Regjeringen vil at Norge skal være
et foregangsland for å hindre at kjemikalier skader helse
og miljø, og Norge skal være en aktiv pådriver
for strengere internasjonal regulering av helse- og miljøfarlige
kjemikalier. Norge skal videre ha en lederrolle i å føre
flere miljøgifter inn i de internasjonale avtalene som
forbyr eller strengt regulerer bruk av miljøgifter. Regjeringen
vil konkret sikre at to nye stoffer; endosulfan og heksabromcyklododekan
(HBCDD) blir foreslått regulert. Norge skal aktivt arbeide
for en ny global avtale som stanser utslipp av kvikksølv
og andre tungmetaller. Helse- og miljøfarlige kjemikalier
skal være et prioritert område i bistandspolitikken.
Regjeringen ønsker at Norge skal være
en aktiv pådriver for å få til et høyt
beskyttelsesnivå for helse og miljø i utviklingen
av det nye europeiske kjemikalieregelverket REACH (Registration,
Evaluation and Authorisation of Chemicals). Norge skal aktivt bidra
til at helse- og miljørisikoen for prioriterte stoffer
blir vurdert og at det innføres reguleringer der det er
nødvendig på europeisk nivå.
Regjeringen ønsker en kunnskapsbasert
forvaltning av kjemikalier, og går derfor inn for en kraftig
opptrapping av forsknings- og overvåkingsinnsatsen på miljøgifter
og andre helse- og miljøfarlige kjemikalier. I nordområdene
har vi en unik mulighet til å følge utviklingen
globalt, og Regjeringen vil legge særlig vekt på kartlegging
og overvåking av miljøgifter i disse områdene.
Regjeringen ønsker at all verdiskaping
i Norge skal bidra til å holde miljøet rent, og
vil føre en politikk for at næringslivet tar ansvar
for at produksjonen og produktene er trygge for helse og miljø.
Verdiskapingen i Norge bør i fremtiden så langt
som mulig være uten miljøgiftsutslipp, og innen
2020 skal slike utslipp som hovedregel være stanset.
Regjeringen vil innføre forbud mot
flere av de farligste stoffene, særlig i produkter rettet
mot forbrukere. Dette kan omfatte kvikksølv, perfluoroktylsulfonat (PFOS),
bromerte flammehemmere og flere andre stoffer. Regjeringen ønsker
mer informasjon om helse- og miljøfarlige kjemikalier slik
at alle kan beskytte seg selv, andre og miljøet gjennom
selv å kunne velge produkter med lite helse- og miljøfarlige
kjemikalier i sine innkjøp.
Regjeringen vil gjennomføre nye handlingsplaner
for opprydding i forurenset sjøbunn og for opprydding i
forurenset jord i barnehager og på lekeplasser, for å sikre dette.
Ulike sorter avfall og restprodukter som inneholder miljøgifter,
skal håndteres forsvarlig, og miljøgiftene skal
tas ut av sirkulasjon og produktkretsløpet.
Regjeringen vil at kjemikalieforvaltningen skal
sikre at hensynet til helse og miljø ivaretas på en
helhetlig og best mulig måte. Tilsynet med regelverket
skal være av et slikt omfang at det blir et godt verktøy
for å sikre etterlevelse. Alle nye regler på miljøvernmyndighetenes
ansvarsområde skal kontrolleres innen to år fra ikrafttredelse.
Brudd på regelverket skal medføre reell risiko
for sanksjoner. Regjeringen vil styrke kontrollen og håndhevelsen
av regelverket for blant annet å oppnå færre
utslipp og produkter på markedet som ikke er i tråd
med regelverket.
Regjeringen vil:
– nedsette
et utvalg som skal foreslå hvordan utslippene av miljøgifter
skal stanses innen 2020;
– avklare hvilke miljøgifter
som omfattes av stans innen 2020;
– stanse bruk og utslipp av fem
nye miljøgifter;
– innføre et mål
om å redusere ulike typer farlig avfall innen 2020 sammenlignet
med 2005-nivå.
Regjeringen legger til grunn at det i arbeidet
med å nå kjemikaliemålene skal iverksettes
tiltak for å møte en identifisert trussel fra
helse- og miljøfarlige kjemikalier selv om det vitenskaplige
grunnlaget kan være usikkert.
Regjeringen mener at substitusjonsprinsippet
er et særlig viktig prinsipp i kjemikaliepolitikken, og
forventer at brukere av helse- og miljøfarlige kjemikalier skal
gå over til alternativer med mindre risiko. Fortsatt bruk
av de farligste stoffene skal som hovedregel ikke forekomme, dersom
mer helse- og miljøvennlige alternativer er tilgjengelige.
Regjeringen legger som overordnet prinsipp til
grunn at kostnader ved forurensning, inklusive opprydding i slik
forurensning, skal bæres av den som er ansvarlig for forurensningen.
Regjeringen vil forebygge utslipp av helse-
og miljøfarlige kjemikalier fremfor å reparere
skader, slik at vi unngår fremtidig kostbar opprydding.
Regjeringen vil ha en effektiv og god beredskap
mot akutte utslipp av farlige kjemikalier basert på industriens
egen beredskap og et offentlig beredskapsapparat.
Regjeringen legger til grunn at regelverk og
tiltak overfor kjemiske stoffer i ulike faser av livsløpet
støtter opp om målsettingene for helse- og miljøfarlige
kjemikalier.
Regjeringen mener at alle skal kunne finne ut
hva produkter inneholder av helse- og miljøfarlige kjemikalier,
hva arbeidstakere eksponeres for og hvilke utslipp produksjonen
gir til miljøet.
Det vises til at retten til miljøinformasjon
internasjonalt er nedfelt i Århus-konvensjonen, mens den
i Norge er utvidet og styrket gjennom reglene i miljøinformasjonsloven.
Retten til miljøinformasjon er også nedfelt i
Grunnloven.
Regjeringen vil at industri og næringsliv
skal ha ansvaret for å dokumentere at produkter som markedsføres,
inneholder kjemikalier som er trygge for helse og miljø.
Regjeringen foreslår at det overordnede,
langsiktige målet i miljøgifts- og kjemikaliepolitikken
skal være at utslipp og bruk av helse- og miljøfarlige
stoffer ikke skal føre til helseskader, skader på økosystemer
eller skader på naturens evne til produksjon og selvfornyelse.
Konsentrasjonen av de farligste kjemikaliene i miljøet
skal bringes ned mot bakgrunnsnivået for naturlig forekommende
stoffer, og tilnærmet null for menneskeskapte forbindelser.
Regjeringen foreslår i meldingen at
skader på økosystemer skal inngå i dette
overordnede målet. Med skader på økosystemer
menes også skader på deler av økosystemet,
eksempelvis enkelte arter.
Miljøgiftenes evne til å hope
seg opp i miljøet gjør at selv beskjedne utslipp
kan medføre en uakseptabel risiko for helse og miljø.
Det er derfor vanskelig å anslå tålegrenser
for miljøgifter i naturen, eller å finne "akseptable"
nivåer av miljøgiftsutslipp. Regjeringen vil i
stedet søke helt å unngå den uhåndterlige
risikoen som bruk og utslipp av miljøgifter innebærer.
Dette er reflektert i det såkalte "generasjonsmålet":
Utslipp og bruk av stoffer som utgjør en alvorlig trussel
mot helse og miljø, skal kontinuerlig reduseres i den hensikt å stanse
utslippene innen 2020.
Regjeringens liste over prioriterte miljøgifter
omfatter 25 konkrete stoffer/stoffgrupper der utslipp skal stanses
eller reduseres vesentlig innen konkrete frister. Vesentlige reduksjoner
betyr 50-90 prosent reduksjon av utslippene i forhold til 1995.
Fristene angir delmål, siden bruk og utslipp av miljøgiftene
skal fases ut innen 2020 i tråd med generasjonsmålet.
Miljøvernmyndighetene vil kontinuerlig
vurdere hvilke stoffer som på bakgrunn av kriteriene vil
omfattes av miljøgiftsmålene, og en del nye stoffer
er i meldingen foreslått lagt til generasjonsmålet
og prioritetslisten - med mål om vesentlig reduksjon innen
2010.
Det finnes ikke et presist mål for
samlet risiko fra bruk og utslipp av helse- og miljøfarlige
kjemikalier. Regjeringen ønsker å få et
bedre bilde av risikoen ved å ta hensyn til volumet, ikke
bare antallet farlige stoffer. Det tas sikte på å utvikle
en overordnet risikoindikator som avspeiler måloppnåelse
direkte ved å vise utviklingstrender på en oversiktlig
og lettfattelig måte, samtidig som det vil gi mer detaljert
informasjon om næringer og produktgrupper som er brukere
av farlige kjemikalier.
Regjeringen foreslår å heve
ambisjonsnivået gjennom å innføre en
sterkere målsetting om å minimere risikoen for
skade på helse og miljø.
Målet for arbeidet med å rydde
opp i jord som allerede er forurenset med miljøgifter,
er at spredning av miljøgifter fra forurenset grunn skal
stanses eller reduseres vesentlig. Spredning av andre helse- eller
miljøfarlige kjemikalier fra forurenset grunn skal reduseres på bakgrunn
av en konkret risikovurdering.
Regjeringen vil videreføre målet
om at sedimenter (bunnmasser i vann) som er forurenset av helse-
eller miljøfarlige kjemikalier, ikke skal medføre
fare for alvorlige forurensningsproblemer.
Det legges i meldingen frem en egen handlingsplan for
forurenset sjøbunn.
Dagens mål for farlig avfall er at
praktisk talt alt farlig avfall skal tas forsvarlig hånd
om og enten gå til gjenvinning eller være sikret
tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet. Regjeringen mener at
dagens mål for farlig avfall i liten grad reflekterer utfordringene
knyttet til farlig avfall, og foreslår at man i det nasjonale
målet legger til at genereringen av de ulike typer farlig
avfall skal reduseres innen 2020 sammenlignet med 2005-nivå.
Regjeringens innsats for å identifisere nye prioriterte
typer farlig avfall, kan likevel på kort sikt føre
til at generert mengde farlig avfall øker.
Nullutslippsmålet gir som hovedregel
at det ikke skal forekomme utslipp av miljøfarlige stoffer.
For petroleumsvirksomhet i nordområdene
har Regjeringen skjerpet kravene til utslipp. De nye kravene betyr
at det ikke skal være utslipp av noe slag ved normaldrift.
Unntatt fra kravet er ved boring av topphullseksjonen og ved driftsavvik
som åpner for utslipp av inntil 5 prosent av den årlige
mengden produsert vann. Regjeringen legger stor vekt på videreføring
av dette målet.
Regjeringen har som mål å hindre
at eksponering for helse- og miljøfarlige kjemikalier i
arbeidet og på arbeidsplassen forårsaker sykdom
eller skade.
Det er utarbeidet en handlingsplan for perioden 2004-2008,
som fastsetter mål og tiltak på plantevernmiddelområdet.
Regjeringen ønsker forbud mot flere
miljøgifter globalt, og vil foreslå at flere miljøgifter
tas inn i de internasjonale miljøgiftsavtalene. Norge skal
aktivt arbeide for en ny global avtale for å begrense utslipp
av kvikksølv og andre tungmetaller. Helse- og miljøfarlige
kjemikalier vil være et prioritert område i bistandspolitikken
som gradvis skal bygges videre opp.
Regjeringen vil:
– arbeide
for en global avtale som strengt begrenser bruk og utslipp av kvikksølv
og andre tungmetaller, og bidra til å finansiere en internasjonal
forhandlingsprosess for dette;
– arbeide for en streng regulering
av flere miljøgifter i de internasjonale miljøgiftsavtalene,
herunder global regulering av endosulfan og heksabromcyklododekan
(HBCDD);
– arbeide for strengere utslippsforpliktelser
i forbindelse med revisjonen av miljøgiftsprotokollene under
langtransportkonvensjonen i ECE-området;
– bidra til at kunnskap om nordområdene
som barometer for miljøgifter skaffes og utnyttes aktivt
for å oppnå strengere regulering av miljøgifter,
blant annet ved å dokumentere kilder, forekomster og effekter
av miljøgifter i Arktis;
– arbeide for at den nye globale
kjemikaliestrategien SAICM (Strategic Approach to International
Chemicals Management) blir et effektivt verktøy for å minimere
globale, skadelige effekter av farlige kjemikalier innen 2020;
– være førende
i arbeidet i IMO med å få vedtatt et helhetlig
globalt regime for opphugging av skip for å sikre et godt
internasjonalt regelverk som vil redusere bruken av miljøgifter/kjemikaler
i og om bord på skip og sikre en forsvarlig håndtering
av miljøgiftsavfall;
– arbeide for at det nye globale
harmoniserte klassifiserings- og merkingssystemet innføres
så raskt som mulig i Norge og i andre land;
– prioritere og øke bistanden
til tiltak mot helse- og miljøfarlige kjemikalier i utviklingsland,
både multilateralt og bilateralt, og bidra til at utviklingsland
i sin utvikling sikres tilstrekkelig kapasitet for å håndtere
farlige kjemikalier og farlig avfall.
Det er inngått en rekke internasjonale
avtaler om farlige kjemikalier og farlig avfall for å møte
de internasjonale utfordringene. Regjeringen legger vekt på at avtalene
gjensidig skal styrke hverandre, og vil arbeide for økt
samarbeid mellom de internasjonale avtalene for miljøgifter
og farlig avfall. I tillegg vil Regjeringen arbeide for strengere
global regulering av de farligste kjemikaliene.
Regjeringen vil arbeide for en global, bindende avtale
om kvikksølv, og som må åpne for andre
stoffer som bly og kadmium etter modell av Stockholm-konvensjonen.
Etter norsk initiativ er det nå etablert et nordisk samarbeid
for å arbeide videre med dette.
Regjeringen ønsker å utvide
Stockholm-konvensjonen slik at nye miljøgifter forbys globalt.
Regjeringen vil arbeide for at den globale kjemikaliestrategien,
SAICM, blir et effektivt overordnet rammeverk for aktiviteter for å styrke
kontroll med bruk av farlige kjemikalier internasjonalt.
Regjeringen vil ha vesentlig strengere internasjonale regler
for kontroll med at håndtering av utrangerte skip skjer
forsvarlig både av hensyn til helse og miljø. Regjeringen
vil at Norge skal være førende i arbeidet med å få vedtatt
en ny helhetlig konvensjon, senest i 2009.
Regjeringen vil skaffe mer kunnskap fra nordområdene
som globalt miljøgiftsbarometer, og utnytte dette aktivt
for å oppnå strengere internasjonal regulering
av miljøgifter. Økt dokumentasjon av nivåer
og effekter av miljøgifter i Arktis vil være nødvendig
for å utnytte dette bedre.
Norge har ratifisert FNs konvensjon om grenseoverskridende
virkninger ved industriulykker, og har forpliktet seg til å bidra
med økonomisk støtte til deler av arbeidet med
konvensjonen. Regjeringen vil prioritere dette arbeidet i årene
framover.
Regjeringen vil prioritere innsats mot miljøgifter
i bistandsarbeidet, og har identifisert miljøgifter som
et prioritert tema i Regjeringens handlingsplan for miljørettet
utviklingssamarbeid. Arbeidet med miljøgifter vil særlig
bli kanalisert gjennom UNEP, Verdensbanken, WHO, UNDP, ILO og FAO.
Regjeringen vil fortsette samarbeidet om å redusere utslippene
av miljøgifter fra russisk industri og deponier, både
gjennom bilaterale samarbeidsprogrammer og prosjekter i regi av
Arktisk råd.
FN vedtok i 2003 et nytt globalt system for
klassifisering og merking av farlige kjemikalier som gjelder all
bruk og håndtering av slike stoffer. Systemet, United Nations
Globally Harmonized System of Classification and Labelling of Chemicals
(GHS), inneholder klassifiseringsregler for hvilke fysiske, kjemiske, helse-
og miljøegenskaper som er å anse som farlige.
I tillegg inneholder GHS bestemmelser om hvordan disse farlige kjemikaliene
skal merkes og hvordan såkalte HMS-datablader som skal
følge kjemikaliene, skal utformes. Formålet er å gi
informasjon om kjemikalienes farlige egenskaper, slik at helse og
miljø kan beskyttes gjennom riktig bruk og samtidig lette
global handel med kjemikalier. Regjeringen vil prioritere arbeidet
i FN-komiteen for videre utvikling av dette systemet.
Regjeringen vil arbeide for en innføring
av GHS både i aktuelle norske og internasjonale regelverk,
og støtte innføring og effektiv bruk av systemet
i utviklingslandene. EU vil innføre GHS-systemet
i sitt nye samlede regelverk for klassifisering og merking av farlige
kjemikalier, mens reglene for HMS-datablader vil bli innført
i REACH. Dette innebærer at det globale arbeidet med GHS
vil få direkte konsekvenser for det regelverket Norge innfører
i henhold til EØS-avtalen.
Norge har felles regelverk med EU på kjemikalieområdet,
unntatt for plantevernmiddelområdet der Norge har et eget
og mer restriktivt regelverk.
Norge skal være en aktiv talsmann og
pådriver for et høyt beskyttelsesnivå for
helse og miljø i utviklingen av det nye europeiske kjemikalieregelverket
REACH (Registration, Evaluation and Authorisation of CHemicals),
og Norge skal aktivt bidra til vurderinger og reguleringer av prioriterte
stoffer på europeisk nivå ved gjennomføringen
av REACH.
Regjeringen vil bidra ved at de farligste stoffene
i EØS-området reguleres strengt, sørge
for at REACH sikrer kunnskap om kjemikalier som markedsføres,
og ved at industrien får et klart ansvar for alle kjemikalier som
markedsføres. Videre vil Regjeringen vurdere norske unntak
fra REACH dersom det er nødvendig for å gjennomføre
generasjonsmålet for miljøgifter, eller om REACH
på annen måte vil redusere norsk beskyttelsesnivå for
helse og miljø, og ved at Norge evaluerer rundt 5-15 prioriterte
stoffer - og foreslår regulering av disse i REACH.
Regjeringen arbeider for å "snu bevisbyrden"
i kjemikalieregelverket slik at industrien får ansvaret
for å vise at kjemikaliene deres er trygge, fremfor at
det er myndighetene som skal ha dette ansvaret. EUs forslag til
nytt kjemikalieregelverk innebærer å gi industrien ansvaret
for å dokumentere at kjemikaliene de markedsfører
er trygge nok. Slik dokumentasjon skal være en forutsetning
for å få adgang til markedet.
Norge har arbeidet for å få et
så høyt beskyttelsesnivå for helse og
miljø som mulig. Det er særlig viktig at Norge
får anledning til å delta i det nye kjemikaliebyrået
som er under etablering i Helsinki.
Det vises i meldingen til at REACH blant annet
vil gi nasjonale myndigheter rett til å evaluere prioriterte stoffer
og fremme forslag om regulering eller autorisasjon. Dette innebærer
at Norge aktivt kan bidra til regulering på europeisk nivå av
prioriterte miljøgifter. Regjeringen vil at Norge ved gjennomføringen
av REACH til enhver tid skal arbeide med evalueringer, risikovurderinger
og forslag til reguleringer for ca. 5-15 prioriterte stoffer i gjennomføringsperioden,
som strekker seg over 11 år. Stoffene som prioriteres bør særlig
inkludere stoffer som står på Regjeringens prioritetsliste
og er omfattet av målet om å stanse bruk og utslipp
innen 2020 (generasjonsmålet). Dette tilsier en betydelig økning
i innsatsen fra norsk side sammenlignet med i dag.
Regjeringen ønsker en kunnskapsbasert
forvaltning av kjemikalier, og går derfor inn for å øke
forsknings- og overvåkingsinnsatsen på miljøgifter
og andre helse- og miljøfarlige kjemikalier. Regjeringen
ser også behov for å styrke formidling av kunnskap
om kilder, risiko og konsekvenser for helse og miljø på en
helhetlig og målrettet måte.
Regjeringen vil
– styrke
forskningen på helse- og miljøfarlige kjemikalier
og i større grad stimulere til sektorovergripende forskning;
– utvikle et helhetlig kartleggings-
og overvåkingsprogram for miljøgifter innen 2009;
– arbeide for at REACH fremskaffer
grunnleggende kunnskap for flest mulig stoffer;
– styrke kunnskapen om miljøgifter
i Arktis;
– kartlegge bruken av nanomaterialer
og vurdere hvordan regelverket for bruk og utslipp av kjemiske stoffer
skal sikre beskyttelse av helse og miljø ved bruk og utslipp
av nanomaterialer;
– bygge opp en norsk miljøprøvebank
for forsknings- og overvåkingsformål
på miljøgifter.
Regjeringen vil styrke forskningsaktivitetene
på helse- og miljøfarlige kjemikalier og styrke
forskningsmiljøer og offentlige organer som arbeider med
vurdering av dokumentasjon og informasjon om helse- og miljøfarlige
kjemikalier, og Regjeringen vil sørge for raskest mulig
fremdrift i det nasjonale og internasjonale arbeidet med å vurdere
tiltak knyttet til helse- og miljøfarlige kjemikalier.
Regjeringen vil legge vekt på å styrke
kunnskapen om forekomst og spredning av helse- og miljøskadelige
kjemikalier i nordområdene, klimaets betydning for transport
av miljøgifter, og akkumulering og nedbrytning av miljøgifter
i Arktis. Utvikling av modeller for transport, opptak og omsetning
av stoffene i næringskjedene vil være en viktig
del av dette arbeidet.
Regjeringen vil øke forskningsinnsatsen
på helse- og miljøeffekter knyttet til nanomaterialer
(materialer som inneholder partikler med svært liten dimensjon (under
100 nanometer)). Regjeringen vil kartlegge omfanget av bruken av
nanomaterialer, og vurdere hvordan regelverket for bruk og utslipp
av kjemiske stoffer skal kunne sikre beskyttelse av helse og miljø ved
bruk og utslipp av nanomaterialer.
Regjeringen ønsker å øke
kunnskapen om forekomst av persistente, bioakkumulerende og toksiske
stoffer i miljøet, og vil innen 2009 utvikle et styrket
helhetlig overvåkingsprogram (inkludert screening) for
miljøgifter.
Regjeringen vil vurdere å utvide og
videreutvikle den norske miljøprøvebanken - for
eksempel med både slam, nedbørsprøver,
fugleegg og humane prøver fra flere lokaliteter. Økt
nedfrysing av prøver fra Arktis vil bli prioritert.
Regjeringen vil ha verdiskaping i Norge som
ikke belaster naturen og næringsgrunnlaget med helse- og miljøfarlige
kjemikalier, herunder miljøgifter. Regjeringen ønsker
at næringslivet tar ansvar for at produksjonen og produktene
er trygge for helse og miljø.
Verdiskapingen i Norge bør i fremtiden
skje uten miljøgiftsutslipp, og innen 2020 skal utslippene
være stanset så langt som mulig. Det skal stilles
strenge krav til industrien, samtidig som det forventes at industrien selv
gjør de tilpasningene som er nødvendige for å sikre
at målet nås.
Regjeringen ønsker et nærmere
samarbeid med berørte bransjer og bransjeorganisasjoner,
både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, for å finne
veien frem mot målet. Videre vil Regjeringen stille strengere krav
til annen verdiskapende virksomhet slik som landbruk, skogbruk,
akvakultur og transportsektoren for å begrense og stanse
utslippene av miljøgifter.
Det er i meldingen redegjort for reduserte utslipp
fra landbasert industri, olje- og gassvirksomhet og nullutslippsmål
for petroleumsvirksomhetens utslipp til sjø, reduserte
utslipp fra byggenæringen, utslipp fra sykehus, landbruk
og skogbruk, akvakultur, reduserte utslipp fra Forsvarets aktiviteter
og sivile skytebaner, markedsmuligheter for norsk næringsliv
og økonomiske virkemidler, transport, og akutte utslipp
- forebygging og beredskap.
Regjeringen har en klar forventning til virksomheter om å bruke
risikostyring som verktøy ved bruk av kjemikalier.
Regjeringen legger opp til en videreføring
av forskningsinnsatsen knyttet til HMS i petroleumsvirksomheten,
og det pekes i denne sammenheng blant annet på behov for
kunnskap om kjemikalieeksponering. Det vil også bli stilt
store krav til næringen i forhold til utvikling av ny kunnskap,
risikoindikatorer og overvåking og kontroll av kjemisk
arbeidsmiljø.
Regjeringen vil øke kunnskapen om kjemisk
helsefare i arbeidslivet, og det vises til opprettelsen av Nasjonalt
overvåkingssystem for arbeidsmiljø og -helse (NOA)
ved Statens arbeidsmiljøinstitutt i 2006, samt til etableringen
av en dokumentasjons- og analyseavdeling ved Direktoratet for Arbeidstilsynet
i Trondheim.
For å bedre dokumentasjonsgrunnlaget
når det gjelder omsetning og bruk av farlige kjemikalier,
vil Regjeringen vurdere blant annet en mulig utvidelse av deklarasjonsplikten
til Produktregisteret, slik at den utvides til kjemiske stoffer
og produkter som ikke er omfattet av bestemmelsene i merkeforskriften.
Som eksempel på slike kan nevnes kosmetikk og løsemidler.
Helse- og miljøfarlige kjemikalier
som spres via forbrukerprodukter, spres ekstra bredt, og de er å finne igjen
i naturen, i hjemmet vårt, i husstøvet, i maten
vi spiser og i blodet vårt. Utslipp forekommer når
produktene blir laget, når vi bruker dem, eller når
de kastes og blir avfall. Generasjonsmålet om å stanse
utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel
mot helse og miljø, kan derfor ikke nås innen
2020 dersom miljøgifter fortsettes å brukes i
alminnelige forbrukerprodukter.
Regjeringen vil stanse bruk av de farligste
miljøgiftene, innføre strengere virkemidler mot
de farligste stoffene og gjennomføre et informasjonsløft
for helse- og miljøfarlige kjemikalier, for å sikre
retten til å vite at vi kan velge produkter med få eller
ingen helse- og miljøfarlige kjemikalier og produkter som
ikke har hatt negative konsekvenser for helse og miljø under
produksjonen.
Regjeringen vil vurdere innføring av
et bredt forbud mot miljøgifter i produkter rettet mot
private forbrukere, og man utreder forbud mot miljøgifter
i vanlige forbrukerprodukter. Et slikt forbud vil bidra både
til å stanse bruk og utslipp av miljøgifter fra
produktene, og samtidig bidra til at forurensning fra produkter
reduseres når produktene blir avfall eller havner i avløpet.
Et forbud vil være en speilvending av dagens regelverk der
spesifiserte bruksområder er regulert, og det vurderes
om bestemte miljøgifter som hovedregel skal være forbudt
i forbrukerprodukter.
Regjeringen tar sikte på å la
et bredt forbud omfatte stoffer hvor det er rimelig godt dokumentert
at de er giftige, lite nedbrytbare og bioakkumulerende og at de i
tilstrekkelig grad gjenfinnes i miljøet. Foreløpig
er det 21 stoffer som vurderes som relevante for et forbud i forbrukerprodukter
i tillegg til de stoffene som allerede er tilstrekkelig regulert
i produktforskriften. De fleste er stoffer som er oppført
på Regjeringens prioritetsliste. Flere stoffer vil kunne
vurderes omfattet av forbudet. Forbud vil omfatte en rekke ulike
produkter der de aktuelle stoffene forekommer.
Mange av de aktuelle stoffene er allerede forbudt
i kosmetiske produkter. Regjeringen vil vurdere ytterligere forbud
mot enkelte stoffer i kosmetikk og hårpleieprodukter
ut i fra miljømessige årsaker.
Regjeringen vil også vurdere om det
er behov for et forbud mot miljøgifter i produkter rettet
mot profesjonelle brukere.
Regjeringen vil arbeide for å rydde
opp langs norskekysten og i fjordene våre, og gjenskape
et rent miljø der gamle forurensninger finnes.
Regjeringen vil:
– gjennomføre
en handlingsplan for oppryddingen i forurenset sjøbunn;
– gjennomføre en handlingsplan
for opprydding i forurenset jord i barnehager og lekeplasser;
– sørge for få gjennomført
nødvendige tiltak innen 2012
– på steder
med forurenset grunn med utslipp til områder som er prioritert
for opprydding av forurenset sjøbunn,
– på steder der forurensningen
medfører helserisiko for mennesker
– på steder med forurenset
grunn på Svalbard;
– vurdere å kreve at
virksomheter før avvikling eller flytting må dokumentere
at grunnforurensning på eiendommen ikke medfører
fare for helse og miljø, og eventuelt gjennomføre
avbøtende tiltak der hvor grunnforurensningen medfører
uakseptabel risiko;
– identifisere nye prioriterte
typer farlig avfall og øke innsamlingen av farlig avfall
fra forbrukere, herunder utrede tiltak og virkemidler som gir brukere/forbrukere
mer informasjon om produkter som blir farlig avfall;
– vurdere strengere regulering
av utslipp av prioriterte miljøgifter og medisinrester
til avløpsnettet, og innen 2012 vurdere behovet for strengere
krav til utslipp av miljøgifter fra avløpsanlegg;
– vurdere å innføre
nye grenseverdier for innhold av prioriterte miljøgifter
i gjødselvare.
Det vises i meldingen til at det er utarbeidet
forslag til fylkesvise tiltaksplaner for opprydding i forurenset sjøbunn
for de 17 høyest prioriterte områdene i Norge.
De fylkesvise tiltaksplanene er avgrenset til
de deler av fjordene hvor sjøbunnen er sterkest forurenset,
samt kildeområder på land i tilknytning til disse.
Formålet med tiltaksplanene er å se kilder på land
og forurenset sjøbunn i sammenheng, og å identifisere
de tiltak som er nødvendige for å nå aktuelle
miljømål for området.
Regjeringen vil først prioritere opprydding
i områder der det både er et særlig behov
for opprydding på grunn av alvorlig forurensning, samtidig
som det foreligger planer for andre tiltak i sjøområdene.
Dette gjelder Hammerfest, Harstad, Farsund, Kristiansand og Oslo.
I noen områder tilsier forurensningssituasjonen
at det er et særlig behov for oppryddingstiltak, samtidig
som kartlegging og kontroll med kilder på land er tilstrekkelig
til at tiltak i sjø kan vurderes. Regjeringen vil prioritere
tiltak i disse områdene i annen fase av oppryddingsarbeidet.
Dette gjelder Bergen, Grenland, Sandefjord og Drammen.
Regjeringen vil sørge for at de 17
fylkesvise tiltaksplanene gjennomføres i tre trinn, som
vist under.
Trinn
1 | |
Hammerfest | Utbygginger vil gi kontroll
med kilder og delvis opprydding langs land |
Harstad | Planlagt mudring av havneområde |
Farsund | Boligutbygging i tilknytning
til mindre sedimentlokalitet |
Kristiansand | Omfattende tiltak gjennomført.
Videreføring i nye delområder |
Oslo | Samordning av ny E18, utbygging
av Fjordbyen og omlegging av havn |
| |
Trinn
2 | |
Bergen | Vesentlige, pågående
kilder. Stanse mulig spredning fra delområder i sjø |
Grenland | Sterkt forurenset og grundig
dokumentert |
Sandefjord | Mulig spredningsområde
i sjø. Behov for oppfølging av gjennomførte
tiltak |
Drammen | Avgrensede delområder
med spredningsfare. Mulig tilgang på masser |
| |
| |
| |
| |
Trinn
3 | |
Tromsø | Behov for nærmere
utredning av ev. tiltak mot kilder og mindre "hot-spot" |
Ranfjorden | Kildesporing og -tiltak
på land. Overvåket naturlig forbedring i sjø |
Trondheim | Tiltak gjennomført,
men behov for utredning av flere delområder |
Sunndalsfjorden | Overvåket, naturlig
forbedring |
Ålesund | Kildekartlegging og -tiltak.
Sedimenttiltak må vurderes på lengre sikt |
Sørfjorden | Behov for nærmere
utredning av ev. tiltak mot kilder og mindre "hot-spot" |
Stavanger | Behov for nærmere
utredning av ev. tiltak mot kilder og mindre "hot-spot" |
Arendal | Overvåket, naturlig
forbedring. Delområder vurderes ved ev. bruksendring |
Ut fra anslag i tiltaksplanene kan kostnadene
forventes å være mellom 800 mill. og 2 mrd. kroner.
Det presiseres at kostnadsanslaget er svært usikkert.
Hovedprinsippet i arbeidet er at det er forurenseren som
skal betale for sin forurensning. Det kan gis pålegg om
undersøkelser og opprydding i medhold av forurensningsloven.
Regjeringen vil bidra med statlige midler til undersøkelser
og opprydding i forurenset sjøbunn. Det vil bli tilstrebet å etablere
spleiselag så langt som mulig, spesielt der det er mange
forurensningskilder eller vanskelig å identifisere klare
ansvarsforhold. Regjeringen legger samtidig til grunn at pålegg
om undersøkelser og eventuelt opprydding overfor den eller
de ansvarlige vil kunne benyttes i de fleste saker hvor tiltak anses
nødvendig. Ved eventuelle pålegg om opprydding
vil en vurdering av kostnader og nytte ligge til grunn.
Det vises til at Statens forurensningstilsyn
i løpet av 2006 påla flere av de større
offentlige havnene (Oslo, Drammen, Sandefjord, Grenland, Arendal,
Kristiansand, Stavanger, Bergen, Ålesund, Trondheim, Harstad,
Tromsø og Hammerfest) å redegjøre for
omfanget av spredning av helse- og miljøfarlige stoffer
fra havnene til sjø og sjøbunn. Undersøkelsene
skal være gjennomført og rapportert innen 2007.
Det vurderes å pålegge de
store industrihavnene tilsvarende utredning. Regjeringen
legger opp til at nødvendige tiltak som tar sikte på å stanse
spredningen av miljøgifter, skal være gjennomført
innen 10 år. Den ansvarlige etter forurensningsloven vil
så langt det er mulig og etter en rimelighetsvurdering
bli pålagt å dekke kostnadene ved slike tiltak.
I havner vil det likevel være aktuelt med spleiselag, der
staten også bidrar økonomisk. Det tas sikte på at
de øvrige trafikkhavnene i løpet av neste tiårsperiode
vil bli pålagt tilsvarende undersøkelser.
Regjeringen legger opp til at oppryddingstiltak
i forurenset sjøbunn i småbåthavner som
hovedregel skal samordnes med annen opprydding av sjøbunn
som pågår i nærområdet der småbåthavnen
ligger. Fylkesmannen vil være ansvarlig for å påse
at dette skjer.
Regjeringen legger opp til at det i løpet
av 2007 skal igangsettes undersøkelser av sjøbunn
utenfor aktive og nedlagte skipsverft i og utenfor de fylkesvise
tiltaksplanområdene. Innen 2010 skal forurensningstilstanden
i sjøbunnen for de høyest prioriterte lokalitetene være
undersøkt og eventuelle behov for tiltak være avklart.
Regjeringen vil innen utgangen av 2009 utarbeide
en fullstendig oversikt over eiendommer som trolig har forurensning
i grunnen. En slik oversikt vil ta utgangspunkt i de gjenværende
potensielt mest forurensende virksomhetstypene og stoffene som ikke
har vært kartlagt grundig tidligere.
En fullstendig undersøkelse av tungmetallavrenning fra
sivile og militære skytebaner skal være gjennomført innen
utgangen av 2007.
For å sikre forsvarlig håndtering
av forurenset jord fra bygge- og graveaktiviteter vil Regjeringen
vurdere å utvikle et egnet system for håndtering
og disponering av forurensede masser som sørger for at
man får kontroll på de typene gravemasse som i
dag er på avveier og som legger til rette for en fremtidig
bedre håndtering av forurenset jord. Regjeringen vil også vurdere om
det bør etableres en produktstandard for rene jord- og
fyllmasser, med krav til dokumentasjon på innhold av helse-
og miljøfarlige kjemikalier.
For å minimere risiko knyttet til grunnforurensning på tidligere
næringseiendommer, vil Regjeringen vurdere å kreve
at virksomheter før avvikling eller flytting må dokumentere
at grunnforurensning på eiendommen ikke medfører
fare for helse og miljø, og ev. gjennomføre avbøtende
tiltak dersom grunnforurensningen medfører uakseptabel
risiko.
Regjeringen vil gjennomføre en handlingsplan
for opprydding i forurenset jord i barnehager og på lekeplasser.
En ønsker å redusere miljøgiftbelastningen
på norske barn og å skape en reell trygghet blant
foreldre for at det er helsemessig uproblematisk å ha sine
barn i barnehager og på lekeplasser.
Kjemikalieforvaltningen skal organiseres på en
måte som sikrer at hensynet til helse, miljø og
arbeidsmiljø ivaretas på en helhetlig og best
mulig måte.
Regjeringen vil styrke kontrollen og håndhevelsen av
regelverket for å oppnå reduserte utslipp og færre produkter
på markedet som ikke er i tråd med regelverket.
Regjeringen vil:
– vurdere
om det er behov for å styrke samarbeid og koordinering
mellom ulike etater slik at forvaltningen av legemidler og kosmetikk
sikres effektive og helhetlige helse- og miljøvurderinger
og risikoreduserende tiltak;
– vurdere å styrke samarbeidet
mellom forvaltningsmyndighetene om overvåking av spredning
av plantevernmidler og biocider til miljøet;
– vurdere konsekvenser av eventuelt å samle
hovedansvaret for regelverket om klassifisering og merking med hensyn
til helse- og miljøfarlige egenskaper hos én etat;
– integrere Produktregisteret
og Statens forurensningstilsyn, samt opprette et fagråd
for Produktregisteret;
– styrke samarbeidet om internasjonale
spørsmål av betydning for helse- og miljøfarlige
kjemikalier.
Miljøverndepartementet har i dag ansvaret
for all regulering av både helse- og miljøeffekter
ved bruk av kjemikalier der det ikke eksisterer annen særskilt
regulering (gjelder blant annet for legemidler, kosmetikk, plantevernmidler
og kjemikalier til yrkesmessig bruk). Regjeringen vil vurdere om
det er behov for å styrke samarbeid og koordinering mellom
ulike etater slik at forvaltningen av bl.a. legemidler sikres effektive
og konsistente helse- og miljøvurderinger og risikoreduserende
tiltak.
Regjeringen mener videre det er behov for en
mer enhetlig regulering av helse- og miljøfarlige kjemikalier
i ulike produktgrupper. Dette må i hovedsak sikres gjennom å påvirke
utviklingen av EU-regelverket på disse områdene.
REACH vil, når det innføres,
danne en basis for kjemikalieforvaltningen, både ved å fastsette
helse- og miljøeffekter og risiko ved kjemiske stoffer
og ved å identifisere kjemikalier med uakseptable egenskaper.
Statens forurensningstilsyn er utpekt myndighet
og har koordineringsansvar for oppfølging og nasjonal gjennomføring
av REACH. Direktivet for klassifisering og merking vil, selv om
det videreføres som et eget direktiv, være nært
knyttet til de grunnleggende bestemmelsene i REACH. Regjeringen
vil vurdere konsekvensene av eventuelt å overføre
forvaltningen av dette direktivet med hensyn til helse- og miljøeffekter
til den etaten som skal forvalte REACH, slik at man nasjonalt får
samlet det grunnleggende kjemikalieregelverket i én sentral
forvaltning. Dette vil tilsvare den kjemikalieorganiseringen man
har på dette området i blant annet Sverige og
Danmark.
Det vises i meldingen til at det i videreføringen
av Produktregisteret blir viktig med forenklinger og god kommunikasjon
til det sentrale REACH-registeret. Det er hensiktsmessig at Produktregistret
er integrert i Statens forurensningstilsyn ved innføring
av REACH, både for å opprettholde nasjonale krav
og for å sikre utnyttelse av data.
Produktregisteret spiller en vesentlig rolle
for gjennomføringen av EUs biociddirektiv. Blant annet
skal alle biocidprodukter registreres i Produktregisteret. En sammenslåing
av Produktregistret og Statens forurensningstilsyn vil kunne effektivisere
arbeidet med registrering og godkjenning av biocidprodukter.
Produktregistret er et viktig instrument for
arbeidsmiljømyndighetene, og spiller en avgjørende
rolle for at tilsynsmyndigheter og arbeidstakere skal få nødvendig
informasjon om helse- og miljøfarlige kjemikalier som benyttes
i industrien og næringslivet for øvrig. Det er
derfor viktig å sikre at en sammenslåing av Produktregistret
og Statens forurensningstilsyn ikke vil redusere registerets fokus
på stoffer som først og fremst er et problem i
arbeidslivet i forbindelse med yrkesmessig bruk.
Regjeringen vil etablere et faglig råd
for registeret, hvor berørte parter og myndigheter skal
være representert. Siktemålet med et fagråd
vil være å ivareta brukernes interesser og videreføre
det viktige samarbeidet mellom Produktregisteret og berørte
aktører.
Regjeringen vil systematisk arbeide for å integrere fylkesmannsembetene
ytterligere i tilsynet med produkter, stoffer og stoffblandinger,
slik det hittil er gjort etter forurensningsloven. Ansvarsfordelingen
skal vurderes nøye ut fra type regelverk, kompetanse og
hvilke aktører som skal kontrolleres. I lys av dette, og
for å effektivisere tilsynsarbeidet, vil fylkesmannsembetene fra årsskiftet
få myndighet til å utøve tilsyn også med produktkontrollovens
bestemmelser og relevante forskrifter fastsatt av miljøvernmyndighetene.
Dette innebærer at fylkesmennene kan utøve et
helhetlig tilsyn knyttet til den enkelte bedrift.
Regjeringen vil videreutvikle bruken av tilsyn
som et virkemiddel for å redusere ulovlig eller uforsvarlig bruk
av helse- og miljøfarlige stoffer hvor overholdelse av
reglene har størst betydning for folks helse og miljø. Sterkere
regulering av kjemikalier og produkter rettet mot forbrukere vil øke
behovet for kontroll og tilsyn ytterligere. Regjeringen anser det
som særlig effektivt å gjennomføre egne
tilsynskampanjer rettet mot bestemte produktgrupper, og vil gjennomføre
tilsynskampanjer i forhold til elektriske og elektroniske produkter,
leker, plast, tekstilprodukter, PCB-holdige produkter og byggevarer.
Regjeringen vil øke kontrollen med
kjemikalier i forbrukerprodukter og øke tilsynet med kjemikalieimportører
- med fokus på temaer som klassifisering og merking, deklarering
til Produktregisteret og import og bruk av ulovlige stoffer og produkter.
Miljøvernmyndighetenes kontroller vil ha særlig
fokus på importører av forbrukerprodukter.
Regjeringen vil styrke kunnskapsformidlingen
og informasjonen til forbrukerne i forbindelse med kontroller av
forbrukerprodukter, og skjerpe kontrollen der vi har regler i Norge
som ikke er felles med EU.
Regjeringen vil at tilsynsvirksomheten skal
støtte opp om gjennomføringen av kjemikaliepolitikken.
For virksomheter med utslippstillatelse vil viktige temaer være
overholdelse av substitusjonsplikten, aktsomhetsplikten, innholdet
av helse- og miljøfarlige stoffer i råvarer og
produksjonskjemikalier, håndteringen av helse- og miljøfarlige
stoffer, HMS-datablad for kjemikalier, levering av farlig avfall
og tilfredsstillende internkontroll.
Når det gjelder tilsyn med virksomheter
uten utslippstillatelser vil Regjeringen gjennomføre
særlig tilsyn med overholdelse av plikten til å ha
internkontroll, bruken av forbudte og farlige stoffer, håndtering og
innlevering av farlig avfall hos mindre virksomheter, kommunale
og private mottak av farlig avfall og sluttbehandling av farlig
avfall. Forurensningsmyndighetene vil følge opp innsatsen
i 2006, der tilsynsaksjonene har vært rettet mot kommunale
og private mottak av farlig avfall, kjemikaliebruk og håndtering
av farlig avfall i mindre industri og verksteder, innlevering og håndtering
av kasserte PCB-holdige glassruter, utfasing av PCB-holdig lysarmatur
og skipsverft.
Dersom overtredelser oppdages ved utøvelse
av tilsyn, skal det gis klare signaler om å rette opp det
ulovlige forholdet. Det skal koste å bryte krav som er
gitt for å beskytte miljø og helse.
Bruk av tvangsmulkt skal gi virksomheter et
ekstra press for å rette opp ulovlige forhold innen en
nærmere angitt frist. Størrelsen på mulkten
settes slik at det ikke skal lønne seg å fortsette
det ulovlige forholdet, og kan i enkelte tilfeller settes til flere
millioner kroner. Regjeringen anser dette som et svært
effektivt virkemiddel som også i fremtiden skal benyttes
i stor grad.
I tillegg til bruk av tvangsmulkt og anmeldelse
kan arbeidsmiljømyndighetene, dersom pålegg ikke
oppfylles etter arbeidsmiljøloven innen fristen eller hvor det
er overhengende fare for arbeidstakers liv eller helse, bestemme
at virksomheten skal stanses.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Asmund Kristoffersen, Eva M. Nielsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen, Karin
Yrvin og Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn
Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Børge
Brende og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk Venstreparti, Heidi
Sørensen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten
Hjemdal, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, og fra Venstre, lederen Gunnar
Kvassheim, viser til at kjemikalier kan representere alvorlige
helse- og miljøutfordringer, både nasjonalt og
internasjonalt. Begrensing av bruk og utslipp av helse- og miljøfarlige
kjemikalier bør etter komiteens mening være
en prioritert miljøoppgave. Særlig er det viktig å bekjempe
miljøgifter - som er helse- og miljøfarlige kjemikalier
som er lite nedbrytbare i naturen og lett akkumuleres i naturen
og menneskekroppen. Miljøgiftene hoper seg opp i næringskjedene
og skaper problemer for både dyr og mennesker. Miljøgiftenes
evne til å hope seg opp i miljøet gjør
at selv beskjedne utslipp kan medføre en uakseptabel risiko
for helse og miljø. Store rovdyr - slik som for eksempel
isbjørn - og mennesker har det til felles at vi er på toppen
av næringskjeden. Dette gjør oss særlig
utsatt for selv små mengder miljøgifter. Dette gjør
at det er vanskelig å anslå tålegrenser
for miljøgifter i naturen, eller finne "akseptable" nivåer
av miljøutslipp.
Komiteen mener at det er viktig å arbeide
for et giftfritt miljø og en tryggere fremtid. Komiteen mener
at kjemikaliepolitikken må være konsistent og forutsigbar,
og ha et langsiktig perspektiv.
Kjemikaliepolitikken må heller ikke
bidra til at viktige industriarbeidsplasser forsvinner ut fra Norge,
og at selskaper etablerer seg i land med lavere miljøstandarder.
Det taper både Norge og miljøet på.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
at strenge miljøkrav og en aktiv politikk for å bekjempe
miljøgifter kan gi gode insentiver for utvikling av mer
miljøvennlige produkter, og således styrke norsk
industris konkurranseevne.
Komiteen har merket
seg at på mange områder har det vært
en positiv utvikling de senere år med reduksjon i utslippene
av mange helse- og miljøfarlige kjemikalier.
Komiteen viser her blant annet
til beregninger av utslipp til luft for perioden 1990-2005 som Statistisk sentralbyrå (SSB)
har gjort i samarbeid med Statens forurensningstilsyn (SFT). Nedgangen
siden 1995 skyldes først og fremst utslippsreduksjoner
innen industri og bergverk. Reduksjonen skyldes både rensetiltak,
prosessomlegging og lavere aktivitet i en del næringer.
I tillegg har utslippene av bly fra veitrafikk gått dramatisk
ned fra 1990 til 1997 som følge av utfasing av blyholdig
bensin.
Komiteen har merket seg at kvikksølvutslippene er
redusert med mer enn 20 pst. siden 1995. Nedgangen kan hovedsakelig
forklares med reduserte utslipp fra produksjon av ferrolegeringer,
nedleggelse av en kjemisk bedrift, samt bedre rensing ved avfallsforbrenningsanlegg.
Utslipp fra bruk av produkter (for eksempel kvikksølvtermometre)
er også vesentlig redusert. Nedgangen blir oppveid ved
at utslipp fra bruk av dieselbiler har økt med 57 pst.
siden 1995.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fundia i Mo i Rana ifølge statistikk fra SFT er
Norges suverent største kilde til utslipp av kvikksølv.
Fundia slipper alene ut mer enn 100 kilo. Utslippet av kvikksølv
til luft fra Fundia i Mo i Rana må kunne anses å utgjøre
en helserisiko for ranværingene. Utslippet er også en
betydelig bidragsyter til de totale nasjonale utslippene.
Disse medlemmer viser til at
etter å ha installert renseanlegg har annen industri redusert
sine utslipp mot en fjerdedel av nivået før rensing
ble iverksatt. For eksempel har Øye Smelteverk (Tinfoss)
redusert sine utslipp i perioden 2001 til 2005 fra mer enn 20 kilo
til under 6 kilo. Disse medlemmer beklager derfor
at det ikke har lyktes staten å komme til en overenskomst med
Fundia om installering av renseanlegg også der.
Komiteen har merket
seg at for rundt halvparten av miljøgiftene på Regjeringens
liste over prioriterte miljøgifter var det pr. 2004 allerede
oppnådd vesentlige reduksjoner i utslippene, og med de
foreliggende prognosene for utslipp frem mot 2010 vil
målet om vesentlige reduksjoner nås for flertallet
av stoffene. Utslipp av kjemikalier på prioriteringslisten
veid etter farlighet er redusert med 95 pst. siden 1985 og 70 pst.
siden 1995.
Komiteen har blant annet merket
seg at dioksinutslippene fra industrien i perioden fra 1995 til
2003 ble redusert med nær 80 pst. Utslippene av helse-
og miljøfarlige kjemikalier fra olje- og gassindustrien
har siden introduksjon av nullutslippsmålet i 1997 blitt vesentlig
redusert. Det har også vært en positiv utvikling
i arbeidslivet med mindre eksponering for helse- og miljøfarlige
kjemikalier enn i tidligere tider. Likevel gjenstår viktige
utfordringer - ikke minst når det gjelder miljøgifter. Komiteen peker
her særlig på forekomster av PCB, brommerte flammehemmere,
polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og tung-metaller
som bly, kadmium og kvikksølv.
Mange av problemene vi i dag sliter med skyldes
tidligere tiders uvitenhet. Det er derfor etter komiteens mening
viktig å prioritere oppryddingstiltak, samtidig som vi
må unngå å skape tilsvarende problemer
for fremtidige generasjoner ved å bruke kjemikalier som kan
vise seg å bli fremtidens miljøgifter. Det er
nødvendig å satse tungt på forskning
og utvikling som kan gi oss kunnskap om kjemikaliers egenskaper,
både isolert sett og i kombinasjon med andre kjemikalier.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at historisk
har utslipp av miljøgifter i hovedsak blitt tilført
naturen fra industriens piper og rør. Nå ser vi
at utslipp i mye større grad forlater fabrikkene gjennom
porten, i form av produkter. Når miljøgifter spres
gjennom produkter, spres de vidt, og opprydningsarbeid er vanskelig
eller umulig. Miljøgiftsutfordringene handler i økende
grad om å unngå bruk av miljøgifter og
helse- og miljøfarlige kjemikalier.
Komiteen mener at
Regjeringen bør arbeide for å stanse alle utslipp
av miljøgifter. Komiteen slutter seg til
generasjonsmålsettingen om at innen 2020 skal alle utslipp
av miljøgifter som hovedregel være stanset. Målet
om vesentlig reduksjon av utslippene innen 2010 er et delmål
for dette.
Komiteen mener at kjemikaliepolitikken
må bygge på følgende prinsipper:
Det skal legges til grunn en forsiktighetstilnærming når
det gjelder usikkerhet knyttet til risiko for arbeidstakere.
Det skal iverksettes tiltak for å møte
en identifiserbar trussel fra helse- og miljøfarlige kjemikalier
selv om det vitenskapelige grunnlaget kan være usikkert.
Fortsatt bruk av de farligste stoffene skal
som hovedregel ikke forekomme dersom mer helse- og miljøvennlige
alternativer er tilgjengelige.
Kostnader ved forurensing, inklusive opprydding
i slik forurensing, skal bæres av den som er ansvarlig
for forurensingen. Det er ikke gratis å forurense. Derfor må et
selskap ikke bare betale for sine interne produksjonskostnader.
Det må også betale for de eksterne kostnadene
i form av den påvirkning dens virksomhet har på miljø og
samfunn, samt eventuelle oppryddingskostnader.
Det er bedre å forebygge utslipp av
helse- og miljøfarlige kjemikalier fremfor å reparere
skader, slik at vi unngår fremtidig kostbar opprydding.
Det er viktig med en effektiv og god beredskap
mot akutte utslipp av farlige kjemikalier basert på industriens
egen beredskap og et offentlig beredskapsapparat.
Livsløpsperspektivet innebærer
at man ser hele levetiden til et produkt i sammenheng. Regelverk
og tiltak overfor kjemiske stoffer i ulike faser av livsløpet
må støtte opp om målsettingene for helse-
og miljøfarlige kjemikalier.
Alle skal kunne finne ut hva produkter inneholder
av helse- og miljøfarlige kjemikalier, hva arbeidstakere eksponeres
for og hvilke utslipp produksjonen gir til miljøet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
betydningen av å styrke produktinformasjonsbanken, slik
at vanlige forbrukere kan sjekke innholdsstoffer i for eksempel maling,
kosmetikk og pleieprodukter.
Industri og næringsliv skal ha ansvaret
for å dokumentere at produkter som markedsføres
inneholder kjemikalier som er trygge for helse og miljø.
Komiteen mener at
det er et overordnet, langsiktig mål i miljøgift-
og kjemikaliepolitikken at utslipp og bruk av helse- og miljøfarlige
stoffer ikke skal føre til helseskader, skader på økosystemer
eller skader på naturens evne til produksjon og selvfornyelse.
Konsentrasjonen av de farligste kjemikaliene i miljøet
skal bringes ned mot bakgrunnsnivået for naturlig forekommende
stoffer, og tilnærmet null for menneskeskapte forbindelser.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at et
utvidet produsentansvar, hvor bevisbyrden er lagt på produsenten av
kjemikalier, er et avgjørende tiltak for å unngå forurensning
fra miljøgifter i framtiden.
Komiteen har merket seg at parallelt
med den økonomiske og teknologiske utviklingen i vår
del av verden så har utslippene og eksponeringen for helse-
og miljøfarlige kjemikalier generelt gått ned.
Dette henger sammen med økt kunnskap, bedre teknologi og
myndighetsbestemte krav, så vel som økt økonomisk
handlingsrom. I dag ser vi at mange av de største miljøutfordringene
også på dette området er i de tidligere kommunistlandene
i Øst-Europa og i mange utviklingsland. Økonomisk
vekst, demokrati, åpenhet og deltakelse er nødvendige
- men ikke tilstrekkelige - forutsetninger for et bedre miljø.
Samtidig er kontroll med helse- og miljøfarlige utslipp
en forutsetning for bærekraftig økonomisk vekst
og utvikling. Komiteen mener innsats mot miljøgifter
må være en viktig del av bistandsarbeidet.
Komiteen har merket seg at kjemiske
produkter utgjør nær 10 pst. av verdenshandelen,
og at OECD anslår at den globale produksjonen nesten vil
dobles innen 2020. Den klart største veksten vil komme
i utviklingsland. Utviklingslandene henger imidlertid langt
etter OECD-landene når det gjelder kontroll og forvaltning
av kjemikalier. Dersom veksten ikke følges av økt
innsats for å bedre systemene for kjemikalieforvaltning,
er det usikkert om økonomisk vekst vil føre til økt
velferd.
Komiteen vil understreke behovet
for å ha sterkt fokus på kjemikalieområdet
i forbindelse med arbeidsmiljø, og å holde stor
oppmerksomhet på forhold som kan sikre arbeidstakerne mot
helseskader. I denne sammenheng vil også Arbeidstilsynet
ha en viktig oppgave.
Komiteen er tilfreds med at det
i forbrukersammenheng rettes oppmerksomhet mot bruk av nanomaterialer,
noe som også må gjelde den eksponering som enkelte
arbeidstakergrupper kan utsettes for. I denne sammenheng er forskning
meget viktig.
Komiteen viser til at selv om
det er viktig å redusere utslippene av helse- og miljøfarlige
kjemikalier nasjonalt, er det ofte ikke nok for å unngå trusler
mot helse og miljø fra miljøgifter. Mange av miljøgiftene
vi finner her i landet har opprinnelse andre steder i verden, og
er transportert hit gjennom luft- og havstrømmer. Komiteen har
merket seg at det er observert urovekkende høye verdier
av miljøgifter hos isbjørn og sjøpattedyr
i Arktis.
Samtidig som det er viktig for det sårbare
miljøet i Arktis å redusere de globale utslippene
av miljøgifter, er nivået på miljøgifter
i Arktis samtidig en god indikator for den globale tilstanden. Fordi
de lokale utslippene i Arktis er lave, egner nordområdene
seg godt til å registrere langtransporterte miljøgifter
og til å følge utviklingen over tid. Kombinasjonen
av flere fysiske, kjemiske og biologiske faktorer under kalde forhold
gir høye nivåer av miljøgifter i artene
på toppen av næringskjeden i fastlands-Norge og
i Arktis. For eksempel er resultater av overvåking av bromerte
flammehemmere i våre nordområder brukt i arbeidet
for å begrense bruken av stoffene internasjonalt.
Komiteen understreker at påvisninger
av langtransporterte miljøgifter i Arktis viser betydningen
av internasjonale avtaler som kan begrense utslipp av miljøgifter
globalt. Komiteen ber Regjeringen om å arbeide
aktivt for et omfattende og effektivt internasjonalt avtaleverk
som kan begrense utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier.
Komiteen er kjent med at FN i
2003 vedtok et nytt globalt system for klassifisering og merking
av farlige kjemikalier som gjelder all bruk og håndtering
av slike stoffer. Systemet, United Nations Globally Harmonized System
of Classification and Labelling of Chemicals (GHS), inneholder klassifiseringsregler
for hvilke fysiske, kjemiske, helse- og miljøegenskaper
som anses som farlige. I tillegg inneholder GHS bestemmelser om
hvordan disse farlige kjemikaliene skal merkes og hvordan såkalte
HMS-datablader som skal følge kjemikaliene skal utformes.
Formålet er å gi informasjon om kjemikalienes
farlige egenskaper, og samtidig lette internasjonal handel med kjemikalier. Komiteen ber
Regjeringen om å arbeide for en snarlig innføring
av GHS i aktuelle norske og internasjonale regelverk.
Komiteen er kjent med at EU 18. desember
2006 vedtok det europeiske kjemikalieregelverket REACH (Registration,
Evaluation and Authorisation of Chemicals). Denne forordningen vil
også bli bindende for Norge ved en inkludering i EØS-avtalen.
Komiteen mener at det er viktig
med et felles europeisk regelverk på kjemikalieområdet,
og at REACH vil være et viktig virkemiddel for å sikre kunnskap
om kjemikalier som markedsføres i Europa for å kunne
beskytte oss mot helse- og miljøskadelige kjemikalier.
REACH gir industrien ansvaret for å dokumentere at kjemikaliene
de markedsfører er trygge nok. Dette mener komiteen er
et viktig prinsipp, som også er i tråd med prinsippene
for norsk miljøpolitikk.
Komiteen er kjent med at REACH
vil gi en helt ny dimensjon i norsk kjemikaliepolitikk, og vil fremtvinge
omfattende endringer både i regelverk, i industrien og
hos myndighetene. Med sine omfattende krav til tester, informasjon
om bruk og eksponering oppover og nedover i forsyningskjedene, er
REACH i en global sammenheng svært ambisiøst.
Komiteen imøteser implementering
av REACH-forordningen i norsk lovgivning så snart som mulig. Det
er ønskelig at eventuelle behov for særskilte
unntak gjennom tilpasninger ved innlemmelse i EØS-avtalen
avklares raskt. Komiteen mener det er viktig at norsk
næringsliv står overfor det samme regelverk som i
EU. Komiteen har merket seg at industrien fremholder
at en sen norsk implementering av direktivet vil medføre
en svekkelse av norsk eksportindustris konkurranseposisjon i forhold
til konkurrerende industri innen EU.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser i
denne forbindelse til statsrådens svar av 28. mars
2007 på spørsmål fra komiteen - om REACH.
Statsråden sier blant annet i sitt svar:
"REACH har stor betydning for norsk næringsliv
og da særlig norske leverandører av kjemiske produkter. Så lenge
REACH ikke er del av EØS-avtalen vil norske leverandører
kunne anses som eksportører fra tredjeland, og kundene
i EU får da status som importører med de omfattende
plikter dette medfører under forordningen. Dette vil dermed
kunne medføre at kunder i EU foretrekker leverandører
innen EU."
Dette svaret understreker etter disse
medlemmers mening betydningen av at Regjeringen må arbeide
for en implementering av REACH i norsk lovgivning så raskt
som mulig, og at eventuelle behov for nasjonale særskilte
tilpasninger må avklares umiddelbart.
Komiteen har merket
seg at Regjeringen har arbeidet for å påvirke
utformingen av REACH for å sikre et så høyt
beskyttelsesnivå mot helse- og miljøskadelige kjemikalier
som mulig. Komiteen mener det er viktig at norske
myndigheter søker å påvirke utformingen av
EUs regelverk.
Komiteens medlemmer fra Høyrekonstaterer imidlertid at så lenge
vi ikke er fullverdige medlemmer av EU, så vil Norge ha
færre muligheter til å påvirke utformingen
av EU-regelverk enn de land som er medlemmer av EU har. Disse
medlemmer peker på at så lenge Norge kun
har valgt en økonomisk integrering i EU, og ikke et politisk
medlemskap, så vil vi i stor grad være henvist
til å underkaste oss regelverk vedtatt i EUs organer hvor
vi ikke er representert.
Komiteen har merket
seg at Regjeringen mener at det er særlig viktig at Norge
får anledning til å delta i det nye kjemikaliebyrået
som er under etablering i Helsinki, og deler denne oppfatningen.
En snarlig implementering av direktivet fra norsk side vil også på en best
mulig måte sikre størst mulig norsk deltakelse
og innflytelse. Det er viktig at Norge får plass i komiteene i
det nye kjemikaliebyrået i Helsinki, foruten at norske eksperter
kan ansettes i byrået. Nødvendige institusjonelle
tilpasninger i EØS-avtalen må derfor vurderes.
I løpet av året vil det rekrutteres mange stillinger
i byrået. Etter det komiteen er blitt gjort
kjent med er det utlyst viktige stillinger som begrenser søkerne
til EU-borgere.
Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer
imidlertid at deltagelse i EUs institusjoner og reell politisk innflytelse
i EU naturlig nok henger sammen med medlemskap i EU.
Disse medlemmer mener at dersom
man ønsker mest mulig politisk innflytelse i EU, ikke minst
i forhold til regelverk som også omfatter Norge, så kommer man
ikke utenom et fullt medlemskap i EU.
Komiteen har merket seg at kunnskap
om kjemikaliene og deres virkninger på helse og miljø er
en forutsetning for en effektiv kjemikaliepolitikk. Komiteen går
derfor inn for å øke forsknings- og overvåkingsinnsatsen
i forhold til miljøgifter og andre helse- og miljøfarlige
kjemikalier betydelig. Det er etter komiteens mening
også behov for å styrke formidlingen av kunnskap
om kilder, risiko og konsekvenser for helse og miljø på en
helhetlig og målrettet måte. Kunnskap er det beste
grunnlaget for å regulere de kjemikaliene som virkelig
utgjør en trussel.
Komiteen viser til at det i meldinga
legges opp til et generasjonsmål om å stanse utslipp
og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot
helse og miljø innen 2020. Dette målet kan ikke
nås dersom miljøgifter fortsettes å brukes
i alminnelige forbrukerprodukter.
Komiteen viser til at en rekke
av de produktene vi omgir oss med til daglig inneholder helse- og
miljøfarlige kjemikalier. Helse- og miljøfarlige
kjemikalier kan gi alvorlige helseproblemer. Særlig utsatt
er barn fordi de er i utvikling og da er mer utsatt for skadelige
effekter av helsefarlige kjemikalier. Noen stoffer kan gi varige
utviklingsskader eller føre til alvorlige sykdommer senere
i livet dersom man utsettes for disse stoffene i høye nivåer
som barn eller på fosterstadiet. Allergier er et voksende
problem i dagens samfunn, og de fleste som blir allergiske utvikler
allergien i barndommen.
Komiteen viser til at helse-
og miljøfarlige kjemikalier som spres via forbrukerprodukter,
spres ekstra bredt, og de er å finne igjen i naturen, i
hjemmet vårt, i husstøvet, i maten vi spiser og
i blodet vårt. Utslipp forekommer når produktene
blir laget, når vi bruker dem, eller når det kastes
og blir avfall.
Komiteen mener at forbrukerne
har rett til informasjon om helse- og miljøfarlige kjemikalier
i produkter, både for å kunne beskytte seg selv
og for å kunne velge mer miljøvennlige produkter
av hensyn til miljøet eller seg og sin familie. Særlig
utsatte personer - slik som barn og allergikere - har et særlig
behov for at det finnes informasjon om hvordan de, eller foreldrene, kan
velge mindre helsefarlige produkter. Komiteen er
kjent med at REACH-regelverket legger opp til en vesentlig økning
i informasjonsstrømmen om kjemiske stoffer.
Demokrati, deltagelse og åpenhet er
en forutsetning for å ta vare på miljøet. Komiteen viser
til at retten til miljøinformasjon ble nedfelt i Grunnloven
i 1992. Komiteen viser videre til at regjeringen
Bondevik II fremmet forslag om - og fikk vedtatt - en ny lov om
rett til miljøinformasjon og deltagelse i beslutningsprosesser
av betydning for miljøet. Loven trådte i kraft 1. januar
2004. Denne loven gir alle innbyggere en rett til å få informasjon
fra offentlige etater så vel som fra private selskaper
om alt fra produksjonsprosesser til vareinnhold som kan påvirke
miljøet. Loven skal sette innbyggerne i stand til å bidra
til vern av miljøet, beskytte seg mot helse- og miljøskade
og påvirke offentlige og private beslutningstagere i miljøspørsmål.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
vil innføre forbud eller streng regulering mot miljøgifter
i forbrukerprodukter. Komiteen er enig i at det for
farlige miljøgifter som kvikksølv, PFOS, bromerte
flammehemmere og triklosan er nødvendig med forbud eller strenge
reguleringer.
Komiteen ber Regjeringen vurdere
forbud mot flere bromerte flammehemmere - bl.a. dekabromdifenyleter
(deka-BDE), heksabromsyklododekan (HBCDD) og tetrabrombisfenol (TBBPA).
Regjeringen varsler videre at den vil vurdere
innføring av en avgift eller forbud mot kobber til treimpregnering. Komiteen viser
til at Statens forurensningstilsyn (SFT) har vurdert et forbud mot
bruk av kobber i treimpregnering, og konkluderte ut fra en miljømessig og
samfunnsøkonomisk vurdering med at SFT ikke ville anbefale
et forbud mot bruk av kobber i treimpregnering med de alternativene
til kobberimpregnering som finnes i dag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter
at også andre virkemidler enn forbud vurderes for å sikre
at kobberutslipp skal reduseres og stanses i tråd med målene.
Et forbud kan likevel bli aktuelt på et senere tidspunkt
når mer miljøvennlige alternativer er enda bedre
utviklet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke at kobber er et helt essensielt mikronæringstoff
som finnes naturlig i miljøet. Kobber tilsettes blant annet
i dyrefor og gjødsel for å sikre optimal vekst.
I havet er kobber nødvendig blant annet for planktonalgers
vekst. Kobber kan ikke sammenlignes med kvikksølv, PCB,
DDT, PAH og TBT.
Disse medlemmer peker på at
langvarig forskning både i Norge og i andre land
ikke har kommet frem til fullgode alternativer til bruk av kobber. Disse medlemmer mener
det er lite sannsynlig at en slik avgift vil medføre raskere
utvikling av alternative løsninger. Å innføre
en avgift på eller forbud mot bruk av kobber, ville for
de næringene som i dag benytter kobber som bestandsmiddel
i sin produksjon, medføre liten eller ingen miljøeffekt,
men betydelig økte produksjonskostnader.
Disse medlemmer vil derfor avvise
både et forbud og innføring av avgift på bruk
av kobber, når denne bruken er basert på prinsippet
om best tilgjengelig teknologi.
Komiteen viser til
at utslipp fra sykehus representerer en potensiell miljørisiko.
Sykehusene bruker store mengder legemidler og rengjøringsmidler.
Bruken har i mange tilfeller vist seg å medføre
utslipp til miljøet via avløpsnettet. Komiteen viser
til at utslipp av kjemikalier og medisinrester fra sykehus rammes
i prinsippet av forurensningsforbudet i forurensningsloven, men
det er ikke stilt konkrete krav til sykehusene hittil.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at det i dag finnes kunnskap nok om potensielle skadevirkninger
av legemidler på avveie til å iverksette føre
var-tiltak for å bekjempe utslipp av legemidler til miljøet.
Eksempler på tiltak er holdningskampanjer for å øke
innleveringen av legemidler til apotek, innføring av rutiner
for forsvarlig håndtering av legemidler på helseinstitusjoner,
trygg destruksjon av legemidler etter innsamling osv. Utslipp av
legemidler generelt bør etter disse medlemmers mening være
et satsingsområde allerede i 2008. Regjeringen må arbeide
for gode og effektive rutiner for innlevering av overflødige
legemidler fra forbruker til apotek.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen vil at kommunene skal bruke adgangen i forurensningsforskriften
til å stille krav til utslippet fra virksomheter for å ivareta
slamkvaliteten ved eget renseanlegg, og at den vil vurdere strengere
regulering av medisinrester til avløpsnettet. Disse
medlemmer peker på at sykehusutslipp vil kreve
spisskompetanse om helse- og miljøkonsekvenser av ulike
legemidler, smittefarlig avfall, radioaktivt avfall, mv. Det er
derfor viktig at dette ikke overlates til kommunene alene, men at
statlige myndigheter får ansvaret for regulering av utslipp
fra sykehus.
Komiteen er bekymret for miljøtilstanden
i mange av landets fjorder, havner og innsjøer med hensyn
til høye konsentrasjoner av miljøgifter. Komiteen er kjent
med at det i en rekke av våre fjorder og innsjøer er
innført kostholdsrestriksjoner for fisk og skalldyr. Mye
av dette er historisk forurensing som representerer en betydelig
belastning for naturmiljøet. Komiteen mener
at hovedprinsippet for opprydding må være at forurenser
betaler for sin forurensing. Der hvor det er vanskelig å identifisere
hvem som har ansvaret, eller det på annen måte
er vanskelig å pålegge ansvar for oppryddingstiltak,
bør imidlertid staten bidra.
Komiteen mener det er en prioritert
oppgave å rydde opp i gamle miljøsynder som forurenser
grunn både på land og sjøbunnen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det i meldinga redegjøres for at Regjeringen
bl.a. vil gjennomføre en handlingsplan for opprydding av
forurenset sjøbunn, og gjennomføre en handlingsplan
for opprydding av forurenset jord i barnehager og lekeplasser.
Flertallet viser for øvrig
til statsrådens svar av 19. mars 2007 på spørsmål
fra komiteen - om Regjeringen vil igangsette og gjennomføre
en handlingsplan for opprydding i forurenset sjøbunn. I
svarbrevet sier stasråden bl.a.:
"Av St.meld. nr. 14 (2006-2007) framgår
det at regjeringen vil starte et helhetlig nasjonalt arbeid med å rydde
opp i forurenset sjøbunn. Meldingen inneholder en handlingsplan
for hvordan oppryddingsarbeidet skal gjennomføres i en
første fase, med utgangspunkt i de 17 fylkesvise tiltaksplaner
for de høyest prioriterte områder med forurenset
sjøbunn i Norge. Erfaring fra oppstart av og videre utvikling
i denne første fasen, samt eventuell ny kunnskap om forurenset
sjøbunn i andre områder, vil danne grunnlag for å konkretisere handlingsplanen
ytterligere mht. tidsfrister og årlig finansieringsbehov."
Flertallet viser videre til at
Statens forurensningstilsyn i løpet av 2006 påla
flere av de større havnene å redegjøre
for omfanget av spredning av helse- og miljøfarlige stoffer
fra havnene til sjø og sjøbunn og at undersøkelser
skal være utført og rapportert i løpet
av 2007.
Flertallet viser også til
at Regjeringen vurderer å pålegge industrihavner
tilsvarende utredningsplikt. Det legges også opp til at
det i 2007 skal igangsettes undersøkelser av sjøbunnen
utenfor både nedlagte og aktive skipsverft med sikte på tiltak
etter at slik kartlegging er fullført.
Komiteen imøteser
Regjeringens arbeid for å rydde opp langs norskekysten
og i fjordene våre, og gjenskape et rent miljø der
gamle forurensinger finnes.
Komiteen viser til
regjeringen Bondevik IIs arbeid for å rydde opp i gamle
miljøsynder som forurensede sedimenter i sjøbunnen.
Komiteen viser til at regjeringen
Bondevik II gjorde forurensningsloven gjeldende for forurensning
i og fra havner når det gjelder forurensede sedimenter. Det
ble videre gjennomført kartlegging av forurensede sedimenter
ved skipsverft og større småbåthavner. Dette
danner grunnlag for avklaring av forurensningens omfang og behov
for oppryddings- og sikringstiltak. Det ble lagt et godt grunnlag
for en videre oppfølging av dette arbeidet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, har merket seg at regjeringen
Stoltenberg II i stortingsmeldingen gir uttrykk for høye
ambisjoner når det gjelder den videre oppryddingen i forurensede sedimenter,
og slutter seg til dette.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti er enig i et føre var-prinsipp i arbeidet
med forurensende sedimenter i sjøbunnen. Dette medlem har i
denne sammenheng merket seg arbeidet med å flytte forurenset
sjøbunn fra Oslo Havn til et deponi ved Malmøykalven
i Indre Oslofjord. Dette medlem har merket seg den
lokale motstand mot denne deponeringen blant annet gjennom en folkeavstemning
på Nesodden. I kommunestyrene i alle de tre berørte
kommuner (Nesodden, Oppegård og Oslo) har Kristelig Folkeparti gått
imot deponering ut fra frykt om at miljøgiftene vil spre
seg i fjorden. Dette medlem registrerer at målinger
viser at dette nå holder på å skje. Situasjonen
er så langt dette medlem kan vurdere det,
langt fra betryggende, og den folkelige motstand er derfor lett å forstå. Dette
medlem mener departementet derfor må vurdere tiltak
for å følge utviklingen nøye og hindre spredning
av miljøgifter i Indre Oslofjord.
Dette medlem er enig i at opprydding
av forurenset sjøbunn vil kreve økte statlige
bevilgninger i årene framover, og støtter prinsippet
om at kostnadene må deles mellom stat og forurenser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til statsrådens svar av 15. mars 2007 på spørsmål
fra komiteen - om størrelse på forurensede landarealer
og kostnadene for opprydding og rehabilitering. Statsråden
sier bl.a. i sitt svar:
"Oppryddingskostnadene på lokaliteter med
forurenset grunn varierer kraftig med omfanget av forurensning,
bruken av arealene (for eksempel industri, boliger eller barnehager),
risikoen for utlekking av følsomme resipienter osv. På noen
lokaliteter kan det være tilstrekkelig å tildekke
forurensningene med rene masser og avskjære vanngjennomstrømning
med noen grøfter eller kanskje fjerne noen mindre mengder
masser som er særlig forurenset (hot spots). Dette kan
i gunstige tilfeller koste et par hundre tusen kroner. I andre tilfeller
kan det være nødvendig å fjerne store mengder
sterkt forurensede masser og rense eller deponere disse for deretter å fylle
rene masser tilbake. Dette kan koste millionbeløp.
Så lenge
disse sakene ikke har kommet så langt at konkrete tiltak
er utredet, er det svært vanskelig å estimere
kostnadene."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer
at selv om Regjeringen understreker behovet for opprydding i forurensede
sedimenter på land og i sjøbunnen, så ble
ikke dette fulgt opp med bevilgninger i statsbudsjettet for 2007. Disse medlemmer viser
til at i stedet for å prioritere opp dette viktige arbeidet,
så valgte Regjeringen å foreslå kutt
i bevilgningene til oppryddingstiltak i vann, grunn og sedimenter
som er forurenset med farlige miljøgifter med 6 mill. kroner
i forhold til et bevilgningsnivå for 2006 som både
de nåværende og de forrige regjeringspartiene
hadde sluttet seg til ved behandlingen av statsbudsjettet for 2006.
Disse medlemmer peker på at
bevilgningene til oppryddingstiltak i statsbudsjettet for 2007 ligger
langt under de anbefalinger Statens forurensningstilsyn har kommet
med i sitt forslag til opptrappingsplan for opprydding i tidligere
utslipp. Disse medlemmer viser til at de reduserte
bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 på dette
området vil medføre at det tar lengre tid å rydde
norske fjorder og havner for farlige miljøgifter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre vil peke på "forurenser-betaler-prinsipppet",
og på at der staten selv eller selskaper helt eller delvis
kontrollert av staten har vært forurenser av jord eller
sjøbunn, påhviler det staten et spesielt ansvar
for å gjennomføre opprydding av forurensede sedimenter.
Disse medlemmer vil også peke
på at det påhviler staten et spesielt ansvar for å sørge
for at punktkilder til forurensing forårsaket av staten
eller selskaper kontrollert av staten, blir kartlagt og snarlig
terminert som kilde til fortsatt forurensing.
Komiteen har merket
seg at Regjeringen vil gjennomføre både en handlingsplan
for forurenset sjøbunn og en handlingsplan for opprydding
i forurenset jord i barnehager og lekeplasser. Komiteen støtter
dette og de områdevise prioriteringer som presenteres i
stortingsmeldingen, men peker samtidig på at det er liten verdi
i handlingsplaner på dette området dersom disse ikke
følges opp gjennom bevilginger over statsbudsjettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at Regjeringen vil vurdere om fokuset på å redusere
utslippet ved kilden gjennom utslippstillatelser og produktregulering
fortsatt er samfunnsøkonomisk mest lønnsomt, eller
om det er grunn til å stille krav om økt rensing
ved noen renseanlegg. Disse medlemmer viser til at
kilderegulering og "forurenser betaler" har vært viktige
prinsipper i norsk miljøpolitikk, og mener at hovedprinsippet
fortsatt må være regulering av utslipp ved kilden.
Rensing av utslipp ved avløpsanlegg vil innebære
et brudd med prinsippet om at forurenser betaler, det er teknologisk krevende
og det kan virke begrensende i forhold til gjenbruk av slam.
Disse medlemmer er for øvrig
skuffet over at Regjeringen ikke har lagt frem en mer forpliktende
tiltaksplan for opprydding i forurensede sedimenter. I opposisjon
gav bl.a. Sosialistisk Venstreparti uttrykk for at det var behov
for milliarder av kroner til oppryddingsformål. Disse
medlemmer har med forbauselse merket seg at Regjeringen
i år kuttet i bevilgningen til opprydding i forurensede
sedimenter.
Disse medlemmer mener det trengs
en mer forpliktende handlingsplan for - ikke minst - å sørge
for at Regjeringen følger opp sine egne løfter,
og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i høstsesjonen
2007 fremme for Stortinget en egen forpliktende opptrappingsplan
for opprydding i forurensede sedimenter."
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Stortinget ber Regjeringen i høstsesjonen 2007 fremme for Stortinget en egen forpliktende opptrappingsplan for opprydding i forurensede sedimenter.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
St.meld. nr. 14 (2006-2007) - sammen for et giftfritt miljø - forutsetninger for en tryggere fremtid - vedlegges protokollen.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 26. april 2007
Gunnar Kvassheim
leder |
Børge Brende
ordfører |