Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, syner til at landbruket over tid har utvikla seg til å bli meir kapitalintensivt, etter kvart basert på høgteknologi og stadig meir kunnskapsintensiv. Dei siste 10 åra har norsk landbruk hatt ei historisk høg omstilling, som kjenneteiknast av at talet på jordbruksbedrifter med husdyr har gått ned, medan produksjonen konsentrerer seg om færre jordbruksbedrifter, utan at det samla produksjonsvolumet går ned. Fleirtalet syner til at den noverande jordbrukspolitikken i store trekk byggjer på St.meld. nr. 19 (1999-2000) "Norsk landbruk og matproduksjon". Fleirtalet kan ikkje sjå at det har skjedd såpass store endringar i utviklinga i jordbruket eller i rammevilkåra for politikken sidan denne stortingsmeldinga blei lagt fram at det må utarbeidas ei ny stortingsmelding no. Fleirtalet understrekar at den noverande jordbrukspolitikken har brei oppslutnad blant folk og er sentral for å sikra ei allsidig jordbruksnæring med små og store bruk over heile landet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til beskrivelsen av utviklingen som er i forslaget og mener at dette er en god beskrivelse. Disse medlemmer viser til at det er lenge siden Stortinget har hatt mulighet til å drøfte jordbrukspolitikken grundig og hvor man har pekt ut mål og visjoner for fremtiden. Stortinget har behandlet i 1993 St.prp. nr. 8 (1992-1993) - Landbruk i utvikling og i 2000 St.meld. nr. 19 (1999-2000) - Norsk landbruk og matproduksjon.

Disse medlemmer mener at det har skjedd en stor utvikling i jordbruket siden år 2000 Stortinget sist behandlet en større melding om utviklingen i jordbruket og at det nå derfor er behov for å få en ny bred drøftelse av fremtidens jordbrukspolitikk. I denne perioden har nærmere 50 pst. av landets melkeprodusenter blitt borte og det har blitt nye og avgjørende forhandlinger i Verdens Handelsorganisasjon (WTO). Dersom Stortinget fortsatt skal vente noen år på å drøfte fremtidens jordbrukspolitikk, vil vi ha et jordbruk som er svært forskjellig fra det vi hadde i 2000, uten at Stortinget har lagt rammer og føringer for denne utviklingen. Disse medlemmer støtter forslagsstillerne i at en nyorientering i jordbrukspolitikken bør være mer mulighetsorientert enn problemorientert.