Vedlegg 2: Brev fra Fiskeri- og kystdepartementet v/statsråden til transport- og kommunikasjonskomiteen, datert 5. mars 2007

Dokument nr. 8:33 (2006 – 2007) Representantforslag vedrørende fjerning av kvikksølv i vrak etter ubåt U-864

Det vises til Transport- og kommunikasjonskomiteens brev av 5. mars 2007 hvor det i anledning av Dokument nr. 8:33 (2006-2007) ble oversendt følgende nye spørsmål:

I Dokument nr. 8:33 (2006-2007) fremmes følgende representantforslag.

  • 1.Det vises til Kystverkets utredning av ulike alternativer for sikring av ubåtvraket U 864 utenfor Fedje. Kostnadsanslagene er imidlertid holdt utenfor den offentliggjorte versjonen av utredningen. - Det bes om en oversikt over kostnadene for henholdsvis heving og tildekking (de utredede alternativene).

  • 2. Det er registrert synspunkt på at 65 tonn kvikksølv representerer en stor metallverdi hvis det er inntakt.

    • i) Hva er departementets verdivurdering av kvikksølvet og dets omsettelighet i dagens marked?

    • ii) Hvilke kostnader har departementet kalkulert med for å bringe kvikksølvet i en omsettelig tilstand?"

Når det gjelder forslagets punkt 3 om kostnadene for henholdsvis heving og tildekking, kan disse ikke offentliggjøres av hensyn til anbudsprosessen. Regjeringen er opptatt av at det gjennomføres en mest mulig effektiv konkurranse om anbudet. Den delen av Kystverkets utredning som omhandler kostnadene er derfor ikke offentliggjort.

Når det gjelder forslagets pkt. 4. om metallverdien av kvikksølvet i vraket etter U-864, så vil man i praksis ikke klare å ta opp det kvikksølvet som allerede er lekket ut i sedimentene rundt vraket. Et hovedmål for regjeringen er å isolere dette kvikksølvet fra det marine miljøet og gjøre det utilgjengelig for opptak i fisk og andre marine organismer. Dette må skje uten at risikoen for at kvikksølvet spres til områder som i dag er rene øker, slik tilfellet er ved de foreslåtte hevingsalternativer.

Når det gjelder punktene i) og ii) og kvikksølvets mulige omsettelighet, vil jeg opplyse om at salg av kvikksølv er i strid med etablert miljøvernspolitikk. I St. meld. nr. 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand fremgår følgende i boks. 7.6 på side 74:

"Kvikksølv er blant de farligste miljøgiftene, og utgjør i dag en trussel for miljøet og menneskers helse både i Norge og globalt. Kvikksølvforurensning er i dag årsak til landsdekkende kostholdsråd for enkelte arter ferskvannsfisk. Det er også påvist økende nivåer i Arktis. Kvikksølvforurensning i Norge skyldes både nasjonale utslipp og langtransportert forurensning. Regjeringen ser behov for en forsterket innsats mot kvikksølv både globalt, i EU/EØS og nasjonalt. Miljøverndepartementet har lagt fram en handlingsplan som bl.a. omfatter følgende tiltak:

  • 1. i løpet av 2005 vurdere et generelt forbud mot kvikksølv i produkter med mulige unntak for særlig viktige bruksområder

  • 2. arbeide for at utslipp av kvikksølv så langt som mulig stanses gjennom en forpliktende global konvensjon

  • 3. gi mulighet for bistand til utviklingsland og EUs nye medlemsland fra Øst-Europa for å redusere kvikksølvutslipp

  • 4. stille strenge krav til utslipp av kvikksølv fra landbasert industri, og arbeide for at krav til kvikksølv blir omfattet av retningslinjer i EØS-området for hva som anses beste tilgjengelige teknologi

  • 5. tiltak rettet mot avfallsbehandlingsanlegg, farlig avfall, avløp fra tannhelsetjenesten (amalgam), og diffuse utslipp til luft

  • 6. tiltak for å bedre kunnskapsgrunnlaget om kvikksølv".

Videre kan jeg opplyse at eksempelvis USA holder tilbake store mengder lagret kvikksølv fra markedet for ikke å presse prisen ned, og dermed øke interessen for bruk av kvikksølv i lavkostland.

På denne bakgrunn finner departementet ikke kvikksølvets metallverdi eller hva det vil koste å bringe det i omsettelig stand hvis det er intakt, for relevant.