Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marianne Aasen Agdestein, Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, lederen Reidar Sandal og Eirin Kristin Sund, fra Fremskrittspartiet, Per Egil Evensen, Gjermund Hagesæter, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser til at dokumentet er oversendt finansminister Kristin Halvorsen til uttalelse. Hennes svarbrev av 8. august 2007 følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen understreker betydningen av at statlige fordringshavere bidrar til å unngå at personer med betalingsproblemer havner i alvorlige gjeldsproblemer. Det handler om gebyrpraksis ved forsinket betaling, men også om vilje til å finne løsninger for personer som har problemer med å betale regninger i tide. Komiteen viser i denne sammenhengen til at kunder i Statens lånekasse for utdanning som har problemer med betalingen, kan søke om betalingsutsettelse av terminbeløpet før det blir ilagt purregebyr.

Komiteen er i utgangspunktet enig med forslagsstillerne i at statlige fordringshavere ikke bør kunne kreve inn høyere forsinkelsesgebyr enn det som følger av "det ordinære gebyrsystemet ved forsinket betaling". Statlige gebyrer bør være kostnadsbaserte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at dette har Regjeringen gjennomført på flere områder allerede, senest gjennom reduksjon av passgebyret.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at for forsinkelsesgebyrer må man i tillegg ta hensyn til behovet for å sikre punktlig betaling.

Flertallet påpeker at for de ordninger som omtales i representantforslaget, vil forsinkelsesgebyret i mange tilfeller være lavere enn det som følger av inkassoloven, slik det framgår av brevet fra finansministeren. Det vil særlig gjelde i de tilfeller der betalingen forsinkes betydelig. Det er derfor ikke åpenbart at det fra betalerens side vil være ønskelig at statlige fordringshavere går over til å følge gebyrsatser som følger av inkassoloven.

Flertallet viser videre til at gebyrinntektene etter inkassoloven kombinert med forsinkelsesrente innebærer høyere beløp ved hvert mislighold dersom misligholdet strekker seg ut i tid. Flertallet fremmer følgende forslag:

"Dokument nr. 8:95 (2006-2007) - representantforslag fra stortingsrepresentantene Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen, Bård Hoksrud og Gjermund Hagesæter om å fjerne forskjellen mellom private og offentlige kreditorer når det gjelder gebyr for forsinket betaling - vedlegges protokollen."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslaget. Disse medlemmer viser til at staten som fordringshaver er i en særstilling, både hva gjelder gebyrstørrelse og hva gjelder posisjon ved innkreving. Forbrukeren står ofte resurssvak og alene mot en stor kjempe av en stat med alle mulige tilgjengelige resurser.

Disse medlemmer viser til svarbrevet fra finansministeren og vil peke på at det valgte eksemplet med forsinkelsesgebyr for årsavgift for motorkjøretøy er et dårlig eksempel. Disse medlemmer viser til at det i første rekke ikke er økonomisk press som er statens middel mot personer som ikke betaler årsavgiften. Disse medlemmer legger til grunn at statsråden er kjent med at det blir utsendt begjæring om avskilting av kjøretøy som ikke har betalt årsavgiften. Disse medlemmer mener det kan stilles spørsmål ved om de totale omkostninger for personer som opplever avskilting av kjøretøy som reelt mindre enn dersom kravet hadde blitt forfulgt utelukkende ved bruk av ordinære virkemidler overfor debitor. Disse medlemmer viser til at statsråden kort har berørt dette selv, uten å se forholdene i tilstrekkelig sammenheng.

Disse medlemmer finner grunn til å peke på at staten som fordringshaver ofte er lite villig til å finne praktiske og fornuftige løsninger med den enkelte som av ulike årsaker er havnet i en forbigående eller varig vanskelig økonomisk situasjon. Disse medlemmer mener at statsrådens eksempel illustrerer denne utfordringen på en god måte.

Disse medlemmer mener det er grunn til å anta at hovedårsaken til det forhøyede forsinkelsesgebyret ved forfalt årsavgift har rene fiskale hensikter.

Disse medlemmer merker seg at statsråden mener forslaget er unyansert og benytter en teoretisk beregningsmodell for å vise at så skal være tilfellet. Disse medlemmer legger til grunn at eksemplifiseringen er ment å forsvare en praksis som er vanskelig forsvarbar uten bruk av beregningsmodeller som legger til grunn helt bestemte premisser og uten å ta hensyn til øvrige maktmidler som det offentlige tar i bruk ved innkreving av tilleggsavgift, eksempelvis ved forsinket betaling av årsavgift, eller oppsigelse av lån i Statens lånekasse for utdanning.

Disse medlemmer vil peke på at statsrådens bruk av lånetagers mulighet til å be om utsatt betaling før forfall som argument for manglende nyanser i forslaget. Disse medlemmer vil peke på at en slik mulighet finnes også i forhold til private kreditorer.

Disse medlemmer er bekymret over statsrådens manglende engasjement for de som av ulike årsaker får betalt en regning fra det offentlige noe etter forfall.

Disse medlemmer frykter at statsrådens manglende engasjement også vil bidra til å styrke statens rolle som kreditor og gi enda trangere rom for å komme vanlige folk i møte på en fornuftig måte, slik praksis veldig ofte er med private kreditorer. Disse medlemmer mener generelt det er uklokt å sette staten som kreditor i en særstilling foran alle andre kreditorer, og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag for å innordne statlige fordringshavere i det ordinære gebyrsystemet ved forsinket betaling."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre ser likevel behovet for en vurdering av forslaget som er fremmet av Fremskrittspartiet, og disse medlemmer mener Regjeringen bør foreta en slik vurdering og fremlegge konklusjonene for Stortinget.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at intensjonen i representantforslaget om å redusere statlige gebyrer overfor gjeldsofre er positiv, selv om det konkrete forslaget ikke nødvendigvis er egnet til å oppnå dette. Dette medlem viser i den forbindelse til Dokument nr. 8:95 (2005-2006) hvor det fra fire representanter fra Kristelig Folkeparti ble fremmet 13 konkrete forslag for å bekjempe fattigdom og gjeldsproblemer. I Innst. S. nr. 120 (2006-2007) vedtok Stortinget i den forbindelse følgende:

"Stortinget ber Regjeringen utrede om et register over privatpersoners lånesaldi ("gjeldsregister") er et hensiktsmessig virkemiddel for å begrense gjeldsproblemer blant privatpersoner. Det skal særlig vurderes om et slikt register kan komme i konflikt med hensynet til personvernet. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget i egnet form med saken."

Dette medlem mener at Regjeringen nå bør intensivere arbeidet med å få fram dette, i tråd med Stortingets anmodning.