Dokument nr. 8:33 (2006-2007) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg, Bård Hoksrud, Tord Lien og Arne Sortevik om fjerning av kvikksølv i vrak etter ubåt U-864

Det vises til Transport- og kommunikasjonskomiteens brev av 1. februar 2007 hvor det i anledning av Dokument nr. 8:33 (2006-2007) bes om uttale fra Fiskeri- og kystdepartementet.

I Dokument nr. 8:33 (2006-2007) fremmer stortingsrepresentantene Per Sandberg, Bård Hoksrud, Tord Lien og Arne Sortevik følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om at saken om behandling av ubåten ved Fedje og fjerning av kvikksølvlasten straks forelegges Stortinget for behandling."

Det vises videre til komiteens to brev av 19. februar 2007 med spørsmål i anledning saken.

I pressemelding fra Fiskeri- og kystdepartementet den 13. februar 2007 ble det informert om at jeg, etter at saken har vært drøftet i Regjeringen, har besluttet at ubåtvraket og de forurensede områdene rundt dette skal dekkes til. En tildekking skal isolere kvikksølvet fra de marine omgivelsene og dermed eliminere for­urensingsfaren. Årlige etterkontroller skal sikre at tildekningen verner miljøet på lang sikt.

Jeg vil understreke at jeg i denne saken har lagt avgjørende vekt på at det tiltaket vi iverksetter skal være det beste for miljøet både på kort og på lang sikt. Kvikksølvet må isoleres permanent for å hindre opptak i marine organismer, skalldyr og fisk. Kystverkets anbefaling, basert på vurderinger fra nasjonal og internasjonal ekspertise, om at både vraket og forurensede sedimenter bør dekkes til er derfor lagt til grunn. I tildekkingen skal det først brukes ren olivinsand som har god evne til å binde kvikksølv. Over dette skal det brukes masser som beskytter mot erosjon. Tildekkingsarbeidene skal lyses ut på anbud og dersom det er praktisk mulig tas det sikte på at arbeidet starter allerede til sommeren.

Kystverket har i sin rapport til Fiskeri- og kystdepartementet vurdert flere alternativer for å eliminere for­urensningen fra vraket. Kystverkets vurderinger og anbefaling er basert på fysiske undersøkelser av selve vraket og området rundt dette i 2005 og 2006, samt vurderinger innhentet fra en rekke norske og internasjonale fagmiljøer. Det norske Veritas har gjort en uavhengig risikovurdering av alternative måter for å håndtere vraket. Risikovurderingen tilsier at den samlede miljørisikoen er betydelig lavere ved en tildekking enn ved en heving.

En heving innebærer stor fare for spredning av kvikksølvforurensning til helt nye områder. Områder som i dag er rene. Ukontrollert spredning av kvikksølv ved heving kan skje på to måter. For det første kan ødelagte kvikksølvbeholdere/løst kvikksølv i vraket lekke ut ved selve hevingsoperasjonen og den forflytting av vraket til skjermet farvann som er nødvendig for å kunne heve vraket. For det andre vil det under en heving være stor fare for en ukontrollert spredning av de allerede forurensede sedimentene til helt nye områder. Et annet aspekt er mulige uhell ved fjerning av ammunisjon fra vraket, noe som kan få meget store negative konsekvenser.

Årlige etterkontroller og prøvetaking med analyser av sedimenter og fisk i området, vil sikre at tildekkingen er effektiv - også på sikt.

Når det gelder de spørsmålene i komiteens to brev av 19. februar 2007 kan jeg opplyse følgende:

Spørsmål 1, i)

"Det bes om å få oversendt Kystverkets rapport der ulike løsninger vedrørende behandling av ubåtvraket og behandling av kvikksølv vurderes. Det bes om å få oppgitt kostnadsanslagene ved de ulike metodene."

Svar:

Kopi av Kystverkets rapport er vedlagt. Denne rapporten med vedlegg er også åpen og tilgjengelig på www.kystverket.no (under rubrikken Aktuelt, U-864). Her ligger rapporter både fra 2005 og 2006, som danner grunnlag for Kystverkets anbefaling.

Når det gjelder kostnadsanslagene ved de ulike metodene, er disse av hensyn til gjennomføringen av en reell anbudskonkurranse ikke omtalt i de rapporter som er gjort offentlig tilgjengelige. Jeg vil komme tilbake til Stortinget med kostnadene så snart anbudskonkurransen er gjennomført.

Spørsmål 1, ii)

"Det bes om å få oppgitt hvilke norske og utenlandske leverandører som er kontaktet når det gjelder heving av ubåtvraket og kvikksølv, og om hvordan disse løsningene er vurdert."

Svar:

Kystverket har opplyst at det ble bedt om tilbud på en mulighetsstudie for heving fra 3 ulike leverandører:

Eide Marine Services

Kystverket opplyser at de har et mangeårig samarbeid med Eide Marine Services. Samarbeidet har vært knyttet til skips- og vrakhåndtering etter ulykker, senest i forbindelse med heving av forskipet til "Server", men også i forbindelse med snuoperasjonen av "Rocknes" i 2004 i tilegg til en rekke andre operasjoner.

Eide Marine ble 7. juli 2006 tilskrevet pr. e-post og forspurt som en av tre store leverandører, om de kunne gjennomføre en mulighetsstudie og risikoanalyse av ulike hevingsalternativer. Eide Marine svarte ikke på denne henvendelsen. Selskapet ble da kontaktet per telefon og forespurt om det samme. Da Kystverket aldri mottok svar på denne henvendelsen ble det lagt til grunn at Eide Marine ikke hadde kapasitet eller interesse for oppdraget.

I slutten av oktober 2006 tok så Eide Marine kontakt med Kystverket og ytret ønske om å presentere en løsning for heving av U-864. Det hadde på dette tidspunktet vært kjent i ett år at anbefalingen om endelig tiltak skulle leveres Fiskeri- og kystdepartementet i desember 2006. Kystverket inviterte da Eide Marine til et møte 8. november 2006, der en metode for heving med en grabb ble presentert. Det ble lagt frem en skisse (tegning) av løsningen. Det ble ikke fremvist animasjonsfilm av metoden.

Kystverket har opplyst at de har flere tekniske betenkeligheter i forhold til Eide Marines metode:

• – Grabben veier (i følge Eide Marine) 1000 tonn. Beregninger gjort av Norges Geologiske Institutt (NGI) viser at havbunnen rundt U-864 er svært ustabile. Bare det å sette ned grabben for å løfte vraket kan utløse et ras.

• – Det er fjell i forkant av forskipet og i akterkant av akterskipet. Eide Marine opplyste til Kystverket at grabben ikke kan skjære gjennom fjell. Dermed er det fare for at man ikke vil klare å komme under vraket.

• – Metoden er ny og dermed ikke utprøvd for berging av skip og vrak.

• – Kystverket ønsker ikke å eksperimentere med en prototype og hittil uprøvd teknologi i forbindelse med U- 864.

Switzer Wijsmüller

Det ble avholdt et møte i Horten der det nederlandske Switzer Wijsmüller ble informert om oppdraget. Switzer Wijsmüller tok senere kontakt og informerte om at de ikke hadde kapasitet til å ta et slikt oppdrag sommer/høst 2006.

SMIT Salvage BV

Det nederlandske selskapet SMIT Salvage BV ble valgt av Kystverket til leverandør av en mulighetsstudie.

SMIT Salvage er verdensledende innen hevingsoperasjoner og skipsberging, med en markedsandel på over 50 %. SMIT vurderte i sitt arbeid med U-864 flere forskjellige metoder for heving. I forbindelse med utarbeidelsen av rapporten har Kystverket hatt flere møter med SMIT. Som det framgår i Kystverkets rapport kap. 5.4 har SMIT beskrevet en mulig løsning for heving av U-864.

Kystverkets vurdering av en heving som foreslått av SMIT framgår i kap. 7.4 i vedlagte kopi av Kystverkets rapport til Fiskeri- og kystdepartementet. Som det framgår der anser Kystverket at det er en rekke usikkerhetsmomenter knyttet til en slik heving. Kystverket har også benyttet Det norske Veritas (DnV) for å gjøre en uavhengig vurdering av risiko knyttet til en heving av vraket med kvikksølvlasten. Risikoanalysen gir en klar indikasjon på at heving av vraket har størst miljørisiko på kort sikt.

Spørsmål 1, iii)

"Det bes om å få oppgitt hvilken norsk/internasjonal ekspertise som har gitt Kystverket/Fiskeri- og kystdepartementet faglige vurderinger om hhv. heving og om tildekking av kvikksølv; særlig vedr. mulige langtidsvirkninger av tildekning på havbunnen som valgt metode."

Svar:

Når det gjelder faglige vurdering av heving viser jeg til svaret ovenfor til spørsmål 1, ii).

Når det gjelder faglige vurderinger av tildekking har Norsk institutt for vannforskning (NIVA), det nederlandske entreprenørselskapet Van Oord og Det norske Veritas (DNV), i stor grad har levert underlaget og vurderingene. Faglig sett har NIVA også trukket på nasjonal og internasjonal ekspertise, spesielt fra USA. Norges Geologiske Institutt (NGI) har vurdert havbunnen og sammen med DnV vurdert omfanget og utformingen av en tildekking. DnV har gjort en risikoanalyse av heving og ulike metoder for tildekking.

Rapportene fra fagmiljøene er tilgjengelig på www.kystverket.no, under rubrikken Aktuelt, U-864.

Spørsmål 1, iv)

"Det bes om å få oppgitt hvordan de mulige negative omdømmevirkninger av tildekkingsmetoden på Norges anseelse som fiskerinasjon og i forhold til nabostater rundt Nordsjøen er vurdert."

Dette hensynet har vært med i min vurdering av saken. Forurensningen av sjømat er et moment som taler for at det iverksettes tiltak, og at iverksettingen ikke utsettes uten at det er god grunn for det. Jeg anser det som avgjørende å velge det tiltaket som etter en faglig vurdering er det beste for miljøet samlet sett. Kystverkets anbefaling er klar i så måte. En tildekking vil på en varig måte isolere kvikksølvet og de forurensede sedimentene fra det marine miljøet, mens en heving innebærer for stor risiko for å gjøre forholdene verre. Som nevnt ovenfor er det internasjonalt gjennomført en rekke tildekkinger av kvikksølvforurenset sjøbunn. Overvåkingsprogrammet iverksettes nettopp for å sikre oss at tildekkingen har den ønskede effekten.

Spørsmål 2, i)

"Dersom man dekker til U-864 slik som beskrevet i rapporten, endres omgivelsene fra et basisk og oksygen rikt miljø, til et surt og oksygenfattig miljø.

• – Vil ikke korrosjonen og tæringen av stålet i båten og kvikksølvflaskene akselerere i et surere miljø?

• – Vil ikke denne endringen innen få år medvirke til at kvikksølvet vil være ute av flaskene?

• – Hvis dette skulle skje og kvikksølvet sprer seg rundt i sedimentene, vil det ikke relativt for lekke ut i de frie vannmassene?

Svar:

Det er foretatt vurderinger som kan tyde på at korrosjonshastigheten kan øke. Dette endrer imidlertid ikke på det forhold at en tildekking anses å være det beste tiltaket og et evigvarende tiltak. De fagmiljøer som Kystverket har benyttet er klar over og har lagt til grunn at alt kvikksølv som måtte være igjen på flasker i eller rundt vrakdelene før eller siden vil lekke ut i havbunnen/olivinlaget. Dette vil imidlertid skje under tildekkingen, som Kystverket anser at må være minimum 50 cm. tykk (pluss 20 armeringslag over dette igjen) og som ved vrakdelen vil ære betydelig tykkere (opptil omkring 12 meter). Tildekking med olivinsand skal binde opp og innkapsle kvikksølvet slik at det øvre sjiktet av havbunnen, som er i kontakt med sjøen uansett er rent. Dermed vil kvikksølvet forbli utilgjengelig for det marine miljøet.

Spørsmål 2, ii)

"Det er relativt kraftige strømmer i området der ubåten ligger, derfor vil også vannet i sedimentene over ubåten, bli skiftet ut. På den måten kommer kvikksølvet ut i havet.

• – Hvis ovennevnte skulle skje, er det ikke da for sent å fjerne resten av kvikksølvet, i alle fall på en forsvarlig og rimelig måte?"

Svar:

Jeg vil i denne sammenheng minne om at den forurensede havbunnen ved vraket uansett må dekkes til. Med dagens kunnskap gir den valgte metode, etter Kystverkets vurdering og med støtte i fagmiljøene nevnt ovenfor, det beste resultat med hensyn på miljørisiko - både nå og i fremtiden - også for selve vraket med lasten. Hensikten med tildekking er at det skal være et permanent og evigvarende tiltak både i forhold til forurenset havbunn og lasten i vraket. Dette vil være bestemmende for utformingen og dimensjoneringen av tildekkingen. Tildekkingen skal derfor også utformes og dimensjoneres slik at den stabiliserer havbunnen og hindrer utrasing.

Tildekkingen vil binde opp og innkapsle kvikksølvet slik at det øvre sjiktet av havbunnen, som er i kontakt med sjøen er rent. Dermed vil kvikksølvet forbli utilgjengelig for det marine miljøet. Etterkontroll og årlig prøvetaking med analyser av sedimenter i området, vil sikre at tildekkingen er effektiv.