5.1 Samandrag

Foredling og omsetning av jordbruksvarer ligger i hovedsak utenfor jordbruksavtalens virkeområde direkte, men blir påvirket av resultatene av avtalen. Videre er markedsordninger og handelspolitiske rammebetingelser virkemidler som har stor betydning for næringsmiddelindustri og omsetning. Foredlings- og omsetningsleddene er viktige både for sysselsetting og verdiskaping og for inntektsmulighetene i jordbruket. Regjeringen ønsker velfungerende konkurranse i verdikjeden for å opprettholde produksjon og verdiskaping i Norge.

Store deler av næringsmiddelindustriens om lag 1 450 bedrifter baserer sin produksjon på norsk råstoff. Samtidig blir næringsmiddelindustrien i økende grad eksponert for internasjonal konkurranse. Hensynet til næringsmiddelindustriens utviklingsmuligheter, til forbrukerinteressene og til jordbrukets avsetningsgrunnlag gjør at utviklingen i industrien er viktig.

Ifølge tall fra SSB/NILF var produksjonsverdien i norsk nærings- og nytelsesmiddelindustri anslagsvis 131 mrd. kroner i 2005, om lag 23 pst. av industriens totale produksjonsverdi. Produksjonsverdien har økt med nesten 55 pst. fra 1993 til 2005. I 2005 er hjemmemarkedsandelen anslått til 85,8 pst. På grunn av økende totalmarked har hjemmemarkedsandelen holdt seg forholdsvis stabil selv om importen har økt betydelig. Importen av landbruksvarer til Norge var i 2006 på 25 mrd. kroner, og har i perioden 1995-2006 økt med 59 pst.

Prisutviklinga på matvarer

Fra juli 2001 t.o.m. mars 2007, har matprisene steget 3,5 prosentpoeng mer enn konsumprisindeksen. De siste 12 månedene har prisene på mat og alkoholfrie drikkevarer steget med 2,8 pst., mens den generelle konsumprisveksten har vært 1,1 pst.

Husholdningenes andel utgifter til mat og alkoholfrie drikkevarer har vært fallende over lang tid. Av totale forbruksutgifter var andelen, ifølge SSBs forbruksundersøkelser, i perioden 2003-2005 11,7 pst. Herav gikk 10,5 pst. til matvarer.

Det er mange årsaker til høyt prisnivå på mat i Norge, bl.a. pris-/kostnads- og lønnsnivå, konkurranseforhold og utviklingen i råvareprisene. Jordbruksavtalene har gitt grunnlag for prisøkning på råvarene de siste årene. I perioden 2002 t.o.m. 2005 ble målprisene økt tilsvarende en økning i råvareprisene til industrien på om lag 1 1/2 pst. årlig i gjennomsnitt.

Industri og konkurransetilhøve

Den norske næringsmiddelindustrien blir i økende grad utsatt for internasjonal konkurranse gjennom import av landbruksvarer. Spesielt utsatt er bearbeidede landbruksprodukter som omfattes av ordningen med råvarepriskompensasjon (RÅK). Verdien av RÅK-importen har økt jevnt de siste årene fra 2,6 mrd. kroner i 1995 til 5,9 mrd. kroner i 2006. Bakervarer, sukkervarer og sjokolade er eksempler på viktige importvarer. Omsetningstall fra varehandelen viser videre en jevnt økende markedsandel for bearbeidede landbruksvarer. Verdien av produksjonen av RÅK-varer i norsk næringsmiddelindustri er anslått til i underkant av 15 mrd. kroner (ekskl. øl og mineralvann).

For norsk næringsmiddelindustri er det en utfordring å beholde/øke sin markedsandel innenfor dette voksende markedet. Dette vil også være viktig for underleverandørene til RÅK-industrien, både primærprodusenter og foredlingsindustri. Forbruket av norske jordbruksråvarer i RÅK-industrien er betydelig. Om lag 70 pst. av matkornet og 15 pst. av melkeproduksjonen går til RÅK-varer.

For avsetning for norske råvarer og sikring av norsk industri er det viktig at RÅK-industrien har rammebetingelser som gjør det interessant å investere i Norge. For mange RÅK-bedrifter er innenlands eller utenlands lokalisering en kontinuerlig vurdering. Utviklingen i råvareprisene i Norge sammenlignet med EU er således et sentralt element i konkurransevilkårene for industrien og avsetningen for norske jordbruksprodukter.

Trygg mat av riktig kvalitet

Sporing på matområdet er et matpolitisk satsingsområde fra Regjeringen. I 2006 ble det etablert et prosjekt i samarbeid med bransjen for å få i stand et bedre system for sporing av mat. Målsettingen er å etablere en nasjonal, elektronisk infrastruktur for effektiv utveksling av informasjon i matkjeden innen utgangen av 2010, noe som vil legge grunnlag for bedre beredskap, økt mattrygghet og økt verdiskaping i alle ledd. Landbruks- og matdepartementet koordinerer arbeidet og leder den opprettede styringsgruppen. Prosjektet er et samarbeid med bransjeaktører i hele matkjeden.

Et helhetlig kvalitetssystem og innføring av en ny felles merkeprofil er viktige tiltak for å styrke norsk matproduksjon i en skjerpet internasjonal konkurranse. Arbeidet starter i 2007. Det helhetlige kvalitetssystemet skal ha som formål å bidra til kvalitet i alle ledd i verdikjeden, samt dokumentere overfor forbrukere, dagligvarekjeder og myndigheter hvordan matproduksjon foregår og synliggjøre landbrukets verdier knyttet til blant annet kulturkvalitet, miljøverdier, dyrevelferd og råvarekvalitet.

Det er viktig at utviklingen av et nytt helhetlig kvalitetssystem ses i sammenheng med det igangsatte prosjektet med etablering av elektronisk sporingssystem i matkjeden. Videre vil EUs reviderte hygiene- og kontrollregelverk etter all sannsynlighet bli en del av EØS-avtalen i løpet av 2007. I denne forbindelse stilles det krav til at primærprodusenter overholder og sikrer de hygienekrav som følger av regelverket, samt på tilfredsstillende måte dokumenterer at disse overholdes. Utvikling av kvalitetssystemer i landbruket vil være et viktig virkemiddel i denne forbindelse.

5.2 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er opptatt av at utforminga av virkemidlane i jordbruksavtalen har alle ledd i verdikjeda som perspektiv. Norsk næringsmiddelindustri er i aukande grad eksponert for internasjonal konkurranse, og spesielt gjeld dette bearbeida landbruksprodukt. Fleirtalet ser det som viktig at det vert lagt vekt på å regulere omfanget av utanlandsk bearbeiding av landbruksvarer.

Fleirtalet er derfor tilfreds med at Regjeringa no har fastsett ny føresegn om utanlandsk bearbeiding, som inneber at det framtidige omfanget av utanlands bearbeiding av kjøtt og meierivarer vil bli regulert gjennom kvoter. For bearbeida landbruksvarer (RÅK) og andre basis landbruksvarer enn kjøtt og meierivarer, vil eksisterande ordning for utanlands bearbeiding i hovudsak bli vidareført.

Fleirtalet viser til at eit aktivt jordbruk over heile landet føreset at vi har ein næringsmiddelindustri som kan avta og vidareforedle råvarene. Fleirtalet er derfor glad for at Regjeringa har fått på plass eit regelverk som legg til rette for ei positiv utvikling av denne industrien.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at Regjeringen nå har vedtatt å endre forskriften om utenlandsk bearbeiding av norsk kjøtt ved å innføre et auksjonsprinsipp og innføring av kvoter for de bedrifter som ønsker å utføre utenlandsk bearbeiding. Dette kan føre til at enkelte store aktører sikrer seg rettighetene til utenlandsk bearbeiding ved å gi et høyt bud på kvotene, uten at de selv har tenkt å benytte seg av kvotene fullt ut. Aktører som i dag benytter seg av utenlandsk bearbeiding, kan oppleve å bli presset ut av markedet på grunn av dette. I tillegg vil den nye ordningen medføre høyere priser for forbrukerne på disse varene fordi auksjonsavgiften vil bli lagt på prisen til forbruker. Dette svekker både bedriftenes økonomi og bidrar til å øke forskjellen i matvareprisene mellom Norge og våre naboland. Disse medlemmer mener at Regjeringen med det trekker landbrukspolitikken i feil retning og mener at Stortinget må diskutere saken.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å fremme sak for Stortinget om endring av forskrift om utenlandsk bearbeiding av kjøtt- og meierivarer."

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti meiner at inntektsmålsettinga i jordbruket må i framtida, av omsyn til konkurransesituasjonen for norsk næringsmiddelindustri, i aukande grad sikrast gjennom direkte budsjettstøtte framfor auka målprisar på landbruksvarer som er innsatsfaktorar for denne industrien.