Til Stortinget
Rådgivningstjenesten i skolen er ikke tilstrekkelig
prioritert. Det er bemerkelsesverdig, både fordi det har
vært et sterkt politisk fokus over tid og fordi en god
rådgivningstjeneste vil være viktig for riktig ressursbruk
i skolen.
Det er viktig at elever som velger videregående opplæring,
har fått god orientering om hvilke valgmuligheter som foreligger
og hvilke konsekvenser elevenes valg har. Det er viktig at elever
foretar valg som er godt gjennomtenkt og som gir elevene de beste
forutsetninger for å fullføre utdannelsen.
Det høye frafallet i videregående opplæring
er svært bekymringsfullt. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser
at bare omtrent 60 pst. av elevene gjennomfører et videregående
løp på normaltid, og mer enn 20 pst. klarer ikke å gjennomføre
videregående opplæring. Årsakene er sammensatte,
men det er sannsynlig at det foreligger en sammenheng mellom frafall
og feilvalg. Det er kostbart for den enkelte elev som på denne
måten mister et helt utdanningsår, men det er
også kostbart for samfunnet. Tomme skoleplasser koster penger,
og det er viktig å se sammenhengen mellom elevenes valg
av videregående opplæring, frafall og senere omvalg.
Elevorganisasjonen har bidratt til å sette fokus på at
rådgivningstjenesten er for dårlig. I oktober
2005 skriver Elevorganisasjonen følgende på sine
nettsider:
"Styrking av elevenes grunnleggende ferdigheter, tilpasset
opplæring og et tilpasset opplæringsløp
er viktige tiltak for å unngå frafall. Men det
er også en klar sammenheng mellom statistikken og rådgivningstjenesten.
Vi vet at norske elever ikke er fornøyde med det tilbudet
de får fra rådgiverne. Det er ikke slik at mye
og omfattende informasjon om ulike utdanninger gir elevene et bedre
bilde av egne ønsker og forutsetninger. Det mangler skikkelig
veiledning og oppfølging av hver enkelt elev."Kilde:
http://web.elev.no/index.php?option=com_content& task=view&id=324&Itemid=0
Forslagsstillerne er kjent med at det foregår mye bra
arbeid i kommunene og fylkeskommunene for å bedre rådgivningstjenesten.
Innsatsen er imidlertid svært varierende, og det er store
kompetansemessige forskjeller. Det er også stor variasjon
i samarbeidsformer mellom kommuner og fylkeskommuner.
Til tross for at det fra politisk nivå har vært
fokusert på målsettingen om en forbedret rådgivningstjeneste,
har den praktiske oppfølgingen vært varierende.
Det er i liten grad stilt krav til oppfølging og gjennomføring,
og det er lite som tyder på at innsatsen på dette
området har ført til færre feilvalg.
Når elever skal velge utdanningsretning, er det svært
viktig at de får tilgang til de reelle valgmulighetene
som foreligger. Det gjelder ikke bare mulighetene for utdanningsvalg,
men også i hvilken grad det er god eller dårlig
tilgang på lærlingplasser, mulige karrierevalg,
lønnsnivå, muligheten for arbeid etter fullført
utdanning og andre relevante forhold. Det er også viktig å gi
elevene god innsikt i hvordan den praktiske hverdagen i yrket er.
Det hevdes at det er opplevd en økning av søkningen
til kokkeyrket etter at kjendiskokken Jamie Oliver startet med sine kokkeshow.
Den hverdagen Oliver opplever som kokk, er neppe representativ for
den gjennomsnittlige kokkens hverdag. Eksemplet benyttes for å illustrere at
det ofte er tilfeldigheter og bestemte opplevelser som fører
til at elever ønsker seg en bestemt utdanningsretning.
I den grad slike ønsker er motivert av forhold som til
sist viser seg å være feilaktige, er det viktig
at rådgivningen fra skolens side er god nok til å fange
opp dette på et tidlig nok tidspunkt.
Alle elever i ungdomsskolen gjennomfører en såkalt
arbeidsuke. Enkelte kommuner er flinke til å få elevene
til å se sammenhengen mellom arbeidsuka og sitt fremtidige
yrkesvalg. Imidlertid er det stor variasjon mellom kommunenes praktisering
av denne ordningen. Forslagsstillerne mener det bør stilles krav
til at arbeidsuka brukes som en aktiv og bevisst del av rådgivningstjenesten,
slik at elevene kan oppleve hverdagen i det yrket de ser for seg.
Det er viktig at rådgiver følger opp i forkant
og etterkant av gjennomført arbeidsuke. Det bør
være rom for å dele opp arbeidsuka i flere deler
for å få bedre breddeerfaring. Skolen bør
kunne bidra til at eleven velger riktig praksisplass i arbeidsuka,
slik at elevens opplevelser kan ligge til grunn for videre oppfølging
fra rådgivers side. Arbeidsuka kan også tenkes
brukt til praksisbesøk på arbeidsplasser med lærlinger
og/eller til besøk på videregående
skoler deler av arbeidsuka dersom det er formålstjenlig.
Forslagsstillerne mener det bør vurderes å legge
arbeidsuka for alle elever til 10. klasse.
Dette er naturlig nok en omfattende oppgave, men likevel vil
ressurser som brukes på dette stadiet, bidra til å redusere
ressursbruken i videregående skole, fordi andelen feilvalg
vil bli redusert.
Forslagsstillerne ser også for seg at det bør
være mulig å gi fylkeskommunene et bredere ansvar
for rådgivningstjenesten på ungdomstrinnet, så lenge dette
forvaltningsnivået eksisterer med ansvar for videregående
opplæring. Det foregår en del informasjonsutveksling
mellom ungdomsskole og videregående skole i dag, men graden
av samhandling er høyst varierende. Kompetansen om videregående opplæring
hva gjelder tilbudsstruktur, muligheter for videre påbygging,
forholdet til lærlingplasser mv. ligger i stor grad hos
fylkeskommunene med dagens forvaltningsfordeling. Denne kompetansen
må brukes mer aktivt for å bidra til å gi
elevene i ungdomsskolen best mulige forutsetninger for sitt utdanningsvalg.
Det er videre en utfordring at det ikke foreligger noe entydig
system for oppfølging av den enkelte elev. Ressursbruken
til rådgivningstjenesten er så vidt beskjeden
at det knapt er tid for den enkelte elev. Det er vanskelig å se
for seg en rådgivningstjeneste som ikke tar individuelle
hensyn. Forslagsstillerne mener at det er en viktig forutsetning
for at intensjonen i Kunnskapsløftet - om mer tilpasset
opplæring - skal oppfylles, at en evner å gi tilpasset
rådgivning til den enkelte elev i tillegg. Derfor er det
viktig at skolene har tilgang til et karriereplanleggingsverktøy som
gir rom for individuell oppfølging.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I
Stortinget ber Regjeringen vurdere hvordan arbeidsuka til elever
i grunnskolen bedre kan brukes aktivt knyttet opp mot fremtidig
utdanningsvalg.
II
Stortinget ber Regjeringen vurdere muligheten for å etablere
et rådgivningsverktøy som sikrer muligheten til
individuell rådgivningsoppfølging av den enkelte
elev.
III
Stortinget ber Regjeringen vurdere hvordan samhandlingen mellom
kommuner og fylkeskommuner kan bli bedre, med sikte på en
forbedret rådgivning til den enkelte elev i forbindelse
med utdanningsvalg og redusert andel feilvalg.
22. februar 2007