Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn
Olsen og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen,
Vigdis Giltun og lederen Harald T. Nesvik, fra Høyre, Inge
Lønning og Sonja Irene Sjøli, fra Sosialistisk
Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Kristelig Folkeparti, Knut
Arild Hareide, fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, og
fra Venstre, Gunvald Ludvigsen, har merket seg at forslagsstillerne i
denne saken har valgt å fremme forslag om at foreldre med
funksjonshemmede barn skal gis en særskilt gunstig omsorgslønn
sammenliknet med andre grupper som fyller kravene til å motta
denne ordningen. Forslagsstillerne tar blant annet til orde for
et spleiselag mellom stat og kommune der kommunene skal garantere
for 5 000 kroner per måned og at staten skal dekke det
overskytende begrenset oppad til 80 prosent av 6 G (grunnbeløpet
i folketrygden).
Komiteen viser til at kommunene
i dag har plikt til å sette av midler til omsorgslønn
i sine budsjetter og kan ikke avslå en søknad
fordi dette ikke er gjort. Kommunene kan derimot legge en viss vekt
på sin egen økonomi i vurderingen av om det skal
tilbys omsorgslønn i det enkelte tilfelle. Kommunene tar
stilling til hvilken tjenesteform som skal velges, og kan ta stilling til
hva som økonomisk sett er mest formålstjenlig.
I enkelte kommuner settes det tak på hvor høy
omsorgslønnen kan være.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til at det altså er kommunen som
selv avgjør hvor mange timer med omsorg det skal ytes lønn
for, og hvor høy timelønnen skal være. Flertallet viser
til at det er store forskjeller fra kommune til kommune, og mener
at dette ikke er tilfredsstillende.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil vise til at omsorgslønn
ifølge sosialtjenesteloven er en type "tjeneste" som skal
gis etter individuelle behov (type og grad av funksjonshemning,
alder, fase i sykdomsforløp, familie-, arbeids- og boligsituasjon,
pårørendes evne og ønsker til å gi
omsorg og pleie mv.). Som en konsekvens av dette må det
bli ulikheter fra sak til sak, og årsaken til det vil ofte
ikke komme fram i det offentlige på grunn av at det er
underlagt taushetsbestemmelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ser intensjonene
hos forslagsstillerne og er enig i at foreldre med funksjonshemmede
barn bør ha en god og verdig omsorgslønn, uavhengig
av hvilken kommune de tilhører. Disse medlemmer vil
imidlertid påpeke at også en rekke andre grupper
yter pleie og omsorg til sine nærmeste, og mener at også disse
gruppene må sikres en god omsorgslønnsordning.
Disse medlemmer vil videre vise
til at problematikken knyttet til omsorgslønn generelt
og for foreldre med funksjonshemmede barn spesielt ble omhandlet
i komiteens Innst. S. nr. 150 (2006-2007) i forbindelse med behandlingen
av St.meld. nr. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening (Framtidas
omsorgsutfordringer). I den forbindelse uttalte komiteens flertall,
alle unntatt regjeringspartiene, følgende:
"… mener regelverket for tildeling og utmåling
av omsorgslønn må være utformet slik
at det gjøres likt uavhengig av hvilken kommune man bor
i, og slik at det gir forutsigbarhet. Ifølge FFOs rettighetssenter
har familier med barn med funksjonshemninger store problemer med
dette."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er på tide med en helhetlig gjennomgang av ordningen
med omsorgslønn slik at en nettopp kan unngå at
det er den enkeltes bostedsadresse som er bestemmende for hva en
får i omsorgslønn og ikke minst hvilket tjenestenivå en
får tilbud om. På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta
en helhetlig gjennomgang av ordningen med omsorgslønn slik
at like tilfeller behandles likt uansett bostedsadresse når
det gjelder omsorgslønnens størrelse."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til
merknader fra disse partier i Innst. S. nr. 150 (2006-2007) i forbindelse
med behandlingen av St.meld. nr. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og
mening (Framtidas omsorgsutfordringer):
"Stortinget ber i tillegg Regjeringen blant annet
om å vurdere følgende tiltak:
"Komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
ber Regjeringen utrede muligheten for å etablere en overgangsordning med
inntektssikring og tilknyttet kvalifiseringstiltak til dem som mangler
inntekt og kvalifikasjoner for å komme i arbeid etter langvarig
omsorgsinnsats overfor pårørende."
Disse medlemmer vil vise til
Soria Moria-erklæringen som sier at Regjeringen vil styrke
ordningen med omsorgslønn.
Disse medlemmer vil vise til
at en arbeidsgruppe ledet av Arbeids- og inkluderingsdepartementet
med det første skal legge fram forslag til tiltak for å legge
bedre til rette for å kunne kombinere yrkesdeltaking med omsorg
for pleie- og omsorgstrengende nære pårørende (barn
og voksne). Arbeidet omfatter både pleiepengeordningen,
hjelpestønadsordningen, arbeidsmiljølovens bestemmelser
om permisjoner samt omsorgslønn i sosialtjenesteloven. Disse
medlemmer vil vise til Innst. S. nr. 150 (2006-2007) i forbindelse
med behandlingen av St. meld. nr. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter
og mening (Framtidas omsorgsutfordringer) hvor hele komiteen sto
bak følgende merknad:
"Komiteen vil vise til at arbeids- og inkluderingsministeren
koordinerer oppfølgingen av Strategiplanen for familier
med barn som har nedsatt funksjonsevne (fra Bondevik II 2005). Det
gjennomføres en rekke tiltak knyttet til denne planen i
regi av flere departementer. Dette er tiltak som skal bidra til
at barn med nedsatt funksjonsevne og familiene deres skal ha samme mulighet
som andre til å leve et selvstendig og aktivt liv og til å kunne
delta i arbeids- og samfunnsliv. Tiltakene i strategien reflekterer
at disse familiene ofte har behov for bistand fra ulike deler av
det offentlige. Det gjelder f.eks. helse- og omsorgstjenester som
skal tilby medisinsk utredning og behandling, informasjon og opplæring
og psykososial støtte og avlastning. For mange er det i
tillegg viktig med tverrfaglige habiliteringstjenester, tekniske
hjelpemidler, sosiale tjenester, spesialpedagogisk hjelp, barnehage-
og skoletilbud, permisjonsordninger, økonomiske støtteordninger
og bistand til å løse boligproblemer. Komiteen
vil vise til at Regjeringen tar sikte på å revidere
strategiplanen i løpet av dette året."
Disse medlemmer vil avvente dette
arbeidet og foreslår å vedlegge dokumentet protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner
dagens ordning utilfredsstillende og mener at tilbudet om å kunne
motta omsorg fra nær familie og slektninger bør
være tilnærmet likt over hele landet. At tilbudet
skal være tilnærmet likt, baseres på de
faktiske, relevante levekostnader i de forskjellige deler av landet
og innebærer en differensiering av satsene i overensstemmelse
med levekostnadene.
Disse medlemmer ser problemet
med å pålegge kommunene nye utgifter til sosiale
ytelser innenfor dagens finansieringssystem. Det fremmes derfor
forslag om at departementet skal utarbeide normerte satser for tildeling
av omsorgslønn for å oppnå større
likhet for omsorgsytere i hele Norge, samt forslag om å overføre
finansieringsansvaret til staten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke
at foreldre med funksjonshemmede barn ofte har et stort omsorgsansvar,
og at det er krevende å følge opp barnet og samtidig
ha et aktivt familieliv og arbeidsliv. Store omsorgsoppgaver kan
i perioder være vanskelig å kombinere med full
jobb. Disse medlemmer er derfor glad for at representantforslaget
om å legge til rette for en omsorgslønn for foreldre
med funksjonshemmede barn er fremmet, fordi det retter oppmerksomhet
på et område det er viktig å sette inn krefter
på.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil vise til Strategiplanen for
familier med barn som har nedsatt funksjonsevne fra Bondevik II-regjeringen
i 2005. Her vises det til tre viktige støtteordninger for
familier med barn som har nedsatt funksjonsevne, nemlig pleiepenger,
forhøyet/ordinær hjelpestønad
og omsorgslønn for syke barn. Alle er kontantytelser som
skal gjøre det mulig for foreldrene å være
hjemme eller å dekke utgiftene til hjelp i hjemmet. Disse
ordningene har i stor grad sammenfallende eller overlappende formål.
Både Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og
omsorgsdepartementet er satt til å utrede disse ordningene.
Etter hva disse medlemmer kan se, er intensjonen
med representantforslaget sammenfallende med formålet med
en slik utredning. Det er også viktig at det i en slik vurdering
tas med tiltak for å lette koordineringsansvaret for foreldrene,
samt at ordningene skal være enkle å sette seg
inn i og å forstå.
Disse medlemmer vil påpeke
at møtet med hjelpeapparatet som skal hjelpe familier med
funksjonshemmede barn, av mange oppleves som overveldende og lite
koordinert.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil vise til forslag fra Kristelig Folkeparti
i Innst. S. nr. 150 (2006-2007) om at alle kommuner skal ha en ansatt
fagperson som innehar et koordineringsansvar for familier med et
funksjonshemmet barn.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti deler forslagsstillernes vurdering
om at ordningen med omsorgslønn bør forbedres
for foreldre med funksjonshemmede barn. Slik disse medlemmer ser
det, er det imidlertid også nødvendig å sikre
at andre som utfører omsorgsoppgaver, gis en bedre inntektssikring
i tilfeller der det er nødvendig å ta fri fra
arbeid for å ta seg av sine nærmeste. Disse
medlemmer viser til forslaget fra representanter for Høyre
i Dokument nr. 8:88 (2006-2007) der Regjeringen bes fremlegge forslag
til lovbestemmelser som sikrer rett til fri i forbindelse med omsorgsarbeid.
Videre bes Regjeringen fremlegge forslag som sikrer at den enkelte
har inntekt til sitt livsopphold når man utfører
slike omsorgsoppgaver. Det bes om en vurdering av hvordan eksisterende
ordninger for inntektssikring ved omsorgsarbeid kan harmoniseres
i forhold til en utvidet ordning. Disse medlemmer mener
at ordningen med omsorgslønn til foreldre med funksjonshemmede
barn må gjennomgås i sammenheng med en helhetlig
vurdering av ordninger for alle som utfører omsorgsarbeid.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti imøteser en utredning om sammenslåing
av pleiepenger, forhøyet/ordinær
hjelpestønad og omsorgslønn snarest.
Komiteens medlem fra Venstre er
glad for støtten til intensjonen i forslaget om omsorgslønn
til funksjonshemmede barn. Den forskjellige standarden som det henvises
til når det gjelder størrelse på omsorgslønn
rundt i landet, er utgangspunkt for forslaget. Det finnes en rekke
ordninger på området, blant annet knyttet til
pleiepenger, men denne ordningen er i dag ikke tilstrekkelig og
utelukker de som ikke har hatt ordinært arbeid. Dette er
bakgrunnen for forslaget om å sette en standard for omsorgslønn
og gjøre denne kjent og ubyråkratisk i den enkelte
kommune.
I dag er det slik at lønnsutgifter
er i rapporteringssystemene inne i ordinære lønninger
innenfor helse- og omsorgssektoren i kommunene. Det er således
ikke mulig å skille ut lønn, verken total lønn
til personer med omsorgslønn, hva den enkelte kommune har
lagt seg på med hensyn til lønnsnivå,
eller hvilke andre betingelser som er knyttet til arbeidsforholdet.
Disse variasjonene bekreftes blant annet i publikasjonen
"Omsorgslønn til foreldre med funksjonshemmede barn, lønn,
påskjønnelse eller avlat?" (NOVA rapport 11/03).
I oppsummeringen i denne rapporten pekes det på følgende
utfordringer:
– Uklarhet
om hva omsorgslønn er betaling for
– Ordningen har svakt rettsgrunnlag
– Det er stor ulikhet i praktiseringen
av omsorgslønn mellom kommuner og i samme kommune
– Det betales ofte ut svært
lave beløp
I Samfunnsspeilet 5-6/2006 refereres
det til nyere undersøkelser om omsorgsbehov. Dette oppsummeres på følgende
måte:
"Antallet som mottar offentlig praktisk bistand,
har sunket fra 122 000 i 1999 til 112 000 i 2005.
Samtidig viser levekårsundersøkelsen at stadig
flere eldre mennesker mottar ulønnet hjelp av slektninger
og andre. Mens 9 prosent av personer 67 år og over svarte
at "husholdet har regelmessig mottatt ulønnet hjelp fra slektninger"
i 1998, hadde denne andelens steget til 14 prosent i 2005. Nedgangen
i antall mottakere av praktisk bistand bør imidlertid ikke
utelukkende forklares med helse og et mindre tilgjengelig kommunalt
tilbud. Helseforsker Tor Inge Romøren mener nedgangen også kan
ha sammenheng med at de små mellomkrigskullene nå kommer
i 70-årsalderen. Det har dermed blitt færre av
de friskeste eldre, som i større grad har behov for kun
praktisk bistand."
Dette medlem understreker at
Venstre er tilhenger av og positiv til at ordningen med omsorgslønn
kan utvides til å gjelde flere grupper, blant annet pårørende som
kan yte omsorg for egne foreldre. Problemet er, slik dette
medlem ser det, at ordningen med omsorgslønn i
dag er lite brukt, og at det ikke er noen standard for hvor høyt
beløp som kan utbetales. I tillegg er det lagt betydelige
byråkratiske hindringer i veien for ordningen. Dette er
uholdbart.
Dette medlem vil gjerne påpeke
at det leves svært forskjellige liv, og at friheten til å gjøre
dette er grunnleggende for ethvert menneske. I dag velger svært
mange kvinner med funksjonshemmede barn å bli hjemme. Og
for dem som ønsker dette, bør det legges til rette
gode ordninger. Men dette medlem ønsker
selvfølgelig ikke at dette skal fortrenge oppbygging av
gode institusjoner eller andre former for tilrettelagte tilbud.
Det er viktig at disse ordningene virker så kjønnsnøytrale
som overhodet mulig. Mange foreldre vil ikke ønske å være
hjemme med funksjonshemmede barn, og det må i hovedsak
legges til rette for at folk kan være i arbeid. Mange savner
kontakt med arbeidslivet både faglig og kollegialt. En
del foreldre grunngir at de ønsker å være
100 prosent hjemme med barnet fordi de bruker så mye energi
på å finne fram i systemet. Mange får
ikke så lett hverdager med sykehusinnleggelser osv., til å gå opp
med et yrkesliv. I dag flytter en del foreldre bevisst til "gode
kommuner". Aktuelle konkrete tiltak er eksempelvis:
– sikre
kompetent avlastning hjemme (mange av barna trenger avansert medisinsk
utstyr)
– fast koordinator i kommunen
som kan være et aktivt bindeledd mellom ulike instanser
så foreldre slipper å ringe rundt til ulike instanser
– koordinerte innleggelser på sykehus
som gjelder de utallige rutinekontrollene for å spare tid
og redusere fravær fra jobb
Dette medlem ser omsorgslønn
for familier med funksjonshemmede barn som en forenklingsreform som
vil gjøre hverdagen lettere og bidra til at foreldre kan
slippe noen av de vanskene som dagens system legger opp til. Dette
medlem har ingen illusjoner om at dette vil løse
alt, men tror det vil være et betydelig bidrag. Dette
medlem vil påpeke at det på dette grunnlag
er viktig å gi foreldre som velger å være hjemme
med funksjonshemmede barn, en anstendig lønn å leve
av.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
til rette for at foreldre med funksjonshemmede barn kan motta en omsorgslønn
begrenset oppad til 80 prosent av 6 G."