Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ann-Kristin Engstad, Asmund Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Tore
Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet,
Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, fra
Høyre, Børge Brende og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Kristelig Folkeparti,
Line Henriette Holten Hjemdal, fra Senterpartiet, Erling Sande, og
fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, viser til forslagets
intensjoner om å utarbeide en sak for Stortinget om hvordan
man kan øke lokal kraftproduksjon for å redusere
behovet for store naturinngrep ved fremføring av høyspentledninger.
Forslagsstillerne tar videre opp alternative løsninger
som kabling/sjøkabel i spesielt utsatte områder.
Komiteen deler forslagsstillernes
oppfatning om at fremføring av store høyspentlinjer
kan medføre konflikt i forhold til miljø, estetikk
og visuelle uttrykk.
Komiteen er derfor tilfreds med
at statsråden i brev av 26. november (vedlagt) til komiteen
har redegjort for at det er igangsatt et strategiarbeid som skal
ta sterkere hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn
i forbindelse med bygging av store høyspentlinjer.
Komiteen ser positivt på at
de forslag som statsråden har varslet i brev til komiteen
i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (2007-2008), vurderes videre.
Komiteen er opptatt av å bedre
forsyningssikkerheten i hele landet - blant annet gjennom å få til
bedre kraftutveksling mellom ulike deler av landet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
anser det arbeidet som nå utføres som viktig,
for å dempe konfliktnivået i kommende konsesjonssaker
for linjeutbygging. Flertallet imøteser
derfor Regjeringens arbeid på dette feltet.
Flertallet vil peke på at
Regjeringen har lagt til rette for økt kraftutbygging blant
annet gjennom konsesjonen til kraftvarmeverket på Mongstad.
Likeledes er det lagt til rette for oppstart av kraftproduksjon
for gasskraftverket på Kårstø denne høsten.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser videre til
at det er en rekke søknader om vind- og vannkraftutbygginger
som er gitt konsesjon, samt at det er en rekke utbyggingsprosjekter som
ligger til behandling i NVE.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker på at
til tross for at en rekke prosjekter er blitt gitt konsesjon, så blir
de ikke gjennomført på grunn av et for dårlig
støttesystem for kraftproduksjon fra nye fornybare energikilder. Disse
medlemmer viser blant annet til at 9 av 10 planlagte vindkraftprosjekter
er blitt lagt til side etter at Regjeringen vraket grønne
sertifikater, og i stedet la frem en av Europas dårligste
støtteordninger for ny fornybar energi.
Disse medlemmer peker på at
hadde flere prosjekter for lokal eller regional kraftproduksjon
blitt realisert, så ville det ha redusert behovet for å bygge
ny kraftoverføring mellom ulike deler av landet, og dermed
gitt mindre naturinngrep forårsaket av kraftlinjer.
Komiteen vil understreke
betydningen av at et godt utbygd linjenett er av stor betydning
for at mange av disse prosjektene kan realiseres. Likeledes vil
et godt utbygd overføringsnett øke fleksibiliteten
og styrke forsyningssikkerheten i landet.
Komiteen har merket seg statsrådens
svar, og det arbeidet som gjøres. Komiteen mener
det er viktig å komme frem til en god strategi som kan
forene behovet for en sikker kraftforsyning med å ta vare
på verdifulle naturverdier, og som har bred forankring
i befolkningen i de berørte områdene. Viktige
avveininger her er trasévalg, kabel under jorden eller
på sjøbunnen som et alternativ til kraftlinjer
i høyspentmaster over bakken, og valg av lokalisering av
kraftproduksjon, som kan begrense behovet for kraftoverføring
mellom ulike deler av landet.
Komiteen mener derfor det er
viktig at Stortinget får anledning til en debatt om ulike
strategier for en sikker og kostnadseffektiv kraftforsyning i alle
deler av landet, samtidig som verdifulle miljøverdier ivaretas.
Komiteen viser til at forrige
gang Stortinget behandlet miljø og estetiske hensyn ved
bygging av kraftlinjer, var under behandlingen av St.prp. nr. 19 (2000-2001)
Om endringar av løyvingar på statsbudsjettet for
2000 m.m. under Olje- og energidepartementet, i desember 2000. Stortinget
vedtok den gang en strategi som gikk ut på at bruken av
kabling på høyere spenninger skal være
restriktiv, men kabling utelukkes ikke på delstrekninger
hvis sterke miljøhensyn taler for det. Med de nye planene
for omfattende utbygging av kraftnettet og det betydelige engasjement
dette har ført til lokalt, er det på tide at Stortinget
på nytt får ta en debatt om utbyggingen av kraftnettet
her i landet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ber Regjeringen på egnet måte legge dette frem
for Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer
forslaget fremsatt i Dokument nr. 8:9 (2007-2008).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
forslaget fremsatt i Dokument nr. 8:9 (2007-2008).
Disse medlemmer vil understreke
at det rent systemmessig vil være gunstigere å etablere
ny kraftproduksjon regionalt fremfor å styrke overføringskapasiteten
mellom regionene. I Midt-Norge vil bygging av flere nye gasskraftverk
redusere behovet for utbygging av nye gigantiske overføringslinjer
til regionen.
Disse medlemmer viser til at
samfunnets avhengighet av sikker strømforsyning er økende
og at toleransen for strømavbrudd er blitt stadig lavere.
Det er en stor systemmessig utfordring at de store forbruksområdene
av strøm i landet ofte ligger geografisk langt unna produksjonsstedene
for elektrisk energi.
Disse medlemmer viser til at
overføring over lange avstander både medfører
en stadig høyere kapasitetsutnyttelse og press på sentralnettet,
samt at nettapet øker. Høy kapasitetsutnyttelse
i sentralnettet øker igjen behovet for svært kostbare
nettforsterkninger nasjonalt de nærmeste årene.
Disse medlemmer mener at Norge
skal bestrebe seg på å opprettholde et robust
sentralnett uten for mange flaskehalser. Samtidig må man
kunne velge alternativer som jordkabling eller sjøkabel
i de tilfeller tradisjonelle luftspenn er en åpenbart dårlig
løsning.
Disse medlemmer mener at jordkabel
allikevel aldri er å foretrekke i de tilfeller der et slikt
alternativ kan medføre enda større naturinngrep
enn tradisjonelle luftspenn eller blir svært kostbart.
Vurdering av alternativer til lufspenn bør allikevel alltid
utredes der det kan være snakk om å forringe noe
av landets mest verdifulle natur.
Disse medlemmer mener også at
sterkt berørte kommuners syn må tillegges behørig
vurdering ved bygging av gigantiske høyspentledninger innenfor kommunenes
grenser. Spesielt så bør berørte kommuner
som får forringet verdifull natur, en natur som ofte vil
ha stor verdi for turisme og rekreasjonsverdier, kunne ha krav på nøye
utredninger av alternativer til luftspenn.
Disse medlemmer er også av
den oppfatning at man bør være restriktive med å gi
konsesjon til ubygging av kraftlinjer dersom trasévalget
avstedkommer åpenbar konflikt med viktige miljøhensyn
eller skader spesielt viktige natur- og landskapsområder.
Disse medlemmer vil peke på at
retningslinjene for norsk kraftlinjepolitikk ble lagt i St.prp.
nr. 19 (2000-2001), der det fremgår at kabling bare er
særlig aktuelt ved spenninger under 66 kv. Gjeldende instruks fra
Stortinget tilsier at Statnett skal velge sine utbyggingsalternativer
ut fra samfunnsøkonomiske kriterier. Det betyr at miljøhensyn
skal balanseres og vektlegges på like linje med andre hensyn.
Disse medlemmer viser til at
Statnett har planer om å bygge ut nye kraftlinjer i sentralnettet
for rundt 13 mrd. kroner de neste 10 årene. Dette er hovedsakelig kraftlinjer
med et høyspentnivå på 300 eller 420
kv. For denne type høyspentlinjer finnes det ingen klar
instruks fra Stortinget om å kable kraftlinjer. Dermed
er det fritt frem for Statnett å legge samfunnsøkonomiske
vurderinger til grunn for linjealternativer.
Disse medlemmer mener også det
er viktig å merke seg EUs målsetting om økt
satsing på fornybar kraftproduksjon. Dette vil aktualisere økt
utbygging av fornybar energiproduksjon i Norge og presse frem større
utvekslingskapasitet med EU og det norske vannkraftsystemet betydelig.
Det betyr igjen økt behov for bygging av nye overføringslinjer
i det norske sentralnettet. Ny vindkraftutbygging i Danmark vil
for eksempel øke behovet for kraftutveksling med Norge, og
bety investeringer i flere sjøkabler over Skagerrak og
utbygging av flere nye kraftlinjer i Norge.
Disse medlemmer viser til at økning
av utvekslingskapasiteten over landegrensen i Europa er nødvendig
i nær fremtid. Norsk vannkraft er sårbar for nedbørssvikt.
I 7 av de 11 siste årene har Norge vært netto
importør av elektrisk energi. Bygges det ikke ut betydelig
mer innenlandsk kraftproduksjon innen få år så vil
vi i fremtiden bli enda mer avhengige av å importere stadig
mer kraft.
Disse medlemmer advarer mot at
importbehovet for strøm i ett tørrår
kan vise seg å bli langt større enn dagens utvekslingskapasitet
med utlandet er dimensjonert for. Norge vil uten tvil måtte
importere betydelig mer kraft i fremtiden, om man ikke klarer å legge
om norsk kraftpolitikk og tillater nye kraftutbygginger i en langt
større skala enn vi har hatt de siste 10-15 årene
i Norge. Av disse grunner er det også viktig å bygge
ut mer kraftproduksjon regionalt i Norge hurtigst mulig.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre vil vise til at kraftkabler i luftspenn planlegges
utbygd i flere unike områder med store natur- og miljøverdier,
slik som på strekningene Sima-Samnanger, som planlegges
på nordsida av Hardangerfjorden, Setesdalen og
Fardal-Ørskog gjennom Sunnmørsalpene. Disse
medlemmer vil vise til at det i dag velges nesten utelukkende å benytte
luftspenn, når kabler framføres.
Disse medlemmer ønsker
en endring av dagens politikk, slik at miljøet tillegges
større vekt når kabelalternativ skal velges. Alternativer
som jordkabel og sjøkabel må i større
grad velges når dette kan redusere belastningen på naturmiljøet
i forhold linjer fremført med luftspenn. Et godt eksempel
er den planlagte linjen mellom Sima og Samnanger, på nordsida
av Hardangerfjorden. Disse medlemmer mener konfliktene
knyttet miljøverdier og estetiske hensyn ved denne linjen
er så store at sjøkabel bør velges.
Disse medlemmer vil peke på at
lokal kraftproduksjon kan avhjelpe behovet for tilførsel
av kraft via nye linjer. Disse medlemmer viser til
at potensialet for fornybar energiproduksjon og energisparing i Norge
er stort, og mener derfor at en offensiv og målrettet satsing
innen fornybar energi og energisparing kan avhjelpe behovet for
bygging av nye kraftkabler i fremtiden.