalieområdet
i forbindelse med arbeidsmiljø, og å holde stor
oppmerksomhet på forhold som kan sikre arbeidstakerne mot
helseskader. I denne sammenheng vil også Arbeidstilsynet
ha en viktig oppgave.
Komiteen er tilfreds med at det
i forbrukersammenheng rettes oppmerksomhet mot bruk av nanomaterialer,
noe som også må gjelde den eksponering som enkelte
arbeidstakergrupper kan utsettes for. I denne sammenheng er forskning
meget viktig.
Komiteen viser til at selv om
det er viktig å redusere utslippene av helse- og miljøfarlige
kjemikalier nasjonalt, er det ofte ikke nok for å unngå trusler
mot helse og miljø fra miljøgifter. Mange av miljøgiftene
vi finner her i landet har opprinnelse andre steder i verden, og
er transportert hit gjennom luft- og havstrømmer. Komiteen har
merket seg at det er observert urovekkende høye verdier
av miljøgifter hos isbjørn og sjøpattedyr
i Arktis.
Samtidig som det er viktig for det sårbare
miljøet i Arktis å redusere de globale utslippene
av miljøgifter, er nivået på miljøgifter
i Arktis samtidig en god indikator for den globale tilstanden. Fordi
de lokale utslippene i Arktis er lave, egner nordområdene
seg godt til å registrere langtransporterte miljøgifter
og til å følge utviklingen over tid. Kombinasjonen
av flere fysiske, kjemiske og biologiske faktorer under kalde forhold
gir høye nivåer av miljøgifter i artene
på toppen av næringskjeden i fastlands-Norge og
i Arktis. For eksempel er resultater av overvåking av bromerte
flammehemmere i våre nordområder brukt i arbeidet
for å begrense bruken av stoffene internasjonalt.
Komiteen understreker at påvisninger
av langtransporterte miljøgifter i Arktis viser betydningen
av internasjonale avtaler som kan begrense utslipp av miljøgifter
globalt. Komiteen ber Regjeringen om å arbeide
aktivt for et omfattende og effektivt internasjonalt avtaleverk
som kan begrense utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier.
Komiteen er kjent med at FN i
2003 vedtok et nytt globalt system for klassifisering og merking
av farlige kjemikalier som gjelder all bruk og håndtering
av slike stoffer. Systemet, United Nations Globally Harmonized System
of Classification and Labelling of Chemicals (GHS), inneholder klassifiseringsregler
for hvilke fysiske, kjemiske, helse- og miljøegenskaper
som anses som farlige. I tillegg inneholder GHS bestemmelser om
hvordan disse farlige kjemikaliene skal merkes og hvordan såkalte
HMS-datablader som skal følge kjemikaliene skal utformes.
Formålet er å gi informasjon om kjemikalienes
farlige egenskaper, og samtidig lette internasjonal handel med kjemikalier. Komiteen ber
Regjeringen om å arbeide for en snarlig innføring
av GHS i aktuelle norske og internasjonale regelverk.
Komiteen er kjent med at EU 18. desember
2006 vedtok det europeiske kjemikalieregelverket REACH (Registration,
Evaluation and Authorisation of Chemicals). Denne forordningen vil
også bli bindende for Norge ved en inkludering i EØS-avtalen.
Komiteen mener at det er viktig
med et felles europeisk regelverk på kjemikalieområdet,
og at REACH vil være et viktig virkemiddel for å sikre kunnskap
om kjemikalier som markedsføres i Europa for å kunne
beskytte oss mot helse- og miljøskadelige kjemikalier.
REACH gir industrien ansvaret for å dokumentere at kjemikaliene
de markedsfører er trygge nok. Dette mener komiteen er
et viktig prinsipp, som også er i tråd med prinsippene
for norsk miljøpolitikk.
Komiteen er kjent med at REACH
vil gi en helt ny dimensjon i norsk kjemikaliepolitikk, og vil fremtvinge
omfattende endringer både i regelverk, i industrien og
hos myndighetene. Med sine omfattende krav til tester, informasjon
om bruk og eksponering oppover og nedover i forsyningskjedene, er
REACH i en global sammenheng svært ambisiøst.
Komiteen imøteser implementering
av REACH-forordningen i norsk lovgivning så snart som mulig. Det
er ønskelig at eventuelle behov for særskilte
unntak gjennom tilpasninger ved innlemmelse i EØS-avtalen
avklares raskt. Komiteen mener det er viktig at norsk
næringsliv står overfor det samme regelverk som i
EU. Komiteen har merket seg at industrien fremholder
at en sen norsk implementering av direktivet vil medføre
en svekkelse av norsk eksportindustris konkurranseposisjon i forhold
til konkurrerende industri innen EU.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser i
denne forbindelse til statsrådens svar av 28. mars
2007 på spørsmål fra komiteen - om REACH.
Statsråden sier blant annet i sitt svar:
"REACH har stor betydning for norsk næringsliv
og da særlig norske leverandører av kjemiske produkter. Så lenge
REACH ikke er del av EØS-avtalen vil norske leverandører
kunne anses som eksportører fra tredjeland, og kundene
i EU får da status som importører med de omfattende
plikter dette medfører under forordningen. Dette vil dermed
kunne medføre at kunder i EU foretrekker leverandører
innen EU."
Dette svaret understreker etter disse
medlemmers mening betydningen av at Regjeringen må arbeide
for en implementering av REACH i norsk lovgivning så raskt
som mulig, og at eventuelle behov for nasjonale særskilte
tilpasninger må avklares umiddelbart.
Komiteen har merket
seg at Regjeringen har arbeidet for å påvirke
utformingen av REACH for å sikre et så høyt
beskyttelsesnivå mot helse- og miljøskadelige kjemikalier
som mulig. Komiteen mener det er viktig at norske
myndigheter søker å påvirke utformingen av
EUs regelverk.
Komiteens medlemmer fra Høyrekonstaterer imidlertid at så lenge
vi ikke er fullverdige medlemmer av EU, så vil Norge ha
færre muligheter til å påvirke utformingen
av EU-regelverk enn de land som er medlemmer av EU har. Disse
medlemmer peker på at så lenge Norge kun
har valgt en økonomisk integrering i EU, og ikke et politisk
medlemskap, så vil vi i stor grad være henvist
til å underkaste oss regelverk vedtatt i EUs organer hvor
vi ikke er representert.
Komiteen har merket
seg at Regjeringen mener at det er særlig viktig at Norge
får anledning til å delta i det nye kjemikaliebyrået
som er under etablering i Helsinki, og deler denne oppfatningen.
En snarlig implementering av direktivet fra norsk side vil også på en best
mulig måte sikre størst mulig norsk deltakelse
og innflytelse. Det er viktig at Norge får plass i komiteene i
det nye kjemikaliebyrået i Helsinki, foruten at norske eksperter
kan ansettes i byrået. Nødvendige institusjonelle
tilpasninger i EØS-avtalen må derfor vurderes.
I løpet av året vil det rekrutteres mange stillinger
i byrået. Etter det komiteen er blitt gjort
kjent med er det utlyst viktige stillinger som begrenser søkerne
til EU-borgere.
Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer
imidlertid at deltagelse i EUs institusjoner og reell politisk innflytelse
i EU naturlig nok henger sammen med medlemskap i EU.
Disse medlemmer mener at dersom
man ønsker mest mulig politisk innflytelse i EU, ikke minst
i forhold til regelverk som også omfatter Norge, så kommer man
ikke utenom et fullt medlemskap i EU.
Komiteen har merket seg at kunnskap
om kjemikaliene og deres virkninger på helse og miljø er
en forutsetning for en effektiv kjemikaliepolitikk. Komiteen går
derfor inn for å øke forsknings- og overvåkingsinnsatsen
i forhold til miljøgifter og andre helse- og miljøfarlige
kjemikalier betydelig. Det er etter komiteens mening
også behov for å styrke formidlingen av kunnskap
om kilder, risiko og konsekvenser for helse og miljø på en
helhetlig og målrettet måte. Kunnskap er det beste
grunnlaget for å regulere de kjemikaliene som virkelig
utgjør en trussel.
Komiteen viser til at det i meldinga
legges opp til et generasjonsmål om å stanse utslipp
og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot
helse og miljø innen 2020. Dette målet kan ikke
nås dersom miljøgifter fortsettes å brukes
i alminnelige forbrukerprodukter.
Komiteen viser til at en rekke
av de produktene vi omgir oss med til daglig inneholder helse- og
miljøfarlige kjemikalier. Helse- og miljøfarlige
kjemikalier kan gi alvorlige helseproblemer. Særlig utsatt
er barn fordi de er i utvikling og da er mer utsatt for skadelige
effekter av helsefarlige kjemikalier. Noen stoffer kan gi varige
utviklingsskader eller føre til alvorlige sykdommer senere
i livet dersom man utsettes for disse stoffene i høye nivåer
som barn eller på fosterstadiet. Allergier er et voksende
problem i dagens samfunn, og de fleste som blir allergiske utvikler
allergien i barndommen.
Komiteen viser til at helse-
og miljøfarlige kjemikalier som spres via forbrukerprodukter,
spres ekstra bredt, og de er å finne igjen i naturen, i
hjemmet vårt, i husstøvet, i maten vi spiser og
i blodet vårt. Utslipp forekommer når produktene
blir laget, når vi bruker dem, eller når det kastes
og blir avfall.
Komiteen mener at forbrukerne
har rett til informasjon om helse- og miljøfarlige kjemikalier
i produkter, både for å kunne beskytte seg selv
og for å kunne velge mer miljøvennlige produkter
av hensyn til miljøet eller seg og sin familie. Særlig
utsatte personer - slik som barn og allergikere - har et særlig
behov for at det finnes informasjon om hvordan de, eller foreldrene, kan
velge mindre helsefarlige produkter. Komiteen er
kjent med at REACH-regelverket legger opp til en vesentlig økning
i informasjonsstrømmen om kjemiske stoffer.
Demokrati, deltagelse og åpenhet er
en forutsetning for å ta vare på miljøet. Komiteen viser
til at retten til miljøinformasjon ble nedfelt i Grunnloven
i 1992. Komiteen viser videre til at regjeringen
Bondevik II fremmet forslag om - og fikk vedtatt - en ny lov om
rett til miljøinformasjon og deltagelse i beslutningsprosesser
av betydning for miljøet. Loven trådte i kraft 1. januar
2004. Denne loven gir alle innbyggere en rett til å få informasjon
fra offentlige etater så vel som fra private selskaper
om alt fra produksjonsprosesser til vareinnhold som kan påvirke
miljøet. Loven skal sette innbyggerne i stand til å bidra
til vern av miljøet, beskytte seg mot helse- og miljøskade
og påvirke offentlige og private beslutningstagere i miljøspørsmål.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
vil innføre forbud eller streng regulering mot miljøgifter
i forbrukerprodukter. Komiteen er enig i at det for
farlige miljøgifter som kvikksølv, PFOS, bromerte
flammehemmere og triklosan er nødvendig med forbud eller strenge
reguleringer.
Komiteen ber Regjeringen vurdere
forbud mot flere bromerte flammehemmere - bl.a. dekabromdifenyleter
(deka-BDE), heksabromsyklododekan (HBCDD) og tetrabrombisfenol (TBBPA).
Regjeringen varsler videre at den vil vurdere
innføring av en avgift eller forbud mot kobber til treimpregnering. Komiteen viser
til at Statens forurensningstilsyn (SFT) har vurdert et forbud mot
bruk av kobber i treimpregnering, og konkluderte ut fra en miljømessig og
samfunnsøkonomisk vurdering med at SFT ikke ville anbefale
et forbud mot bruk av kobber i treimpregnering med de alternativene
til kobberimpregnering som finnes i dag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter
at også andre virkemidler enn forbud vurderes for å sikre
at kobberutslipp skal reduseres og stanses i tråd med målene.
Et forbud kan likevel bli aktuelt på et senere tidspunkt
når mer miljøvennlige alternativer er enda bedre
utviklet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke at kobber er et helt essensielt mikronæringstoff
som finnes naturlig i miljøet. Kobber tilsettes blant annet
i dyrefor og gjødsel for å sikre optimal vekst.
I havet er kobber nødvendig blant annet for planktonalgers
vekst. Kobber kan ikke sammenlignes med kvikksølv, PCB,
DDT, PAH og TBT.
Disse medlemmer peker på at
langvarig forskning både i Norge og i andre land
ikke har kommet frem til fullgode alternativer til bruk av kobber. Disse medlemmer mener
det er lite sannsynlig at en slik avgift vil medføre raskere
utvikling av alternative løsninger. Å innføre
en avgift på eller forbud mot bruk av kobber, ville for
de næringene som i dag benytter kobber som bestandsmiddel
i sin produksjon, medføre liten eller ingen miljøeffekt,
men betydelig økte produksjonskostnader.
Disse medlemmer vil derfor avvise
både et forbud og innføring av avgift på bruk
av kobber, når denne bruken er basert på prinsippet
om best tilgjengelig teknologi.
Komiteen viser til
at utslipp fra sykehus representerer en potensiell miljørisiko.
Sykehusene bruker store mengder legemidler og rengjøringsmidler.
Bruken har i mange tilfeller vist seg å medføre
utslipp til miljøet via avløpsnettet. Komiteen viser
til at utslipp av kjemikalier og medisinrester fra sykehus rammes
i prinsippet av forurensningsforbudet i forurensningsloven, men
det er ikke stilt konkrete krav til sykehusene hittil.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at det i dag finnes kunnskap nok om potensielle skadevirkninger
av legemidler på avveie til å iverksette føre
var-tiltak for å bekjempe utslipp av legemidler til miljøet.
Eksempler på tiltak er holdningskampanjer for å øke
innleveringen av legemidler til apotek, innføring av rutiner
for forsvarlig håndtering av legemidler på helseinstitusjoner,
trygg destruksjon av legemidler etter innsamling osv. Utslipp av
legemidler generelt bør etter disse medlemmers mening være
et satsingsområde allerede i 2008. Regjeringen må arbeide
for gode og effektive rutiner for innlevering av overflødige
legemidler fra forbruker til apotek.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen vil at kommunene skal bruke adgangen i forurensningsforskriften
til å stille krav til utslippet fra virksomheter for å ivareta
slamkvaliteten ved eget renseanlegg, og at den vil vurdere strengere
regulering av medisinrester til avløpsnettet. Disse
medlemmer peker på at sykehusutslipp vil kreve
spisskompetanse om helse- og miljøkonsekvenser av ulike
legemidler, smittefarlig avfall, radioaktivt avfall, mv. Det er
derfor viktig at dette ikke overlates til kommunene alene, men at
statlige myndigheter får ansvaret for regulering av utslipp
fra sykehus.
Komiteen er bekymret for miljøtilstanden
i mange av landets fjorder, havner og innsjøer med hensyn
til høye konsentrasjoner av miljøgifter. Komiteen er kjent
med at det i en rekke av våre fjorder og innsjøer er
innført kostholdsrestriksjoner for fisk og skalldyr. Mye
av dette er historisk forurensing som representerer en betydelig
belastning for naturmiljøet. Komiteen mener
at hovedprinsippet for opprydding må være at forurenser
betaler for sin forurensing. Der hvor det er vanskelig å identifisere
hvem som har ansvaret, eller det på annen måte
er vanskelig å pålegge ansvar for oppryddingstiltak,
bør imidlertid staten bidra.
Komiteen mener det er en prioritert
oppgave å rydde opp i gamle miljøsynder som forurenser
grunn både på land og sjøbunnen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det i meldinga redegjøres for at Regjeringen
bl.a. vil gjennomføre en handlingsplan for opprydding av
forurenset sjøbunn, og gjennomføre en handlingsplan
for opprydding av forurenset jord i barnehager og lekeplasser.
Flertallet viser for øvrig
til statsrådens svar av 19. mars 2007 på spørsmål
fra komiteen - om Regjeringen vil igangsette og gjennomføre
en handlingsplan for opprydding i forurenset sjøbunn. I
svarbrevet sier stasråden bl.a.:
"Av St.meld. nr. 14 (2006-2007) framgår
det at regjeringen vil starte et helhetlig nasjonalt arbeid med å rydde
opp i forurenset sjøbunn. Meldingen inneholder en handlingsplan
for hvordan oppryddingsarbeidet skal gjennomføres i en
første fase, med utgangspunkt i de 17 fylkesvise tiltaksplaner
for de høyest prioriterte områder med forurenset
sjøbunn i Norge. Erfaring fra oppstart av og videre utvikling
i denne første fasen, samt eventuell ny kunnskap om forurenset
sjøbunn i andre områder, vil danne grunnlag for å konkretisere handlingsplanen
ytterligere mht. tidsfrister og årlig finansieringsbehov."
Flertallet viser videre til at
Statens forurensningstilsyn i løpet av 2006 påla
flere av de større havnene å redegjøre
for omfanget av spredning av helse- og miljøfarlige stoffer
fra havnene til sjø og sjøbunn og at undersøkelser
skal være utført og rapportert i løpet
av 2007.
Flertallet viser også til
at Regjeringen vurderer å pålegge industrihavner
tilsvarende utredningsplikt. Det legges også opp til at
det i 2007 skal igangsettes undersøkelser av sjøbunnen
utenfor både nedlagte og aktive skipsverft med sikte på tiltak
etter at slik kartlegging er fullført.
Komiteen imøteser
Regjeringens arbeid for å rydde opp langs norskekysten
og i fjordene våre, og gjenskape et rent miljø der
gamle forurensinger finnes.
Komiteen viser til
regjeringen Bondevik IIs arbeid for å rydde opp i gamle
miljøsynder som forurensede sedimenter i sjøbunnen.
Komiteen viser til at regjeringen
Bondevik II gjorde forurensningsloven gjeldende for forurensning
i og fra havner når det gjelder forurensede sedimenter. Det
ble videre gjennomført kartlegging av forurensede sedimenter
ved skipsverft og større småbåthavner. Dette
danner grunnlag for avklaring av forurensningens omfang og behov
for oppryddings- og sikringstiltak. Det ble lagt et godt grunnlag
for en videre oppfølging av dette arbeidet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, har merket seg at regjeringen
Stoltenberg II i stortingsmeldingen gir uttrykk for høye
ambisjoner når det gjelder den videre oppryddingen i forurensede sedimenter,
og slutter seg til dette.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti er enig i et føre var-prinsipp i arbeidet
med forurensende sedimenter i sjøbunnen. Dette medlem har i
denne sammenheng merket seg arbeidet med å flytte forurenset
sjøbunn fra Oslo Havn til et deponi ved Malmøykalven
i Indre Oslofjord. Dette medlem har merket seg den
lokale motstand mot denne deponeringen blant annet gjennom en folkeavstemning
på Nesodden. I kommunestyrene i alle de tre berørte
kommuner (Nesodden, Oppegård og Oslo) har Kristelig Folkeparti gått
imot deponering ut fra frykt om at miljøgiftene vil spre
seg i fjorden. Dette medlem registrerer at målinger
viser at dette nå holder på å skje. Situasjonen
er så langt dette medlem kan vurdere det,
langt fra betryggende, og den folkelige motstand er derfor lett å forstå. Dette
medlem mener departementet derfor må vurdere tiltak
for å følge utviklingen nøye og hindre spredning
av miljøgifter i Indre Oslofjord.
Dette medlem er enig i at opprydding
av forurenset sjøbunn vil kreve økte statlige
bevilgninger i årene framover, og støtter prinsippet
om at kostnadene må deles mellom stat og forurenser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til statsrådens svar av 15. mars 2007 på spørsmål
fra komiteen - om størrelse på forurensede landarealer
og kostnadene for opprydding og rehabilitering. Statsråden
sier bl.a. i sitt svar:
"Oppryddingskostnadene på lokaliteter med
forurenset grunn varierer kraftig med omfanget av forurensning,
bruken av arealene (for eksempel industri, boliger eller barnehager),
risikoen for utlekking av følsomme resipienter osv. På noen
lokaliteter kan det være tilstrekkelig å tildekke
forurensningene med rene masser og avskjære vanngjennomstrømning
med noen grøfter eller kanskje fjerne noen mindre mengder
masser som er særlig forurenset (hot spots). Dette kan
i gunstige tilfeller koste et par hundre tusen kroner. I andre tilfeller
kan det være nødvendig å fjerne store mengder
sterkt forurensede masser og rense eller deponere disse for deretter å fylle
rene masser tilbake. Dette kan koste millionbeløp.
Så lenge
disse sakene ikke har kommet så langt at konkrete tiltak
er utredet, er det svært vanskelig å estimere
kostnadene."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer
at selv om Regjeringen understreker behovet for opprydding i forurensede
sedimenter på land og i sjøbunnen, så ble
ikke dette fulgt opp med bevilgninger i statsbudsjettet for 2007. Disse medlemmer viser
til at i stedet for å prioritere opp dette viktige arbeidet,
så valgte Regjeringen å foreslå kutt
i bevilgningene til oppryddingstiltak i vann, grunn og sedimenter
som er forurenset med farlige miljøgifter med 6 mill. kroner
i forhold til et bevilgningsnivå for 2006 som både
de nåværende og de forrige regjeringspartiene
hadde sluttet seg til ved behandlingen av statsbudsjettet for 2006.
Disse medlemmer peker på at
bevilgningene til oppryddingstiltak i statsbudsjettet for 2007 ligger
langt under de anbefalinger Statens forurensningstilsyn har kommet
med i sitt forslag til opptrappingsplan for opprydding i tidligere
utslipp. Disse medlemmer viser til at de reduserte
bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 på dette
området vil medføre at det tar lengre tid å rydde
norske fjorder og havner for farlige miljøgifter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre vil peke på "forurenser-betaler-prinsipppet",
og på at der staten selv eller selskaper helt eller delvis
kontrollert av staten har vært forurenser av jord eller
sjøbunn, påhviler det staten et spesielt ansvar
for å gjennomføre opprydding av forurensede sedimenter.
Disse medlemmer vil også peke
på at det påhviler staten et spesielt ansvar for å sørge
for at punktkilder til forurensing forårsaket av staten
eller selskaper kontrollert av staten, blir kartlagt og snarlig
terminert som kilde til fortsatt forurensing.
Komiteen har merket
seg at Regjeringen vil gjennomføre både en handlingsplan
for forurenset sjøbunn og en handlingsplan for opprydding
i forurenset jord i barnehager og lekeplasser. Komiteen støtter
dette og de områdevise prioriteringer som presenteres i
stortingsmeldingen, men peker samtidig på at det er liten verdi
i handlingsplaner på dette området dersom disse ikke
følges opp gjennom bevilginger over statsbudsjettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at Regjeringen vil vurdere om fokuset på å redusere
utslippet ved kilden gjennom utslippstillatelser og produktregulering
fortsatt er samfunnsøkonomisk mest lønnsomt, eller
om det er grunn til å stille krav om økt rensing
ved noen renseanlegg. Disse medlemmer viser til at
kilderegulering og "forurenser betaler" har vært viktige
prinsipper i norsk miljøpolitikk, og mener at hovedprinsippet
fortsatt må være regulering av utslipp ved kilden.
Rensing av utslipp ved avløpsanlegg vil innebære
et brudd med prinsippet om at forurenser betaler, det er teknologisk krevende
og det kan virke begrensende i forhold til gjenbruk av slam.
Disse medlemmer er for øvrig
skuffet over at Regjeringen ikke har lagt frem en mer forpliktende
tiltaksplan for opprydding i forurensede sedimenter. I opposisjon
gav bl.a. Sosialistisk Venstreparti uttrykk for at det var behov
for milliarder av kroner til oppryddingsformål. Disse
medlemmer har med forbauselse merket seg at Regjeringen
i år kuttet i bevilgningen til opprydding i forurensede
sedimenter.
Disse medlemmer mener det trengs
en mer forpliktende handlingsplan for - ikke minst - å sørge
for at Regjeringen følger opp sine egne løfter,
og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i høstsesjonen
2007 fremme for Stortinget en egen forpliktende opptrappingsplan
for opprydding i forurensede sedimenter."