Jeg viser til forslaget fra stortingsrepresentantene Syversen, Molvær Grimstad, Høybråten og Sørfonn om at Regjeringen skal fremme et forslag om endring av sparebankloven § 28 som øker sparebankenes adgang til å disponere overskudd til gaver til allmennnyttige formål med ikrafttredelse senest 31. desember 2007.

Forslagstillerne mener at en økt adgang til å dele ut gaver for det første vil motvirke den såkalte "utvanningseffekten", og for det andre vil eventuelle økte tilskudd fra sparebankene til gode, ideelle formål i lokalsamfunnene stimulere frivillig aktivitet og styrke båndene mellom sparebank, lokalsamfunn og frivillige lag og foreninger.

Jeg vil innledningsvis minne om at den såkalte "utvanningseffekten" består i at grunnfondsbeviseiernes kapital relativt sett reduseres i forhold til den selveide kapitalen ved at grunnfondsbeviseierne tar ut utbytte, mens avkastningen på den selveide kapitalen legges til grunnfondet i den grad det ikke utdeles gaver. Disse ulike forhold med hensyn til håndtering av avkastning, har den helt naturlige konsekvens at den selveide kapitalen (grunnfondet) relativt sett øker.

Regjeringen har i Soria Moria slått fast at vi skal arbeide for at "samvirkeforetak og sparebanker skal ha rammebetingelser for henholdsvis andelskapital og grunnfondsbevis som gjør at dette framstår som realistiske alternativ til aksjer". Jeg legger stor vekt på å legge til rette for konkurransedyktige sparebanker. Det at grunnfondsbeviset fremstår som et reelt alternativ til aksjer er viktig for at sparebankene skal ha mulighet til å bevare sin betydelige stilling i det norske bankmarkedet.

Sparebankene skiller seg fra andre banker ved at de er selveiende institusjoner med en særegen lokal tilhørighet. Jeg ser det som positivt at sparebankene har adgang til å dele ut gaver. Når det gjelder den såkalte utvanningseffekten, er gaveutdeling kun ett av flere tiltak som kan være relevant med tanke på å motvirke dette, og økt gaveutdeling vil også ha andre effekter enn kun å motvirke utvanningseffekten.

Den historiske begrunnelsen for adgangen til å utstede grunnfondsbevis var at tilbakeholdt overskudd på den selveide kapitalen ga bankene en utilstrekkelig egenkapitalbase. Slik regelverket er utformet, kan sparebanker til enhver tid hente inn ny grunnfondsbeviskapital gjennom nye emisjoner av grunnfondsbevis. Til sammenligning kan nye tilførsler av selveid kapital vanskelig skje på annen måte enn ved at banken holder tilbake overskudd på grunnfondet i gode tider. Dersom sparebanken betaler ut relativt like mye i årlige gaver til allmennyttige formål som den utbetaler som utbytte til grunnfondsbeviseierne, vil hver ny emisjon i sparebankene innebære en ytterligere, og varig, utvanning (svekkelse) av den selveide kapitalen (grunnfondet). Spørsmålet om det er grunnfondet eller grunnfondsbevisene som på sikt utvannes, er derfor mer sammensatt enn det som fremkommer ved en enkel analyse av forholdet mellom gaveutdeling og utbytteutbetaling innenfor det enkelte år. Dette vil altså bare være en problemstilling med hensyn til et større problemkompleks.

Departementet ønsker å finne en kombinasjon av tiltak som adresserer problemet med utvanningseffekten på en helhetlig måte, jf. at sparebankloven også skal sikre at sparebankens egenart, og rettighetene til den eierløse kapitalen, blir ivaretatt. I den sammenheng tar en for eksempel også sikte på å vurdere Rammevilkårsutvalgets forslag om å gi adgang til å opprette et reservefond uten krav på avkastning.

Finansdepartementet arbeider for tiden med et høringsnotat om tiltak for å motvirke utvanningseffekten. I denne forbindelse er utvidet adgang til å dele ut gaver, utover dagens grense på 25 prosent av grunnfondets andel av sparebankens overskudd, et aktuelt tiltak. Departementet legger opp til å sende ut et høringsnotat med utkast til endringer i desember dette år.