Eierskap

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er opptatt av Posten som en viktig samfunnsaktør. Posten Norge drives i dag som et heleid statlig aksjeselskap. Flertallet anser at denne driftsformen er valgt fordi den best skulle tjene det norske samfunnet. Posten styres etter økonomiske mål, men flertallet ser dette som et styringsredskap for å kunne oppfylle de samfunnsmessige viktige oppgavene til Posten. Flertallet er derfor glad for at Posten ikke ser noen motsetning mellom å være ledende norskbasert kommunikasjons- og logistikkselskap i Norden og samtidig ivareta sine samfunnsoppgaver.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at statens eierandel på 100 pst. ikke bør videreføres. Posten Norge AS fremstår i dag som et internasjonalt post- og logistikkonsern som driver sin hovedvirksomhet i åpen og økende konkurranse og i økende grad på det nordiske markedet. Statlig eierskap er etter disse medlemmers syn verken en nødvendighet eller en forutsetning for et myndighetsbestemt posttilbud.

Disse medlemmer peker på at enkelte land i Europa, herunder Danmark, har valgt å delprivatisere det tidligere statlige eide postselskapet. Disse medlemmer vil også vise til at Posten Sverige og Posten Danmark nå har vedtatt at man skal fusjonere, for å stå sterkere når postmonopolet forsvinner i 2011.

Disse medlemmer vil peke på at det på ingen måte er nødvendig med 100 pst. statlig eierskap for å sikre et landsdekkende posttilbud av tjenester med rimelig pris og med god kvalitet.

Disse medlemmer viser til at av omsetning innenfor postsegmentet utgjorde Postens enerettstjenester 28 pst. av omsetningen i 2007. Disse medlemmer har merket seg at postsegmentet utgjør en tydelig synkende andel av Postens samlede omsetning. I 2000 sto postsegmentet for 75 pst. av inntektene, mens i 2007 er andelen 38 pst. Disse medlemmer mener at gjennom samme tidsperiode er det overordnete samfunnsmessige målet for postområdet godt ivaretatt. Disse medlemmer viser videre til at staten om nødvendig kan betale foretak for å produsere ønskede tjenester. Disse medlemmer har merket seg at dette i særlig grad gjelder for såkalte "tjenester av allmenn økonomisk betydning" fordi offentlig finansiering av slike tjenester er særskilt regulert ved siden av det generelle forbudet mot offentlig støtte i EØS-avtalens artikkel 61 (1).

Disse medlemmer har videre merket seg at Postens aktive oppkjøpsstrategi har medført at av samlet omsetning i 2007 er 40 pst. generert fra virksomheter kjøpt opp i perioden 2004-2007, og at driftsresultatet er fallende for postsegmentet der også omsetningen for enerettsområdet er fallende. Disse medlemmer har merket seg at Posten selv anslår Postens omsetning innenfor dagens enerettsområde i 2011 til å utgjøre ca. 10 pst. av konsernets samlede omsetning.

Disse medlemmer har også merket seg departementets omtale av Postens strategi, og at det legges føringer på rapportering til eier og at det pålegges stor forsiktighet ved vurdering av strategiske investeringer utenfor det nordiske markedet. Disse medlemmer peker igjen på at med enerettsområde som om noen år ventelig bare vil omfatte 10 pst. av konsernets virksomhet, synes det ganske unødvendig at staten viderefører 100 pst. eierskap i et stort post- og logistikkonsern som har 90 pst. av sin virksomhet i åpen konkurranse og i økende grad på det nordiske markedet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om statlig nedsalg i Posten Norge AS."

Offentlig tjenestetilbud

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, understreker at Posten fortsatt er et fundamentalt offentlig tjenestetilbud for innbyggere og næringsliv i hele landet, og særlig i distriktene, hvor flertallet mener at tjenesten bør videreutvikles. Det at vi i Norge har bevart enhetsportoen - og 6 dagers postombæring, er etter flertallets menig meget viktig, og bør være det også i fremtiden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at det er statens ansvar å sikre alle likeverdige posttjenester over hele landet, herunder ombringing av post 6 dager i uken.

Posten som samfunnsaktør

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at som stor aktør i Norge er det også viktig at Posten har et godt samarbeid med andre viktige aktører i samfunnet, som idretten og andre kulturformål. Flertallet har merket seg at Posten har jobbet godt på flere av disse områdene.

Eneretten

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er fornøyd med at eneretten til enkeltsendinger under 50 gram ikke ble opphevet fra 2007. Flertallet støtter departementets vurdering av hvordan utfordringene med et nytt EU-direktiv bør håndteres. Det er ikke ønskelig at det legges til rette for aktører som kun opererer i de befolkningstette områdene, og på den måten "skummer fløten" av postmarkedet i Norge. Flertallet oppfatter eneretten på enkeltsendinger under 50 gram som en viktig forutsetning for fortsatt enhetsporto - og 6 dagers ombæring. En opphevelse av eneretten vil måtte bety større statlige overføringer til Posten, dersom enhetsportoen og 6 dagers ombæring skal opprettholdes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til den nylig inngåtte fusjonen mellom Posten i Sverige og Danmark. Disse medlemmer vil peke på at dette aktualiserer Posten Norge AS’ konkurransesituasjon. Posten Norge AS har etablert seg som en stor aktør i det nordiske markedet, og det er viktig at selskapet settes i stand til å møte den konkurransen fusjonen innebærer. Disse medlemmer viser til at konsernsjef Dag Mejdell uttaler i Postavisen 4. april 2008:

"Det er ingen tvil om at fusjonen er rettet mot vår ekspansjon i de to landene. Dette gir et snytt svenskdansk postselskap med lavere kostnader og sterkere muskler til å konkurrere på vår hjemmebane – i Norge."

Disse medlemmer mener fusjonen må føre til at Norge så snart som mulig åpner opp for fri konkurranse på brevpost under 50 gram, slik Posten selv har uttrykt ønske om. Dette for å sikre at Posten Norge AS står best mulig rustet i konkurransen i våre naboland, og at Posten vinner erfaringer på hjemmemarkedet før EUs foreslåtte liberalisering blir innført i alle EU/EØS-land.

Disse medlemmer er kjent med at EU har vedtatt at alle posttjenestene fra 2011 skal åpnes for fri konkurranse, men at det er mulig å utsette innføringen til 2013. Disse medlemmer vil derfor peke på at meldingen og de forslagene til endringer som ligger her, er med på å gjøre Posten Norge i stand til å møte konkurransen når det i 2011 eller 2013 blir åpnet for fri konkurranse på alle posttjenestene i EU og i EØS-området.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen tidligere har omgjort Stortingets vedtak om å avvikle eneretten til Posten Norge AS, jf. St.prp. nr. 58 (2005-2006) og Innst. S. nr. 182 (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til at EU-parlamentet har vedtatt at postmarkedet skal liberaliseres innen 2011, og at dette gjennom EØS-avtalen vil berøre Norge. Direktiv om liberalisering forventes vedtatt våren 2008. Direktivet vil ventelig inneholde en klausul som gjør at land som liberaliserer, får rett til å nekte nasjonal konsesjon til postoperatører fra land som velger å utsette liberaliseringen med inntil 2 år. Posten Norge AS, som driver aktivt oppkjøp av virksomhet i Norden, vil ifølge Postens egne opplysninger kunne bli rammet av en slik bestemmelse i Danmark dersom Norge utsetter en liberalisering.

Disse medlemmer mener Postens enerett i Norge bør avvikles, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å avvikle eneretten til Postens Norge AS i tråd med Innst. S. nr. 132 (2004-2005), jf. St.prp. nr. 34 (2004-2005)."

Arbeidsgiveransvar

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Posten også er en av Norges største arbeidsgivere. Dette gir, etter flertallets mening, også Posten et spesielt ansvar. Både som viktig nøkkelarbeidsplass på mange mindre steder, og som statlig eid arbeidsplass - og dermed også en arbeidsplass som bør være et eksempel til etterfølgelse for andre arbeidsgivere og arbeidstakere.

Dette innebærer etter flertallets mening at man bør ha gode samarbeidsforhold med de ansatte, og være tidlig ute med å ta tak i problemer som rasisme og mobbing.

Omstilling og personalmessige forhold

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, registrerer at det i meldingen gis adgang til at inntil 124 postkontor kan legges ned, men at disse igjen skal erstattes av Post i Butikk - såkalt PiB. Dette vil også bety en nedbemanning av ca. 450 årsverk (650 ansatte) i postkontornettet. Flertallet er bekymret for disse ansatte. Dette dreier seg, etter det flertallet kjenner til, om mange personer som har fylt femti år. Mange av disse er også kvinner med lav utdanning. Dette er erfaringsvis en gruppe som har vanskelig for å komme seg ut igjen i arbeidslivet dersom de blir arbeidsledige. FAFOs rapport "Den nye staten" viser at uføretrygdingen og sykefraværet øker markant i omstillingsprosesser. Det vil vi forsøke å unngå. Flertallet mener det er et viktig mål at ingen skal havne i arbeidsledighet eller på trygdeordninger som følge av de forestående omstillingene.

Flertallet er derfor meget glade for den dialogen Regjeringen ved statsråden har hatt med berørte parter i denne saken. Flertallet er opptatt av at det er viktig å lytte til de ansattes organisasjoner. Dette er etter flertallets mening blitt gjort på en god måte av statsråden.

Flertallet viser til at meldingen presenterer en viktig forbedring av hvordan NAV kan komme inn og arbeide med omstillinger. Flertallet vil gi ros til Regjeringen for at dette er kommet på plass. Det er viktig at NAV nå har fått beskjed om at de må starte omskoleringsassistanse/støtte fra det tidspunktet det er klart hvem som blir overtallige, og at dette også skal gjøres ut ifra det lokale arbeidsmarkedet. Flertallet er også fornøyd med at Posten og de ansatte har kommet fram til en omstillingsavtale, og vil understreke viktigheten av at de ansatte er delaktige i utarbeidelsen og gjennomføringen av omstillingene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre vil peke på at det i meldingen legges opp til at Posten Norge AS kan legge ned inntil 124 postkontor. Denne omleggingen vil få betydning for mange ansatte i selskapet som risikerer å bli omplassert eller å miste jobben sin. Disse medlemmer er også kjent med at mange av disse jobbene blant annet er i distriktene. Disse medlemmer vil peke på at det er viktig at selskapet i samarbeid med NAV har en aktiv rolle for å hjelpe de ansatte som mister jobben over i nye jobber.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til meldingens omtale av nedleggelse av postkontor, og mener Regjeringen i sitt forslag til nedleggelse av 124 postkontor passerer en smerte­ters­kel for antall postkontor her i landet. Dette medlem mener 300 postkontor er en minimumsgrense, og at Regjeringens forslag til halvering av antallet vil gi en rekke uheldige virkninger, særlig for folk i distriktene og for næringslivet. Dette medlem mener Posten er en samfunnsinstitusjon med et viktig samfunnsoppdrag. Dette medlem mener Posten skal være synlig til stede der folk bor, både for å tilby posttjenester og for å styrke Postens legitimitet i befolkningen. Med Regjeringens forslag til nedleggelser står Posten i fare for å svekke sin egen merkevare, i tillegg til at Posten utsettes for unødig sterk konkurranse, noe som kan slå tilbake på Postens inntjening på lengre sikt. Dette medlem viser for øvrig til at 650 arbeidsplasser kan forsvinne, og at mange av disse arbeidsplassene er i distriktene.

Dette medlem går på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag om å legge ned inntil 124 postkontor. Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det ikke legges ned postkontor, men at antallet opprettholdes på dagens nivå. De økonomiske merkostnadene dette medfører, forutsettes dekket ved redusert avkastningskrav."

Post i Butikk

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, ber departementet følge utviklingen rundt "Post i Butikk"-omleggingen (PiB) nøye i årene som kommer. Det er nå en svært stor andel av infrastrukturen i postkontornettet som er privatisert. Dette flertallet er bekymret for at kjedene som har avtaler med Posten får en monopolliknende tilstand i distriktene. Nettet blir avhengig av om kjedene finner det lønnsomt å fortsette med Post i Butikk, og her vil det kunne komme en økt kostnad. Det er i dag grovt sett fire matvarekjeder i Norge. Mange steder er det ikke konkurranse mellom disse. En større konvertering til Post i Butikk kan minske muligheten for politisk styring.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på at Post i Butikk (PiB) av mange forbrukere har blitt ansett å være positivt. Det har flere steder gitt økt tilgjengelighet. I denne runden legges egendrevne postkontor i all hovedsak om til PiB i et 1:1-forhold. Dette flertallet mener dette er et minimum. Dette flertallet er også kjent med at det har vært knyttet bekymring til massesendinger i forbindelse med at det nå opprettes PiB’er på steder der bedrifter og lokalt næringsliv er avhengig av å kunne gjennomføre dette. Dette omtales i meldingen, men dette flertallet vil allikevel understreke viktigheten av PiB’er der det er behov for å kunne sende massesendinger, uten at det finnes andre gode alternativer, og at det legges til rette for at dette skal kunne gjøres på en like god måte som i dag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre synes det er positivt at Regjeringen viderefører arbeidet til den forrige regjeringen gjennom omstilling av virksomheten til Posten Norge AS. Disse medlemmer synes det er positivt med økt satsing på Post i butikkløsninger. Postmarkedene er i endring og møter konkurranse fra blant annet digital kommunikasjon. Dette krever nytenkning og fremtidsrettet omstilling. Det overordnede er å sikre tilfredsstillende posttjenester over hele landet. Løsninger med Post i Butikk er et viktig bidrag i dette arbeidet, noe som etter disse medlemmers mening ivaretar hensynet til brukerne på en god måte.

Disse medlemmer er kjent med at det har kommet innspill fra en del kommuner og steder som er i ferd med å miste postkontoret sitt. Disse medlemmer forstår godt bekymringene som kommer. Disse medlemmer vil imidlertid peke på at erfaringene med Post i Butikk har vært svært gode, og at kundene som har fått erstattet sitt gamle postkontor med Post i Butikk, er svært fornøyd med ordningen. Dette skyldes blant annet at Post i Butikk har lengre åpningstider. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig at Posten Norge AS sørger for at det blir etablert flere Post i Butikk i de områdene hvor tradisjonelle postkontor blir lagt ned.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er enig i at det mange steder kan vises til gode erfaringer med Post i Butikk. Dette medlem er positiv til at nåværende Post i Butikk oppgraderes, men merker seg at oppgraderingen er svært beskjeden og kun begrenser seg til innføring av salg av kulturbilletter. Dette medlem mener det bør satses videre på Post i Butikk både når det gjelder innhold og omfang. Dette medlem mener en utvidelse og videreutvikling av Post i Butikk må gjøres som et tillegg til, og ikke på bekostning av, dagens postkontorstruktur.

Grunnleggende tjenester og statlig kjøp

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er glad departementet legger opp til at det fortsatt skal være betalingstjenester i hele landet, og at man er villige til å betale for dette gjennom en utvidelse av ordningen med statlig kjøp av ulønnsomme tjenester.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at departementet heretter vil inkludere ulønnsomme banktjenester i ordningen med statlige kjøp. Disse medlemmer er av den oppfatning at Posten Norge i størst mulig grad skal bestemme hvilke tjenester selskapet selv ønsker å tilby sine kunder. Disse medlemmer vil derfor foreslå at man i konsesjonskravene overfor Posten Norge tar bort pålegget om at man skal tilby banktjenester. Disse medlemmer vil spesielt peke på at behovet som en gang lå til grunn for dette pålegget, nå i stor grad er blitt borte. Dette fordi ny teknologi helt klart har sørget for at pålegget fra statens side ikke lenger er til stede i samme grad som de var den gangen Posten i sin tid fikk disse påleggene.

Disse medlemmer legger til grunn at Posten leverer tjenester ihht. konsesjonsvilkårene gitt for perioden 1. januar 2007 til og med 31. desember 2010 med de endringer som følger av avvikling av enerett, og at leveringer av tjenester måles jevnlig.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen oppheve konsesjonskravet til Posten Norge om plikten til å opprettholde fullverdige banktjenester."

Avkastningskrav

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at avkastningskravet til Posten også justeres i denne meldingen. Dette er etter flertallets mening positivt. Dette vil kunne hjelpe Posten til bedre å takle utfordringene i kommende år. Det er viktig at det reduserte avkastningskravet til morselskapet kommer de underliggende selskapene til gode. I første omgang bør disse lettelsene brukes til å avhjelpe i omstillingene og sikre at de ikke gjennomføres for raskt.

Uadressert reklame

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er bekymret for at Postens inntekter i stor grad er basert på distribusjon av reklame. Papirreklame for forbruksartikler er ikke positivt for klimaet. Flertallet mener utviklingen vil gå i retning av at dette ikke i fremtiden vil kunne være en inntektskilde. Stadig flere henger opp klistremerker som sier "nei takk" til reklame, og det er en tiltakende debatt rundt om man aktivt skal måtte takke "ja" til Telefonkatalogen. Dette vil nok også skje når det gjelder reklame. Flertallet mener derfor det er viktig at Posten og departementet er oppmerksomme på dette, og ser etter andre løsninger og andre inntektskilder.

Komiteens medlem fra Venstre har merket seg at arbeidet med ny markedsføringslov har tatt lang tid i Regjeringen, og forventer at Regjeringen innen kort tid legger fram sitt forslag for Stortinget. Dette medlem er skeptisk til å pålegge én enkelt bedrift spesielle restriksjoner når det gjelder distribusjon av reklame. Den nye markedsføringsloven bør behandle markedsaktørene likt med hensyn til disse spørsmålene.

Massepost

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at en annen viktig inntektskilde for Posten er massepost. Dette er eksempelvis utsendinger av kontoutskrifter, strømregninger og liknende. Flertallet registrerer at dette er en posttype som stadig flere mottar elektronisk gjennom sikre nettjenester. Dette vil i nær fremtid kunne bety en utfordring for Posten rent økonomisk. Flertallet er opptatt av at Posten er offensive med hensyn til denne problemstillingen. Posten er allerede i dag en av landets viktigste IKT-bedrifter med bl.a. ErgoGroup - det gamle Statens datasentral som datterselskap. Flertallet mener det er viktig for Posten å satse slik at staten, gjennom Posten, kan sikre befolkningen et effektivt kommunikasjonsnett.

Miljø og teknologi

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at gjennom klimaforliket, jf. avtalen i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 34 (2007-2008), har stortingsflertallet pålagt offentlige virksomheter å ta klimaansvar.

Flertallet viser til at Posten har en stor bygningsmasse, stor kjøretøypark og distribuerer en stor mengde papir. Endringer i måten man håndterer disse tre elementene på, vil kunne gi klimagevinster.

Flertallet mener det er viktig at Posten utvik­ler eksisterende og nye bygg som energieffektive bygg. Kjøretøyene som Posten selv eier og de som benyttes i tjeneste for Posten, bør ha den til enhver tid beste miljøteknologien. I de områdene Posten opererer større flåter av kjøretøy, bør man vurdere å benytte CO2-nøytralt drivstoff. Flere lastebilprodusenter opprettholder garantien ved bruk av ren biodiesel. Posten bør stille strenge krav også til dem som man inngår avtaler med.

Flertallet er kjent med at Posten Norge sammen med åtte andre europeiske postselskaper forpliktet seg til å redusere sine Co2-utslipp med 10 pst. over de neste fem årene. Miljøprogrammet retter seg mot miljøeffektivisering av transport, bygninger, maskiner, miljøvennlige produkter, økt bruk av fornybar energi, samt drivstoff med lavt CO2-utslipp. Posten er også en av 12 bedrifter som er pekt ut som samarbeidsaktør i den nasjonale klimakampanjen Klimaløftet. Dette er etter flertallets mening en god start.