Forsvarets regnskap for 2003 ble ikke godkjent av
Riksrevisjonen, og for 2004 kunne ikke Riksrevisjonen bekrefte at
regnskapet for Forsvarets militære organisasjon (FMO) ikke
inneholdt vesentlige feil eller mangler. I forbindelse med behandlingen
av Dokument nr. 1 (2004-2005) fattet Stortinget 5. april
2005 følgende vedtak:
"Stortinget ber Riksrevisjonen foreta en særskilt undersøkelse
av Forsvarsdepartementets forvaltningspraksis og utarbeide en vurdering
av sporbarheten i de faglige tilrådninger som gis."
I Innst. S. nr. 145 (2004-2005) viste flertallet
i kontroll- og konstitusjonskomiteen til at dersom Stortinget og
dets kontrollerende organ Riksrevisjonen skal ha mulighet til å følge
beslutningsprosessene i Forsvaret, forutsetter det at prosessene
kan etterspores. At prosessene fram til vedtak er sporbare, ble
av flertallet betegnet som grunnleggende for all forvaltningspraksis og
særlig der fagmyndighet er tillagt ytre etater. Videre
framholdt flertallet:
"Muntlig avklaring uten tilgjengelige protokoller
og redegjørelser for beslutningsprosessen umuliggjør
en reell kontroll med forvaltningen fra Stortingets side og bryter
med de forutsetninger vårt demokratiske system er bygd
på."
Flertallet i komiteen la under behandlingen
av Dokument nr. 1 (2004-2005) også vekt på statsrådens
opplysningsplikt overfor Stortinget. Hvilke krav som stilles til
den informasjonen regjeringen gir Stortinget, kan bl.a. utledes
av Frøilandutvalgets rapport, Dokument nr. 14 (2002-2003)
og Innst. S. nr. 210 (2002-2003). Kontroll- og konstitusjonskomiteen
fastslo i Innst. S nr. 210 (2003-2004) at de opplysninger regjeringen
legger fram for Stortinget, må være korrekte,
i den forstand at det er samsvar mellom opplysningene og den underliggende
realitet. Ifølge innstillingen skal relevante faktaopplysninger
framlegges. Videre har regjeringen ansvar for å opplyse
om usikkerhet opplysninger er beheftet med, og alvorlige faglige
motforestillinger skal framgå av saken selv om disse er
i strid med regjeringens forslag. Regjeringen har også plikt
til å legge fram viktige opplysninger som kommer den i
hende etter at en sak er fremmet for Stortinget.
Formålet med denne revisjonen har vært å undersøke
Forsvarsdepartementets forvaltningspraksis og utarbeide en vurdering
av sporbarheten i de faglige tilrådninger som gis, både
i prosessen fram mot beslutninger og i iverksettingen og oppfølgingen
av beslutninger. Dette er belyst ved å undersøke
sporbarheten i den løpende styringsdialogen mellom Forsvarsdepartementet
og FMO, sporbarhet ved fastsettelse og oppfølging av nedbemanningsmål
i FMO og sporbarhet i to større beslutningsprosesser: omorganisering
av FLO/IKT og innføring av horisontal samhandel
over kapittel 1740 Forsvarets logistikkorganisasjon.
Undersøkelsen berører også i
noen grad styringsmessige forhold knyttet til forvaltningspraksis
mer generelt, jf. vedtaket i Stortinget. Det er her tatt utgangspunktet
i prinsippet om mål- og resultatstyring.
Undersøkelsen omfatter tidsperioden
2002-2006. Den er basert på en analyse av aktuelle stortingsdokumenter,
styringsdokumenter, notater, utredninger, rapporter og korrespondanse. Dokumentet
gjør nærmere rede for informasjonsinnhentingen.
Forsvarsdepartementets styringsdialog overfor FMO
er formalisert gjennom bestemte styringsdokumenter, rapporter og
en fastsatt møtestruktur med formelle styringsmøter
mellom departementets ledelse og forsvarssjefen. I tillegg kommer
den løpende, uformelle dialogen, med blant annet integrerte
samarbeidsprosesser.
Ny organisasjon med integrering av forsvarssjefen
og de strategiske funksjonene i Forsvarets overkommando i Forsvarsdepartementet trådte
i kraft 1. august 2003. Forsvarsdepartementet har etter
dette revidert departementets retningslinjer for etatsstyring. Det
framgår av retningslinjene at departementet tilstreber økt grad
av uformelle, integrerte arbeidsprosesser hvor etatene deltar direkte
i utarbeidelsen av styringsdokumentene.
I undersøkelsen er det foretatt en
gjennomgang av økonomirapporteringen fra Hærstaben
og FLO til Forsvarsstaben, og av Forsvarsstabens rapportering til
Forsvarsdepartementet. Videre er styringsdialogen knyttet til rapporteringen
undersøkt.
Undersøkelsen viser at det for flere
måneder i 2004 og til dels også 2005 ikke foreligger månedsrapport
fra Hæren og/eller FLO til Forsvarsstaben. I undersøkelsen
er det derfor anført at det kan stilles spørsmål
ved sporbarheten i økonomirapporteringen i Forsvarsstaben
i 2004 og fram til mai 2005.
Forsvarsdepartementet tar til etterretning at sporbarheten
i alle deler av den månedlige økonomirapporteringen
ikke har vært god nok, og ser at månedsrapportene
skulle ha vært journalført på vanlig
måte for å sikre sporbarhet.
Når det gjelder risikobildet ved inngangen
til 2004, har Forsvarsdepartementet i intervju vist til at departementet
var klar over at det samlet sett var omfattende endringer i 2003/2004:
nytt lønns- og regnskapssystem, full innføring
av horisontal samhandel og etablering av integrert strategisk ledelse,
samtidig som det ble satt ambisiøse omstillingskrav.
Undersøkelsen viser samtidig at det
i 2004 ikke foreligger økonomirapport hver måned
fra Forsvarsstaben til Forsvarsdepartementet. Den tallmessige rapporteringen
ble dessuten ikke gitt i sammenliknbare størrelser, og
i flere rapporter mangler opplysninger om forbruk og prognose per
kapittel. Forsvaret hadde i 2004 et merforbruk på ca. 1
mrd. kroner, som først ble avdekket i januar 2005. På bakgrunn
av det foreliggende risikobildet, både ved inngangen til
og gjennom 2004, stilles det i undersøkelsen spørsmål
ved at Forsvarsdepartementet i løpet av 2004 ikke fulgte
opp at regnskapsrapporteringen ble avgitt i henhold til fastsatte
krav - både til frekvens og innhold. Videre er det stilt
spørsmål om departementets oppfølging
av økonomistatus gjennom 2004 var tilstrekkelig tett og
systematisk.
Forsvarsdepartementet erkjenner i sitt svarbrev at
det i 2004 var mangelfull økonomisk kontroll innenfor viktige
ledd i FMO. Forsvarsdepartementet framholder imidlertid at departementet gjennom
hele budsjettåret 2004 var svært oppmerksom på risikoen
for merforbruk, og at departementet på hvert etatsstyringsmøte
ble forsikret om at også etaten var oppmerksom på dette.
Dette var også en av årsakene til at departementet,
med basis i at det ble rapportert om risiko for merforbruk i mai
2004, påla forsvarssjefen å iverksette nødvendige
tiltak for å balansere budsjettet. Forsvarssjefen iverksatte tiltak
som gjorde at forsvarssjefen gjennom den påfølgende
styringsdialogen rapporterte om at budsjettet samlet sett ville
gå i balanse.
Undersøkelsen viser at i tiden etter
2004 har det i rapporteringen, både fra Forsvarsstaben
til Forsvarsdepartementet og fra Hærstaben og FLO til Forsvarsstaben,
vært en utvikling mot hyppigere rapportering, og i 2006
ble det rapportert hver måned. Forsvarsstabens rapportering
til Forsvarsdepartementet er etter hvert også blitt mer
detaljert og systematisk, med rapportering gitt i sammenliknbare
størrelser. Dette gir et bedre grunnlag for departementets
oppfølging av økonomisk status i FMO.
Undersøkelsen viser at det også i
rapporteringen fra Hærstaben og FLO til Forsvarsstaben
har skjedd en positiv utvikling, i form av en fyldigere rapportering
med noe mer substansiell informasjon. Undersøkelsen viser
imidlertid at rapporteringen ikke er standardisert, ved at innholdet
i rapporteringen fremdeles er varierende. Forsvarsstaben vurderer
kvaliteten på rapporteringen som vesentlig bedret fra 2004
og fram til 2006, men opplyser at staben fremdeles arbeider med å forbedre
den, og påpeker behovet for bedre analyser av dataene for å sikre
tilstrekkelig styringsinformasjon.
På bakgrunn av overskridelsene i 2004
er det i undersøkelsen stilt spørsmål
om Forsvarsdepartementet etter 2004 burde sørget for en
særskilt evaluering av rapporteringsrutinene fra kapitteleierne
til Forsvarsstaben.
Når det gjelder 2005 og 2006, hevder
departementet at det er etablert god kontroll med forbruket i FMO.
På bakgrunn av den forbedrede kontrollen stiller Forsvarsdepartementet spørsmål
ved grunnlaget for Riksrevisjonens spørsmål om
departementet burde sørget for en full gjennomgang av rutinene
for regnskapsrapportering etter 2004.
Riksrevisjonens undersøkelse viser
at det har vært forbedringer i økonomirapporteringen
etter 2004, både når det gjelder sporbarhet og
kvalitet. Det var imidlertid gjennom 2005 sterkt fluktuerende prognoser,
og i 2006 vesentlige avvik fra budsjett ved et mindreforbruk på vel
2,4 mrd. kroner, hvorav en vesentlig del av mindreforbruket gjelder
investeringsmidler. I undersøkelsen er det derfor anført
at det kan stilles spørsmål om Forsvarsdepartementet
har oppnådd en tilstrekkelig kontroll med bruken av bevilgede midler.
Forsvarsdepartementet erkjenner i sine kommentarer
til rapporten at det også i 2005 var betydelige utfordringer
på prognosesiden i FMO. Dette var bakgrunnen for at både
departementet og Forsvarsstaben hadde fokus på prognosene
i gjennomføringen av 2006-budsjettet. Departementet påpeker
at prognosene, særlig på driftssiden, hadde en
positiv utvikling i 2006, men at det fremdeles er et forbedringspotensial.
Forsvarsdepartementet framholder at mindreforbruket
på investeringssiden i 2006 ikke kan tilskrives dårlige
prognoser eller manglende kontroll med bruken av bevilgningene.
Ifølge departementet indikerer dette at manglende gjennomføringsevne
snarere var et resultat av feilprioriteringer og/eller
ressursmangel på merkantil og teknisk side i FLO, enn av
generell mangel på oppdrag. Departementet erkjenner samtidig
ansvar for manglende produksjon av beslutningsgrunnlag med påfølgende
oppdrag til FLO.
Det sentrale dokumentet i Forsvarsdepartementets
etatsstyring er iverksettingsbrevet til de underlagte etatene. Iverksettingsbrevet
må ses i sammenheng med departementets budsjettproposisjon.
Iverksettingsbrevet utarbeides gjennom formelle og uformelle prosesser. Formålet
med det integrerte arbeidet er at Forsvarsdepartementet og underliggende
etat i uformelle prosesser skal legge best mulig til rette for det
formelle arbeidet. Den formelle styringsdialogen mellom departementet
og etaten skal i henhold til Forsvarsdepartementets retningslinjer
for etatsstyring dokumenteres.
Undersøkelsen viser at det foreligger
en grunnstamme av formell dokumentasjon av prosessen fram mot budsjettforslag
og iverksettingsbrev i perioden 2004-2006. Sporbarheten i 2004-prosessen
er likevel mangelfull, ved at dokumenter som Riksrevisjonen har
etterspurt, ikke kan framlegges fordi de ikke er gjenfinnbare. Dette
gjelder for det første foreløpig iverksettingsbrev
med påfølgende kommentarer fra FMO. For det andre
pågikk det sommeren 2003 en diskusjon mellom Forsvarsdepartementet
og Forsvarets overkommando (senere Forsvarsstaben) om hvilke materiell-
og EBA-investeringer som skulle utsettes for å balansere
budsjettet for 2004. Dette er dokumentert gjennom brevveksling.
Forsvarsdepartementet har imidlertid ikke kunnet framskaffe departementets
siste forslag før det ble besluttet endelig hvilke materiell-
og EBA-investeringer som skulle utsettes eller reduseres i omfang.
Forsvarsstaben stilte seg i brev kritisk til forslaget fra departementet.
Det er dermed uklart hvordan Forsvarsstabens faglige råd
ble håndtert. Særlig på bakgrunn av at
det var ulike syn i denne saken, stilles det i undersøkelsen
derfor spørsmål om kravet til sporbarhet er tilfredsstillende
ivaretatt.
Forsvarsdepartementet slutter seg i sitt svarbrev til
at dialogen mellom departement og etat skal nedfelles formelt i
vesentlige saker, og særlig dersom det foreligger ulike
syn. Departementet framholder at dette er ivaretatt, også på de
områdene revisjonen omfatter.
Undersøkelsen viser at det gjennom
prosessen fram mot budsjettforslagene for både 2005 og 2006
ble foretatt reduksjoner på investeringssiden for å balansere
budsjettene. Dette har skjedd etter en prosess hvor forsvarssjefen
og Forsvarsstaben har stilt spørsmål ved realismen
i kravene til effektivisering som departementet har lagt til grunn.
Forsvarssjefens synspunkter i prosessen er godt dokumentert, og
undersøkelsen viser at hensynet til sporbarhet således
er tilfredsstillende ivaretatt.
Undersøkelsen viser imidlertid at sporbarheten på ett
punkt er blitt svakere: Utkast til St.prp. nr. 1 (2003-2004) ble
kommentert formelt av Forsvarsstaben. Dialogen om utkast til St.prp.
nr. 1 for påfølgende år har imidlertid
kun skjedd uformelt - ifølge Forsvarsdepartementet på grunn
av fortroligheten i materialet. Det er i undersøkelsen
stilt spørsmål om uformell oversendelse ivaretar
hensynet til sporbarhet på en tilfredsstillende måte.
Etter departementets syn har imidlertid dette ikke konsekvenser
for sporbarheten, ettersom det gjelder et dokument som i sin natur
er politisk, og hvor det ikke er noe formelt krav om foreleggelse.
Nedbemanning var et sentralt virkemiddel i omstillingen
av Forsvaret i langtidsperioden 2002-2005, og årsverksstyring
benyttes også i den videre omstillingen i perioden 2005-2008.
Undersøkelsen omhandler sporbarheten i dialogen mellom
FMO og Forsvarsdepartementet om nedbemanningsmål og årsverksstyring
for FMO generelt og FLO spesielt.
I St.prp. nr. 45 (2000-2001) Omleggingen av Forsvaret
i perioden 2002-2005 ble det satt som mål at antallet årsverk
i Forsvaret innen 31. desember 2005 skulle være
redusert med minimum 5000 i forhold til antallet per 1. september
2000. Forsvarssjefen ba i november 2003 Forsvarsdepartementet om
at nedbemanningsmålet for omstillingsperioden måtte justeres
ettersom FMO blant annet gjennom St.prp. nr. 1 (2003-2004) hadde
fått tilført flere oppgaver.
Forsvarsdepartementet aksepterte ikke en nedjustering
av målet og ba i stedet om at FMO vurderte aktivitetsnivået.
Forsvarsstaben har i intervju vist til at det i november-desember
2003 foregikk en diskusjon om nedtrekksmålet mellom ledelsen
i Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben. Ifølge Forsvarsstaben
ble det i liten grad utarbeidet referater fra disse møtene.
I etatsstyringsmøtet 15. desember 2003 bekreftet Forsvarsstaben
at målene var forstått og akseptert. Det er i
forbindelse med undersøkelsen ikke lagt fram dokumentasjon
som viser hvordan Forsvarsdepartementet og FMO kom fram til en løsning
om nedtrekksmålet. Dette har skjedd i en sak som er vesentlig
for å gjennomføre omstillingen av Forsvaret, og
hvor det har vært ulike syn. I undersøkelsen stilles
det på denne bakgrunn spørsmål om hensynet
til sporbarhet i prosessen fram til beslutning er ivaretatt på en tilfredsstillende
måte.
Forsvarsdepartementet har i sine kommentarer vist
til at saken om nedbemanningsmålet ble grundig diskutert,
og at departementet ga et foreløpig tilsvar i etatsstyringsmøtet 15. desember
2003, hvorfra det er dokumentert at Forsvarsstaben forsto og aksepterte
Forsvarsdepartementets syn. Departementet viser videre til at svaret
ble endelig formalisert i brev av 8. januar 2004. Forsvarsdepartementet
uttaler at det oppfatter at referatet fra etatsstyringsmøtet 15. desember
2003 er klar dokumentasjon og dermed sporbarhet på forståelsen
og oppfatningen av målene i FLO og FMO.
Høsten 2003 ble det lagt fram en stortingsproposisjon
om omstillingen av FLO. Undersøkelsen viser at forsvarssjefen
i en høringsuttalelse til Forsvarsdepartementets utkast
til denne proposisjonen, ønsket å ta ut formuleringen:
"Forsvarssjefen har i tillegg definert et innsparingsmål for
2004 på 1000 årsverk…". Det heter i høringsuttalelsen
at "det anbefales uansett å stryke hele setningen, da den
ikke medfører riktighet. Årsverksmålet
for FLO i inneværende langtidsperiode er 5330". I St.prp.
nr. 12 (2003-2004) Iverksetting av fase 3 i omstillingen av Forsvarets
logistikkorganisasjon ble det meddelt at forsvarssjefen hadde som
mål at 1000 årsverk skulle tas ut i løpet
av 2004, og at Forsvarsdepartementet sluttet seg til dette.
Undersøkelsen viser at det våren
2004 oppsto en diskusjon mellom Forsvarsstaben og Forsvarsdepartementet
om hva man faktisk var blitt enige om høsten 2003. Forsvarsdepartementet
har i intervju framholdt at departementet oppfattet at anmodningen
i høringsuttalelsen ble framsatt fordi uttrykket "i tillegg"
kunne misforstås, og at det senere ble enighet om å stryke
"i tillegg". Tidligere forsvarssjef har i intervju vist til at det klart
framgår av ovennevnte høringsuttalelse at FMOs
syn var at det ikke skulle fastsettes et nedtrekksmål på 1000
i FLO i 2004. FMO ønsket i stedet å opprettholde årsverksmålet
for FLO for perioden 2002-2005, og realisere så mye som
mulig i 2004.
Det stilles i undersøkelsen spørsmål
om Forsvarsdepartementet i tilstrekkelig grad har sikret at det
ble nedfelt tydelige konklusjoner både om fastsatte mål
og om hvordan forsvarssjefens høringsuttalelse skulle tolkes
og håndteres.
I St.prp. nr. 42 (2003-2004) Den videre moderniseringen
av Forsvaret i perioden 2005-2008 ble det satt som mål
at FMO innen utgangen av 2008 bringes ned til anslagsvis 15 000 årsverk.
Forsvarssjefen framhever i intervju med Riksrevisjonen
at aktivitetsnivået per 2007 ikke er forenlig med en samlet årsverksramme
på 15 000 i FMO. Det er derfor etter forsvarssjefens syn
behov for en netto oppbemanning, både i FLO og i andre
deler av FMO.
Forsvarsdepartementet har i de årlige
budsjettproposisjonene rapportert i forhold til målet om
en samlet årsverksramme på 15 000. FMOs synspunkter
når det gjelder styring i forhold til årsverksmålet,
er godt dokumentert gjennom korrespondanse og møtereferater,
og hensynet til sporbarhet er således tilfredsstillende
ivaretatt. På bakgrunn av en gjennomgang av de aktuelle stortingsdokumenter
stilles det i undersøkelsen imidlertid spørsmål
om forsvarssjefens faglige råd om styring i forhold til
en samlet årsverksramme på 15 000 i FMO,
i tilstrekkelig grad er videreformidlet til Stortinget.
Forsvarsdepartementet framholder at de opplysningene
som har vært nødvendige for Stortingets behandling
av Forsvarets omstilling, er meddelt Stortinget, og at opplysningene
har vært korrekte og dekkende.
Avgangsstimulerende tiltak var et sentralt virkemiddel
i gjennomføringen av nedbemanningen i Forsvaret. Ordningen
ble innført i 2000 og avviklet 31. desember 2005.
Totalt 4771 personer fikk innvilget søknad om avgangsstimulerende tiltak.
Riksrevisjonens undersøkelse viser
at bemanning av investeringsavdelingen i FLO, og dermed kapasiteten
til å omsette investeringsmidler, har vært et
tema i styringsdialogen. Undersøkelsen viser at utfordringer
knyttet til bemanningen i FLO er godt dokumentert i styringsdialogen,
og hensynet til sporbarhet er således tilfredsstillende
ivaretatt.
Forsvarsdepartementet har i årlige
budsjettproposisjoner informert om status for nedbemanningen med
hensyn til antall årsverk. På bakgrunn av en gjennomgang
av de aktuelle stortingsdokumenter er det i undersøkelsen
anført at det kan stilles spørsmål om
konsekvensene av iverksettelsen av de vedtatte nedbemanningsmålene
i tilstrekkelig grad er tydeliggjort overfor Stortinget.
Forsvarsdepartementet viser i sitt svarbrev
til at Forsvaret ved inngangen til langtidsperioden 2002-2005 sto
overfor en dyp og vedvarende strukturell ubalanse som gjorde det
nødvendig med kraftfulle tiltak. I kombinasjon med at de
finansielle forutsetningene ikke ble oppfylt fra Stortingets side,
var det etter departementets syn svært viktig at de vedtatte
nedbemanningsmålene ble nådd. Departementet viser
til at dette også ble stadfestet gjennom Stortingets behandling
av St.prp. nr. 42 (2003-2004).
Forsvarsdepartementet uttaler at det oppfatter
at Stortinget har vært informert om at det har vært til
dels betydelige utfordringer med hensyn til å nå årsverksmålet.
Ifølge departementet stilte omstillingsmålene
knyttet til nedbemanning åpenbart etaten overfor en betydelig
utfordring når det gjaldt å sikre at kritisk kompetanse
ble beholdt i størst mulig grad.
Forsvarsdepartementet framholder at vesentlig informasjon
ikke er trukket med i Riksrevisjonens samlede vurdering under punktet
om konsekvenser av nedbemanningsmål, og viser spesielt
til manglende henvisninger til de meget vide fullmakter forsvarssjefen
har når det gjelder å disponere personell i egen
organisasjon i inneværende langtidsplanperiode.
Prosjekt Golf ble opprettet i 2000 og hadde
som mandat å innføre et nytt helhetlig felles
integrert forvaltningssystem i Forsvaret, med løsninger innen
områdene regnskap, lønn, anskaffelse, materielladministrasjon
og vedlikehold. På et senere tidspunkt skulle Golf kunne
utvides til også å omfatte løsninger
som understøttet personellforvaltningen.
Spørsmålet om hvilken betydning
et felles integrert forvaltningssystem har for omstillingen av FLO
spesielt og Forsvaret generelt, har vært diskutert over
flere år. Det framgår av undersøkelsen
at departementet og FMO både i forrige og inneværende
langtidsperiode har hatt til dels ulikt syn på konsekvensene
av forsinkelsen i implementeringen av dette systemet i forhold til å nå fastsatte
omstillingsmål. Undersøkelsen viser at forsvarssjefen
ved flere anledninger i 2003 understreket at en forsinkelse i Program
Golf ville forsinke oppnåelsen av omstillingsmålene
i Forsvaret, herunder nedbemanningen av FLO. Undersøkelsen
viser at FMOs synspunkter er godt dokumentert, og hensynet til sporbarhet
er således tilfredsstillende ivaretatt. På bakgrunn av
en gjennomgang av de aktuelle stortingsdokumenter, stilles det imidlertid
i undersøkelsen spørsmål om usikkerheten
knyttet til konsekvensene av forsinkelsen i innføringen
av et felles integrert forvaltningssystem i tilstrekkelig grad er
tydeliggjort i departementets rapportering til Stortinget.
Forsvarsdepartementet er av den oppfatning at det
er rapportert tilstrekkelig utførlig om framdriften i Program
Golf i budsjettproposisjonene for den angjeldende perioden.
Horisontal samhandel ble innført som
styringskonsept i forsvarssektoren i 1992. Horisontal samhandel
er et styringsverktøy, hvor formålet er at virksomheten
skal bruke ressursene effektivt. Den horisontale samhandelen skjer
gjennom bestilling og oppgjør som i et normalt kundeleverandørforhold.
Den horisontale samhandelen mellom FLO og de øvrige delene av
FMO innebærer at FLO forvalter alt militært materiell
i FMO på vegne av forsvarssjefen. FLO fakturerer så de øvrige
delene av FMO for vedlikeholdstjenester, forsyninger og uttak av materiell.
Fra 2002 ble horisontal samhandel praktisert
innenfor de ulike våpengrenene. Forslaget om et eget budsjettkapittel
for horisontal samhandel, kapittel 1740 Forsvarets logistikkorganisasjon, ble
fremmet av forsvarssjefen, som en del av budsjettforslaget for 2004.
Forsvarsdepartementet fremmet forslaget videre til Stortinget gjennom
St.prp. nr. 1 (2003-2004). Stortinget sluttet seg til forslaget,
og kapittel 1740 ble opprettet med virkning fra 1. januar
2004.
Forsvarsdepartementet tok i 2001 initiativ til
et utredningsarbeid om hvordan forholdene kunne legges til rette
for å gjennomføre horisontal samhandel. Forsvarets
overkommando påpekte en rekke problemer med et FLO-kapittel.
Undersøkelsen viser at det ikke kan dokumenteres hvordan
Forsvarsdepartementet og FMO sikret at disse problemene ble nærmere
utredet og håndtert verken før eller umiddelbart
etter at kapittel 1740 ble besluttet. Forsvarsdepartementet kan
imidlertid framlegge et omfattende utredningsmateriale fra 2005
og 2006, dvs. etter at praktiseringen av horisontal samhandel i
2004 medførte betydelige utfordringer. I undersøkelsen
er det stilt spørsmål ved Forsvarsdepartementets
forvaltningspraksis på dette området, når departementet
ikke kan dokumentere at det ble foretatt systematiske utredninger
av konsekvenser og behov for tiltak før opprettelsen av kapitlet,
når transaksjonene over kapittel 1740 i 2004 utgjorde ca.
4,7 mrd. kroner.
Forsvarsdepartementet viser i sine kommentarer til
at alternativet om å opprette kapittel 1740 var utredet
i en hurtigarbeidende arbeidsgruppe, som ble nedsatt i 2001. Departementet
viser videre til at kapitlet ble anbefalt opprettet av forsvarssjefen
da departementet ikke fikk gjennomslag i Stortinget for ønsket
om å etablere et eget driftskapittel for FMO. Departementet
kan ikke se at det skulle være behov for en ytterligere utredning
av dette forslaget, da det allerede var gjort tidligere.
I enkelte forsvarsgrener ble horisontal samhandel
innført på et detaljert nivå, i andre
på et mer overordnet nivå. I 2004 omfattet den
horisontale samhandelen til sammen 18 319 transaksjoner. Forsvarsdepartementet
var ikke involvert i beslutningen om hvilket detaljeringsnivå som skulle
velges for den horisontale samhandelen.
Undersøkelsen viser at Forsvarsdepartementet ved
inngangen til 2004 var kjent med at det ikke forelå elektronisk
systemunderstøttelse for horisontal samhandel, og at det
var utfordringer knyttet til dette. I undersøkelsen er
det på denne bakgrunn stilt spørsmål
om Forsvarsdepartementet har ivaretatt sitt oppfølgingsansvar,
når departementet innfører en større
endring i pengestrømmene uten samtidig å sørge
for at nødvendige tiltak som sikrer god kontroll og økonomistyring,
iverksettes.
Forsvarsdepartementet påpeker i sitt
svarbrev at horisontal samhandel ble ansett som avgjørende for
opprettelsen av FLO og dens mulighet for å bidra til å nå omstillingsmålene.
Det ble innført manuelle rutiner som i en overgangsfase
skulle ivareta kontrollen, inntil elektroniske løsninger var
etablert.
Forsvarsdepartementet vurderer det slik at en
utsettelse av å etablere et kapittel for horisontal samhandel
kunne medført en enda større risiko med hensyn
til god kontroll og økonomistyring, i og med at FLO var
etablert som egen organisatorisk enhet med omfattende tjenesteleveranser til
flere kapittelområder.
1. januar 2004 ble FLO organisert i
fire divisjoner, og det ble samtidig foretatt en større
omorganisering av IKT-virksomheten. Høsten 2004 ble nye
endringer initiert, og IKT-virksomheten ble igjen samlet i én
enhet fra 1. september 2005. Dette var den sjuende organisasjonsendringen
i FLO/IKT siden januar 2002.
Undersøkelsen har vist at det ble gjennomført
en større omorganiseringsprosess uten at sentrale aktørers
synspunkter ble nedfelt formelt. Det er derfor i undersøkelsen
stilt spørsmål om Forsvarsdepartementet burde
ha påsett at FMO gjennomførte en mer formell beslutningsprosess,
der berørte aktører formelt fikk dokumentere sine synspunkter.
Forsvarsdepartementet har i sine kommentarer pekt
på at departementet i formelle sammenhenger forholder seg
til de ansvarlige etatssjefer. Departementet anser det ikke som
hensiktsmessig å kreve formell dokumentasjon av ulike synspunkter
som kan gjøre seg gjeldende innenfor ulike deler av etatene.
Forsvarsdepartementet framholder at Riksrevisjonens
rapport kan leses som en kritikk av Forsvarsdepartementet for at
departementet for klart fulgte opp den vedtatte omstillingen. Forsvarsdepartementet
understreker at den vedtatte omstillingen av Forsvaret neppe kunne
vært gjennomført hvis departementet til enhver
tid hadde fulgt etatens anbefalinger i stedet for de mer helhetlige
og samlede faglige råd som ble generert i og av Forsvarsdepartementet
selv. Departementet viser til at dette spesielt gjelder etter at
det integrerte departementet ble etablert sommeren 2003. Departementet
framholder at det fokus og den styringsmessige fasthet som ble utvist,
var en avgjørende forutsetning for måloppnåelsen
i planperioden 2002-2005.
Riksrevisjonen har i undersøkelsen
lagt til grunn at vesentlig saker og faglige tilrådninger
i dialogen mellom Forsvarsdepartementet og FMO bør være
sporbare, og at dette er særlig viktig dersom det foreligger
ulike syn mellom departementet og FMO. Riksrevisjonen er således
enig med Forsvarsdepartementet i at det kan være en lite
hensiktsmessig forvaltningspraksis å dokumentere alle prosesser
i formelle dokumenter.
Forsvarsdepartementet viser i sine kommentarer til
at etableringen av integrert strategisk ledelse har konsekvenser
for hvilke forventninger en kan ha til sporbarhet når det
gjelder kommunikasjon i saksbehandlingen. Riksrevisjonen er enig
i at ikke alt arbeid underveis skal nedfelles i formelle dokumenter.
Undersøkelsen viser at det er grunn
til å stille spørsmål om viktige avklaringer
i dialogen mellom Forsvarsdepartementet og FMO er dokumentert i
tilstrekkelig grad. Det er i den forbindelse grunn til å stille
spørsmål ved sporbarheten i dialogen knyttet til
målet om å nedbemanne FLO med 1000 årsverk
i 2004.
Riksrevisjonen er for øvrig kjent med
at omstillingen i Forsvaret har vært prioritert i perioden som
omfattes av undersøkelsen. Riksrevisjonen legger likevel
til grunn at det skal være sporbarhet i beslutningsprosesser
i vesentlige saker som involverer departement og etat, også under pågående
omstillinger.
Når det gjelder økonomirapporteringen,
viser undersøkelsen at sporbarheten er mangelfull i 2004
og til dels også i 2005. Riksrevisjonen registrerer at
departementet tar dette til etterretning. Undersøkelsen
viser imidlertid at det har vært forbedringer i økonomirapporteringen
etter 2004, både når det gjelder sporbarhet og
kvalitet, og at Forsvarsdepartementets oppfølging således er
blitt tettere og mer systematisk. Riksrevisjonen ser dette som en
positiv utvikling.
Riksrevisjonen finner videre grunn til å stille spørsmål
om enkelte faglige råd i tilstrekkelig grad er tydeliggjort
overfor Stortinget. Forsvarsdepartementet framholder i sitt svar
at Stortinget har vært svært klar i forventningene
til at omstillingsmålene for perioden 2002-2005 måtte
bli nådd, og at dette har ligget til grunn for departementets
styring i den aktuelle perioden. Klare føringer fra Stortinget
om å nå pålagte omstillingsmål
aktualiserer etter Riksrevisjonens syn ytterligere behovet for å tydeliggjøre
konsekvensene av iverksettelsen av de vedtatte nedbemanningsmålene
i departementets rapportering til Stortinget.
Undersøkelsen inneholder også en
vurdering av Forsvarsdepartementets forvaltningspraksis i forhold
til overordnet økonomistyring. Det var gjennom 2005 sterkt
fluktuerende prognoser, og i 2006 et vesentlig mindreforbruk av
investeringsmidler. Riksrevisjonen vil understreke departementets
overordnede ansvar og finner derfor fremdeles grunn til å stille
spørsmål om det i gjennomføringen av
2006-budsjettet ble iverksatt tilstrekkelige tiltak for å sikre
at bevilgede midler ble brukt som forutsatt.
I undersøkelsen er spørsmålet
om sporbarhet i beslutningsprosesser ved større endringer
belyst gjennom omorganiseringen av FLO/IKT, samt innføring
av horisontal samhandel over kapittel 1740 fra 2004. Undersøkelsen
viser her eksempler hvor det er grunn til å stille spørsmål
om det i tilstrekkelig grad er dokumentert hvilke avveininger som
ligger til grunn for beslutningene, eller hvordan risiko og utfordringer
ble utredet og vurdert. Riksrevisjonen sier seg enig i at departementet
forholder seg til de ansvarlige etatssjefer, men mener likevel at
departementet har et ansvar for å påse at FMO
dokumenterer beslutningsprosessene ved større endringer,
slik at beslutningsgrunnlaget tydeligere viser bakgrunnen for valgte
løsninger samt sentrale aktørers syn.
"(…)
FD vil understreke at
organisasjonsmodellen med integrert strategisk ledelse (ISL), som
Stortinget vedtok ved behandlingen av Innst. S. nr. 232 (2001-2002),
jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002), har betydelige implikasjoner for
måten arbeidsprosessene organiseres på i departementet. Spesielt
har Stortingets føringer knyttet til mer effektive og rasjonelle
beslutningsprosesser, samling av kompetansemiljøer og oppgaveløsning
gjennom integrerte prosesser, innvirket på måten
departementet har organisert interne arbeidsprosesser på siden
1. august 2003. Med grunnlag i dette kan de bærende
prinsipper for ISL-reformen til en viss grad komme i motstrid til
de krav til sporbarhet som Rr synes å ha lagt til grunn
i sitt revisjonsarbeid, jf. FDs utfyllende kommentar av 11. april
2007.
FD påpeker derfor igjen viktigheten
av at en revisjon av dokumentasjon og sporbarhet i saksgangen gjennomføres
i lys av Stortingets forutsetninger og beslutninger for ISL.
(…)
Rr
anser at sporbarheten er blitt svakere ved at utkast til St.prp.
nr. 1 ikke lenger blir forelagt FST for formell uttalelse. FD oppfatter
Rr dit hen at departementets budsjettforslag bør sendes på formell
høring i etaten. FD kan imidlertid ikke se at det foreligger
formelle krav om en slik foreleggelse. Vi kan heller ikke se at
det foreligger et behov for denne type foreleggelse, ettersom forsvarssjefen
allerede har fremlagt sitt budsjettforslag som grunnlag for arbeidet
med proposisjonen og ettersom dette forslaget er gjenstand for formell
behandling i den ordinære styringsdialog og i etatsstyringsmøter
mellom departement og etat. I forbindelse med den endelige ferdigstillelsen
av budsjettet er det derfor kun behov for uformelt å involvere
noen få utvalgte nøkkelpersoner som kan bistå med
faktuell kvalitetssikring av det endelige produktet. FD vil i denne
sammenheng også vise til budsjettproposisjonens svært
fortrolige natur, og at risikoen for lekkasjer øker ved økt
spredning av dokumentet. Da budsjettet i tidligere år ble
sendt på formell høring, var det dessverre ikke
helt uvanlig at sensitiv budsjettinformasjon ble lekket før
budsjettforslaget var fremlagt for Stortinget.
Kommentarer til Riksrevisjonens bemerkninger
(…)
Riksrevisjonen tar opp
spørsmålet om hvorvidt dialogen om nedtrekksmålet
på 1000 årsverk i Forsvarets logistikk organisasjon
(FLO) i 2004 ble dokumentert i tilstrekkelig grad. FD vil vise til
at nedtrekksmålet var initiert av daværende forsvarssjef
selv og at det utgjorde en forutsetning for å balansere
budsjettet for 2004. Den høringsuttalelsen vedrørende
St.prp. nr. 12 (2003-2004) fra forsvarssjefen som Rr viser til, forelå samme
dag som 2004-budsjettet ble behandlet i statsråd. FDs forståelse
av den aktuelle høringsuttalelsen må ses mot denne
bakgrunn, og det faktum at forsvarssjefen aldri fremmet noe alternativt
forslag til å balansere budsjettet.
Rr tar
videre opp spørsmålet om diskusjon mellom etat
og departement rundt årsverksrammen på 15 000
for FMO som en målsetting for inneværende planperiode,
utgjør et eksempel på et saksforhold som burde
vært meddelt Stortinget. Denne diskusjonen ble initiert
av etaten i 2006 og ble, som tema for den formelle styringsdialogen,
avsluttet i oktober samme år. I utkast til Dokument nr.
3 synes Rr kun å basere sin bemerkning på et intervju
med forsvarssjefen 31. januar 2007, samt på Resultat-
og kontrollrapport nr. 2 for 2006. Sistnevnte var gjenstand for
sluttbehandling under etatsstyringsmøtet mellom FD og FMO
16. oktober 2006. Rr viser derimot ikke til brev fra departementsråden
av 13. oktober 2006 eller til referat fra det nevnte etatsstyringsmøtet,
hvor det begge steder fremkommer enighet mellom forsvarssjef og
departement om målsettinger og virkemidler knyttet til årsverksmålet.
FD fant på bakgrunn av enigheten som ble oppnådd,
og i lys av at slike drøftinger utgjør en normal
del av den løpende styrings dialog, ingen grunn til å orientere
Stortinget særskilt om denne diskusjonen.
(…)
Rr
stiller spørsmål om det i gjennomføringen
av 2006-budsjettet ble iverksatt tilstrekkelige tiltak for å sikre
at bevilgede midler ble brukt som forutsatt. FD vil til dette anføre
at mindreforbruket innenfor materiellinvesteringer på 811
mill. kroner tilsier at det ikke ble iverksatt tilstrekkelige tiltak
i 2006. FD vil like fullt hevde at budsjetteringen av materiellinvesteringskapittelet
også i 2006 lå innenfor kravene til realistisk
budsjettering. Utgangspunktet for budsjetteringen må nødvendigvis
være den kunnskap - også om usikkerhet - organisasjonen
har på budsjetteringstidspunktet. (…)
Det
er iverksatt en rekke tiltak som skal bidra til å øke
omsetningsevnen i 2007 og årene etter. (…)
Tiltakene
har til hensikt å sikre en mer robust, og også mer
fleksibel, omsetningsevne og derigjennom bedre balanse mellom tildelt
budsjett og omsetningsevne både på kort og lang
sikt. Det er viktig å understreke at den faktiske omsetningen på materiell
investeringsområdet i 2006 ligger under det nivå som
den vedtatte forsvarsstrukturens behov for fornyelse tilsier.
Selv
om forsvarssektoren har et betydelig investeringsbehov, vil departementet
samtidig understreke betydningen av at Forsvarets prosedyrer for
fremskaffelse av materiell overholdes, og at det ikke er aktuelt å gå på akkord
med regelverket for å øke omsetningen av investeringsmidlene.
FD
fastslår, i likhet med Rr, at departementet skal ivareta
kontroll med at under liggende virksomheter utfører sine
oppgaver på en forsvarlig måte, og at departementet
har overordnet ansvar for at det foreligger systemer og rutiner
som sikrer tilfredsstillende internkontroll.
Rr har
i undersøkelsen også belyst spørsmålet om
sporbarhet i beslutningsprosesser ved større endringer,
bl.a. gjennom innføring av horisontal samhandel også basert
på et eget budsjettkapittel 1740 fra 2004, samt omorganiseringen
av FLOs avdeling for informasjons- og kommunikasjons tjenester (FLO/IKT).
Rr har stilt spørsmål ved hvilke avveininger som
lå til grunn for beslutningene, samt hvordan risiko ble
utredet og vurdert.
Når det gjelder innføringen
av horisontal samhandel i forsvarssektoren, skjedde dette på 1990-tallet,
altså mange år før det var snakk om en egen
systemunderstøttelse for denne, og lenge før opprettelsen
av et eget budsjettkapittel (kapittel 1740) for den bevilgningsfinansierte delen
av FLO. FD anser at opprettelsen av nevnte budsjett kapittel ble
utredet iht. god forvaltningspraksis. Forslaget ble fremlagt av daværende
forsvarssjef gjennom dennes budsjettforslag for 2004, jf. FDs utfyllende
kommentarer til Rr av 11. april 2007. Da Stortinget ut
fra bredere hensyn ikke ga sin tilslutning til forslaget om et eget
driftskapittel for FMO, innså FMO og departementet at man
måtte søke etter løsninger som ville
være mindre skreddersydd Forsvarets behov, men like fullt
bedre enn budsjetteringsløsningen inntil da. Vi anser fortsatt
at det var riktig å opprette kapittel 1740, ikke minst for å få etablert
et totalbilde av FLOs virksomhet.
For øvrig
har, som Rr er kjent med, FD gjennomført en omfattende
evaluering av systemet med horisontal samhandel i forsvarssektoren.
Evalueringen konkluderte med at horisontal samhandel har bidratt
til forbedringer og økt kostnadsbevissthet, men at det
samtidig var nødvendig å iverksette enkelte forbedringstiltak. Tiltakene
er iverksatt og fulgt opp.
(…)
Riksrevisjonen har merket seg at Forsvarsdepartementet
slutter seg til at vesentlige saker og faglige tilrådninger
i dialogen mellom Forsvarsdepartementet og FMO bør være
sporbare, og at dette er særlig viktig dersom det foreligger
ulike syn mellom departementet og FMO. Riksrevisjonen har videre
merket seg at Forsvarsdepartementet er enig i at behandlingen av vesentlige
saker bør dokumenteres utover sluttproduktet, slik at det
tydelig nedfelles hvordan faglige råd er tolket og håndtert.
Riksrevisjonen vil i den forbindelse understreke at god sporbarhet
bidrar til å skape klarhet om hva som er besluttet, og
hvordan beslutningene følges opp.
Forsvarsdepartementet framholder videre at avklaringer
mellom departement og etat skal dokumenteres i vesentlige saker,
og at dette prinsippet er blitt og blir fulgt i alle slike saker.
Etter Riksrevisjonens oppfatning viser imidlertid undersøkelsen
at vesentlige avklaringer i dialogen mellom Forsvarsdepartementet
og FMO ikke er tilstrekkelig dokumentert. Riksrevisjonen finner i
den forbindelse særlig grunn til å stille spørsmål
ved sporbarheten i dialogen knyttet til målet om å nedbemanne
FLO med 1000 årsverk i 2004, der en bedre sporbarhet ville
ha sikret at det ble tydelig nedfelt hvordan forsvarssjefens faglige
råd ble tolket.
Undersøkelsen viser i tillegg manglende
sporbarhet i beslutningsprosesser ved større endringer.
Dette gjelder blant annet innføringen av horisontal samhandel
over kapittel 1740 fra budsjettåret 2004. Forsvarsdepartementet
framholder at opprettelsen av nevnte budsjettkapittel ble utredet
i henhold til god forvaltningspraksis. Undersøkelsen viser
imidlertid at det ikke kan dokumenteres hvordan Forsvarsdepartementet
og FMO sikret at erkjente problemer med dette budsjettkapitlet ble
nærmere utredet og håndtert, verken før
eller umiddelbart etter at kapittel 1740 ble besluttet opprettet.
Riksrevisjonen vil understreke betydningen av at beslutningsprosesser
ved større endringer dokumenteres, slik at utredningsgrunnlaget
tydelig viser hvilke risikoområder som er identifisert,
og hvilke tiltak som skal iverksettes.
Riksrevisjonen har merket seg at Forsvarsdepartementet
slutter seg til at alvorlige faglige motforestillinger skal framgå av
saker til Stortinget selv om disse er i strid med regjeringens forslag. Undersøkelsen
viser imidlertid at det er grunn til å stille spørsmål
om enkelte faglige råd i tilstrekkelig grad er tydeliggjort
overfor Stortinget. Dette gjelder blant annet forsvarssjefens faglige råd
om styring i forhold til en samlet årsverksramme på 15
000 i FMO.
Undersøkelsen viser at det har vært
forbedringer i økonomirapporteringen etter 2004, både
når det gjelder sporbarhet og kvalitet, og at Forsvarsdepartementets
oppfølging således er tettere og mer systematisk.
Riksrevisjonen ser dette som en positiv utvikling. Det var imidlertid
i 2006 et vesentlig mindreforbruk av investeringsmidler. Investeringene
utgjorde i 2006 20 prosent av de samlede utgifter under Forsvarsdepartementet
- en reduksjon på om lag 5 prosentpoeng siden 2002. I St.prp.
nr. 42 (2003-2004) Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden
2005-2008 ble det nedfelt et mål om å skape rom
for økte materiellinvesteringer. Riksrevisjonen vil på bakgrunn
av dette målet samt mindreforbruket i 2006 understreke
departementets overordnede ansvar for at budsjettet blir gjennomført slik
Stortinget forutsetter. Riksrevisjonen har i denne forbindelse merket
seg at Forsvarsdepartementet erkjenner at mindreforbruket tilsier
at det ikke ble iverksatt tilstrekkelige tiltak i 2006, og at det
er iverksatt en rekke tiltak som skal bidra til å øke
omsetningsevnen i 2007 og årene etter.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Åge Austheim, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, fung. leder Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Lars Peder Brekk, viser til Stortingets vedtak av 5. april 2005 hvor Riksrevisjonen ble anmodet om å foreta en vurdering av Forsvarets forvaltningspraksis og sporbarheten i de faglige tilrådinger som gis.
Komiteen viser til at Forsvarsdepartementet i sine kommentarer til rapporten legger vekt på at avklaringer og faglige tilrådinger i dialogen mellom departementet og Forsvarets militære organisasjon i vesentlige saker skal være sporbare, og at dette er særlig viktig dersom det foreligger ulike syn mellom departementet og Forsvarets militære organisasjon. Det er også enighet om at behandlingen av vesentlige saker bør dokumenteres utover sluttproduktet, slik at det er tydelig hvordan faglige råd tolkes og håndteres.
Riksrevisjonens undersøkelse har imidlertid, etter komiteens mening, avdekket at dette prinsippet ikke i tilstrekkelig grad er fulgt i alle saker.
Riksrevisjonens undersøkelse gjelder perioden 2002-2006. Dette er en periode hvor Forsvaret har vært igjennom store strukturelle endringer og hvor man må påregne et visst etterslep når det gjelder etablering av gode rutiner.
Den nye organiseringen med innlemming av forsvarssjefen og de strategiske funksjonene i Forsvarets overkommando i Forsvarsdepartementet, har ført til økt grad av uformelle, integrerte arbeidsprosesser hvor etatene deltar direkte i utarbeidelse av styringsdokumentene. Komiteen vil understreke at denne organiseringen krever stor aktsomhet for å unngå at beslutninger blir vanskelige å etterprøve for kontrollorganene. At dette unngås, er både i statsrådens og i den militære ledelses interesse.
Komiteen viser til at Forsvarsdepartementet mener at prinsippet om dokumentasjon og sporbarhet er fulgt i alle saker av vesentlig karakter. Komiteen ser dette som et uttrykk for at departementet ser viktigheten av at dette prinsippet legges til grunn for saksbehandlingen.
Komiteen viser til at Stortinget nylig vedtok å grunnlovsfeste regjeringens opplysningsplikt overfor Stortinget. Denne opplysningsplikten gjelder opplysninger ved oversendelse til Stortinget, så vel som opplysninger som kommer regjeringen i hende etter at en sak er oversendt Stortinget. Komiteen vil understreke at rett til innsyn og sporbarhet av beslutningsprosesser er avgjørende for at Stortinget gjennom sitt kontrollorgan, Riksrevisjonen, skal kunne foreta en reell kontroll med forvaltningen.
Komiteen viser videre til Stortingets behandling av Dokument nr. 14 (2002-2003) Frøiland-utvalgets rapport hvor det ble understreket at de opplysninger regjeringen legger fram for Stortinget må være korrekte, i den forstand at det skal være samsvar mellom opplysningene og den underliggende realitet. Dette innebærer at også opplysninger om usikkerhet og sterke faglige innvendinger omfattes av opplysningsplikten og følgelig av kravet om å kunne etterspore grunnlaget for avgjørelser som er truffet.
Komiteen har merket seg at det har vært forbedringer i økonomirapporteringen etter 2004, både når det gjelder sporbarhet og kvalitet, og ser dette som positivt. Økonomirapporteringen er imidlertid fortsatt ikke standardisert, og komiteen forutsetter at dette er blant de forhold som det tas tak i.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen i forbindelse med budsjettprosessen peker på at sporbarheten på ett punkt er blitt svakere. Det gjelder utkast til St.prp. nr. 1 som tidligere formelt ble kommentert av Forsvarsstaben. Dialogen om utkast til St.prp. nr. 1 er etter 2003-2004-utkastet bare skjedd uformelt. Komiteen er enig med departementet i at det ikke foreligger noe formelt krav om å sende budsjettdokumentet til Forsvarsstaben på formell høring, og er enig i at det er svært uheldig med lekkasjer fra budsjettet før det legges fram for Stortinget, men støtter Riksrevisjonens vurdering av at dette har konsekvenser for sporbarheten.
Komiteen ser positivt på at økonomistyringen i Forsvaret samlet sett er blitt bedre fra 2006, men har merket seg at det også i 2006 var vesentlige avvik fra budsjettet ved et mindreforbruk på 2,4 mrd. kroner, hvorav en vesentlig del investeringsmidler. Komiteen vil understreke regjeringens plikt til å gjennomføre Stortingets vedtak. Forklaringen om at mindreforbruket snarere var et resultat av feilprioriteringer og/eller ressursmangel på merkantil og teknisk side i FLO, mener komiteen er lite tilfredsstillende.
Komiteen har merket seg rapportens gjennomgang av sporbarheten i forbindelse med nedbemanningsmålet for Forsvarets militære organisasjon og registrerer at det på tross av opprinnelig uenighet mellom departementet og Forsvarets militære ledelse, i ettertid ikke har latt seg gjøre å fremskaffe dokumentasjon om prosessen fram mot enighet. Etter komiteens syn er dette en sak av vesentlig karakter, hvor beslutningsprosessen burde vært sporbar, slik at den kunne ettergås.
Komiteen registrerer også at Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om konsekvensene av en reduksjon til en samlet årsverksramme på 15 000 i Forsvarets Militære organisasjon i tilstrekkelig grad er videreformidlet Stortinget.
Komiteen er kjent med forsvarssjefens vide fullmakter til å disponere personell i egen organisasjon. Dette fritar imidlertid ikke departementet fra plikten til å holde Stortinget orientert om konsekvensene av nedbemanningene. Basert på de opplysninger departementet i dag gir om bemanningssituasjonen i Forsvarets logistikkorganisasjon m.v. er det grunnlag for å stille spørsmål ved om de fulle konsekvenser av nedbemanningene har vært tilstrekkelig belyst overfor Stortinget. Tilsvarende vurdering kan også blant annet foretas i forhold til konsekvensene av en forsinkelse i innføringen av Program Golf.
Riksrevisjonen går bare i begrenset grad inn i spørsmål rundt informasjon til Stortinget. Komiteen finner derfor grunn til å understreke viktigheten av at Stortinget til enhver tid blir kjent med alvorlige faglige innvendinger, usikkerhetsfaktorer og eventuelle alvorlige sideeffekter av de vedtak man innbys til å treffe.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 3:9 (2006-2007) - Riksrevisjonens undersøkelse av Forsvarsdepartementets forvaltningspraksis og sporbarheten i de faglige tilrådninger som gis - vedlegges protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 5. februar 2008
Øystein Djupedal |
Svein Roald Hansen |
fung. leder |
ordfører |