1. Innledning

I stortingsmeldingen gir Regjeringen en tilbakemelding på de sakene som Sametinget har tatt opp i årsmeldingen for 2005. Den omfatter også en omtale av videreføringen av de saker som er tatt opp i meldingen. Sametingets årsmelding er tatt inn som kapittel 2 i meldingen.

2. Regjeringens arbeid med same­politiske saker og oppfølging av saker i Sametingets årsmelding

2.1 Konsultasjoner

2.1.1 Sammendrag

Det vises til kapittel 2.3 i Sametingets årsmelding.

Siden inngåelsen av avtalen om konsultasjonsprosedyrer i 2005 er det blitt avholdt konsultasjoner med Sametinget i en rekke saker. Miljøverndepartementet og Sametinget arbeider nå også for å fastsette nærmere retningslinjer for konsultasjoner i saker om utarbeidelse av verneplaner, innenfor rammene av den generelle konsultasjonsavtalen.

Regjeringen legger også opp til å konsultere direkte med reindriftsnæringen i saker som direkte berører reindriften.

2.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Tore Hagebakken, Saera Khan, Silvia K. Kosmo, Inger Løite og Arild Stokkan-Grande, fra Høyre, Kari Lise Holmberg og Bent Høie, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Rei­kvam, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Venstre, Vera Lysklætt, vil framheve at samene som urfolk, i henhold til ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, har en rett til å bli konsultert i saker som har betydning for dem. En avtale om nærmere prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget ble inngått 11. mai 2005. Det er utarbeidet en veileder for statlige myndigheters konsultasjoner med Sametinget og eventuelle øvrige samiske interesser. Dette er viktig for å innfri Norges folkerettslige forpliktelser. Flertallet merker seg at statlige forvaltningsmyndigheter også kan ha konsultasjonsplikt overfor andre berørte samiske interesser enn Sametinget.

2.2 Utredning om Sametingets formelle stilling og budsjettprosedyrer

2.2.1 Sammendrag

Det er oppnevnt en arbeidsgruppe som skal utarbeide en rapport om Sametingets formelle stilling og budsjettprosedyrer mellom regjeringen og Sametinget innenfor rammen av regjeringens ordinære budsjettprosess. Arbeidsgruppen skal bestå av medlemmer fra Sametinget, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Justisdepartementet.

På bakgrunn av arbeidsgruppens rapport og Sametingets behandling av rapporten vil departementet drøfte disse spørsmålene i den neste prinsippmeldingen om samepolitikken.

2.2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med at Sametinget står overfor mange utfordringer i arbeidet med å bevare den samiske kulturen og språket for framtida. Sametinget er nå inne i sin femte periode som folkevalgt organ, og Sametingets oppgaver og ansvar er omfattende. Sametinget har overtatt forvaltningen av en rekke tilskuddsordninger og er gitt myndighet gjennom bl.a. sameloven og opplæringsloven. Flertallet ser fram til å få en prinsippmelding om samepolitikken til behandling, hvor bl.a. Sametingets formelle stilling og budsjettprosedyrene mellom regjering og Sametinget vil bli omhandlet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thomsen, viser til at enhver etnisk same med norsk statsborgerskap i utgangspunktet har de samme grunnleggende demokratiske og politiske rettigheter i det norske samfunn som enhver annen norsk statsborger.

Disse medlemmer tar sterk avstand fra at kulturell bakgrunn avgjør stemmerett og valgbarhet i sametingsvalg, og viser til Fremskrittspartiets grunnleggende menneskesyn om respekt for enkeltindividet uavhengig av kulturell bakgrunn, etnisk opprinnelse, religion, politisk ståsted og nasjonal tilhørighet. Disse medlemmer mener at et politisk system bygd på kulturell eller etnisk tilhørighet er helt uakseptabelt, og at dette skaper grobunn for konflikter.

Disse medlemmer påpeker at det å gi samene demokratiske tilleggsrettigheter skaper en farlig presedens, fordi samene ikke er i nærheten av å være den største minoriteten i Norge. Særlig i Oslo-området finnes det mange grupper som over tid kan gjøre krav på de samme rettighetene som Stortinget på feil grunnlag har gitt samene.

Disse medlemmer viser til at grunnlaget for Sametinget er Samerettsutvalget, som ble oppnevnt ved kronprinsregentens resolusjon 10. oktober 1980 som et ledd i arbeidet for å skape forsoning etter konflikten om Alta-vassdraget. Prosessene som senere har gitt samer en rekke særrettigheter ble med andre ord satt i gang for å skape innenrikspolitisk ro, og ikke nødvendigvis for å styrke urfolks rettigheter eller leve opp til internasjonale konvensjoner.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets politikk om nedleggelse av Sametinget og kraftig redusering av budsjettkapitlene i sitt alternative budsjettfremlegg.

2.3 Sametingsvalget

2.3.1 Sammendrag

Det vises til Sametingets årsmelding kapittel 2.2.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet deler Sametingets oppfatning om at det er behov for en større helhetlig gjennomgang av Sametingets valgordning. Kommunal- og regionaldepartementet har bidratt med 300 000 kroner til Sametingets utredning som tar sikte på å se nærmere på alle sider av valget, også valgoppgjøret, et eventuelt behov for endret valgkretsinndeling og endret antall representanter fra de ulike valgkretsene. Utredningen skal danne grunnlag for eventuelle nye endringer i valgordningen før valget i 2009.

2.3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg Sametingets ønske om å ha avgjørende myndighet over utformingen av egen valgordning. Det vises til at i henhold til sameloven så er Sametinget øverste valgmyndighet ved valg til Sametinget. Flertallet ser at det er behov for en nærmere avklaring av dette spørsmålet, slik at man for framtida kan ha en felles forståelse av hva som ligger i selve lovteksten.

Flertallet deler Sametingets og Arbeids- og inkluderingsdepartementets oppfatning om at det er behov for en større og helhetlig gjennomgang av Sametingets valgordning. Det vil være behov for å se nærmere på alle sider ved valget, bl.a. valgkretsinndeling, antall representanter fra de ulike valgkretsene og selve valgoppgjøret. Det bør være et mål at det foreløpige valgresultatet skal kunne foreligge parallelt med resultatene for stortingsvalget.

2.4 Finnmarksloven

2.4.1 Sammendrag

Sametinget har utarbeidet midlertidige retningslinjer om vurderinger av samiske interesser ved endret bruk av utmark i samsvar med finnmarksloven § 4. De midlertidige retningslinjene ble godkjent av Arbeids- og inkluderingsdepartementet i brev av 26. juni 2006.

Et sentralt element i den brede enigheten om finnmarksloven var det at det skal opprettes en kommisjon som skal kartlegge kollektive og private bruks- og eierrettigheter som samer og andre har opparbeidet seg i Finnmark. Det skal også etableres en særdomstol for å pådømme tvister som kan oppstå i kjølvannet av kartleggingen. Justisdepartementet arbeider med sikte på at kommisjonen skal være opprettet til 1. januar 2007 og domstolen noen tid senere.

Miljøverndepartementet har ansvaret for å utarbeide forskrifter om en lokal og rettighetsbasert forvaltning av fiskeressursene i Tana- og Neidenvassdragene. Arbeidet igangsettes i løpet av høsten 2006. Sametinget konsulteres om saken.

Det er oppnevnt et utvalg som skal utrede samers og andres rett til å fiske utenfor Finnmark, jf. Stortingets anmodningsvedtak 6. juni 2005 i forbindelse med behandlingen av finnmarksloven. Det har vært avholdt konsultasjoner mellom Fiskeri- og kystdepartementet og Sametinget om utvalgets mandat.

2.4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, følger med i opprettingen av Finnmarkskommisjonen. Denne er et sentralt redskap for at ulike rettighetsspørsmål kan få en avklaring.

Flertallet ser det også som viktig at utarbeidelsen av forskrifter om en lokal og rettighetsbasert forvaltning av fiskeressursene i Tana- og Neidenvassdragene får høy prioritet. Det samme gjelder arbeidet med utredningen av samers og andres rett til å fiske utenfor kysten av Finnmark.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at finnmarksloven i praksis omgjorde de 96 pst. av Finnmark som tidligere var eid av Statsskog til eget område der den samiske minoriteten har full kontroll over naturressursene. Disse medlemmer mener at alle i Finnmark bør ha lik rett til å utnytte naturressursene, både i nærings- og rekreasjonsmessig sammenheng. Disse medlemmer vil fraråde at eiendom i Troms og Nordland som i dag er i Statskogs eie, gis til samene gjennom opprettelsen av Hålogalandseiendom.

2.5 Nordisk samekonvensjon

2.5.1 Sammendrag

Utkast til en nordisk samekonvensjon.

Konvensjonsutkastet tar utgangspunkt i at samene er urfolk, og utkastet er utarbeidet på bakgrunn av de folkerettslige instrumentene som de tre landene er bundet av. En nordisk samekonvensjon foreslås å ha som målsetting å lette samhandlingen mellom samer på tvers av landegrensene. Konvensjonsutkastet ble sendt på samtidig høring i Finland, Sverige og Norge i begynnelsen av 2006.

2.5.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at utkastet til en nordisk samekonvensjon nå har vært ute til høring, og ser fram til å følge det videre arbeidet med konvensjonen i Norge, Sverige og Finland.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er motstandere av en eventuell nordisk samekonvensjon, men registrerer at heldigvis har verken Sverige, Finland eller Russland knyttet seg til ILOs konvensjon nr. 169 som i dag legges til grunn for samiske særrettigheter. Pr. 10. februar 2007 er denne konvensjonen kun ratifisert av 17 land, hvorav de fleste i Sør- eller Mellom-Amerika for å sikre indianeres rettigheter slik konvensjonen i utgangspunktet var ment. Disse medlemmer er for øvrig motstandere av at Norge tar del i denne ILO-konvensjonen, og viser til Innst. O. nr. 80 (2004-2005) der Fremskrittspartiet varslet at Norge bør trekke seg fra konvensjonen ved første anledning. Uavhengig av hvorvidt Norge tar del i konvensjonen eller ikke, er disse medlemmer uansett i tvil om samene i det hele tatt kan regnes som urfolk, og ønsker at denne urfolkstatusen revurderes på vitenskapelig grunnlag.

2.6 Likestilling

2.6.1 Sammendrag

Barne- og likestillingsdepartementet anser det som viktig og interessant at resultatet i valget til Sametinget i 2005 ga et så kjønnsbalansert resultat, og at Sametinget vil fortsette å prioritere arbeidet med likestilling i forhold til valg og representasjon. Det er imidlertid like viktig at Sametinget følger opp pålegget i lov om likestilling om aktivitetsplikten.

Departementet tar sikte på at man i løpet av 2006, der Norge har formannskapet i det nordiske samarbeidet, får iverksatt tiltak som kan sikre bedre deltakelse for de nordiske urfolkene i det nordiske samarbeidet om kjønnslikestilling. Det er store utfordringer i det samiske samfunnet når det gjelder likestilling mellom kjønnene, og det er viktig at dette arbeidet styres gjennom samenes folkevalgte organ i samråd med blant annet Barne- og likestillingsdepartementet.

2.6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at det er store utfordringer i det samiske samfunn når det gjelder likestilling mellom kjønnene. Arbeidet for å bedre likestillingen styres gjennom Sametinget i samråd med Barne- og likestillingsdepartementet.

2.7 Helse

2.7.1 Sammendrag

I Sametingets årsmelding kapittel 2.6 Helse vises det bl.a. til at Sametinget har jobbet for at barne- og familievernreformen skal ta hensyn til samiske barn og unges språklige og kulturelle identitet.

Barne-, ungdoms- og familieetaten, region nord, har et spesielt ansvar for å gi den samiske befolkningen et godt familie- og barnevernstilbud. Arbeidet med å integrere det samiske perspektivet inngår i regionens virksomhetsplaner.

Handlingsplanen Mangfold og likeverd utløp i 2005. Helse- og omsorgsdepartementet og Sametinget samarbeider om videreføringen av tiltakene i planen. Som del av konsultasjonsordningen mellom regjeringen og Sametinget har Sametinget blitt konsultert ekstra i forbindelse med arbeidet med stortingsmeldingen om omsorgstjenesten og nasjonal helseplan.

Målet om likeverd og brukermedvirkning står sentralt i Opptrappingsplanen for psykisk helse. Det er under etablering et samisk kompetansesenter for voksne og et for barn og unge. Hovedutfordringen for det kliniske arbeidet er dels å bygge opp kompetanse på språk og kultur samt flerkulturell forståelse, dels å åpne virksomhet for forskningsaktivitet og utvikle et system for formidling av klinisk erfaring.

2.7.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig at tiltakene i handlingsplanen "Mangfold og likeverd" blir videreført. En likeverdig helse- og sosialtjeneste i hele landet må være målet. De utfordringene man står overfor i de samiske delene av landet må ha stor fokus. Dette gjelder bl.a. i forhold til behovet for samisktalende helsepersonell, barnevern, psykisk helse og omsorgstjeneste. Den samiske befolkningen må sikres nødvendig helsehjelp og informasjon på eget språk. I områder med sør-samisk bosetting er det særlig store utfordringer.

Flertallet mener at samiske barn og unge har krav på en likeverdig og kulturell tilpasset barnevernstjeneste. Det er viktig at fagfolk, behandlingsinstitusjoner, kommunale og offentlige organer tar utgangspunkt i samiske barn og unges språklige og kulturelle identitet og levemåte i sine hjelpetiltak.

Flertallet framhever at styrking av det psykiske helsetilbudet er et satsingsområde. Det er behov for å få et tilbud som er språklig og kulturelt tilpasset samiske rusmisbrukere. Det er også viktig å satse videre på forebygging og ettervern innen rusomsorgen.

2.8 Barnehager, opplæring og forskning

2.8.1 Sammendrag

2.8.1.1 Barnehager

Det vises til Sametingets årsmelding kapittel 2.8.1.

I 2005 ble 47 barnehager (915 barn) tildelt særskilt tilskudd til samiske barnehager. 18 barnehager (25 barn) fikk samisk språkopplæring i barnehagen, mens 4 barnehager fikk tildelt prosjektmidler.

I ny lov om barnehager kommer hensynet til samiske barns utvikling av språk og kultur til uttrykk i § 2 fjerde ledd om barnehagens innhold og i § 8 tredje ledd om kommunens ansvar.

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver ble fastsatt 1. mars 2006 og trådte i kraft 1. august 2006. Det samiske perspektivet er en integrert del av rammeplanen.

En viktig utfordring innenfor den samiske barnehagesektoren er barnehagepersonalets kunnskaper i samisk språk og kultur. God kompetanse er avgjørende forutsetninger for at barn i samiske barnehager skal få styrket og utviklet sitt språk og sin identitet. I departementets kompetanseplan for barnehagesektoren legges det opp til et nært samarbeid med Sametinget i utforming av strategier og tiltak.

2.8.1.2 Grunnopplæringen

Det vises til Sametingets årsmelding kapittel 2.8.2.

Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og Sametinget har samarbeidet om utviklingen av Læreplanverket for Kunnskapsløftet Samisk.

Fag- og timefordeling for elever som har samisk opplæring blir innarbeidet i det ordinære læreplanverket for Kunnskapsløftet for å gjøre det enklere for skoleeiere utenfor forvaltningsområdene å legge forholdene til rette for elever som har rett til opplæring i samisk.

Ved en endring i opplæringsloven er det åpnet for utvikling av likeverdige parallelle læreplaner for fag i videregående opplæring. Kunnskapsdepartementet er opptatt av at disse blir tatt i bruk ved flest mulig videregående skoler i de områdene der det er naturlig.

Det arbeides med en framtidig modell for eierskap og drift av de to samiske videregående skolene i Karasjok og Kautokeino. Spørsmålet omtales i statsbudsjettet for 2007.

Fjernundervisning er en forutsetning for at samiske elever som bor utenfor forvaltningsområdene skal få sine rettigheter til språkopplæring oppfylt. På bakgrunn av de ulike prosjektene med fjernundervisning i samisk har Utdanningsdirektoratet fått i oppdrag å utvikle ordninger for fast drift av fjernundervisning for elever med rett til opplæring i samisk.

Opplæringen gjennom språkmotiveringsprosjektet ved Elgå oppvekstsenter har ført til at barna i dag forstår sørsamisk dagligspråk, og at de til en viss grad kan delta i sørsamisk dagligtale. Kunnskapsdepartementet v/Utdanningsdirektoratet har sammen med Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet tildelt midler for at prosjektet skal videreføres skoleåret 2006/2007.

Det er innledet samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og svenske skolemyndigheter for å se på muligheter for grunnskoleopplæring over landegrensene, spesielt i sørsamiske områder.

2.8.1.3 Høyere utdanning

Over Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjett for 2006 har Regjeringen tildelt en startbevilgning på 10 mill. kroner til et nytt vitenskapsbygg i Kautokeino.

For at Samisk høgskole eventuelt skal kunne utvikle seg til en vitenskapelig høyskole må institusjonen akkrediteres ifølge universitets- og høyskolelovens regler om akkreditering til vitenskapelig høyskole.

2.8.1.4 Samisk forskning og statistikk

Det vises til Sametingets årsmelding kapittel 2.8.4.

Regjeringen har understreket at Norges forskningsråd ikke må begrense forskning av samiske problemstillinger til kun den særskilte samiske programsatsingen. Forskningsrådet er pliktig til å vurdere om samiske problemstillinger er relevante å forske på, og finansiere, innenfor rammene av Forskningsrådets andre satsinger og programmer.

Norges forskningsråd vil i samarbeid med Sametinget sette i gang en utredning som skal vurdere etablering av et felles samisk forskningsutvalg for Norge, Sverige og Finland, jf. St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning (se Innst. S. nr. 92 (2005-2006) og St.meld. nr. 44 (2004-2005)). Et felles samisk forsk­ningsutvalg vil kunne legge strategier for samisk forsk­ning og bidra til bedre ressursutnyttelse gjennom at forskningsaktivitetene i de nordiske landene koordineres. Behov for etablering av et eget samisk etikkutvalg skal også vurderes i denne sammenheng.

Det er gitt ut en samisk statistisk årbok i begynnelsen av 2006. Forskningsrådet har i gang et forskningsprogram (KUNSTI) - hvor ett av målene er å få fram språkteknologiske ressurser og verktøy - ikke bare for talt og skrevet norsk, men også for samisk.

2.8.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig at tiltak som er skissert i meldingen om samiske barnehager, blir fulgt opp. Dette gjelder spesielt tiltak i forhold til styrking av samisk språk i barnehager, kompetanseheving og utdanningstiltak for ansatte i barnehager, tilskuddsordninger og en bedring av læremiddelsituasjonen.

Flertallet vil understreke viktigheten av at det også i framtiden er jevnlige møter mellom sentrale myndigheter og Sametinget hvor tiltak og utfordringer i forhold til samiske barn og unges oppvekstvilkår, blir tatt opp og belyst.

Flertallet anser arbeidet med å vitalisere, bevare og utvikle de samiske språkene som svært viktig. Samiske elever har i dag en individuell rett til opplæring i samisk språk uansett hvor i landet de bor, men for at samiske elever skal få opplæring på samisk, må de være en gruppe på minst ti elever. Flertallet har merket seg at departementet har til vurdering om retten til opplæring på samisk skal bli en individuell rett.

Flertallet mener at læremiddelsituasjonen i den samiske skolen må forbedres betraktelig - først da blir rettighetene til samiskopplæring reelle. Det er svært viktig at det blir utviklet flere og nye læremidler tilpasset Kunnskapsløftet Samisk, enn de som er tilgjengelige i dag - inklusive samiske digitale læremidler til bruk i fjernundervisning på nord-, lule- og sørsamisk. Det er også viktig å ha større fokus på produksjon av læremidler for sør- og lulesamiske skoler og barnehager. Det er behov for å få utviklet et gjennomgående samisk læreplanverk for hele grunnopplæringen og planer for aktuelle samiske fag og lærefag.

Flertallet mener det er viktig at Elgå oppvekstsenter i Elverum blir sikret midler slik at språkmotiveringsprosjektet ved skolen kan videreføres også i framtiden. En nedleggelse av oppvekstsenteret vil frata de samiske barna en naturlig arena for oppbygging av det sørsamiske språket.

Flertallet vil understreke viktigheten av at de statlige samiske videregående skolene i Karasjok og Kautokeino gis en mulighet for å kunne ha et variert linjetilbud med både allmennfaglige og yrkesfaglige studieretninger i framtida. Begge skolene har en sentral plass i grunnopplæringen for samiske elever fra hele landet og er dermed av stor betydning for den videre utvikling og ivaretaking av den samiske kulturen og språket. Flertallet vil også framheve at etablering av tilfredsstillende videregående opplæringstilbud som ivaretar sør- og lulesamiske elevers behov for opplæring i og på samisk er viktig.

Flertallet anser det som svært positivt at et nytt vitenskapsbygg er under oppføring i Kautokeino. Det har lenge vært et ønske om å samlokalisere flere sentrale samiske institusjoner, og slik kunne etablere et samlet kompetansesenter i et større miljø. Gjennom et tettere samarbeid mellom Samisk høgskole og Nordisk Samisk Institutt skal Samisk høgskole videreutvikles til å få status som en vitenskapelig høyskole.

Flertallet mener det er viktig at det etableres et felles samisk forskningsutvalg for Norge, Sverige og Finland. Dette vil kunne bidra til en god ressursutnyttelse ved at forskning i de tre nordiske landene koordineres.

2.9 Kultur, språk, medier og idrett

2.9.1 Sammendrag

Det vises til Sametingets årsmelding kapittel 2.7 og kapittel 2.10-2.12.

Kultur- og kirkedepartementet og Sametinget har også i 2005 hatt regelmessige kontaktmøter på administrativt nivå for å sikre en god dialog.

2.9.1.1 Samisk kultur

I meldingen vises det til at Sametinget forvalter en rammebevilgning til kulturformål, og det er opp til Sametinget å prioritere innenfor denne rammen. I 2006 er det som et ledd i arbeidet med museumsreformen gitt en økning på 1 mill. kroner til arbeidet med konsolidering av de samiske museene. I tillegg er det gitt en generell økning på 7 mill. kroner til samiske kulturtiltak. Videre er det overført 3 mill. kroner fra Kommunal- og regionaldepartementets budsjett til investeringer i samiske bokbusser, slik at både drifts- og investeringsmidler til samisk mobil bibliotektjeneste fra 2006 forvaltes av Sametinget.

2.9.1.2 Samisk språk

Tysfjord kommune er fra og med 1. januar 2006 innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk, jf. sameloven § 3-1. Kultur- og kirkedepartementet avventer en endelig søknad fra Snåsa kommune om å bli en del av samisk språkområde.

2.9.1.3 Lov om stadnamn

Stortinget vedtok i 2005 endringer i lov om stadnamn. For samiske stedsnavn var den viktigste endringen at det skal reises samtidig navnesak for parallellnavn på norsk, samisk og kvensk.

Arbeidet med nye forskrifter til loven er i gang, og forskriftene fastsattes i løpet av høsten 2006.

2.9.1.4 Samiske kulturbygg

Regjeringen arbeider for at byggeprosjektene Østsamisk museum i Neiden, Ája Samisk Senter i Kåfjord, Saemien Sijte i Snåsa og Samisk kunstmuseum i Karasjok blir realisert i løpet av stortingsperioden. Realiseringen vil bl.a. avhenge av at det enkelte prosjekt er planlagt og bearbeidet tilstrekkelig slik at det vil være realistisk å gjennomføre det, størrelsen på bevilgningen på budsjettposten det enkelte år i perioden, og at øvrig finansiering er på plass.

Byggeprosjektet Østsamisk museum ventes igangsatt i 2007.

Kultur- og kirkedepartementet er i tillegg kjent med planer for utbygging av Várdobáiki i Evenes/Skånland.

2.9.1.5 Samiske aviser

Forskriften om tilskudd til samiske aviser ble endret i august 2005 (forskrift nr. 248 av 17. mars 1997). Omleggingen har medført endringer for enkelte mottakere av tilskudd i henhold til denne forskriften, og departementet vil følge utviklingen nøye fremover. Når det gjelder spørsmålet om etablering av landsdekkende dagsaviser på norsk og samisk, vil dette være et budsjettspørsmål.

2.9.1.6 Samisk idrett

Ved fordelingen av overskuddet til Norsk Tipping AS til idrettsformål i 2006, ble det avsatt 300 000 kroner til samisk idrett i 2006. Tilskuddet ble overført til Sametinget, som er ansvarlig for den videre fordelingen av midlene i tråd med målsettingen for tilskuddet.

Formålet med tilskuddet til samisk idrett er å støtte opprettholdelse og videreutvikling av de særegne samiske idrettsaktiviteter som er en del av tradisjonell samisk kultur. Tilskuddet skal primært benyttes til aktiviteter rettet mot barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år).

2.9.2 Komiteens merknader

2.9.2.1 Samisk språk

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er svært viktig at statusen til det samiske språket blir hevet, at språket bevares for framtida og at det sikres utviklingsmuligheter. Språket er et av de mest grunnleggende elementer i samisk kultur, og et levende språk forutsetter at det kan være i aktiv bruk i den samiske befolkningen både i hjemmet og i det offentlige rom. Flere kommuner utreder muligheten for å bli innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. I dag består forvaltningsområdet av 7 kommuner og 3 fylkeskommuner.

Flertallet ser det som svært positivt at Sametinget har et mål om å opprette samiske språksentre spesielt i de sør-samiske områdene hvor språket i dag står svakt. Det er et stort behov for slike tiltak, skal det sør-samiske språket kunne bevares og videreutvikles i framtida.

Samiske språk har i liten grad utviklet moderne ord og uttrykk. Det er et behov for at det samiske språket skal kunne brukes innen stadig flere fagområder. Flertallet mener derfor at økte ressurser til et kontinuerlig terminologiarbeid er viktig.

2.9.2.2 Samisk kultur, kulturformål og kunst

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er et nasjonalt ansvar at den samiske kulturen bevares og sikres utviklingsmuligheter. Det er derfor behov for at bevilgninger til dette formålet sikres også i framtiden. Det er viktig at bevilgningene til samiske kulturinstitusjoner er tilstrekkelige slik at disse kan utbygges og vedlikeholdes. Det er positivt at byggingen av Østsamisk museum vil bli igangsatt i 2007. Det er også et stort behov for at prosjektene ved Aja samiske senter i Kåfjord, Saemien Sijte i Snåsa og kunstmuseet i Karasjok nå blir realisert. Det er uholdbart i lengden at verdifull samisk kunst skal stå lagret i en kjeller ved Samiid Vuorka Davvirat i Karasjok.

Store deler av det samiske verdigrunnlaget er fra gammelt av og fram til i dag knyttet til et liv i nær tilknytning til naturen. Samtidig har det samiske samfunnet i stor grad tilpasset seg dagens kunnskaps- og informasjonssamfunn.

Flertallet ser det som naturlig at også Sametinget skal kunne delta i det nordiske samarbeidet om bergkunst. Bergkunst er en viktig del av den samiske forhistorien og er et viktig felt innenfor kulturminneforvaltningen. Flertallet ser også behovet for at det blir satset mer på bevaring av ulike kulturminner i de sjøsamiske områdene.

Flertallet mener også at samiske teater og festivaler er viktige arenaer for den samiske kunsten og kulturen - og utgjør viktige møteplasser for den samiske befolkningen og andre. Som samisk nasjonalteater er det svært viktig at Beaivvas Sami Teahter får bedre forhold å arbeide under, og et eget teaterbygg bør derfor være målet. I 2005 har Sametinget bidratt til gjennomføring av et forprosjekt til et teaterbygg for Beaivvas Sami Teahter.

Finansiering av samisk skjønnlitteratur har lenge vært i en vanskelig situasjon. Flertallet mener departementet og Sametinget bør se nærmere på denne saken. Mange litteraturprosjekt må i dag vente i årevis før de kan realiseres.

2.9.2.3 Samiske aviser

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at det nå er på høy tid at landsdekkende samiske dagsaviser både på samisk og norsk blir en realitet. Flertallet har merket seg at bl.a. flertallet i ulike kommunalkomiteer de fire siste årene har fremhevet det sterke ønsket og det store behovet som er i det samiske samfunnet for landsdekkende samiske dagsaviser både på samisk og norsk. Det er helt avgjørende for informasjonsformidling, identitetsutvikling og demokratiet i det samiske samfunnet at det nå blir gitt rammebetingelser for dette.

Bakgrunnen for at det er et så stort behov for landsdekkende samiske aviser både på norsk og samisk, er slik Sametingets medieundersøkelse fra 2000 viser. Om lag halvparten av velgerne ved valg til Sametinget forstår av ulike grunner ikke samisk, og om lag halvparten av de som snakker samisk, kan av ulike grunner ikke lese samisk. Opp mot 3/4 av Sametingets velgere er derfor helt avhengig av at skriftlig informasjon er tilgjengelig på norsk, dersom de skal kunne forstå innholdet i det de leser.

2.10 Fiskerispørsmål

2.10.1 Sammendrag

Det vises til Sametingets årsmelding kapittel 2.14.2.

Sametinget har vært representert i Havressurslovutvalget som fremla sin innstilling i juni 2005, og møter fast i Reguleringsrådet (Fiskeri- og kystministerens rådgivende utvalg i reguleringssaker).

I meldingen redegjøres det for møter mellom representanter fra Sametinget og Fiskeri- og kystdepartementets politiske ledelse.

Sametinget var også representert i den norske delegasjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjons 34. sesjon i Kaliningrad i Russland, 24.-29. oktober 2005.

Departementet gjennomførte i januar 2006 konsultasjoner med Sametinget om prosedyrer for regulære, årlige konsultasjoner i forbindelse med fastsettelse av deltakerreguleringer og reguleringsforskrifter i fisket.

Fiskeri- og kystdepartementet har også gjennomført konsultasjoner med Sametinget og Finnmark fylkeskommune om mandat m.m. for utredningen om samer og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark.

Utvalget som skal utrede dette ble nedsatt 30. juni 2006. Utredningen skal være ferdig innen utgangen av 2007.

2.10.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser fram til framleggelsen av utredningen om samers og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark. Dette er en oppfølging av vedtak fattet av Stortinget under behandling av finnmarksloven den 6. juni 2005. Det er viktig at ressursgrunnlaget i de sjøsamiske kyst- og fjordområdene blir sikret for framtiden.

Flertallet er enig med Sametinget i at forskning på kongekrabbeinvasjonen i kyst- og fjordområdene i Finnmark må ha høy prioritet. Det er derfor viktig at dagens og framtidens forvaltning av kongekrabben nå er under utredning. Kongekrabben har hatt og har store negative konsekvenser for fiskerne i de samiske kyst- og fjordområdene.

2.11 Reindrift

2.11.1 Sammendrag

Det vises til Sametingets årsmelding kapittel 2.14.3.

Arbeidet med å sikre grunnlaget for en bærekraftig reindrift er en kontinuerlig prosess som også innebærer at utviklingen i næringen må følges nøye. Nødvendige tiltak må settes inn dersom det viser seg at reindriftens biologiske basis i alvorlig grad er truet.

Landbruks- og matdepartementet legger vekt på gode konsultasjonsprosesser i forhold til Sametinget og reindriftsnæringen. I forbindelse med det pågående arbeidet med revisjon av reindriftsloven er konsultasjonene i gang, og det har vært avholdt flere møter med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund.

Landbruks- og matdepartementet har nå tatt fatt på et omfattende arbeid med det siktemål å legge et bedre grunnlag for en helhetlig arealpolitikk i forhold til reindriften. For øvrig vil departementet se nærmere på den problemstillingen Sametinget reiser i tilknytning til avtaler mellom reinbeitedistrikter og utbyggerinteresser om avståelse av beitebruk, for eksempel ved etablering av vindmølleparker.

Forhandlingene med Sverige om en ny reinbeitekonvensjon er tatt opp igjen etter at de to land ble enige om et nytt felles mandat for videre forhandlinger.

2.11.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser på reindrifta som en viktig bærebjelke i den samiske kulturen. Den står i en særstilling i forhold til samisk kultur og næringsliv. Det er derfor svært viktig å sikre beitegrunnlaget for en bærekraftig reindriftsnæring også i framtida. Flertallet har merket seg at Landbruksdepartementet nå vil se nærmere på avtaler som inngås mellom reinbeitedistrikter og utbyggerinteresser om avståelse av beiteland, f.eks. ved etablering av vindmølleparker. Så lenge arealgrunnlaget for næringa stadig innskrenkes, blir det også vanskelig å bli à jour med reintalltilpasningen.

Flertallet mener også at det er viktig at departementet gjennomfører gode konsultasjonsprosesser med så vel Sametinget som reindriftsnæringa i saker som er av stor betydning for næringa.

Flertallet mener dessuten at reindriftsnæringa må få de samme avgiftsfordeler ved investering og bruk av driftsmidler i næringa som det andre primærnæringer har. Det er også viktig at skattemessige forhold ved avvikling slår likt ut for de ulike primærnæringene.

Flertallet mener det er viktig å legge til rette slik at livskraftige reindrifts-, fiskeri-, landbruks- og kombinasjonsnæringer kan opprettholdes og utvikles i de samiske områdene. Virkemidlene må dessuten være tilstrekkelige slik at bl.a. duodji, innlandsfiske og andre utmarksnæringer sikres utviklingsmuligheter.

Flertallet mener at det er svært viktig at forhandlingene med Sverige om en ny reinbeitekonvensjon blir sluttført. Det er behov for å komme fram til akseptable og snarlige løsninger om den geografiske reguleringen av reindrifta i grenseområdene mellom Sverige og Norge.

2.12 Jordbruk

2.12.1 Sammendrag

Det vises til Sametingets årsmelding kapittel 2.14.1.

Sametinget omtaler de pågående WTO-forhandlingene. Landbruks- og matdepartementet viser til at det arbeides kontinuerlig med å oppnå et forhandlingsresultat som sikrer grunnlag for et aktivt landbruk over hele landet. Når et forhandlingsresultat foreligger, vil politikken bli tilpasset og virkemidlene endret slik at målene i landbrukspolitikken kan nås. Sametinget tar opp kvoteordningen for melk og er opptatt av å få tilført økte melkekvoter til samiske områder. Landbruks- og matdepartementet viser til at partene under årets jordbruksoppgjør, som et tiltak for å styrke kumelkproduksjonen i Finnmark, ble enige om at det avsettes en kvoteramme på 1 million liter øremerket til melkeproduksjonen i fylket.

Sametinget har påpekt at institusjonen må trekkes inn i de årlige jordbruksforhandlingene på et mye tidligere tidspunkt enn tidligere. Landbruks- og matdepartementet viser til møte 22. april 2004 med representanter for Sametinget der det var enighet om å arrangere et møte mellom Sametinget og departementet i forkant av hvert jordbruksoppgjør. Tidspunktet for et slikt møte kan tilpasses ønsker fra Sametinget.

2.12.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig at vi bidrar til å sikre grunnlaget for et robust jordbruk også i de samiske områdene i landet. Jordbruk er også en viktig samisk næring. Dessverre har veldig mange gårdsbruk blitt lagt ned i disse områdene de siste årene. Det må dessuten settes søkelys på rekrutteringen til jordbruket. Det er nødvendig med tiltak for å gjøre det mer attraktivt for unge å ta over gårdsbruk. En ytterligere reduksjon av melkekvotene vil kunne undergrave det samiske jordbruket.

2.13 Miljøspørsmål

2.13.1 Sammendrag

2.13.1.1 Verneplaner og arealvern

Det vises til Sametingets årsmelding kapittel 2.4.2.

Det pågår konsultasjoner mellom Miljøverndepartementet og Sametinget om retningslinjer for verneplanarbeidet i samiske områder. Retningslinjene skal ligge innenfor rammen av den generelle konsultasjonsavtalen. Sametinget har bedt om at det ikke settes i gang nye verneplansaker etter naturvernloven før slike retningslinjer foreligger. Miljøverndepartementet har tatt dette synspunktet til etterretning, men vil samtidig legge vekt på at arbeidet med nye retningslinjer ikke i unødvendig grad forhindrer fremdriften i arbeidet med verneplaner i samiske områder.

2.13.1.2 Plan- og bygningsloven

Planlovutvalget har i sin utredning NOU 2003:14 Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven drøftet og foreslått visse lovbestemmelser for å fremme samiske hensyn og interesser i samfunns- og arealplanleggingen. Utvalgets forslag vil bli vurdert i forbindelse med en lovproposisjon for en ny plandel av plan- og bygningsloven.

2.13.1.3 Rovvilt

Det vises til Sametingets årsmelding kapittel 2.4.5.

Miljøverndepartementet gjennomfører årlige møter med NRL der rovvilt og eventuelt andre aktuelle spørsmål drøftes. Videre vil det årlig bli vurdert felling av jerv ved uttak fra medio mars og utover, parallelt med registrering og dokumentasjon av lokaliteter. I løpet av 2006 foretas en gjennomgang av fylkesmennenes skjønnutøvelse i forhold til erstatning for udokumenterte tap for å sikre mest mulig likebehandling mellom fylkene.

I tråd med anmodningen fra Sametinget er budsjettet til registrering og metodeutvikling i det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt øket betydelig fra 2005 til 2006.

Sametinget har fått direkte oppnevningsmyndighet til de regionale rovviltnemndene i områder der det er samiske interesser. Sametinget har fast plass i Kontaktutvalget for rovviltforvaltning. Sametinget ble også trukket aktivt inn i forbindelse med utviklingen av ny rovviltpolitikk i tilknytning til utarbeidelsen av St.meld. nr. 15 (2003-2004).

2.13.1.4 Motorferdsel i utmark

Det vises til Sametingets årsmelding kapittel 2.15.

Tradisjonelle samiske næringsinteresser er tilgodesett gjennom gjeldende motorferdsellov § 4 første ledd bokstav c som tillater motorferdsel i forbindelse med nødvendig transport til faste bosteder og i jordbruks-, skogbruks- og reindriftsnæringen.

Departementet viser til gjennomførte forsøk etter forsøksloven med forvaltningsordning for motorferdsel i utmark. Erfaringene fra dette forsøket inngår i MoSa-prosjektet der også Sametinget deltar. MoSa avsluttes i 2006. Erfaringene fra forsøkskommunene og MoSa-prosjektet vil danne grunnlag for vurdering av om dagens regelverk skal endres og hvilke endringer som eventuelt er aktuelle.

2.13.1.5 Tradisjonell urfolkskunnskap

Kommunal- og regionaldepartementet har i 2005 tildelt 400 000 kroner til Samisk høgskole - Nordisk samisk institutt til et prosjekt som skal dokumentere og frembringe ny og relevant kunnskap med utgangspunkt i tradisjonelle kunnskaper innen natur-, ressurs- og ar­ealforvaltning og utøvelse av reindriftsnæringen. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i 2006 fulgt opp med ytterligere tilskudd til prosjektet.

2.13.1.6 Samarbeid på regionalt nivå ved­rørende GIS (Geografiske informasjonssystemer)

Det vises til Sametingets årsmelding 2.5.1, siste avsnitt.

Sametinget og Finnmark fylkeskommune samarbeider om geodata i Finnmark som en prøveordning i forhold til Norge digitalt, og så vurderes en bredere tilknytning etter hvert. Når det gjelder samiske stedsnavn, er det viktig at Statens kartverk, Sametinget og stadnamnkonsulentene samarbeider godt om navnsetting av stedsnavn på kart og i registre.

2.13.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig at både reindrifta og andre samiske interessers posisjon blir sikret i arealplanlegginga.

Flertallet mener det er viktig at Sametinget har reell innflytelse på den overordnede rovdyrpolitikken i de samiske områdene. Store rovdyrtap fører til svekket bærekraft både for jordbruk og reindrift i disse områdene.

Flertallet mener at motorisert ferdsel i utmark må reguleres, men det er også viktig å ta hensyn til at aktiv bruk av utmark og høsting av utmarksressurser står sentralt i den samiske kulturutøvelsen og levesettet, og at dette er viktige inntektskilder for mange.

Flertallet mener det er positivt at det nå har pågått konsultasjoner mellom Miljøverndepartementet og Sametinget om retningslinjer for verneplanarbeid i de samiske områdene. Det har tidligere vært en rekke verneprosesser i samiske områder uten at det har vært etablert enighet om retningslinjene for verneprosessene i disse områdene.

2.14 Kulturminneforvaltning

2.14.1 Sammendrag

Det vises til Sametingets årsmelding kapittel 2.13.

Miljøverndepartementet opprettet i 2005 en gruppe i samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Riksantikvaren og Sametinget som tar sikte på en avklaring av den framtidige samiske kulturminneforvaltningen i løpet av inneværende år, eller tidlig i 2007.

Sametinget forvalter en tilskuddsordning på 2 mill. kroner som er finansiert av Miljøverndepartementet. Tilskuddet skal ivareta de overordnende kulturminnefaglige hensyn i arbeidet med samiske kulturminner og kulturmiljøer og i hovedsak nyttet til større vedlikeholds- og restaureringsarbeid.

2.14.1.1 Bygningsvern

Det er behov for bedre og mer kompetanse når det gjelder samisk bygningsvern. Riksantikvaren tildelte derfor 500 000 kroner til Sametinget for å styrke bygningsvernet og kompetanseoppbyggingen innenfor dette feltet.

2.14.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er behov for å vise samisk bygningsvern større oppmerksomhet. Dette for å sikre at verdier ikke går tapt for ettertida og for å forhindre ytterligere forfall.

2.15 Minerallov

2.15.1 Sammendrag

Det vises til Sametingets årsmelding kapittel 2.4, siste avsnitt.

Nærings- og handelsdepartementet (NHD) har avholdt konsultasjoner med Sametinget om forskrift om forhøyet grunneieravgift for gruver på Finnmarkseiendommens grunn.

Det har også vært gjennomført møter mellom Bergvesenet og Sametinget.

2.15.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil framheve at de samiske samfunn må sikres grunnlag for ei bærekraftig utvikling i framtida. Det er derfor viktig at såvel Sametinget som andre berørte samiske interesser konsulteres i denne sammenheng.

2.16 Vindkraft

2.16.1 Sammendrag

Det vises til Sametingets årsmelding kapittel 2.4.2.

Reindriftsinteressene ivaretas i konsesjonsbehandlingen av vindkraftanlegg ved at reindriften er et tema under konsesjonsbehandlingen med konsekvensutredning (KU). I tillegg er reindrift et eget vurderingstema i de tematiske konfliktvurderingene av vindkraft, som inngår i grunnlaget for konsesjonsbehandlingen.

I løpet av det siste året har Reindriftsforvaltningen foretatt konfliktvurderinger av alle konsesjonssøkte og meldte prosjekter med mulig konflikt med reindrift. Resultatet av konfliktvurderingene var på høring våren 2006. Konfliktvurderingene ble også sendt på høring til Sametinget. I høringen fikk høringspartene mulighet til å vurdere metodikken bak konfliktvurderingene, og til å uttale seg om flere prosjekter i sammenheng. Med bakgrunn i høringsuttalelsene iverksettes en evaluering av de tematiske konfliktvurderingene høsten 2006.

I saker om vindraftutbygginger som direkte berører samiske interesser har Sametinget og eventuelle øvrige samiske interesser også en rett til å bli konsultert, jf. konsultasjonsavtalen med Sametinget og veilederen til denne.

Regjeringen arbeider nå også med å utarbeide retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg. Samiske interesser, herunder statlige myndigheters konsultasjonsplikt overfor Sametinget og eventuelle øvrige samiske interesser, vil bli omtalt i retningslinjene. Det tas sikte på å ha retningslinjene klare for høring i løpet av høsten 2006.

2.16.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er nødvendig at samiske interesser og spesielt reindriftsnæringa, blir konsultert i forbindelse med konsesjonsbehandling av vindkraftanlegg. For de samiske samfunn er det et stort problem når for eksempel bruksrettigheter til beiteland blir solgt videre til etablering av vindmølleparker. Dette er beitegrunnlaget for en næring som skal være med og sikre en videreføring av den samiske kulturen og språket til kommende generasjoner. Det er derfor avgjørende at det ikke igangsettes store vindkraftprosjekter med tilhørende infrastruktur som anleggsveier og linjetraseer, før samiske interesser er konsultert i slike saker.

2.17 Petroleumsvirksomhet i Barentshavet

2.17.1 Sammendrag

Det vises til Sametingets årsmelding kapittel 2.4.3.

Petroleumsvirksomhet i Barentshavet kan få direkte betydning for samiske interesser, særlig ved ilandføringen av olje og gass fra denne virksomheten. Det vil derfor kunne foreligge konsultasjonsplikt i forbindelse med planlegging av slik virksomhet.

Olje- og energidepartementet vil videre konsultere Sametinget ved konsesjonsbehandling av store energianlegg, deriblant vindkraft, der dette følger av konsultasjonsprosedyrene.

I henhold til gjeldende rett har staten eiendomsretten til undersjøiske petroleumsforekomster og eksklusiv rett til ressursforvaltningen, jf. petroleumsloven § 1-1. Petroleumsloven § 1-2 slår fast at petroleumsressursene skal forvaltes slik at de kommer hele samfunnet til gode.

Regjeringen kan ikke se at det foreligger folkerettslige forpliktelser i forhold til samene når det gjelder avkastningen fra petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen. Dette gjelder også spørsmålet om opprettelsen av et eventuelt urfolksfond.

2.17.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig med konsultasjoner med Sametinget i forbindelse med planlegging av eventuelle ilandføringer av olje og gass fra Barentshavet. Det er også av avgjørende betydning at vi har en oljevernberedskap som er i stand til å takle eventuelle ulykker under de tøffe klimatiske forholdene som er i dette området.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er uenige når Sametinget i årsmeldingen for 2005 uttaler at olje- og gassressurser i Barentshavet utløser særlige folkerettslige forpliktelser overfor det samiske folk, og disse medlemmer vil derfor ikke støtte et eventuelt samisk oljefond. Disse medlemmer viser til at § 1 1 i petroleumsloven slår fast at den norske stat har eiendomsrett til undersjøiske petroleumsforekomster og eksklusiv rett til ressursforvaltning, og § 1 2 der det slås fast at petroleumsressursene skal komme samfunnet til gode. Det er helt uakseptabelt at minoriteter skal få tilkjempe seg særrettigheter til norske naturressurser, og det er ingen grunn til at samene skal ha større rett til nordnorsk olje og gass enn etniske nordmenn som beviselig har holdt til i Nord-Norge minst like lenge.

Disse medlemmer setter eiendomsretten svært høyt, og er ikke enig med Sametingets uttalelser i årsmeldingen om at det er et problem når det oppstår et kommersielt marked for rettighetsoverdragelse i form av kjøp og salg av rettigheter. Disse medlemmer mener tvert imot at et fritt rettighetsmarked bidrar til økonomisk vekst og riktig ressursallokering i samfunnet, og at Sametingets forslag om isteden å benytte skjønnsmessige vurderinger knyttet til nærhets- og avhengighetsprinsipper, kun er egnet til å undergrave grunnleggende likebehandlingsprinsipper.

2.18 Internasjonale spørsmål

2.18.1 Sammendrag

Det vises til Sametingets årsmelding kapittel 2.5.3.

2.18.1.1 Arbeidet med FNs urfolkserklæring

Arbeidet med å få utarbeidet en erklæring om urfolks rettigheter innen FN gjorde betydelige fremskritt i løpet av 2005.

Utenriksdepartementet har gitt støtte til Sametingets deltakelse i disse forhandlingene.

2.18.1.2 Barentssamarbeidet

Regjeringen arbeider med urfolksspørsmålene i Barentsregionen særlig på to plan: Urfolkenes mulighet til å delta og bli hørt i det omfattende samarbeidet i regionen, og innhold i og iverksetting av tiltak for å bedre deres livssituasjon, utdanning, helse mv. I dette arbeidet står Sametinget og Samisk parlamentarisk råd sentralt.

Urfolksåret 2005 ga anledning til å sette forsterket søkelys på saker hvor Barentssamarbeidet har en funksjon i samspillet mellom lokalsamfunn, myndigheter og samfunnsorganisasjoner i å nå de målsettinger om bærekraftig utvikling også for urfolkene som hele tiden har ligget til grunn for samarbeidet i regionen. De fleste tiltak innenfor rammen av urfolksåret ble finansiert og gjennomført på regionalt og lokalt plan. Målsettingen om resultatorientert samarbeid gjenspeiles også i den nye handlingsplanen for urfolkssamarbeidet i Barentsregionen som også har regjeringenes oppmerksomhet.

I lys av Regjeringens nye nordområdesatsning høsten 2005 ble det også lagt til rette for styrket dialog og samvirke med nordnorske regionale myndigheter, og med Sametinget.

2.18.1.3 Arktisk råd

Representanter fra urfolksorganisasjoner i Arktis har siden opprettelsen av Arktisk Råd i 1996 hatt status som "permanente deltagere" i samarbeidet. I praksis innebærer dette tilnærmet fulle deltagerrettigheter med tale- og forslagsrett, og plass ved bordet på linje med landene.

Urfolksorganisasjonene gir i sine innlegg høy prioritet til arbeidet med bærekraftig utvikling og til ønske om deltagelse i arktiske beslutningsprosesser. I praktisk arbeid har de også viet stor interesse for forurensningsarbeidet gjennom miljøovervåkningsprogrammet AMAP og arbeidet med klimaendring ved klimastudien ACIA (Arctic Climate Impact Assessment).

Norge har en årlig bevilgning på 600 000 kroner til urfolksdeltagelse i Arktisk samarbeid. Midlene fordeles i hovedsak mellom Samerådet og den russiske urfolksorganisasjonen RAIPON.

2.18.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at det i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 30 (2004-2005) var bred enighet i Stortinget om at urfolksdimensjonen skal være en viktig del av norsk nordområdepolitikk. Dette er helt i tråd med det flertallet mener. Klimaendringene vi opplever i de arktiske områdene og økt press på naturressursene, vil få store konsekvenser for urfolk i nord. Det er derfor viktig at Sametinget får en aktiv rolle i det videre arbeidet med nordområdesatsingen.

3. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

St.meld. nr. 7 (2006-2007) - om Sametingets virksomhet i 2005 - vedlegges protokollen.