Sammendrag

Riksrevisjonens rammevilkår

Riksrevisjonen er Stortingets revisjons- og kon­trollorgan. Riksrevisjonens rammevilkår går fram av lov og instruks om Riksrevisjonens virk­somhet. Riksrevisjonen skal gjennom revisjon, kontroll og veiledning bidra til at statens inntekter blir innbetalt som forutsatt og at statens midler og verdier blir brukt og forvaltet på en økonomisk forsvarlig måte, og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Riksrevisjonen kan også etter avtale påta seg revisjons-, kontroll- eller bistandsoppdrag inter­nasjonalt. Stortinget kan pålegge Riksrevisjonen å sette i gang særlige undersøkelser.

Revisjonen skal planlegges, gjennomføres og rapporteres slik lov, instruks og god revisjons­skikk i Riksrevisjonen krever. Riksrevisjonens revisjonsstandarder tar sikte på å gi begrepet "god revisjonsskikk i Riksrevisjonen" et innhold som samsvarer med de kravene Riksrevisjonen stiller til gjennomføring av revisjonen. Revisjonsstandardene er basert på INTOSAIs (International Organization of Supreme Audit Institutions) standarder for statlig revisjon i til­legg til andre nasjonale og internasjonale revi­sjonsstandarder.

Riksrevisjonens omdømmeverdier er objektiv, uavhengig og kompetent. Samspillverdiene som utfyller omdømmeverdiene er lagånd, åpenhet og respekt. Det er en målsetting at alt arbeid i Riksrevisjonen skal preges av disse verdiene.

Utvikling i forvaltningen som har betydning for Riksrevisjonen

Endringsprosesser i forvaltningen

Det skjer stadig endringer og fornyinger i statlig sektor. Det påvirker hvordan Riksrevisjonen dis­ponerer sine ressurser. Endringene vil også i seg selv være risikofaktorer som det er viktig å ha fokus på i revisjonen.

Arbeids- og velferdsetaten overtok 1. juli 2006 de ansvarsområdene og oppgaver som tidligere tilhørte Aetat Arbeidsdirektoratet, Rikstrygdeverket og NAV interim. I 2006 ble det etablert et pilotkontor i hvert av landets fylker, og alle NAV-kontorer skal være etablert i desember 2009. På så viktige områder som sosial-, trygd- og arbeidssektoren er det særlig viktig at NAV­-kontorene fungerer etter hensikten, og Riksrevisjonen vil derfor ha et særlig revisjonsfokus mot den nye Arbeids- og velferdsforvaltningen.

Statlig eierskap

Departementene forvalter statens eierinteresser i en rekke selskaper inkludert helseforetakene mv. De statlig eide selskapene forvalter store økono­miske verdier på vegne av fellesskapet, er vikti­ge aktører i samfunnet og ivaretar svært viktige samfunnsoppgaver. Riksrevisjonen konstaterer at Regjeringen i St.meld. nr.13 (2006-2007) Et aktivt og langsiktig eierskap understreker viktig­heten av god eierstyring, herunder organisering av statens eierskap slik at statens ulike roller skilles på en ryddig måte og ha åpenhet rundt statens eierforvaltning.

Riksrevisjonens kontroll vil fortsatt ha fokus på at departementets eierstyring av de statlige interessene i selskapene er i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger, med særlig vekt på de selskapene som har stor samfunnsmessig betyd­ning eller klare sektorpolitiske mål.

IKT-utviklingen

Den teknologiske utviklingen i offentlig sektor skjer i raskt tempo, og dette tempoet er i seg selv en utford­ring som det er viktig å fokusere på i revisjonen. IKT-systemene i forvaltningen må bl.a. være sikret på en slik måte at skadevirk­ninger ved ulike sikkerhetsinnbrudd ikke er stør­re enn det som kan defineres som akseptabel risiko.

Forvaltningen vil også måtte organisere og gjennomføre virksomheten på en slik måte at de utnytter det gevinstpotensialet som ligger i bruk av elektroniske prosesser. Blant annet vil bruken av nye digitaliserte innkjøpsprosesser (e-handel) være et hensiktsmessig virkemiddet for å effektivisere anskaffelsene i staten og sikre sporbarhet og transparens i prosessen. Det antas også at bruken av e-handel kan være et effektivt vern mot korrupsjon, uetisk framferd og bedrageri.

IKT-utviklingen kan bidra til bedre intern kon­troll i forvaltningen, f.eks. ved sentraliserte inn­kjøp med innebygde kontroller. Digitaliseringen gir også Riksrevisjonen nye muligheter for inn­henting av informasjon som kan analyseres og bearbeides som ledd i revisjonsarbeidet.

Misligheter

Økonomisk kriminalitet utgjør et stigende og alvorlig samfunnsproblem, og det har i den senere tid vært mye fokus på korrupsjon og andre misligheter også i det offentlige.

Fokuset mot og omfanget av misligheter stiller krav til Riksrevisjonens revisjonsmetoder og risikovurderinger. Riksrevisjonen vil ha mer opp­merksomhet rettet mot mislighetsspørsmål i tiden framover.

I det nye regelverket for offentlige anskaffelser som ble innført fra 1. januar 2007 er rutinene hos offentlige innkjøpere skjerpet, noe som kan bidra til å hindre korrupsjon. Revisjonen av anskaffelsene i staten vil fortsatt være et prioritert område.

Revisjonsaktiviteter

Revisjonsaktivitetene er inndelt i revisjonstypene regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og sel­skapskontroll. Revisjonstypene skal utfylle hverandre slik at den samlede revisjonen blir både helhetlig og mest mulig målrettet og effektiv. For å bidra til dette er det etablert et system for årlig utarbeiding av en felles overordnet risiko­vurdering for hvert departement med underlig­gende virksomheter. Risikovurderingene gjennomgås i møter med departementene.

På enkelte områder, bl.a. IKT-området, er det etablert særskilte faggrupper med kompetanse til å løse spesielle revisjonsoppgaver. Riksrevi­sjonen har hatt en god dialog med departemen­tene og de reviderte virksomhetene om de sakene som har vært behandlet.

Dokument nr. 1 omfatter både resultatene av regnskapsrevisjonen, selskapskontrollen og departementenes oppfølging av tidligere rappor­terte forhold. Riksrevisjonen har besluttet å endre sin plan­periode slik at revisjonsåret løper fra 1. mai til 30. april. Virksomhetene vil nå motta avsluttende revisjonsbrev innen 31. mai året etter regnskapsåret, og tidspunktet for rapporteringen til Stortinget vil bli framskyndet slik at Dokument nr. 1 vil bli lagt fram når Stortinget trer sammen i begynnelsen av oktober.

Regnskapsrevisjon

Riksrevisjonen skal ved revisjon av regnskapene kontrollere om regnskapet gir et riktig bilde av den økonomiske virksomheten.

For regnskapsåret 2005 omfattet Riksrevisjonens regnskapsrevisjon 233 statlige virksomheter. Riksrevisjonen avga 210 avsluttende revisjons­brev uten merknader og 23 avsluttende revi­sjonsbrev med merknader. Merknadene var knyttet til det avlagte regnskap og/eller gjennom­føringen av disposisjonene som ligger til grunn for regnskapet.

Selskapskontroll

Riksrevisjonen vurderer gjennom selskapskon­trollen bl.a. om statsråden har utøvd sin oppgave som forvalter av statens interesser i selskaper m.m. i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. Selskapskontrollen for regnskapsåret 2005 omfattet 46 heleide og 37 deleide aksjeselskaper, 5 regionale helseforetak, 5 statsforetak, 4 virk­somheter organisert ved særskilt lov og 26 stu­dentsamskipnader.

Forvaltningsrevisjon

Riksrevisjonen skal, gjennom systematiske undersøkelser av økonomi, produktivitet, mål­oppnåelse og virkninger ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger, gi Stortinget relevant informa­sjon om iverksettelse og virkninger av offentlige tiltak e.l.

I 2006 ble ni forvaltningsrevisjoner og en rap­port om oppfølgingen av tidligere rapporterte forvaltningsrevisjoner oversendt Stortinget. Det ble også utarbeidet to administrative rapporter, som er oversendt kontroll- og konstitusjonskomi­teen til orientering.

Av påbegynte forvaltningsrevisjoner fra tidligere år er 32 videreført i 2007.

Årsrapporten gjør rede for to forvaltningsrevisjoner som ble avsluttet etter foranalysen. Tema for disse var henholdsvis statens salg av SDØE-andeler i 2001-2002 i forbindelse med delprivatiseringen av Statoil, og Kvaliteten på høyere utdanningsinstitusjoners resultatrapportering.

Metodeutvikling mv.

I 2005 ble det vedtatt nye standarder for revi­sjonsarbeidet i Riksrevisjonen.

Det følger av metodikken at vurdering av risiko og vesentlighet skal være bestemmende for revi­sjonen. Retningslinjene for alle revisjonstypene dekker nå hele prosessen fra planlegging, gjennomføring, rapportering til oppfølging. Det er også blitt en sterkere vektlegging av oppføl­gingen av Stortingets vedtak og forutsetninger og vurderinger av departementenes gjennomføring av budsjettene.

En hovedutfordring i ny strategisk plan for peri­oden 2006-2010 er å ha et helhetlig revisjonsfokus. Overordnede risiko- og vesent­lighetsvurderinger for hvert departementsområde skal ligge til grunn for prioriteringene av ressurs­innsatsen i revisjonen. Systemet for utarbei­delsen av disse overordnede risiko- og vesentlighetsvurderingene ble gjennomgått og forbedret i 2006. Gjennom hele revisjonsåret har det vært fokusert på samhandling og kompetansedeling mellom revisjonstypene.

Misligheter

Riksrevisjonen har i 2006 hatt fokus på å bidra til forebygging og avdekking av misligheter og feil i forvaltningen. Revisjonen for 2005 viste blant annet en rekke brudd på anskaffelsesregel­verket. Riksrevisjonen rapporterte om dette i Dokument nr. 1 (2006-2007) og understreket at manglende etterlevelse av regelverket bl.a. kan medføre økt risiko for misligheter. Det er også utarbeidet en egen mislighetsprofil (risikokart) for toll- og avgiftsetaten. Med utgangspunkt i denne profilen skal det vurderes hvorvidt intern­kontrollen i etaten er hensiktsmessig og tilstrek­kelig til å forebygge misligheter.

Riksrevisjonen ser viktigheten av fortsatt å føre en skjerpet kontroll med kjøp og salg av varer og tjenester med sikte på å avdekke mulig korrup­sjon både i det offentlige og hos private kunder og leverandører, jf. kontroll- og konstitusjons­komiteens merknader til Dokument nr. 2 for 2005 i Innst. S. nr. 195 (2005-2006). Komiteen understreket behovet for at det offentlige i sine viktigste og største kontrakter med private aktø­rer bygger inn i avtaleteksten Riksrevisjonens adgang til innsyn, samt adgang til å kunne stille konkrete spørsmål i spesielle saker via de respektive private valgte revisorer. Riksrevisjonen har derfor bedt Fornyings- og administra­sjonsdepartementet (FAD) i sin rolle som forval­ter av anskaffelsesregelverket om å følge opp dette. FAD har nå bedt alle departementer om synspunkter på en slik innsynsrett, samt informa­sjon om hvilke kontraktsklausuler som eventuelt brukes i dag for å sikre innsyn hos private leve­randører ved en offentlig anskaffelse.

Riksrevisjonen kan uten hinder av taushetsplikt melde sine funn eller mistanker til politiet eller andre kontrollinstanser. I 2006 oversendte Riksrevisjonen én sak til Økokrim for nærmere vurdering.

Det er fastsatt en egen standard om misligheter, og risikoen for at det skal foreligge misligheter vurderes i revisjonsprosessen og i alle typer revi­sjon i Riksrevisjonen. I 2006 ble det også satt i gang et internt arbeid for å utarbeide supplerende retningslinjer for hvordan Riksrevisjonen gjennom revisjon kan forebygge og avdekke misligheter. Det skal i løpet av første halvår 2007 utarbeides en egen metode som er felles for alle revisjonstypene for å kunne avdekke mislig­heter i forvaltningen.

Det har vært etablert et samarbeid mellom de nordiske riksrevisjonene for å utvikle arbeidet med misligheter. Gruppen som ble ledet av Riksrevisjonen, framla sin rapport som ble behandlet på det nordiske riksrevisormøtet i 2006. Som et resultat av rapporten har Riksrevisjonen utviklet og etablert et internt mislighetsre­gister hvor tilfeller av misligheter i de reviderte virksomheter blir registrert. Også andre av grup­pens forslag vil bli fulgt opp, bl.a. skal det arran­geres årlige seminarer om misligheter for reviso­rer fra de nordiske riksrevisjonene.

Det skal også utarbeides egne saksbehandlings­regler for mottak og oppfølging av tips og samhandling med eksterne kontrollmiljøer i mislig­hetssaker.

Kommunikasjon med reviderte virksomheter/ Veilednings- og observatøroppgaver

Det legges vekt på god kommunikasjon med reviderte virksomheter gjennom hele revisjons­prosessen - både muntlig og skriftlig. Riksrevisjonen gir veiledning til reviderte virk­somheter, både i den løpende revisjonen og ved å delta som observatør i aktuelle utviklingspro­sjekter i forvaltningen.

Internasjonale aktiviteter

Internasjonale revisjonsoppdrag

Revisjonsoppdrag i internasjonale organisasjoner gir økt revisjonskompetanse og nyttig kunnskap om hvordan slike organisasjoner forvalter mid­lene medlemskapslandene har bevilget. Riksrevisjonen er i dag involvert i revisjonen av sju internasjonale organisasjoner. I fire av disse har Riksrevisjonen representanter i revisjonsstyret sammen med andre medlemsland, mens i tre er Riksrevisjonen engasjert som ekstern revisor. Revisjonen utføres i tråd med etablerte retnings­linjer for Riksrevisjonens oppdrag som ekstern revisor. Revisor utarbeider årsrapport om res­sursbruk, erfaringer og funn til Riksrevisjonens ledelse.

Fagfellevurdering

Riksrevisjonen har deltatt i to og ledet fagfellevurdering­er av andre lands riksrevisjoner i 2006. Fagfellevurderingen av Danmarks Rigsrevision ble gjennomført av et internasjonalt team fra Canada, Polen, Sverige og Norge. Nederlands riksrevisjon ble evalu­ert av et internasjonalt team som besto av Sør­-Afrika, Storbritannia, New Zealand og Norge.

Uviklingssamarbeid med andre lands riksrevisjoner

Bistanden til den zambiske riksrevisjonen er videreført i 2006, men med noe færre aktiviteter enn planlagt. Dette skyldes primært at avtalepe­rioden mellom den zambiske riksrevisjonen og Norge er utløpt, og at ny avtale er under forhandling.

Riksrevisjonen har samarbeidet med den svenske riksrevisjonen med å bistå den malawiske riks­revisjonen i forbindelse med forvaltningsrevi­sjonsaktiviteter i 2006.

Opprettelse av en egen bistandsenhet

Etter en intern utredning besluttet Riksrevisjonen å opprette en enhet som skal ha ansvar for kapa­sitetsutvikling av riksrevisjoner i utvalgte utvik­lings- og reformland. Riksrevisjonen vil derved kunne bidra til utvikling av godt styresett og bekjempelse av korrupsjon. Den nye enheten ble opprettet 1. januar 2007 og skal sammen med det tidligere Internasjonalt sekretariat utgjøre en ny Internasjonal seksjon organisert i Riksrevisjonens Administrasjonsavdeling.

Utviklingssamarbeidet skal i hovedsak dekkes over Riksrevisjonens budsjett for å ivareta hen­synet til Riksrevisjonens uavhengige stilling. Det er i begynnelsen av 2007 inngått en samarbeid­savtale mellom Utenriksdepartementet og Riksrevisjonen som skal sikre at Riksrevisjonens utviklingssamarbeid støtter opp om norske utvik­lings- og utenrikspolitiske mål.

Deltakelse i internasjonale møter og utviklings­prosjekter

Riksrevisjonen er medlem av INTOSAI (International Organization of Supreme Audit Institutions) og dens regionale organisasjon for Europa, EUROSAI (European Organisation of Supreme Audit Institutions). INTOSAI er eta­blert for å være en møteplass for utveksling av ideer og erfaringer mellom riksrevisjoner og bidra til å fremme den faglige utviklingen av revisjonsfaget innen offentlig revisjon. Riksrevisjonen er medlem i INTOSAI Governing Board og av INTOSAI Finance and Administration Committee og møter som obser­vatør til EUROSAI Governing Board.

Nordisk samarbeid

Det nordiske samarbeidet har eksistert i lang tid, og består av de nordiske riksrevisjonene i Danmark, Finland, Færøyene, Island, Norge og Sverige. Det er etablert fem konkrete former for samar­beid mellom de nordiske riksrevisjonene; årlige riksrevisormøter, årlige kontaktpersonmøter, nor­diske arbeidsgrupper, nordiske seminarer og hos­pitering. Representanter fra Riksrevisjonen har også deltatt på det årlige nordisk-baltiske møtet.

Norge, Sverige, Danmark og Finland utgjør et felles nordisk kraftmarked. Dette betyr at hen­delser i de andre landenes kraftsystemer kan ha innvirkning på det norske kraftsystemets evne til å levere elektrisk kraft til innbyggerne. Riksrevisjonen har derfor tatt initiativ til et revi­sjonssamarbeid mellom nordiske riksrevisjoner på kraftsektoren. Høsten 2006 ble det holdt et møte i Oslo, og i etterkant av møtet ble det gitt tilslutning til at det skal startes opp en nordisk parallellrevisjon på kraftsektoren.

Norsk/russisk parallell revisjon av forvaltningen av felles fiskeressurser i det nord­østlige Atlanterhavet

Riksrevisjonen og den russiske riksrevisjonen har i 2006 gjennomført en parallell revisjon av forvaltningen av felles fiskeressurser i det nord­østlige Atlanterhavet. Revisjonen vil bli avsluttet våren 2007.

Organisering, ressursfordeling og personale

Riksrevisjonens øverste ledelse er et kollegium bestående av fem riksrevisorer valgt av Stortinget for en periode på fire år gjeldende fra 1. januar 2006 til 31. desember 2009. Kollegiet har følgende sammensetning:

Det ble avholdt åtte kollegiemøter i 2006.

Organisering og ressursfordeling

Riksrevisjonen er organisert med en administra­sjonsavdeling, fire regnskapsrevisjonsavdelinger og to forvaltningsrevisjonsavdelinger.

Årsrapporteringen fra avdelingene i Riksrevisjonen viser at 65,5 pst. av ressursene i 2006 ble brukt på revisjonsfaglige aktiviteter, 6 pst. på kompetanseutvikling og 3 pst. til internasjonale aktiviteter. 25,5 pst. av ressursene er benyttet til administrasjon og andre støttefunksjoner (bl.a. IKT, arkiv, bibliotek, renhold, resepsjon og sentralbord). Det har vært en svak økning av regnskapsre­visjonsinnsatsen i forhold til de andre revisjons­typene.

Riksrevisjonen hadde i 2006 ansatte tilsvarende 489,4 årsverk. Ved årsskiftet var 503 personer ansatt i virksomheten. Av disse var 96 personer lokalisert utenfor Oslo.

Administrasjon og interne aktiviteter

Riksrevisjonen har valgt å ha egne ansatte til å utføre nødvendige administrative støttefunksjo­ner, som for eksempel driftsteknikere og ren­holdspersonale, i stedet for å kjøpe disse tjenes­tene eksternt. For øvrig brukes interne ressurser til blant annet å utvikle og gjennomføre en rekke kurs, til Riksrevisjonens arkiv og til ulike drifts- og utviklingsoppgaver innen personaladministrasjon og økonomiforvaltning.

Riksrevisjonen har en egen IKT-seksjon som i tillegg til å drifte Riksrevisjonens IKT-systemer arbeider med utvikling av IKT-løsninger og IKT-støtte til revisjonsarbeidet. Til større utvik­lingsoppgaver og ved behov for spesiell kompe­tanse benyttes eksterne IT-konsulenter.

Sikkerhet i Riksrevisjonen

Det er etablert et eget sikkerhetsforum i Riksrevisjonen. Forumets oppgave er å bidra til at Riksrevisjonens sikkerhetsmål for behandling av informasjon blir nådd.

Det har i 2006 vært foretatt en gjennomgående revisjon av sikkerhetsregelverket. Den senere tids fokus på IKT-sikkerhet, spesielt i forhold til bruk av og innsyn i e-post, har medført at det er utarbeidet nye bestemmelser om dette. Det er utviklet et eget e-læringskurs om sikkerhet som alle nytilsatte skal gjennomføre. Kurset er opp­datert i 2006.

Dokumentoffentlighet

I 2006 mottok Riksrevisjonen 96 innsynsbegjæringer. Av disse kom 47 inn under bestem­melsen om utsatt offentlighet, jf. riksrevisjons­loven § 18 og offentlighetsloven § 4. Av de 49 innsynsbegjæringene som ble behandlet etter bestemmelsene om dokumentoffentlighet i Riksrevisjonen, ble det gitt innsyn i 42 doku­menter. Det ble gitt helt eller delvis avslag om innsyn i 7 tilfeller. I tillegg har arkivet ekspedert 87 begjæringer om innsyn i forhandlingsresultatet fra de lokale lønnsforhandlingene høsten 2006.

Ny strategisk plan

Strategisk plan er det overordnede styrende dokumentet for alt arbeid i Riksrevisjonen. Ny strategisk plan ble vedtatt av Kollegiet for perioden 1. mai 2006-30. april 2010. Planen er bygget opp rundt fire visjoner:

• – Stortinget opplever Riksrevisjonen som et kompetent og objektivt revisjonsorgan som bidrar effektivt til Stortingets kontrollfunk­sjon

• – Forvaltningen opplever Riksrevisjonen som en kompetent og uavhengig revisor som bidrar aktivt til en bedre forvaltning

• – Allmennheten opplever Riksrevisjonen som et synlig kontrollorgan med høy integritet

• – Riksrevisjonen oppfattes som en moderne, omstillingsdyktig og attraktiv arbeidsplass

I planen er det forutsatt at det skal vurderes om en annen organisering og bruk av medarbeidere utenfor Oslo vil være mer hensiktsmessig enn nåværende ordning. Dette særlig sett i forhold til andre deler av Strategisk plan som forutsetter samhandling og oppgaveløsning på tvers av organisasjonen. Det er nå nedsatt et internt utvalg som skal gjennomgå den ytre organise­ringen og fremme forslag til framtidig organise­ring. Utvalget skal legge fram sin innstilling mot slutten av 2007.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Solveig Kopperstad Bratseth, og fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, merker seg at 2006 var det første året i en ny strategisk planperiode for Riksrevisjonen hvor det fokuseres på en omlegging til en mer helhetlig rapportering til Stortinget.

Komiteen ser i meldingen at riksrevisor understreker at målet for rapporteringen er å gi et riktig, balansert og dekkende totalbilde for hvert enkelt departement, samt at risiko og vesentlighetsvurderinger i større grad enn før er blitt et sentralt styringsredskap for prioritering og planlegging av revisjonen.

Komiteenser seg fornøyd med at Riksrevisjonen retter oppmerksomheten mot korrupsjon og misligheter i det offentlige ved at de ser viktigheten med å bygge en motmakt mot tendensen til at korrupsjon utvik­ler seg. Riksrevisjonens bestrebelser med å innrette revisjonen slik at revisjonen blir bidragsyter til å bekjempe økonomisk kriminalitet og skjerpet kontroll med statlige innkjøp, er helt på linje med komiteens prioriteringer.

Komiteenser videre viktigheten av at Riksrevisjonen følger opp de endringsprosesser som finner sted i forvaltningen og tilpasser sin revisjon og sine ressurser opp mot dette. Riksrevisjonens fokus mot den nye Arbeids- og velferdsforvaltningen er også etter komiteens vurdering av stor viktighet idet nødvendig og god samhandling er en forutsetning mellom de ulike kontrollfunksjoner på det området hvor både stat og kommune er aktører.

Det statlige eierskap forvalter stadig større økonomiske verdier på vegne av fellesskapet, og komiteen merker seg at Riksrevisjonen viser til St.meld. nr. 13 (2006-2007) Et aktivt og langsiktig eierskap,og understreker at forutsetninger som god eierstyring, ryddighet i ulike roller og åpenhet må ligge til grunn.

Komiteen merker seg også Riksrevisjonens fokusering på teknologi- og IKT-utvikling i offentlig sektor med vekt på eventuelle skadevirkninger ved ulike sikkerhetsinnbrudd og akseptabelt risikonivå. Komiteen ser videre at Riksrevisjonen berører forvaltningens organisering og gjennomføring av IKT-systemer og at elektroniske prosesser blir gjennomført på en slik måte at gevinstpotensialet blir utnyttet.

Komiteen registrerer også at Riksrevisjonen i tiden fremover ønsker å ha mer oppmerksomhet rettet mot mislighetsspørsmålet som igjen vil få betydning for etatens revisjonsmetoder og risikovurderinger. Sentralt i denne sammenheng står det nye regelverket for offentlige anskaffelser som ble innført 1. januar 2007 og hvor rutinene hos offentlige innkjøpere er skjerpet.

Komiteen har videre merket seg at rapportering til Stortinget i Dokument nr. 1 ble lagt om høsten 2005 idet Riksrevisjonen rapporterer mer helhetlig om departementenes forvaltning og gjennomføring av budsjettene. I denne forbindelse ser komiteen at Riksrevisjonen har besluttet å endre sin planperiode slik at revisjonsåret løper fra 1. mai til 30. april. Dette vil bety at virksomhetene mottar avsluttende revisjonsbrev innen 31. mai etter regnskapsåret, og at tidspunktet for rapporteringen til Stortinget vil bli fremskyndet slik at Dokument nr. 1 vil bli lagt frem for Stortinget når Stortinget trer sammen i begynnelsen av oktober.

Komiteen registrerer at for regnskapsåret 2005 omfattet Riksrevisjonens regnskapsrevisjon 233 statlige virksomheter, og at Riksrevisjonen avga 210 avsluttende brev uten merknader og 23 avsluttende revisjonsbrev med merknader.

Med hensyn til selskapskontroll for regnskapsåret 2005 ser komiteen at kontrollen omfattet 46 heleide og 37 deleide statlige aksjeselskaper, 5 regionale helseforetak, 4 virksomheter organisert ved særskilt lov og 26 studentsamskipnader.

Videre har komiteen og Stortinget i 2006 fått oversendt ni forvaltningsrevisjoner og en rapport om oppfølgingen av tidligere forvaltningsrevisjoner, samt at det ble utarbeidet to administrative rapporter (administrativ rapport nr. 1/2006 "Riksrevisjonens undersøkelse av klagesaksbehandlingen i Statens Helsetilsyn og ved helsetilsynet i fylket" og administrativ rapport nr. 2/2006 "Riksrevisjonens undersøkelse av systemut­viklingsprosjekter i skatteetaten").

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen i 2006 har gjennomført en intern kvalitetskontroll som konkluderer med at innføringen av den nye metodikken er kommet godt i gang.

Riksrevisjonens fokus på å bidra til forebygging og avdekking av misligheter og feil i forvaltningen er også prioritert i 2006, og manglende etterlevelse og brudd på anskaffelsesreglementet ser komiteen som en viktig oppgave for etaten.

Komiteen ser positivt på Riksrevisjonens internasjonale aktiviteter hvor etaten mottar nyttig kunnskap og ideer fra land vi kan sammenligne oss med.

Videre har komiteen merket seg at Riksrevisjonen i 2006 besluttet å opprette en enhet med ansvar for kapasitetsutvikling av riksrevisjoner i utvalgte samarbeidsland, og vil dermed kunne bidra til utvikling av godt styresett og bekjempelse av korrupsjon i disse landene.

Det er inngått en samarbeidsavtale mellom Utenriksdepartementet og Riksrevisjonen som skal sikre at Riksrevisjonens utviklingssamarbeid støtter opp om norske utviklings- og utenrikspolitiske mål - et samarbeid som komiteen ser positivt på.

Komiteen har også registrert at Riksrevisjonen i 2006 har videreført bistanden til den zambiske riksrevisjonen samt samarbeidet med den svenske riksrevisjonen om å bistå den malawiske riksrevisjonen med forvaltningsrevisjonsaktiviteter.

Komiteen merker seg til slutt at Riksrevisjonen ved årsskiftet hadde 503 ansatte og at kvinneandelen var på 54,7 pst.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, viser til lov om målbruk i offentleg teneste, der det i fyrste paragrafen heiter at “Bokmål og nynorsk er likeverdige målformer og skal vere jamstelte skriftspråk i alle organ for stat, fylkeskommune og kommune.” Fleirtalet har merka seg at mållova dinest inneheld nærmare reglar for målbruken i statstenesta, og at mellom anna Riksrevisjonen er friteken for desse. Fleirtalet vil derimot streke under at dette ikkje på noko vis hindrar Riksrevisjonen i å bruke begge dei offisielle målformene i Noreg.

Fleirtalet viser til at alt skriftleg tilfang frå Riksrevisjonen i dag er på bokmål. Fleirtalet meiner det ville medverke til auka respekt for nynorsk om Riksrevisjonen i større grad brukte begge dei offisielle norske språka i Noreg. Ein slik praksis ville også spegle det overordna målet for norsk språkpolitikk, som er å leggje tilhøva til rette for at bokmål og nynorsk skal vere jamstelte skriftspråk. Stat, fylkeskommunar og kommunar pregar og formar i røynda viktige delar av språkbruken i Noreg, og fleirtalet meiner Riksrevisjonen bør medverke til auka reell, språkleg jamstelling. Fleirtalet vil hevde at det er naturleg at språkbruk og faktisk fordeling mellom nynorsk og bokmål i skriftleg tilfang kan omtalast i framtidige utgåver av Dokument nr. 2; Riksrevisjonen si melding om verksemda.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument nr. 2 (2006-2007) - Riksrevisjonens melding om virksomheten i 2006 – vedlegges protokollen.