Saken har vært forelagt Utenriksdepartementet, og statsråden har i brev av 11. juni 2007 til Riksrevisjonen svart:

"…..

1. Manglende innsats på områder prioritert av Stortinget

Riksrevisjonen påpeker at Norfund bare i varierende grad har lykkes med de pålagte målsetningene om sterke og varige investeringer i de minst utviklede landene (MUL) og i Afrika sør for Sahara generelt. Dette har vært en stadig tilbakevendende utfordring så vel i departementets styringsdialog med Norfund som i utformingen av Stortingets prioriteringer. Dette vises best ved de endringer i prioriteringer som er gjort opp gjennom årene, hvor Norfunds rolle som et av Regjeringens redskap i fattigdomsbekjempelsen er søkt stadig klarere definert.

Målsetningen for Norfund er å medvirke til utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland. Virkeområdet var opprinnelig begrenset til land som av OECD er klassifisert som lavere middelinntektsland og land med lavere inntekt pr. innbygger enn disse, men det ble i loven også åpnet for investeringer i andre land som Stortinget beslutter kan motta bistand over næringslivsordningene. Dette har blant annet blitt gjort for å åpne opp for Norfunds investeringer på Balkan. I tilknytning til budsjettproposisjonen for 2001 besluttet Stortinget dessuten at ordningene for næringsutvikling også skulle kunne brukes i noen øvre mellominntektsland for å bringe norske regler à jour med Verdensbanken og andre lands investeringsfond. Grensen for hvilke øvre mellominntektsland som det kan investeres i, er gjenstand for løpende revisjon av Verdensbanken. Den var i 2001 USD 5295 i BNP per capita.

Riksrevisjonen påpeker at det i 2005 ble foretatt investeringer i energisektoren i land med BNP per capita som oversteg dollargrensen satt for det året. Dette gjelder en investering i kraftproduksjon i Chile. Chile var blant de land som ble eksplisitt nevnt ved utvidelsen av investeringsområdet i 2001. Chile var i 2005, og er fortsatt, i gruppen av land som rangeres under Verdensbankens grenseverdi. Grunnen til det forhold Riksrevisjonen nå påpeker er at denne grenseverdien ikke ble oppjustert i budsjettproposisjonene, noe den normalt skulle ha vært for å reflektere Verdensbankens revisjon. Det er følgelig min oppfatning at investeringen i Chile 2005 var i tråd med Stortingets forutsetninger for hvilke land Norfund kunne investere i.

Riksrevisjonen påpeker at det i perioden 1998-2000 ble foretatt investeringer i enkelte øvre middelinntektsland, altså før Stortinget besluttet at ordningene for næringsutvikling også kunne brukes overfor slike land i 2001. Dette omfattet investeringer via tre regionale fond, og det berørte Gabon, Mauritius, Sør-Afrika, Costa Rica og Kroatia. Costa Rica var da fortsatt et lavinntektsland mens Mauritius, Sør-Afrika og Kroatia tilhørte gruppen samarbeidsland og spesielt tilgodesette land. Norfund hevder at de ved investering i fond som også omfattet enkelte mellominntektsland, øremerket sine investeringer til godkjente land. Dette forhindrer likevel ikke at kontrollen med hvor de regionale fondsmidlene ble investert i denne fasen kan ha vært mangelfull.

Riksrevisjonen påpeker at andelen investeringer i MUL og i Afrika sør for Sahara er henholdsvis 24 pst. og 17 pst. Norfund hevder at MUL-andelen er 28 pst. og at dette gjenspeiler de enorme utfordringene ved å drive næringsutvikling i de aller fattigste landene, hvor kapitaltilgangen er dårligst og hvor det er vanskelig for Norfund å finne gode partnere å investere sammen med. MUL-andelen er uansett beregningsmåte lavere enn målet satt av Stortinget. I departementets kontakt med Norfunds ledelse er det blitt understreket at Stortingets MUL-målsetning må overholdes. Det viser seg da også at MUL-andelen for prosjekter vedtatt etter at det i 2004 ble satt klare MUL-mål har steget fra 30 pst. i 2004 til 42 pst. i 2005 og 42 pst. i 2006. Dette har imidlertid ikke vært tilstrekkelig til å trekke den samlede andelen for Norfunds investeringer opp til målet. Investeringer i energi, som er kostnadstunge prosjekt, vil slå uforholdsmessig tungt ut på statistikken for de årene hvor slike investeringer gjøres. Jeg ønsker at Norfund i fremtiden sikres adgang til å være en betydelig og voksende aktør innen produksjon av ren energi i utviklingsland, samtidig som dette vil skje innenfor de til enhver tid gjeldende retningslinjer gitt av Stortinget.

2. Deltakelse i Aureos Capital Ltd gir begrenset nytteverdi

Undersøkelsen viser til at de geografiske prioriteringene innfris dårligere ved fondsinvesteringer enn ved direkte investeringer, og at MULandelen for Aureos’ vedkommende kun er 15,8 pst. Dette er likevel en høyere MUL-andel enn for sammenlignbare fondsforvaltningsselskap.

Riksrevisjonen påpeker at fondene ikke har oppnådd nevneverdig tiltrekking av privat kapital. Den internasjonale fondsbransjen har få forvaltningsmiljøer rettet mot de minst utviklede land, og Aureos Capital er bare seks år gammelt. Som regel vil et fond måtte kunne vise til flere års vellykket forvaltning før kommersielle investorer vil vurdere investeringer i det. For fond som investerer i nystartet virksomhet, vil "prøvetiden" som regel være enda lenger. Fordi fondene investerer i mindre utviklede markeder, er deres mulighet til å tre raskt inn i og ut av enkeltinvesteringer mindre enn det som kjennetegner fondsforvaltere som opererer i industrialiserte land. Også løpende verdivurderinger er mer komplisert.

Departementet antar at det fortsatt kan ta tid før Aureos Capital opparbeider en forvaltningshistorikk som kan trekke ytterligere privat kapital til fondene. Aureos bringer britisk og norsk bistandskompetanse og kapital sammen. Sam arbeidet har hatt så positive effekter at det nederlandske statlige bistandsfinansierte investeringsfondet nå har gått inn på eiersiden i Aureos og har forpliktet betydelige midler til investering i Aureos-forvaltede fond.

Riksrevisjonen antar videre at Norfund ville hatt bedre innflytelse på hvilke fondsinvesteringer som skal foretas ved å delta i beslutninger som tas i investeringskomiteene. Norfunds hovedbegrunnelse for å bygge opp Aureos og mer generelt for å investere i fond, har vært at det ikke er hensiktsmessig å gjøre investeringer i enkeltstående små, lokalt eide bedrifter i utviklingsland fra en administrasjon i Oslo. Dette er dyrt, og kompetansen og informasjonen som kreves er vanskelig tilgjengelig. Denne kunnskapen og det nødvendige nettverket har lokale fondsforvaltere.

Det er investeringskomiteene i Aureos sine fond som tar alle investeringsbeslutninger. Tre av medlemmene av investeringskomiteen blir utpekt av forvaltningsselskapet og to av investorene. I tillegg har alle investorene møterett, og de har derigjennom tilgang til all relevant informasjon om den enkelte investering. Investorene, herunder Norfund, sitter dessuten i rådgivningskomiteer, som påser at de avtalte investeringskriterier følges. Denne strukturen er i henhold til internasjonal standard.

Fondsinvesteringer representerer en mobilisering av forvaltningskompetansen i et miljø uten for Norfund selv. Fordelen er at de gir en mulighet til å samle midler fra flere aktører, både offentlige og private, og dermed oppnå en større kritisk masse bak investeringene. I oppbyggingen av velfungerende finansmarkeder i utviklingsland vil fondsforvaltere spille en viktig rolle som formidlere av risikokapital. Ulempene sett fra Norfunds side er bl.a. mindre direkte innflytelse på den enkelte investering, en potensielt lengre løpetid fra kapitalen forpliktes til den er fullt plassert, og av og til høyere forvaltningskostnader.

Innflytelsen i investeringene i Aureos-fond er bedre enn i fond forvaltet av andre, i og med at Norfund eier en betydelig del av morselskapet i Aureos og har avgjørende innflytelse på hvor og hvordan nye fond settes opp. Jeg vurderer Norfunds engasjement i Aureos som et konstruktivt forsøk på å etablere et miljø som kan mobilisere mer kapital og kompetanse rettet mot denne sektoren, og jeg mener at det er for tidlig å vurdere de fulle utviklingseffektene av Aureos’ investeringer etter en så vidt kort funksjonstid.

3. Regnskapsmessig behandling og anvendelse av tilskudd fra staten mv.

Jeg tar til etterretning konklusjonene om internkontrollen i Norfunds virksomhetsstyring og ønskemålet om at resultatregnskapet bedre skal gjenspeile investeringsaktiviteten.

Hva angår påpekningen av at Norfund ikke klarer å gjøre effektiv bruk av de midlene staten årlig har tilført fondet, deler jeg Riksrevisjonens oppfatning av at det faktum at det tar lang tid fra Norfund forplikter seg til å delta i et prosjekt og til kapitalen blir utbetalt ikke nødvendigvis betinger at hele eller deler av kapitalen i mellom tiden ikke også på annen måte kan sysselsettes til utviklingsfremmende formål. Departementet har tatt spørsmålet opp med Finansdepartementet med sikte på en endring av praksis på dette området.

4. Departementets styring og kontroll

Riksrevisjonen spør om på hvilket grunnlag departementet har søkt å styre og følge opp Norfunds investeringer for å oppnå en bedre måloppnåelse. Departementet har via de halvårlige kontaktmøtene og i annen, løpende dialog med Norfund holdt seg oppdatert og formidlet sine forventninger til Norfunds virksomhet. Det vises ellers til hva som tidligere er sagt om MUL-målsetningen.

5. Riksrevisjonens bemerkninger

Riksrevisjonens sammenfattende bemerkninger berører følgende seks områder: MUL-målsetningen, engasjementet i Aureos, deltagelsen i SN Power, arbeids- og ledermiljøet i virksomheten, regnskapsmessig behandling og anvendelse av de statlige tilskudd og Norfunds målesystem for utviklingseffekter. Av disse områdene er MULmålsetningen, deltagelsen i Aureos og regnskapsmessig behandling og anvendelse av de statlige tilskudd kommentert ovenfor.

Hva SN Power angår, hevder Riksrevisjonen at mens Norfund ikke har målsetting med fokus på økonomiske og markedsmessige kriterier, har SN Power slike målsettinger, og dette kan vanskeliggjøre innfrielsen av Norfunds formål. Norfund har økonomiske målsettinger, men har i tillegg også geografiske mål. De komplementære målsettingene til Norfund og SN Power bidrar til en positiv utviklingseffekt og til en innsats i det globale klimabildet. Jeg er overbevist om at samarbeidet mellom Norfund og Statkraft i SN Power har medført større kompetanse og mer kapital til utvikling av ren energi i utviklingsland enn hva de to selskapene ville ha kunnet realisere hver for seg.

Jeg tar til etterretning de spørsmål Riksrevisjonen stiller til styrets håndtering av arbeidsog ledermiljøet i virksomheten. Det nye styret har allerede iverksatt tillitsbyggende tiltak med sikte på en varig forbedring av arbeidsmiljøet.

Hva angår utviklingseffekten av de investeringene Norfund har gjort, er det en utfordring å skaffe til veie presis informasjon om resultater. Riksrevisjonen godtar de oppgaver som årlig gis over antall arbeidsplasser i virksomheter som Norfund har foretatt investeringer i, enten direkte eller via fond. Det fremgår ikke hvor mange av disse arbeidsplassene som direkte kan knyttes opp til Norfunds investeringer, samtidig som investeringene som foretas også vil ha en positiv sysselsettingseffekt for underliggende prosjekt og for underleverandører og andre næringer med tilknytning til prosjektene. Det som kan sies, er at investeringene har hatt en betydelig positiv sysselsettingseffekt. I tillegg har Norfunds engasjement for ren energi en klar utviklingseffekt, enten denne nå måles i produksjonskapasitet, i sysselsettingseffekt for omliggende industri eller i sosial og miljømessig standardheving i de områdene som kan nyte godt av denne energien. Norfunds introduksjon av indikatorer for utviklingseffektmåling på prosjektnivå har på samme måte økt bevisstheten om sosiale, miljømessige og likestillingsmessige sider av utviklingsarbeidet. Jeg mener således at investeringene i all hovedsak har de positive utviklingseffektene som Riksrevisjonen etterlyser dokumentasjon for. Utfordringen er å fremstille disse effektene i målbare størrelser og vise endringer over tid.

6. Avslutning

Jeg vil avslutningsvis understreke at Riksrevisjonens undersøkelse har vært en nyttig tilbakemelding på Norfunds virksomhet frem til i dag. Den viser at Norfund i det store og hele har fungert i tråd med intensjonen for selskapet, og at Norfund altså har medvirket til utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland. Det stilles samtidig berettigede spørsmål ved valg av virkemidler og ved hvorvidt investeringene i tilstrekkelig grad har kommet de minst utviklede landene til gode.

Norfund er ennå et ungt selskap i investeringssammenheng. Riksrevisjonen undersøkelse har gitt verdifulle korrektiv og tilrådninger til videreføring og forbedring av selskapet. Dette vil bli lagt til grunn for departementets arbeid med å videreutvikle styrings- og kontrollsystemet for Norfund."