Stortinget vedtok 20. februar 2007 endringer i riksrettsordningen, jf. Innst. S. nr. 94 (2006-2007) om endringer i Grunnloven, Innst. O. nr. 38 (2006-2007) om endringer i ansvarlighetsloven og riksrettergangsloven, samt Innst. S. nr. 107 (2006-2007) om endringer i Stortingets forretningsorden. De vedtatte endringer i riksrettsordningen bygger på et forslag fremlagt av et utvalg nedsatt av Presidentskapet for å vurdere alternativer til riksrettsordningen. Utvalgets rapport er trykket som Dokument nr. 19 (2003-2004).
Endringene forutsetter at det opprettes to nye organer for behandling av saker om konstitusjonelt ansvar - Stortingets ansvarskommisjon og Riksrettsutvalget. Stortingets presidentskap fremmer i denne innstillingen forslag til medlemmer av disse to organer i henhold til riksrettergangsloven § 30 og Grunnloven § 86. Videre fremmes forslag om fullmakt for Presidentskapet til å fastsette godtgjørelse til medlemmene, samt forslag til budsjettmessig inndekning for de utgifter som måtte påløpe.
Stortingets ansvarskommisjon er et nytt, uavhengig særorgan
som Stortinget kan be om å innlede undersøkelser
med sikte på å avklare om det er grunnlag for å gjøre
konstitusjonelt ansvar gjeldende mot noen. Kommisjonen skal bestå av
5 medlemmer oppnevnt av Stortinget for en seksårsperiode,
og rapporterer til Stortinget.
I premissene i Dokument nr. 19 (2003-2004) sies
det følgende om sammensetningen av ansvarskommisjonen s.
42 og 43:
"Ved sammensetningen av en ansvarskommisjon mener
utvalget at det bør legges vekt på hensynet til kompetanse,
men også hensynet til uavhengighet. Kommisjonen bør
i første rekke ha påtale- og etterforskningskompetanse,
men også statsrettslig kompetanse er ønskelig.
Utvalget peker på at Stortinget for eksempel vil kunne
innhente forslag til medlemmer fra Riksadvokatembetet, Økokrim,
universitetsmiljøet og Riksrevisjonen, men understreker
at Stortinget står fritt mht. å velge medlemmene.
I tillegg må kommisjonen kunne anta bistand når
behovet melder seg, og i den forbindelse trekke inn annen kompetanse
etter behov for eksempel på det operative plan.
Utvalget
peker på at personer med politisk erfaring også kunne
tenkes å være aktuelle innenfor rammen av etterforskningsenheten,
særlig fordi utvalget går inn for at den skal
avgi innstilling i påtalespørsmålet,
og ikke bare klarlegge faktum og det rettslige grunnlaget for ansvar.
En
ansvarskommisjon vil være et eksternt organ for Stortinget.
Utvalget foreslår at Stortinget skal velge medlemmene etter
innstilling fra Stortingets presidentskap. Stortinget utpeker i
den forbindelse også leder for kommisjonen.
Medlemmer
av kommisjonen bør velges for en periode på 6 år.
Av hensyn til kontinuitet bør ikke alle medlemmer kunne
skiftes ut samtidig, og utvalget foreslår derfor at tre
av medlemmene velges første gang for en tre års
periode. Utvalget forutsetter at Stortinget vil ha adgang til å foreta
suppleringsvalg dersom det skulle bli nødvendig å endre
kommisjonens sammensetning i løpet av funksjonsperioden.
Stortinget skal også i særlige tilfeller kunne
erstatte et medlem i kommisjonen i en enkelt sak dersom det skulle
bli nødvendig for eksempel pga. inhabilitet, jf. utkast
til ny § 30 i riksrettergangsloven."
Presidentskapet har lagt vekt
på å finne frem til en sammensetning av ansvarskommisjonen
som samsvarer med de forutsetninger som er lagt til grunn av utvalget. Presidentskapet har
også lagt vekt på å få et medlem
med erfaring fra parlamentarisk virksomhet. Presidentskapet finner
for sin del at tre av medlemmene i denne omgang bør velges
for en hel periode, dvs. seks år, mens to av medlemmene
velges for tre år. Ved fremtidige valg vil valgperioden
bli seks år for samtlige medlemmer, og man vil dermed unngå å måtte
bytte ut alle kommisjonens medlemmer samtidig. Som utvalget peker
på, er det for øvrig ikke noe i veien for at det
foretas suppleringsvalg underveis i perioden dersom det skulle bli
nødvendig. Det er heller ingen ting i veien for re-oppnevning
av medlemmer for en ny periode.
I medhold av riksrettergangsloven § 30
foreslås det at følgende oppnevnes som medlemmer
av Stortingets ansvarskommisjon:
Professor dr. juris Erling J. Husabø,
Bergen (leder)
Advokat Ellen Holager Andenæs, Oslo
Førstestatsadvokat Siri S. Frigaard,
Oslo
Utdanningsdirektør Kjellbjørg
Lunde, Bergen
Spesialrådgiver Gunnar Larsen, Oslo.
Erling J. Husabø, Kjellbjørg
Lunde og Siri S. Frigaard oppnevnes for en periode på seks år,
mens Ellen Holager Andenæs og Gunnar Larsen oppnevnes for
en periode på tre år.
Riksrettsutvalget utgjør det politiske
innslag i Riksretten som også har medlemmer fra Høyesterett.
Ifølge Grunnloven § 86 består
Riksretten av seks medlemmer valgt av Stortinget - det såkalte
Riksrettsutvalget - og fem høyesterettsdommere som skal
være de med lengst ansiennitet, inkludert høyesterettsjustitiarius.
I Dokument nr. 19 (2003-2004) s. 47 og 48 sies
følgende om medlemmene i Riksrettsutvalget:
"Etter utvalgets syn bør den norske Riksretten
sammensettes på tilsvarende måte som den danske
ved at Stortinget velger medlemmer til Riksretten som ikke kan være
møtende stortingsrepresentanter. Heller ikke sittende statsråder
skal kunne velges som medlemmer av Riksretten. Den svekkelse av
det politiske element dette medfører er for så vidt
en uunngåelig følge av å styrke uavhengigheten.
Det vil likevel være opp til Stortinget - når
det velger medlemmer til Riksrettsutvalget - å vurdere
hvor tung politisk forankring de enkelte medlemmene av utvalget
skal ha. Medlemmer av Riksrettsutvalget kan være tidligere
stortingspolitikere eller statsråder, eller de kan være
uten politisk bakgrunn og uten klare partipolitiske preferanser. Hvilke
personer som bør velges, bør Grunnloven overlate
til Stortinget. Det danske utvalget består ofte av nylig
avgåtte folketingsrepresentanter eller statsråder, og
utvalget mener for sin del at disse er særlig aktuelle som
medlemmer i Riksretten.
Den danske grundloven bestemmer
at Folketinget skal velge medlemmer til Rigsretten "efter forholdstal".
Med andre ord sikres Rigsretten en tilsvarende politisk sammensetning
som Folketinget - når det sees bort fra Højesterets
medlemmer. Det kan spørres om et slikt forholdstallskrav
også bør være grunnlovfestet i den norske
Grunnloven. At utvalget gjøres politisk representativt,
sikrer at Riksretten ikke sammensettes slik at den utnyttes som
partipolitisk maktmiddel overfor regjeringen. Utvalget antar imidlertid
at det neppe er tilstrekkelig grunn til å legge rettslige
bindinger på Stortinget i denne henseende.
Valget
av medlemmer til Riksrettsutvalget bør skje periodisk,
ikke i forbindelse med den enkelte riksrettssak. Slik unngås
at valget, og dermed sammensetningen av Riksretten, påvirkes
av den enkelte sak. I Danmark ble det opprinnelig foreslått
at utvalget skulle velges for 4 år av gangen, tilsvarende
Folketingets valgperiode. Dette ble i det endelige grunnlovsvedtak endret
til 6 år med den begrunnelse at en slik valgperiode i større
grad ville sikre Rigsrettens uavhengighet fra de skiftende politiske
forhold. Om denne endringen uttaler Ross: "Det er hermed tilkendegivet
at de valgte rigsretsdommere sidder i domstolen som repræsentanter
for den politiske indsigt og ikke som eksponenter for den til enhver
tid bestående politiske magtkonstellation i tinget." Dette
er etter utvalgets syn en naturlig løsning også i
Norge, jf. forslag til endring av Grunnloven § 86 tredje
ledd."
(…)
"Det bør
etter utvalgets syn være tilstrekkelig med 6 medlemmer
i Riksrettsutvalget, og det foreslås at det velges 4 varamedlemmer.
Det vil etter utvalgets syn ikke være praktisk med personlige
varamedlemmer i de tilfeller man har behov for å erstatte
noen av rettens legdommere underveis i saken. Noen av varamedlemmene
vil måtte følge saken for å kunne tre
inn ved eventuelt forfall. Dette vil ikke være mulig dersom man
har personlige varamedlemmer med mindre samtlige skulle følge
rettsforhandlingene, noe utvalget ikke finner tjenlig."
I Innst. O. nr. 38 (2006-2007) fra kontroll-
og konstitusjonskomiteen heter det om Riksrettsutvalgets medlemmer:
"Komiteen understreker at det vil være opp
til Stortinget - når det velger medlemmer til Riksrettsutvalget - å vurdere
hvor tung politisk forankring de enkelte medlemmer skal ha. Sittende
medlemmer av regjeringen eller møtende stortingsrepresentanter
kan etter forslaget til ny sammensetning av Riksretten ikke velges til
medlem eller stedfortreder. Selv om vararepresentanter til Stortinget
ikke er utelukket fra å bli valgt - med mulig forbehold
for fast møtende vararepresentanter for statsråder
og statssekretærer - bør man slik komiteen ser
det, unngå å velge disse."
Presidentskapet slutter seg til
de forutsetninger som er lagt til grunn av utvalget og av kontroll-
og konstitusjonskomiteen. Etter samråd med stortingsgruppene
foreslår Presidentskapet følgende
medlemmer og stedfortredere til Riksrettsutvalget:
Medlemmer:
Wenche Cumming (Finnsnes),
Bjarne Mørk Eidem (Oslo),
Generalsekretær Eirik Moen (Oslo),
Jorunn Ringstad (Askvoll),
Tor Mikkel Wara (Oslo)
Gunhild Øyangen (Agdenes).
Stedfortredere:
1. Lars Gunnar Lie (Fjell)
2. Knut Hanselmann (Askøy)
3. Kjell Engebretsen (Drøbak)
4. Oddbjørg Ausdal Starrfelt (Bryne).
Både medlemmene og stedfortrederne
oppnevnes for en periode på seks år.
Presidentskapet viser til at
stedfortrederne er rangert slik at første stedfortreder
står nærmest til å tre inn dersom et
av medlemmene i Riksrettsutvalget har forfall, deretter følger
andre stedfortreder osv.
Det foreslås at Presidentskapet gis adgang til å fastsette godtgjørelser til medlemmene av både Stortingets ansvarskommisjon og Riksrettsutvalget.
Ansvarskommisjonen organiserer selv sitt arbeid, og utgiftene både til kommisjonen og til Riksrettsutvalget vil variere fra år til år avhengig av om organene får saker til behandling. Det er i det vesentlige når ansvarskommisjonen får oppdrag av Stortinget at det vil påløpe utgifter til godtgjørelser, sekretariat, vitner, oppnevnte forsvarere mv. For øvrig antas det at det kan være aktuelt for kommisjonen for eksempel å avholde faglige samlinger også uten at det foreligger konkrete oppdrag. Et estimat for oppstartskostnader inneværende år kan skjønnsmessig settes til 100 000 kroner. Det foreslås at utgiftene til riksrettsorganene dekkes over Stortingets budsjett.
Presidentskapet viser til ovenstående, og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
I
Som medlemmer av Stortingets ansvarskommisjon for tidsrommet 1. juni 2007 til 1. juni 2013 velges: Erling J. Husabø, Bergen (leder), Siri S. Frigaard, Oslo og Kjellbjørg Lunde, Bergen.
Som medlemmer av Stortingets ansvarskommisjon for tidsrommet 1. juni 2007 til 1. juni 2010 velges Ellen Holager Andenæs, Oslo og Gunnar Larsen, Oslo.
II
Som medlemmer av Riksrettsutvalget for tidsrommet 1. juni 2007 til 1. juni 2013 velges: Wenche Cumming, Finnsnes, Bjarne Mørk-Eidem, Oslo, Eirik Moen Oslo, Jorunn Ringstad, Askvoll, Tor Mikkel Wara, Oslo og Gunhild Øyangen, Agdenes.
Som stedfortredere til Riksrettsutvalget for tidsrommet 1. juni 2007 til 1. juni 2013 velges:
-
1. Lars Gunnar Lie, Fjell
-
2. Knut Hanselmann, Askøy
-
3. Kjell Engebretsen, Drøbak
-
4. Oddbjørg Ausdal Starrfelt, Bryne
III
Stortingets presidentskap får fullmakt til å fastsette godtgjørelser for medlemmene av Stortingets ansvarskommisjon, for kommisjonens sekretariat og for Riksrettsutvalget.
IV
Det samtykkes i at Stortinget i 2007 kan overskride bevilgningen på kap. 41 post 1 Driftsutgifter for å dekke nødvendige utgifter til Stortingets ansvarskommisjon og Riksrettsutvalget.
Oslo, i Stortingets presidentskap, den 16. mai 2007
Thorbjørn Jagland |
Carl. I. Hagen |
Inge Lønning |
Berit Brørby |
Ola T. Lånke |
Ågot Valle |