I dokumentet fremmes følgende forslag:
"I
Stortinget ber Regjeringen vurdere hvordan arbeidsuka til elever i grunnskolen bedre kan brukes aktivt knyttet opp mot fremtidig utdanningsvalg.
II
Stortinget ber Regjeringen vurdere muligheten for å etablere et rådgivningsverktøy som sikrer muligheten til individuell rådgivningsoppfølging av den enkelte elev.
III
Stortinget ber Regjeringen vurdere hvordan samhandlingen mellom kommuner og fylkeskommuner kan bli bedre, med sikte på en forbedret rådgivning til den enkelte elev i forbindelse med utdanningsvalg og redusert andel feilvalg."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Freddy de Ruiter, Anniken Huitfeldt, Gerd Janne Kristoffersen, Anna Ljunggren
og Torfinn Opheim, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen, Jon Jæger
Gåsvatn og Åse M. Schmidt, fra Høyre,
Gunnar Gundersen og lederen Ine Marie Eriksen Søreide,
fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Lena Jensen, fra
Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen, fra Senterpartiet, Inger S.
Enger, og fra Venstre, Odd Einar Dørum, viser til
representantforslaget.
Komiteen vil framheve viktigheten
en god rådgivningstjeneste har for elevenes videre
utdanning og yrkesvalg.
Komiteen vil i den sammenheng
vise til endringer gjennom Kunnskapsløftet der faget "skolen
og elevens valg" i L97 har blitt erstattet av et nytt fag, programfag til
valg, som skal gjenspeile utdanningsprogrammene i videregående
opplæring. Hensikten med innføring av programfag
til valg var å skape et helhetlig 13-årig skoleløp
for elevene og knytte grunnskole og videregående
opplæring bedre sammen. Faget skal også gi elevene
erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter
som karakteriserer de ulike utdanningsprogrammene, og gi elevene
bedre tilpasset opplæring med mulighet for mer praktisk
aktivitet eller fordypning.
Komiteen viser til at skoleeier
har ansvaret for at det blir utarbeidet læreplaner i programfag
til valg basert på sentrale retningslinjer, men at det
fra skoleåret 2008-2009 fastsettes nasjonale
læreplaner for faget. Som ledd i arbeidet med disse læreplanene mener komiteen at
det er viktig med god kommunikasjon og samarbeid mellom grunnskolen
og videregående skoler, lokalt næringsliv
og lokale og regionale utviklingsmiljø.
I opplæringsloven § 9-2
framgår det at alle elever "har rett til nødvendig
rådgivning om utdanning, yrkestilbod og yrkesval og om
sosiale spørsmål". Videre er elevenes rettigheter
gjentatt og fordypet i kapittel 22 i forskrift til opplæringslova. Komiteen viser
til at forskriften også beskriver kommunenes og fylkeskommunenes
ansvar for å oppfylle disse rettighetene. Komiteen vil
videre påpeke at skoleeier står fritt i organiseringen
av rådgivningsfunksjonen.
Komiteen viser til at Regjeringens
satsing på bedre gjennomføring i videregående
opplæring er bredt behandlet i St.meld. nr. 16 (2006-2007),
jf. Innst. S. nr. 164 (2006-2007), der blant annet kvalifisert rådgivning er
et av de områdene som omtales med flere forslag til tiltak.
Komiteen viser videre til at
Regjeringen vil utvide omtalen av rådgivningens formål
og innhold i forskriften, samt utarbeide veiledende kriterier for
hva slags kompetanse en rådgiver bør ha.
Komiteen viser til at både
Kunnskapsløftet og St.meld. nr. 16 (2006-2007) innebærer
en økt samhandling mellom kommuner og fylkeskommuner på skolenivå.
Elever som tar fag i videregående mens de går
på ungdomsskolen, programfag til valg og endringen i forskriften
når det gjelder oppfølgingstjenesten, er eksempler
på tiltak som gir et tettere og forbedret samarbeid mellom
rådgivere i de ulike skoleslagene. Komiteen viser
til at forholdet mellom kommuner og fylkeskommuner også vil
være et element i vurderingene av det videre arbeidet med
rådgiverfunksjonen.
Komiteen mener det er viktig å se
ulike virkemidler i sammenheng og benytte eksisterende metoder bedre
for å gi elevene best mulig yrkes- og studieveiledning.
I dette perspektivet står samarbeidet mellom skolene og
næringslivet sentralt. Komiteen registrerer
at det er stor variasjon i måten yrkes- og studieveiledningen
organiseres på. Skoleeier har stor frihetsgrad på dette
området.
Komiteen viser til at utplassering
i næringslivet er et av de virkemidlene som kan brukes
mer systematisk for å oppnå god yrkes- og studieveiledning.
Det bør derfor stilles krav til at slik utplassering gjennomføres som
en del av dette veiledningsarbeidet, slik at utplasseringen har
relevans for eleven og gir eleven bedre mulighet til å velge
fremtidig yrkes- og utdanningsretning. Et slikt virkemiddel er viktig
også sett i sammenheng med den muligheten programfag til
valg gir.
Komiteen erkjenner at det kan
være utfordrende for en del mindre kommuner å få omsatt
en slik intensjon til praksis. Det bør imidlertid kunne åpnes
for samarbeid om slik utplassering på tvers av kommunegrensene.
Et slikt samarbeid vil bedre små kommuners mulighet til
systematisering av yrkes- og utdanningsveiledningen gjennom arbeidsuka,
og være et godt redskap for kommunene, næringslivet
og ikke minst for den enkelte elev.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, er tilfreds med at det blir arbeidet målrettet
for at rådgivning i skolen skal bli best mulig, og for
at elevenes utdannings- og yrkesvalg skal bli best mulig.
Flertallet mener det er en forutsetning
for riktig rådgivning at det finnes et godt og oppdatert
informasjonsmateriell. Flertallet viser til at en
videreutvikling av nettsted med gode yrkesbeskrivelser er ett av tiltakene
i St.meld. nr. 16 (2006-2007) som Stortinget nettopp har behandlet
(16. april 2007). Flertallet viser til at
det er flere aktuelle kandidater på markedet, og viser
til at Kunnskapsdepartementet har varslet at det vil bli tatt en
skikkelig vurdering av disse nettstedene før det blir bestemt
hvem som skal få oppdraget med videreutvikling og hvordan
dette oppdraget vil se ut.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke
viktigheten av en god yrkes- og utdanningsrådgivning, og
slutter seg til forslagsstillernes ønske om bedre samhandling
mellom ungdomsskolen og videregående opplæring.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
hvordan arbeidsuka til elever i grunnskolen bedre kan brukes aktivt knyttet
opp mot fremtidig utdanningsvalg."
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
hvordan samhandlingen mellom kommuner og fylkeskommuner kan bli
bedre, med sikte på en forbedret rådgivning til den
enkelte elev i forbindelse med utdanningsvalg og redusert andel
feilvalg."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006-2007) hvor disse medlemmer har
foreslått å bevilge prosjektmidler til PROFRÅD.
Dersom en skal oppnå en systematisering av yrkes- og utdanningsveiledningen
er det nødvendig med et systemverktøy som bidrar
til å sikre elevenes rett til forsvarlig veiledning og
oppfølging. PROFRÅD representerer et slikt systemverktøy
som er i bruk av flere skoler og institusjoner i dag. Disse medlemmer viser
til at det er avgjørende med en bedre systematisering enn
i dag, dersom intensjonen om individuell veiledning skal oppnås.
Disse medlemmer viser til at
det ikke er gjennomført tiltak som bedrer kommunikasjonen
på rådgivningssiden mellom skoleeier for videregående
skole og skoleeier for grunnskolen i tilstrekkelig grad. Den samhandling
som skal bli resultatet i forbindelse med gjennomføringen
av Kunnskapsløftet, omfatter ikke rådgivningstjenesten. Disse
medlemmer mener derfor det er nødvendig å sikre
en bedre overlapping mellom videregående skole og grunnskole
hva gjelder rådgivning.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
muligheten for å etablere et rådgivningsverktøy
som sikrer muligheten til individuell rådgivningsoppfølging
av den enkelte elev."
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
vise til sitt representantforslag i Dokument nr. 8:55 (2006-2007)
om tiltak for å begrense frafallet i videregående opplæring.
I forslag nr. 7 foreslås at det igangsettes prøveprosjekt
med yrkesrådgivning i ungdomsskolen med rådgivere
som kommer fra videregående skole, men som i hovedsak skal
jobbe i ungdomsskolen. Disse medlemmer vil også vise
til forslag nr. 8 i samme dokument som går inn for et utvidet
forsøk med kommunal drift av videregående skoler.
Dette er et av virkemidlene for å få en bedre
samordning mellom skoleslagene. Disse medlemmer viser
videre til behandlingen av St.meld. nr. 16 (2006-2007), jf. Innst. S.
nr. 164 (2006-2007) og forslaget om videreutdanning av rådgivere,
samt forslaget om forsøk med regionale veiledningssentra
innenfor yrkesrådgivning.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til behandlingen av St.meld. nr. 16 (2006-2007)
og Innst. S. nr. 164 (2006-2007) hvor Kristelig Folkeparti understreker
at det er viktig raskt å sette i gang tiltak for å bidra
til at flere fullfører videregående, og at et
viktig tiltak er å sikre en enda mer kvalitativt god rådgivningstjeneste.
Dette medlem viser videre til
Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006-2007) der Kristelig Folkeparti foreslår å innføre
en videreutdanning for å kunne bli rådgiver. Dette
medlem mener dette kan være et av tiltakene for å sikre
en bedre rådgivningstjeneste og for å senke frafallsprosenten.
Komiteens medlem fra Venstre viser
videre til behandlingen av St.meld. nr. 16 (2006-2007) og Innst.
S. nr. 164 (2006-2007) hvor Venstre går inn for at det
skal legges til rette for en "rådgiverspesialisering" som
et eget utdanningsløp og foreslår en egen videreutdanning
for rådgivere. Dette medlem vil understreke
at Venstre primært ønsker en integrert rådgivningstjeneste.
Dersom man skal dele rådgivningsfunksjonen i en yrkesveiledningsdel
og en sosialpedagogisk del, forutsetter dette en betydelig ressursheving og
tydelige kompetansekrav.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen vurdere hvordan arbeidsuka
til elever i grunnskolen bedre kan brukes aktivt knyttet opp mot
fremtidig utdanningsvalg.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen vurdere hvordan samhandlingen
mellom kommuner og fylkeskommuner kan bli bedre, med sikte på en
forbedret rådgivning til den enkelte elev i forbindelse
med utdanningsvalg og redusert andel feilvalg.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen vurdere muligheten
for å etablere et rådgivningsverktøy
som sikrer muligheten til individuell rådgivningsoppfølging
av den enkelte elev.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og råder Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument nr. 8:44 (2006-2007) - representantforslag fra stortingsrepresentantene Anders Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn og Åse M. Schmidt om en bedre rådgivningstjeneste og bruk av arbeidsuka for elever i ungdomsskolen - vedlegges protokollen.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 10. mai 2007
Ine Marie Eriksen Søreide
leder |
Torfinn Opheim
ordfører |