Jeg viser til brev 14. februar 2008 vedlagt
ovennevnte dokument til uttalelse. I forslaget bes Regjeringen om
å utrede og legge fram forslag om fritak for formuesskatten for
arbeidende kapital, med virkning fra og med 1. januar 2009.
Forslagsstillerne viser til at de aller fleste OECD-landene
har avskaffet formuesskatten. Det er riktig at det er få land innenfor
OECD-området som har formuesskatt. Land som ikke har formuesskatt,
kjennetegnes imidlertid ofte av at de i stedet har høyere eiendomsskatt.
Dersom en ser formuesskatt og eiendomsskatt i sammenheng, ligger
Norge under gjennomsnittet.
Forslagsstillerne tar til orde for å innføre
et formuesskattefritak for såkalt arbeidende kapital. Et slikt fritak
har vært foreslått en rekke ganger tidligere, og sist i en rapport
utarbeidet av NHO, HSH, Bedriftsforbundet, Norges Bondelag m.fl. i
januar d.å. Forslagsstillerne viser også til sistnevnte rapport.
Forslagsstillerne begrunner et fritak for formuesskatt for arbeidende
kapital bl.a. med at dette vil ta bort en skattediskriminering som
norske private eiere har relativt til offentlige eiere og utenlandske
eiere, og dermed stimulere til nasjonal privat eierskap.
Skatt er én av flere faktorer som har betydning for
investeringer og lokalisering av virksomhet i et land. Andre viktige
faktorer er tilgangen på kvalifisert arbeidskraft, nærhet til kunder
og leverandører, god infrastruktur, stabile politiske forhold og
veletablerte samfunnsinstitusjoner mv. Det kan synes som om det
i konkurransen om investeringer landene imellom er en tendens til
at land som scorer relativt dårlig på andre faktorer enn skatt,
kompenserer for denne konkurranseulempen ved å redusere skattenivået.
Disse landene har også gjerne et relativt lavt investeringsnivå
i utgangspunktet. Norge scorer relativt godt på faktorer utenom
skatt, men ligger noe over gjennomsnittet for OECD-landene på skattenivået
for næringsvirksomhet.
Forslagsstillerne viser videre til at et særskilt
formuesskattefritak for arbeidende kapital også må ses i lys av
at kapital er et mobilt skattegrunnlag. Jeg vil peke på at formuesskatten
i utgangspunktet ikke har betydning for lønnsomheten av å investere
i Norge sammenliknet med å investere i andre land. Formue som skyldes
avkastning av investeringer i utlandet, skal formuesbeskattes på
lik linje med investeringer i Norge.
Formuesskatten kan imidlertid ha betydning for tilgangen
på kapital for investorer som er avhengig av norsk kapital. Dersom
utflytting av personer med store formuer medfører at de også tar med
seg deler av kapitalen, og denne ikke lar seg erstatte, vil utflytting
som skyldes formuesskatten kunne ha betydning for investeringer
i Norge. Det er imidlertid vanskelig å se at investor har incentiver
til å trekke seg ut av, eller unngå å investere i, lønnsomme prosjekter
i Norge selv om vedkommende skulle flytte til for eksempel Sverige.
Forslagsstillerne viser til at det ikke kan
være noe vesentlig argument mot fritak for formuesskatt på arbeidende
kapital at gjenværende formuesskatt blir betalt av en spesiell gruppe skattytere
(i hovedsak pensjonister med gjeldfri bolig og bankinnskudd), siden
ingen vil betale mer formuesskatt enn tidligere. Hovedpoenget i denne
sammenheng er imidlertid hensynet til skattemessig likebehandling
av skattytere uavhengig av hvordan formuen er sammensatt. Et fritak
for arbeidende kapital vil dessuten ha svært dårlige fordelingsvirkninger.
De aller rikeste, som typisk har formuen plassert i
næringsvirksomhet, ville få en betydelig skattelette. Et formuesskattefritak
for børsnoterte aksjer, ikke-børsnoterte aksjer, næringseiendom, driftsløsøre
mv., anslås å redusere skatteinntektene med i størrelsesorden 5
mrd. kroner. Av dette ville om lag 3,1 mrd. kroner tilfalle personer
som har mer enn 1 mill. kroner i bruttoinntekt. I gjennomsnitt ville
skattelettelsen utgjøre 36 000 kroner. Personer med mer enn 3 mill. kroner
i bruttoinntekt ville i gjennomsnitt få om lag 200 000 kroner i
skattelette. Forslagsstillerne redegjør ikke for hvordan provenytapet
av forslaget skal dekkes inn.
Det er også kunstig å skille mellom såkalt arbeidende
kapital og annen kapital i formuesskatten. Bankinnskudd kan være
like mye "arbeidende" som aksjekapital siden bankinnskudd kanaliseres
til produktiv virksomhet via kapitalmarkedet. Det ville være svært
vanskelig å finne en holdbar definisjon av hva som skal anses som
mer arbeidende kapital enn annen kapital. I stedet for å uthule
formuesskatten på denne måten vil Regjeringen arbeide for å forbedre
formuesskatten gjennom å sikre at ulike typer formuer i større grad
blir verdsatt likt. Dette kan gi rom for økt bunnfradrag i formuesskatten,
slik at flere med relativt lave formuer får mindre formuesskatt.