Foredling og omsetning av jordbruksvarer ligger
i hovedsak utenfor jordbruksavtalens virkeområde direkte,
men blir påvirket av resultatene av avtalen. Videre er
markedsordninger og handelspolitiske rammebetingelser virkemidler
som har stor betydning for næringsmiddelindustri og omsetning.
Foredlings- og omsetningsleddene er viktige både for sysselsetting
og verdiskaping og for inntektsmulighetene i jordbruket. Regjeringen ønsker
velfungerende konkurranse i verdikjeden for å opprettholde
produksjon og verdiskaping i Norge.
Store deler av næringsmiddelindustriens
om lag 1 450 bedrifter baserer sin produksjon på norsk
råstoff. Samtidig blir næringsmiddelindustrien
i økende grad eksponert for internasjonal konkurranse.
Hensynet til næringsmiddelindustriens utviklingsmuligheter,
til forbrukerinteressene og til jordbrukets avsetningsgrunnlag gjør
at utviklingen i industrien er viktig.
Ifølge tall fra SSB/NILF var
produksjonsverdien i norsk nærings- og nytelsesmiddelindustri
anslagsvis 131 mrd. kroner i 2005, om lag 23 pst. av industriens totale
produksjonsverdi. Produksjonsverdien har økt med nesten
55 pst. fra 1993 til 2005. I 2005 er hjemmemarkedsandelen anslått
til 85,8 pst. På grunn av økende totalmarked har
hjemmemarkedsandelen holdt seg forholdsvis stabil selv om importen
har økt betydelig. Importen av landbruksvarer til Norge
var i 2006 på 25 mrd. kroner, og har i perioden 1995-2006 økt
med 59 pst.
Fra juli 2001 t.o.m. mars 2007, har matprisene
steget 3,5 prosentpoeng mer enn konsumprisindeksen. De siste 12
månedene har prisene på mat og alkoholfrie drikkevarer
steget med 2,8 pst., mens den generelle konsumprisveksten har vært
1,1 pst.
Husholdningenes andel utgifter til mat og alkoholfrie drikkevarer
har vært fallende over lang tid. Av totale forbruksutgifter
var andelen, ifølge SSBs forbruksundersøkelser,
i perioden 2003-2005 11,7 pst. Herav gikk 10,5 pst. til matvarer.
Det er mange årsaker til høyt
prisnivå på mat i Norge, bl.a. pris-/kostnads-
og lønnsnivå, konkurranseforhold og utviklingen
i råvareprisene. Jordbruksavtalene har gitt grunnlag for
prisøkning på råvarene de siste årene. I
perioden 2002 t.o.m. 2005 ble målprisene økt tilsvarende
en økning i råvareprisene til industrien på om
lag 1 1/2 pst. årlig i gjennomsnitt.
Den norske næringsmiddelindustrien
blir i økende grad utsatt for internasjonal konkurranse
gjennom import av landbruksvarer. Spesielt utsatt er bearbeidede
landbruksprodukter som omfattes av ordningen med råvarepriskompensasjon
(RÅK). Verdien av RÅK-importen har økt
jevnt de siste årene fra 2,6 mrd. kroner i 1995 til 5,9
mrd. kroner i 2006. Bakervarer, sukkervarer og sjokolade er eksempler
på viktige importvarer. Omsetningstall fra varehandelen
viser videre en jevnt økende markedsandel for bearbeidede landbruksvarer.
Verdien av produksjonen av RÅK-varer i norsk næringsmiddelindustri
er anslått til i underkant av 15 mrd. kroner (ekskl. øl
og mineralvann).
For norsk næringsmiddelindustri er
det en utfordring å beholde/øke sin markedsandel
innenfor dette voksende markedet. Dette vil også være
viktig for underleverandørene til RÅK-industrien,
både primærprodusenter og foredlingsindustri.
Forbruket av norske jordbruksråvarer i RÅK-industrien
er betydelig. Om lag 70 pst. av matkornet og 15 pst. av melkeproduksjonen
går til RÅK-varer.
For avsetning for norske råvarer og
sikring av norsk industri er det viktig at RÅK-industrien
har rammebetingelser som gjør det interessant å investere
i Norge. For mange RÅK-bedrifter er innenlands eller utenlands lokalisering
en kontinuerlig vurdering. Utviklingen i råvareprisene
i Norge sammenlignet med EU er således et sentralt element
i konkurransevilkårene for industrien og avsetningen for
norske jordbruksprodukter.
Sporing på matområdet er et
matpolitisk satsingsområde fra Regjeringen. I 2006 ble
det etablert et prosjekt i samarbeid med bransjen for å få i
stand et bedre system for sporing av mat. Målsettingen
er å etablere en nasjonal, elektronisk infrastruktur for
effektiv utveksling av informasjon i matkjeden innen utgangen av 2010,
noe som vil legge grunnlag for bedre beredskap, økt mattrygghet
og økt verdiskaping i alle ledd. Landbruks- og matdepartementet
koordinerer arbeidet og leder den opprettede styringsgruppen. Prosjektet
er et samarbeid med bransjeaktører i hele matkjeden.
Et helhetlig kvalitetssystem og innføring
av en ny felles merkeprofil er viktige tiltak for å styrke
norsk matproduksjon i en skjerpet internasjonal konkurranse. Arbeidet
starter i 2007. Det helhetlige kvalitetssystemet skal ha som formål å bidra
til kvalitet i alle ledd i verdikjeden, samt dokumentere overfor
forbrukere, dagligvarekjeder og myndigheter hvordan matproduksjon
foregår og synliggjøre landbrukets verdier knyttet til
blant annet kulturkvalitet, miljøverdier, dyrevelferd og
råvarekvalitet.
Det er viktig at utviklingen av et nytt helhetlig
kvalitetssystem ses i sammenheng med det igangsatte prosjektet med
etablering av elektronisk sporingssystem i matkjeden. Videre vil
EUs reviderte hygiene- og kontrollregelverk etter all sannsynlighet
bli en del av EØS-avtalen i løpet av 2007. I denne
forbindelse stilles det krav til at primærprodusenter overholder
og sikrer de hygienekrav som følger av regelverket, samt
på tilfredsstillende måte dokumenterer at disse
overholdes. Utvikling av kvalitetssystemer i landbruket vil være
et viktig virkemiddel i denne forbindelse.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er opptatt av at utforminga av virkemidlane i jordbruksavtalen har
alle ledd i verdikjeda som perspektiv. Norsk næringsmiddelindustri
er i aukande grad eksponert for internasjonal konkurranse, og spesielt
gjeld dette bearbeida landbruksprodukt. Fleirtalet ser
det som viktig at det vert lagt vekt på å regulere
omfanget av utanlandsk bearbeiding av landbruksvarer.
Fleirtalet er derfor tilfreds
med at Regjeringa no har fastsett ny føresegn om utanlandsk
bearbeiding, som inneber at det framtidige omfanget av utanlands bearbeiding
av kjøtt og meierivarer vil bli regulert gjennom kvoter.
For bearbeida landbruksvarer (RÅK) og andre basis landbruksvarer
enn kjøtt og meierivarer, vil eksisterande ordning for
utanlands bearbeiding i hovudsak bli vidareført.
Fleirtalet viser til at eit aktivt
jordbruk over heile landet føreset at vi har ein næringsmiddelindustri
som kan avta og vidareforedle råvarene. Fleirtalet er derfor
glad for at Regjeringa har fått på plass eit regelverk
som legg til rette for ei positiv utvikling av denne industrien.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at Regjeringen nå har
vedtatt å endre forskriften om utenlandsk bearbeiding av
norsk kjøtt ved å innføre et auksjonsprinsipp
og innføring av kvoter for de bedrifter som ønsker å utføre
utenlandsk bearbeiding. Dette kan føre til at enkelte store
aktører sikrer seg rettighetene til utenlandsk bearbeiding
ved å gi et høyt bud på kvotene, uten
at de selv har tenkt å benytte seg av kvotene fullt ut.
Aktører som i dag benytter seg av utenlandsk bearbeiding,
kan oppleve å bli presset ut av markedet på grunn
av dette. I tillegg vil den nye ordningen medføre høyere
priser for forbrukerne på disse varene fordi auksjonsavgiften
vil bli lagt på prisen til forbruker. Dette svekker både
bedriftenes økonomi og bidrar til å øke forskjellen
i matvareprisene mellom Norge og våre naboland. Disse
medlemmer mener at Regjeringen med det trekker landbrukspolitikken
i feil retning og mener at Stortinget må diskutere saken.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å fremme
sak for Stortinget om endring av forskrift om utenlandsk bearbeiding
av kjøtt- og meierivarer."
Medlemen i komiteen frå Kristeleg
Folkeparti meiner at inntektsmålsettinga i jordbruket må i
framtida, av omsyn til konkurransesituasjonen for norsk næringsmiddelindustri,
i aukande grad sikrast gjennom direkte budsjettstøtte framfor
auka målprisar på landbruksvarer som er innsatsfaktorar
for denne industrien.