Det vises til Transport- og kommunikasjonskomiteens
brev av 5. mars 2007 hvor det i anledning av Dokument nr.
8:33 (2006-2007) ble oversendt følgende nye spørsmål:
I Dokument nr. 8:33 (2006-2007) fremmes følgende representantforslag.
1.Det vises til Kystverkets utredning av ulike
alternativer for sikring av ubåtvraket U 864 utenfor Fedje.
Kostnadsanslagene er imidlertid holdt utenfor den offentliggjorte
versjonen av utredningen.
- Det bes om en oversikt over kostnadene for henholdsvis heving
og tildekking (de utredede alternativene).
2. Det er registrert synspunkt på at
65 tonn kvikksølv representerer en stor metallverdi hvis
det er inntakt.
Når det gjelder forslagets punkt 3
om kostnadene for henholdsvis heving og tildekking, kan disse ikke offentliggjøres
av hensyn til anbudsprosessen. Regjeringen er opptatt av at det
gjennomføres en mest mulig effektiv konkurranse om anbudet.
Den delen av Kystverkets utredning som omhandler kostnadene er derfor ikke
offentliggjort.
Når det gjelder forslagets pkt. 4.
om metallverdien av kvikksølvet i vraket etter U-864, så vil
man i praksis ikke klare å ta opp det kvikksølvet
som allerede er lekket ut i sedimentene rundt vraket. Et hovedmål
for regjeringen er å isolere dette kvikksølvet
fra det marine miljøet og gjøre det utilgjengelig
for opptak i fisk og andre marine organismer. Dette må skje
uten at risikoen for at kvikksølvet spres til områder
som i dag er rene øker, slik tilfellet er ved de foreslåtte
hevingsalternativer.
Når det gjelder punktene i) og ii)
og kvikksølvets mulige omsettelighet, vil jeg opplyse om
at salg av kvikksølv er i strid med etablert miljøvernspolitikk.
I St. meld. nr. 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk
og rikets miljøtilstand fremgår følgende
i boks. 7.6 på side 74:
"Kvikksølv er blant de farligste miljøgiftene,
og utgjør i dag en trussel for miljøet og menneskers
helse både i Norge og globalt. Kvikksølvforurensning
er i dag årsak til landsdekkende kostholdsråd
for enkelte arter ferskvannsfisk. Det er også påvist økende
nivåer i Arktis. Kvikksølvforurensning i Norge
skyldes både nasjonale utslipp og langtransportert forurensning. Regjeringen
ser behov for en forsterket innsats mot kvikksølv både
globalt, i EU/EØS og nasjonalt. Miljøverndepartementet
har lagt fram en handlingsplan som bl.a. omfatter følgende
tiltak:1. i løpet
av 2005 vurdere et generelt forbud mot kvikksølv i produkter
med mulige unntak for særlig viktige bruksområder
2. arbeide for at utslipp av kvikksølv
så langt som mulig stanses gjennom en forpliktende global
konvensjon
3. gi mulighet for bistand til utviklingsland
og EUs nye medlemsland fra Øst-Europa for å redusere kvikksølvutslipp
4. stille strenge krav til utslipp av kvikksølv
fra landbasert industri, og arbeide for at krav til kvikksølv blir
omfattet av retningslinjer i EØS-området for hva
som anses beste tilgjengelige teknologi
5. tiltak rettet mot avfallsbehandlingsanlegg,
farlig avfall, avløp fra tannhelsetjenesten (amalgam),
og diffuse utslipp til luft
6. tiltak for å bedre kunnskapsgrunnlaget
om kvikksølv".
Videre kan jeg opplyse at eksempelvis USA holder tilbake
store mengder lagret kvikksølv fra markedet for ikke å presse
prisen ned, og dermed øke interessen for bruk av kvikksølv
i lavkostland.
På denne bakgrunn finner departementet
ikke kvikksølvets metallverdi eller hva det vil koste å bringe
det i omsettelig stand hvis det er intakt, for relevant.