12.1 Kap. 1000 Fiskeri- og kystdepartementet

12.1.1 Post 21 (Ny) Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Samandrag

Fiskeri- og kystdepartementet har fått ansvaret for flere nordiske prosjekter. Prosjektene finansieres av Nordisk ministerråd, men Fiskeri- og kystdepartementet skal håndtere utbetalingene. Samlet ramme for prosjektene er om lag 12 mill. kroner. Det er behov for å skille bevilgningen til prosjektene fra Fiskeri- og kystdepartementets driftsbevilgning, blant annet for å sikre en mest mulig ryddig budsjettering.

Det foreslås å opprette en ny post 21 Spesielle driftsutgifter med en bevilgning på 12 mill. kroner. Tilsvarende foreslås det opprettet en ny inntektspost kap. 4000 post 4 Refusjoner eksterne prosjekter. Siden deler av bevilgningen skal utbetales som tilskudd, foreslås det at kap. 1000 post 21 tilføyes stikkordet "kan overføres". Det foreslås også at det knyttes en merinntektsfullmakt til posten, slik at bevilgningen på kap. 1000 post 21 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter på kap. 4000 post 4, jf. forslag til romertallsvedtak.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa og viser til forslag til vedtak I og II.3 under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

12.2 Kap. 4000 Fiskeri- og kystdepartementet

12.2.1 Post 4 (Ny) Refusjoner eksterne prosjekter

Samandrag

Det vises til omtale under kap. 1000 post 21. Det foreslås å bevilge 12 mill. kroner på posten.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

12.3 Kap. 1001 Deltakelse i internasjonale ­organisasjoner

12.3.1 Post 70 Tilskudd

Samandrag

Posten dekker medlemsavgiften til ulike internasjonale organisasjoner og kommisjoner som Norge deltar i. I saldert budsjett for 2007 er det blant annet satt av 2,8 mill. kroner til å dekke Norges kontingent i Den internasjonale kommisjon for fisket i det nordøstlige Atlanterhav (NEAFC). Vedtak i kommisjonens styrende organer har imidlertid fastsatt Norges bidrag til GBP 303 138, som tilsvarer om lag 3,77 mill. kroner. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 1001 post 70 med 970 000 kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

12.4 Kap. 1020 Havforskningsinstituttet

12.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Styrking av MAREANO

Mareano er et program for kartlegging av havbunnen som ble igangsatt i 2005. I saldert budsjett for 2007 er det samlet bevilget 23,6 mill. kroner likt fordelt på Fiskeri- og kystdepartementets, Miljøverndepartementets og Nærings- og handelsdepartementets budsjett. For å sikre nødvendig fremdrift fremmes det forslag om å øke bevilgningen til Mareano i 2007 med 9 mill. kroner. Dette vil, sammen med forslaget om å investere 5 mill. kroner i utstyr for dynamisk posisjonering til forsk­ningsfartøyet Johan Hjort, bidra vesentlig til å styrke Mareano-kartleggingen.

På denne bakgrunn fremmes det forslag om å øke kap. 1020 post 1 med 9 mill. kroner i 2007. Dette vil øke den samlede bevilgningen til Mareano fra 23,6 mill. kroner til 32,6 mill. kroner i 2007.

Nye fullmakter knyttet til håndtering av oppdrags­inntekter

Havforskningsinstituttet la i 2006 om til nye rutiner for håndtering av oppdragsinntekter. Oppdragsvirksomheten er bruttobudsjettert, og alle utgifter dekkes av tilsvarende oppdragsinntekter. Ofte får virksomheten betalt for oppdragsvirksomhet forskuddsvis og inntektene kan dermed komme i et annet budsjettår enn utgiftene påløper. For å sikre at alle ubenyttede utgifter og merinntekter knyttet til oppdragsvirksomheten kan søkes overført fra et år til et annet, foreslås det at ubrukte merinntekter kan regnes med ved beregning av beløp som kan overføres og at stikkordet "kan overføres" tilføyes kap. 1020 post 21 og kap. 1021 post 21. Det vises til eget forslag til romertallsvedtak.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa og viser til forslag til vedtak II.4 og X 4 under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

12.5 Kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene

12.5.1 Post 45 Driftsutgifter

Samandrag

Forskningsfartøyet "Johan Hjort" ble bygget og utrustet spesielt til mengdemåling av fiskebestander. I tillegg er fartøyet opp gjennom årene blitt oppgradert på flere områder slik at det også er velegnet til å taue forskjellige redskaper. Fartøyet er imidlertid ikke i stand til å ligge i ro i en gitt posisjon, noe som er nødvendig for å ta prøver av vannsøylen eller havbunnen eller operere kabelstyrte farkoster. Dette innebærer at "Johan Hjort" blant annet ikke kan benyttes til kartlegging av havbunnen, hvor det er behov for å bruke ROV (fjernstyrt undervannsfarkost), kamerarigger og annet utstyr for å kartlegge bunnfaunaen. Dette er utstyr som krever at fartøyet er utrustet med dynamisk posisjonering (DP).

Havforskningsinstituttet må i dag gjennomføre alle MAREANO-tokt og lignende bunnfaunatokt og korallrevkartleggingstokt med enten "G.O. Sars" eller "Håkon Mosby" som begge er DP-utrustede fartøyer. Siden begge disse fartøyene deles med Universitetet i Bergen skaper begrensningene til "Johan Hjort" vanskeligheter for den årlige toktplanleggingen. Begrensningene kan også medføre at det nye fartøyet "G.O. Sars" må brukes til enklere tokt som krever DP-kapasitet. Slike tokt kunne vært gjort vel så bra med "Johan Hjort" og til en vesentlig lavere kostnad, dersom dette fartøyet hadde nødvendig utrustning. En oppgradering av "Johan Hjort" gir dermed Havforskningsinstituttet mulighet til å utnytte de samlede fartøyressursene mer effektivt, og derigjennom kunne bidra til å gi reelt økt fartøytid til Mareano.

Basert på informasjon fra aktuelle leverandører er kostnadene knyttet til anskaffelse og montering av sidepropell og utstyr til dynamisk posisjonering på "Johan Hjort" anslått til 5 mill. kroner.

På denne bakgrunn fremmes det forslag om en økt bevilgning på 1021 post 45 på 5 mill. kroner i 2007.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til tidligere merknader vedrørende viktigheten av et tidsriktig utstyr samt mulighetene for å utnytte de samlede fartøyressursene mer effektivt.

12.6 Kap. 1023 Fiskeri-, havbruks- og ­transportrettet FoU

12.6.1 Post 71 Tilskudd til utviklingstiltak

Samandrag

For å dekke inn økning av bevilgningen på kap. 1001 post 70 grunnet økt norsk bidrag til NEAFC, foreslås det at bevilgningen på kap. 1023 post 71 reduseres med 970 000 kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

12.6.2 Etablering av NOFIMA AS

Samandrag

Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse av saken.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak XII under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til at det har kome ulike synspunkt frå fleire organisasjonar om etableringa av NOFIMA AS som tek sikte på ei betre samordning av marin næringsretta forsking. Ein del av midlane frå Fiskeri- og havbruksnæringens forskingsfond er tenkt brukt til å finansiere forskingsoppdrag i regi av NOFIMA AS. Midlane skal vere med på å sikre langsiktig marin, næringsretta og brukarstyrt forsking. Fleirtalet har merka seg at fiskeri- og kystministeren har uttalt at det er næringa sjølv som bestemmer kva for langsiktige, næringsretta forskingsprosjekt som skal finansierast av selskapet sine FHF-midlar.

Fleirtalet har vidare merka seg synspunktet frå fiskeri- og kystministeren om at det er behova i næringa som skal liggje til grunn for prioriteringane som blir gjorde, og at midlar frå Fiskeri- og havbruksnæringens forskingsfond ikkje skal brukast til grunnfinansiering av NOFIMA AS.

Fleirtalet legg til grunn at det skal vere dialog med næringa i det vidare arbeidet med saka.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til etableringen av NOFIMA AS for å styrke samarbeidet mellom marin forskning og landbruksforskning. Disse medlemmer viser til at landbruksnæringen har akseptert å gå inn med basisfinansiering forutsatt at fiskerinæringen gjør det samme. Etter disse medlemmers oppfatning er det en viktig forskjell at landbruksforskningen stort sett er offentlig finansiert mens midlene i Fiskeri- og Havbruksnæringens forskningsfond er finansiert av næringen selv. Disse medlemmer mener at forskningsavgiften på sjømat fortsatt i sin helhet skal gå til Fiskeri- og Havbruksnæringens forskningsfond slik at næringen selv fortsatt har innflytelse på hvordan midlene brukes.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen videreføre ordningen der forskningsavgiften på sjømat fortsatt i sin helhet skal gå til Fiskeri- og Havbruksnæringens forskningsfond."

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter opprettelsen av NOFIMA og den foreslåtte organiseringen. NOFIMA vil kunne bli en slagkraftig organisasjon som kan tilby næringsrettet forskning på høyt nivå til landbruks- og sjømatområdet både nasjonalt og internasjonalt.

Disse medlemmer er kritisk til Regjeringens forslag om å beslaglegge 50-60 mill. kroner av Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) til drift av NOFIMA mot næringens vilje. For det første skaper det stor uro i fiskerinæringen at Regjeringen beslaglegger omtrent halvparten av FHFs midler til grunnfinansiering av NOFIMA. Avgiften til FHF ble etablert som en frivillig forskningsavgift som næringen selv skulle ha full kontroll med. Det var Stortingets klare intensjon gjennom behandlingen av St.meld. nr. 39 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 110 (1999-2000) at FHFs midler skulle styres av næringen selv. Disse medlemmer viser til at den finansieringsløsningen Regjeringen legger opp til i forslaget til Revidert nasjonalbudsjett for 2007, er i strid med dette.

Disse medlemmer registrerte Fiskeri- og havbruksnæringens (FHL), Norges Fiskarlag og Norske Sjømatbedrifters Landsforenings (NSL) innspill med sterk kritikk til den foreslåtte finansieringsløsningen på høringen i finanskomiteen den 21. mai 2007, og deler langt på vei næringens oppfatning når det gjelder finansieringen av NOFIMA.

Disse medlemmer mener at Regjeringen gjennom denne konfronterende linjen overfor sjømatnæringen legger opp til en dårlig start for NOFIMA som næringsrettet forskningsinstitutt. Regjeringen hevder i svar på spørsmål nr. 99 fra Høyres fraksjon i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007 at "Innføring av likebehandling av de to forskningsfondene på landbruks- og fiskerisiden er en forutsetning for etablering av NOFIMA ( ) Gjennom forpliktende avtaler mellom de to forskningsfondene og NOFIMA bidrar man til tett dialog mellom næringsliv og forskningsinstitutt". Disse medlemmer deler ikke Regjeringens forståelse av at likebehandling mellom instituttene er en forutsetning, og kan ikke se at det har vært en forutsetning tidligere. Videre gis det ikke mye rom for at sjømatnæringen skal bestemme over midlene ved at Regjeringen legger opp til forpliktende avtaler. Det vil si at en andel av FHFs midler årlig skal overføres til NOFIMA uansett hva næringen måtte mene.

Disse medlemmer er også bekymret over at konkurransen mellom næringsrettede forskningsinstitusjoner skal bli svekket når halvparten av midlene til FHF øremerkes NOFIMA. Miljøer utenfor NOFIMA vil da ikke ha mulighet til å konkurrere om forskningsoppdrag fra sjømatnæringen på samme måte som i dag.

Regjeringen hevder i svar på spørsmål nr. 102 fra Høyres fraksjon i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007 at en stor andel av de 100 mill. kronene som forutsettes overført fra forskningsfondene til NOFIMA, allerede i dag benyttes til kjøp av tjenester i de instituttene som skal inngå i NOFIMA. Disse medlemmer vil understreke at det er stor forskjell på frivillige kjøp av tjenester hos instituttene og at midlene overføres årlig som en fast politisk bestemt ordning.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2008 fremme forslag om en plan for finansiering av NOFIMA som er basert på en enighet med fiskeri- og havbruksnæringen."

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at fiskerinæringen føler seg overkjørt av Regjeringen gjennom forslaget om å disponere midler fra Fiskeri- og Havbruknæringens forskningsfond (FHF) til NOFIMA. Disse medlemmer mener at det ville være en stor fordel om Regjeringen utsatte realitetsavgjørelsen om hvordan NOFIMA skal finansieres til statsbudsjettet for 2008, og benyttet ekstra tid til å få en bedre dialog med næringen enn hva som har vært tilfellet så langt.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gå i en ny dialog med fiskerinæringen om en eventuell bruk av midler fra Fiskeri- og Havbruknæringens forskningsfond til finansiering av NOFIMA, og komme tilbake til Stortinget med en orientering og ny vurdering av dette spørsmålet i forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet for 2008."

12.6.3 Post 72 Tilskudd NOFIMA

Det vil påløpe til sammen 7 mill. kroner i fusjons- og driftskostnader i interimselskapet fram til planlagt aksjeoverdragelse i august 2007, hvorav 4 mill. kroner allerede er bevilget. Det foreslås derfor at bevilgningen til driftstilskudd til interimselskapet økes med 3 mill. kroner, fra 2 mill. kroner til 5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

12.6.4 Post 73 (Ny) Tilskudd til egenkapital NOFIMA

Samandrag

Det foreslås at det bevilges 11,2 mill. kroner i ny statlig egenkapital for å kjøpe ut eksisterende eiere som ikke vil fortsette som eiere i det nye forskningskonsernet. Dette vil sikre statlig majoritetsandel og at ingen ikke-statlige eier får over 33,3 pst. eierandel.

Det anslås at det vil påløpe fusjonskostnader på 4,5 mill. kroner fra tidspunktet for aksjeoverdragelsen og ut 2007 knyttet til ekstern bistand og selve etableringen med oppkjøp, fusjoner, fisjoner mv., samt interimsledelse. Det legges opp til at disse midlene solidarisk dekkes gjennom et egenkapitalinnskudd fra eierne i det nye forskningskonsernet. Statens andel vil bli om lag 2,5 mill. kroner. Det foreslås derfor at det bevilges 2,5 mill. kroner i ny statlig egenkapital for å dekke statens andel av fusjonskostnader etter aksjeoverdragelsen.

Ettersom det ikke settes krav om at NOFIMA AS skal gi avkastning på egenkapitalen, foreslås det at ny statlig egenkapital på til sammen 13,7 mill. kroner bevilges over en tilskuddspost.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

12.6.5 Post 91 (Ny) Lån til NOFIMA

Samandrag

Det foreslås at det bevilges 26 mill. kroner i statlig mellomfinansieringslån til NOFIMA AS.

For å redusere behovet for ny egenkapital legges det opp til at overskuddslikviditet knyttet til gevinst ved salg av et bygg i Norconserv AS frigjøres (26 mill. kroner) og benyttes som delfinansiering av kjøp av ikke-statlige aksjer. For å frigjøre midlene i Norconserv AS vil aksjene først måtte kjøpes, og det vil måtte gjennomføres formelle prosedyrer knyttet til kreditorvarsel mv. som tar noe tid. I mellomtiden er det behov for et statlig mellomfinansieringslån, da det ikke er mulig å ta pant i aksjene som skal kjøpes før disse er overtatt.

Det forutsettes at et statlig mellomfinansieringslån på 26 mill. kroner skal baseres på markedsmessige betingelser, og at lånet tilbakebetales så snart den nødvendige likviditeten er frigitt.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

12.7 Kap. 1062 Kystverket

12.7.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Nye vurderinger knyttet til mulig heving av vraket av ubåten U-864

Kystverket har i sin rapport til Fiskeri- og kystdepartementet, overlevert i desember 2006, vurdert alternative metoder for å fjerne forurensingsfaren fra vraket. Rapporten vurderte alternativene tildekking av vrak og forurensede sedimenter, fjerning av kvikksølvlast mens vraket blir liggende, heving av vraket, og ingen iverksetting av tiltak. Kystverkets anbefaling om tildekking av vraket og sedimentene rundt er basert både på fysiske undersøkelser av selve vraket og området rundt dette i 2005 og 2006, og vurderinger fra en rekke ulike fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt. Dette lå også til grunn for Regjeringens konklusjon om å dekke til vraket.

Det har i ettertid kommet til ny informasjon, da blant annet nye aktører har meldt seg og lansert nye forslag til hevingsmetoder som de mener gjør det mulig å heve ubåten på en sikker måte. Regjeringen mener det bør gjøres nye vurderinger hvor dette eventuelt kan dokumenteres. De aktuelle aktørene leverte ikke mulighetsstudier på invitasjon fra Kystverket, og deres hevingsalternativer ble dermed ikke utredet. De nye forslagene og eventuelle andre forslag bør likevel gis samme mulighet til å bli vurdert og underlagt ekstern risiko­analyse. Dette er ikke å anse som kritikk av Kystverkets rapport.

Fiskeri- og kystdepartementet foreslår å igangsette en bred prosess ledet av Kystverket for å innhente forslag til, og vurdere nærmere ulike metoder for, en mulig heving. Forslagene skal kvalitetssikres gjennom uavhengige vurderinger av risikoanalyser, foretatt av eksterne konsulentselskaper, som skal vurdere teknisk risiko, operasjonell risiko og miljørisiko.

Det er anslått at de nye utredningene vil ha en kostnad på om lag 20 mill. kroner, hvorav 5 mill. kroner vil kunne dekkes av resterende midler fra tidligere bevilgning på 28 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 48 (2005-2006).

På denne bakgrunn fremmes det forslag om at kap. 1062 post 1 økes med 15 mill. kroner i 2007 for å dekke kostnader knyttet til ytterligere vurderinger av alternative metoder for å eventuelt heve ubåtvraket.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til St.meld. nr. 14 (2004-2005) om oljevernberedskap, og til rapport fra Kystverket om behovet for midler for å sikre forsvarlig nivå på oljevernberedskapen, et behov som med Regjeringens opplegg er kraftig underfinansiert, og derved ikke mulig å nå.

12.7.2 Post 30 Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringen ikke har fulgt opp Kystverkets rapport som viste til at økt transport langs kysten krever bedre oljevernberedskap. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen med 30 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Venstre viser til at Regjeringen ikke har fulgt opp Kystverkets rapport som viste til at økt transport langs kysten krever bedre oljevernberedskap. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

12.7.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og ­vedlikehold

Reetablering av hoveddepot for oljevern­utstyr på Fedje

Det tidligere hoveddepotet for oljevernutstyr på Fedje ble under regjeringen Bondevik II flyttet til Florø fordi det var behov for å styrke oljevernberedskapen i det området. Regjeringen mener det også er behov for et hoveddepot på Fedje. Det er en betydelig skipstrafikk i Nord-Hordaland, både i form av tankskipstrafikk til Mongstad og Sture og i form av lokaltrafikk og ordinær kysttrafikk. Fedje er sentralt plassert for denne trafikken.

Reetableringen av hoveddepotet på Fedje innebærer både en betydelig styrking av oljevernmateriellet på Fedje og gjenoppretting av en øvet mannskapsstyrke som kan mobilisere og betjene utstyret.

Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 1062 post 45 med 29 mill. kroner for å dekke investeringer knyttet til reetablering av hoveddepot for oljevernutstyr på Fedje.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at vi fremdeles har en stadig økende oljerelatert aktivitet langs kysten. Dette sammen med økt aktivitet også i Russland og nordområdene vil innebære at vi i tiden fremover vil få økt transportvekst langs kysten. Disse medlemmer viser til rapporten som ble laget av Kystverket i oktober 2005, og som konkluderer med at innsatsen må økes med 260 mill. kroner innen 2010 for å nå et akseptabelt nivå på beredskapen ikke følges opp med midler. Det blir i rapporten anbefalt 60 mill. kroner i 2006, og 70 mill. kroner i 2007 som et ledd i dette. Disse medlemmer ønsker å nærme seg det anbefalte nivået langt raskere enn Regjeringen legger opp til, og anser behovet for dette som akutt.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 30 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 59 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

12.7.4 Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at fiskerihavnene har stor verdi for næringsvirksomhet og bosetting langs kysten. Fiskerinæringen er en av Norges mest verdifulle næringer og gode fiskerihavner er en forutsetning for økt verdiskaping. Dette medlem foreslår derfor at bevilgningen under kap. 1062 post 60 økes med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

12.8 Kap. 1070 Samfunnet Jan Mayen

12.8.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Samfunnet Jan Mayen drives av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO/IKT) på oppdrag fra Fiskeri- og kystdepartementet.

Innkjøp og salg av varer til stasjonspersonellet på Jan Mayen drives i regi av FLO/IKT, og ble tidligere regnskapsført ved bruk av en egen balansekonto i regnskapet til FLO/IKT. Praksisen er ikke i tråd med bruttoprinsippet, jf. Bevilgningsreglementets § 3 fjerde ledd.

For å få korrekt budsjett- og regnskapsmessig håndtering av kiosken, foreslås det at bevilgningen på kap. 1070 post 1 økes med 500 000 kroner, mot tilsvarende bevilgning på kap. 4070 post 1 Inntekter fra kioskdrift.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

12.8.2 Post 45 Driftsutgifter

Strømproduksjonen på Jan Mayen foregår ved hjelp av oljedrevne aggregater. For å opprettholde tilstrekkelig god sikkerhet for strømforsyningen er det behov for å skifte ut aggregatene. Det fremmes derfor forslag om en bevilgning på 8 mill. kroner til dette.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

12.9 Kap. 4070 Samfunnet Jan Mayen

12.9.1 Post 1 Inntekter fra kioskdrift

Samandrag

Det vises til omtale under kap. 1070 post 1. Det foreslås å bevilge 500 000 kroner på posten.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

12.10 Andre merknader og forslag framkomne under behandlinga i komiteen

12.10.1 Økning av sjømanns- og fiskerfradraget

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til et sterkt behov for konkurransedyktige rammebetingelser for fiskerinæringen og at sjømanns- og fiskerfradaget har stått uendret i mange år. Disse medlemmer ser behovet for bedrede rammebetingelser for fiskerinæringen og viser til at disse medlemmer foreslo å oppregulere sjømanns- og fiskerfradraget fra dagens 80 000 kroner til 150 000 kroner i sitt alternative statsbudsjett for 2007, jf. pkt. 1.2 i denne innstilling.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til de omfattende nettolønnsordningene som gjelder for sjøfolk, og utvidelsen av disse de siste årene. Slik arbeidsmarkedet er i dag med press i de fleste sektorer, nettolønn til sjøfolk og en svekkelse av lønnsomheten i fiskerisektoren, sliter mange fiskebåter med å skaffe mannskap. Disse medlemmer viser til at økt fiskerfradrag er et bidrag til å veie opp de ulempene som Regjeringen har påført næringen de siste årene og det vil lette rekrutteringen til fiskeryrket. Disse medlemmer vil på den bakgrunn fremme forslag om at fiskerfradraget som har stått uendret siden forrige stortingsperiode heves fra 80 000 kroner til 150 000 kroner med virkning fra 1. juli 2007.

12.10.2 Utførselskvote av fisk og fiskevarer fra sportsfiske

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at fisketurisme er et voksende segment i reiselivsnæringen som skaper både sysselsetting og verdiskaping langs kysten. Disse medlemmer viser til undersøkelser som påviser at forskriften om utførselskvote av fisk og fiskevarer fra sportsfiske medfører stans i investeringer i turistnæringen og kan medføre oppsigelser og konkurser. Disse medlemmer mener at den norske turistnæringen må gis konkurransedyktige rammebetingelser, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å oppheve forskrift om utførselskvote av fisk og fiskevarer fra sportsfiske."

12.10.3 NOx-avgiften

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at den etablerte NOx-avgiften på utslipp av nitrogenoksider fra båter som går mellom norske havner skaper store økonomiske vanskeligheter for både fiskeri- og reiselivsnæringen som ikke har fått tid til å tilpasse seg det nye systemet og derfor ender opp med en uholdbar ekstraregning. Disse medlemmer mener dette er en avgift som skaper særlige problemer for norske båter. Dersom en utenlandsk båt fisker i norsk sone slipper denne å betale NOx-avgift, mens den norske båten som ligger like ved må betale. Disse medlemmer viser til at den samme problemstillingen gjelder for cruisenæringen der Norge blir det eneste landet med en slik avgift som kan medføre at en betydelig del av trafikken forsvinner da rederiene velger andre destinasjoner i Nord-Europa.

Disse medlemmer viser til forslag om avvikling av NOx-avgiften fra 1. juli under pkt. 2.7.

12.10.4 Gebyrreglene for Skipskontrollen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser svært alvorlig på de mange uheldige konsekvenser omleggingen av gebyrreglene for Skipskontrollen har fått for mange. Etter omleggingen som ble gjennomført fra 1. januar 2007 ser man nå eksempler på at noen har fått opp til 275 pst. økning av gebyret. Disse medlemmer mener man bør foreta en ny gjennomgang av regelverket slik at disse uheldige konsekvensene kan reverseres.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en ny gjennomgang av regelverket i tilknytning til omleggingen av gebyrreglene for Skipskontrollen slik at uheldige konsekvenser kan rettes opp."

12.10.5 Oppdatering av liste med informasjon om ulovlig fiske i Barentshavet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til det økende problemet med ulovlig fiske i Barentshavet og at norske fiskerimyndigheter har omfattende dokumentasjon på hvilke fartøyer som har fisket ulovlig. Til tross for dette inneholder den norske svartelisten ingen av de russiske trålerne som fisket ulovlig i 2005 og 2006, noe disse medlemmer mener er en uholdbar situasjon. Disse medlemmer viser til at både europeiske sjømatbedrifter og organisasjoner engasjerer seg for å få Regjeringen til å oppdatere sine lister med tilgjengelig informasjon slik at man kan unngå å kjøpe fisk fra kriminelle fartøy. Europeiske sjømatbedrifter vil vite hva de kjøper, og deres kunder stiller stadig strengere krav til et lovlig og bærekraftig fiske.

Disse medlemmer mener Regjeringen snarest mulig må oppdatere sin liste over fartøy som fisker ulovlig i Barentshavet, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innen 1. juli 2007 oppdatere sin liste med tilgjengelig informasjon om trålere som har fisket ulovlig i Barentshavet fra 2005."