I tråd med gjeldande styringsopplegg legg Samferdselsdepartementet
fram ei stortingsmelding om verksemda til Posten Norge AS (Posten). Planen
for Postens verksemd i perioden 2006-2008 (§ 10-plan) dannar grunnlaget
for departementet si stortingsmelding om verksemda til Posten.
Førre stortingsmelding om verksemda til Posten blei
lagt fram for Stortinget den 14. november 2003, jf. St.meld. nr.
11 (2003-2004) og Innst. S. nr. 124 (2003-2004).
Formålet med stortingsmeldingane om verksemda
til Posten er å gje Stortinget ei orientering om utviklinga i konsernet
og Postens planar for verksemda dei næraste åra og departementet
si vurdering av desse. Vidare vil Samferdselsdepartementet orientere
om forhold departementet føreset at selskapsleiinga vektlegg i styringa
av verksemda.
Meldinga vil i all hovudsak ikkje innehalde drøftingar
av regulatoriske forhold knytt til postverksemda, med unntak av
Postens lovpålagte plikt om å tilby grunnleggjande banktenester
i ekspedisjonsnettet.
Det overordna målet på postområdet er å sikre
eit landsdekkjande tilbod om formidling av leveringspliktige posttenester
til rimeleg pris og med god kvalitet. Departementet gir i meldinga
ei vurdering av behovet for tilby banktenester, og korleis Postens
ulønsemd knytt til denne verksemda eventuelt skal finansierast.
Posten Norge AS er organisert som eit aksjeselskap
fullt ut eigd av staten. Selskapsforma byggjer på ei klar rollefordeling
mellom staten som eigar og selskapsleiinga. Det er Regjeringas politikk
at Posten Norge AS skal vere 100 pst. eigd av staten.
Staten si eigarstyring av selskapet er blant
anna knytt til fastsetjing av avkastningskrav og utbytepolitikk.
Det er òg staten si oppgåve å vurdere eigenkapitalen i selskapet.
Regjeringa meiner at eineretten til Posten framleis
er grunnleggjande viktig for å sikre rimelege og gode posttenester
i heile landet.
Dei nye forslaga som blir omtalte i meldinga
Omlegging av postkontorstrukturen;
inntil 124 noverande postkontor blir omgjort til nye Post i Butikk
Alle noverande Post i Butikk skal oppgraderast
Alle nye Post i Butikk (PiB) skal tilby
kulturbillettar, og målet er at tilbod av kulturbillettar òg skal
innførast ved dei eksisterande PiB’ane ved oppgradering av desse
Postens lovpålagde plikt til å formidle
banktenester i sitt ekspedisjonsnett blir oppretthalde
Ordninga med statleg kjøp av ulønsame post-
og banktenester blir vidareført
Avkastningskravet til Posten skal setjast
ned frå 10,8 pst. for morselskapet til 10 pst. på konsernnivå
Posten er ei av dei største bedriftene i landet. Posten
omsette i 2006 for 23 668 mill. kroner og hadde ei bemanning på
22 272 årsverk.
Postmarknaden er inne i ein kraftig endringsprosess.
Utviklinga er prega av generell nedgang i etterspørselen etter dei
tradisjonelle tenestene og store omstillingar i leverandørmarknaden.
Dei store kundane ønskjer samla kommunikasjons- og logistikkløysingar
som dekkjer heile Norden. Utviklinga krev leverandørar med grenseoverskridande
distribusjonsnett og eit breitt tenestespekter. Parallelt med denne
utviklinga har styresmaktene i nokre europeiske land vedteke å (del)privatisere
dei tidlegare statlege postselskapa og/eller avvikle eineretten
i brevmarknaden. I post- og logistikkbransjen styrkar dei store
aktørane sin posisjon, blant anna gjennom oppkjøp og samanslåingar. Dei
store postselskapa er aktive pådrivarar i denne prosessen. Utviklinga
gjer seg òg gjeldande i Noreg og i dei andre nordiske landa.
Postens kjerneverksemd er post-, logistikk og IKT-tenester
og anna verksemd som står i direkte samanheng med dette. Fallande
etterspørsel etter dei tradisjonelle tenestene (brevpost og grunnleggjande
banktenester), auka kundekrav og konsolideringstrenden i bransjen,
gjer at Posten ser det som nødvendig å halde fram å vekse innanfor
dei andre segmenta og etablere ein konkurransedyktig posisjon på
nordisk nivå. Ein slik nordisk posisjon vil underbyggje lønsemda
i Posten på lengre sikt.
Samferdselsdepartementet føreset at Posten løyser
dei samfunnspålagte krava på ein god og effektiv måte. Departementet
legg til grunn at Posten driv lønsamt, kontinuerleg søkjer effektive
løysingar både på inntekts- og kostnadssida, og sikrar ei god lønsemdsutvikling
i kjerneverksemda. Departementet legg til grunn at omstillingane
i Posten ikkje går utover kvaliteten på dei samfunnspålagte tenestene
i nokon del av landet.
Dersom det skulle bli endring av reservasjonsprinsippet
for reklame, ser departementet at dette kan innebere store utfordringar
for Posten.
EU-kommisjonen la den 18. oktober 2006 fram forslag
til eit nytt postdirektiv der det blir foreslått full liberalisering
av postmarknaden frå 1. januar 2009. Regjeringa støtta ikkje forslaget og
arbeidde aktivt overfor EU for å behalde eineretten/utsetje liberaliseringa.
Medlemmene i EU sitt rådsmøte tilrådde i oktober 2007 å behalde
eineretten lenger, og å opne den europeiske postmarknaden først
frå 2011 - to år seinare enn planlagt, og med moglegheit for ei
ytterlegare utsetjing på to år for 11 namngitte medlemsland. Regjeringa
vil vurdere korleis norsk postpolitikk skal utformast framover,
mellom anna i lys av EUs framtidige vedtak. Endeleg vedtak i EU
er venta våren 2008.
Posten legg stor vekt på å ta samfunnsansvar,
og ser ikkje nokon motsetnad mellom å utvikle Posten til eit nordisk
kommunikasjons- og logistikkselskap, og samtidig sikre dei samfunnspålagte
oppgåvene. Posten meiner tvert imot at eit lønsamt, slagkraftig
og offensivt Posten på nordisk nivå er den beste garanti for framleis
høg kvalitet på den landsdekkjande servicen i Noreg, òg innanfor
tradisjonelle tenester. Norsk næringsliv, både i distrikta og i
sentrale strøk, vil vere tent med eit konkurransedyktig Posten på
nordisk nivå.
Ny konsesjon for Posten blei vedteken i desember
i 2006 for perioden 1. januar 2007 til 31. desember 2010. Den nye
konsesjonen er i stor grad ei vidareføring av tidlegare konsesjon, men
inneheld somme nye føresegner om blant anna universell utforming
av Postens tenestetilbod og målbruk.
Målsettingane på postområdet blir i dag i all
hovudsak sikra gjennom sektorspesifikk regulering ved at det i konsesjonen
til Posten er stilt krav til dei leveringspliktige tenestene. I
dei årlege rapportane frå Post- og teletilsynet, som fører tilsyn med
at Posten etterlever krava i konsesjonen, blir det konkludert med
at utviklinga i servicenivået i hovudsak er positiv og at konsesjonsvilkåra
er oppfylte.
Departementet stiller strenge krav til at vi
har eit velfungerande statleg postselskap med fokus på at privatkundar
og næringsliv i heile landet blir tilbydd gode, likeverdige og rimelege
posttenester. Departementet understrekar at ei sterk stilling i
heimemarknaden er avgjerande òg for at Posten skal lukkast med den
nordiske satsinga.
Departementet føreset at Posten viser samfunnsansvar
utover det som følgjer av lover og reguleringar, og står fram som
eit godt eksempel for andre aktørar i saker der det er viktige samfunnsinteresser
som bør bli varetekne.
Etterspørselen etter tradisjonell brevpost har
halde fram med å falle. Postens totale brevvolum har likevel vakse
som følgje av auka distribusjon av uadressert reklame. Det er likevel
lågare fortenestemarginar knytt til desse tenestene. Innanfor pakkeverksemda
har Posten hatt ei positiv volumutvikling, og særleg det internasjonale pakkevolumet
gjennom dotterselskapet PNL har utvikla seg positivt. For pakkepost
er såleis innteninga totalt sett god. For å betre framsendingskvaliteten
og styrkje lønsemda i morselskapet, har Posten i føregåande planperiode samordna
brev- og pakkeproduksjon på færre og større sorteringsterminalar
og implementert ny teknologi for å auke automatiseringa i produksjonen.
Posten har vidare konsentrert verksemda om kjerneaktiviteten ved
sal av dotterselskap samt ved å ha styrkt marknadsposisjonen til
konsernet i logistikk- og ekspressmarknaden. Strategien til konsernet
har vore å vekse i definerte nisjemarknader i Norden, med basis
i kjerneverksemda i Noreg.
Effektane av Postens vedtekne tiltak er ikkje vurdert
som tilstrekkelege for å hindre ei svekking i lønsemda framover.
For å unngå ei fallande lønsemdsutvikling, ønskjer Posten difor
å styrkje sine marknadsposisjonar gjennom oppkjøp og auka nærvær
i den nordiske marknaden. Posten ser det òg som viktig å inngå i
internasjonale alliansar for å sikre seg innvolum for vidaredistribusjon
i Noreg.
Samferdselsdepartementet legg til grunn at Posten
held fram med å utvikle verksemda som eit moderne og effektivt selskap
som tek samfunnsansvar, og at leiinga i Posten har eit langsiktig
fokus på kjerneverksemda.
Posten har dei siste sju åra gjennomført ei
omfattande omlegging av verksemda. Tiltaka har resultert i betre
lønsemd og auka kvalitet på tenestene. Målingar som Posten har fått
gjennomført, viser at kundane er godt nøgde med tilbodet på postkontora
og i Post i Butikk.
Dei eigendrivne postkontora har likevel eit
underliggjande lønsemdsproblem på grunn av kraftig nedgang i etterspørsel
etter bank- og betalingstenester over skranke. På bakgrunn av dei marknadsmessige
endringane i etterspørselen etter tenester ved ekspedisjonsstadene,
ser ikkje Posten lenger banktenester som ein del av kjerneverksemda.
For å tilpasse verksemda til dei marknadsmessige endringane ønskjer
Posten ytterlegare å leggje om eigendrivne postkontor til Post i
Butikk. Det blir lagt opp til at inntil 124 kontor skal leggjast
om til Post i Butikk innan utgangen av 2010.
Omlegginga vil føre til nedbemanning ved dei gjeldande
postkontora, med ein brutto reduksjon på om lag 450 årsverk (650
tilsette) i Posten.
Departementet legg til grunn at Posten kan leggje
om inntil 124 postkontor til Post i Butikk innan utgangen 2010,
under den føresetnad at Posten set i verk tilstrekkeleg med tiltak
for å sikre privatkundar og småbedrifter i heile landet tenester
med høg kvalitet og eit minst like godt tilbod av dei samfunnspålagte
tenestene i ny struktur. Det er òg viktig med god dialog overfor lokale
styresmakter før og under gjennomføring av strukturendringa. Posten
har òg revidert måten å gjennomføra omstillingar på, i samarbeid
med arbeidstakarorganisasjonane, for å vareta interessene til tilsette
som blir omfatta av omlegginga.
Samferdselsdepartementet har på bakgrunn av utviklinga
i bruken av grunnleggjande banktenester i Postens nett, fått eit
eksternt konsulentselskap til å utgreie framtidig behov for banktenester
i Postens ekspedisjonsnett. Det er departementet si vurdering at
konklusjonane i rapporten peikar i retning av at det ikkje er riktig å
endre dagens plikt for Posten til å sikre eit grunnleggjande banktilbod
i heile landet. Ei omlegging av postkontornettet vil føre til at
kostnadene knytte til mellom anna formidling av grunnleggjande banktenester
vil bli sterkt reduserte, men det vil likevel framleis vere ulønsamt for
Posten å formidle desse tenestene. Så lenge Posten av samfunnsmessige
omsyn difor er pålagt å drive ulønsame post- og banktenester, meiner
departementet at ulønsame banktenester bør bli inkluderte i ordninga
med statleg kjøp.
Ordninga med statleg kjøp er ikkje avvikla,
og det blei i perioden 1993-2005 løyvd tilskot til kjøp av ulønsame
posttenester. Dei siste par åra har einerettoverskotet stort sett
dekt tapet Posten har hatt ved å formidle ulønsame post- og banktenester,
og det har ikkje vore løyvd tilskot. Dei komande åra ser Posten
at det i minkande grad vil vere tilfellet at einerettsoverskotet
dekkjer meirkostnadene ved dei ulønsame post- og banktenestene.
Av den grunn bør ordninga vidareførast, der ein òg inkluderer dei
ulønsame banktenestene. Kostnadene og ulønsemda ved post- og banktenestene
må vurderast samla, då Postens konkurranseevne er påverka av ulønsemda
ved formidlinga av begge desse tenestekategoriane.
Forslag om løyvingar til Posten vil bli tatt
opp i dei årlege statsbudsjettprosessane, og har mykje å seie for
kva strategi verksemda legg for framtida. At banktenestene blir
inkluderte i prinsippet, gjer at Posten får ein meir stabil planleggingshorisont,
og kan halde fram å vere ei bedrift som kan vareta samfunnsoppgåvene
på lang sikt.
Nødvendige omstillingar i Posten har ført til
ei kraftig nedbemanning i morselskapet.
Omstillingane har medført at talet på tilsette
er redusert med om lag 7 800 årsverk, eller nær 35 pst., i perioden
2000-2006. Bemanninga i Postens dotterselskap auka derimot med over
4 400 årsverk i perioden 2000-2006.
Det er forventa at nye kostnadseffektiviserande tiltak
vil kunne medføre ei ytterlegare nedbemanning i morselskapet i dei
komande åra. Elles i konsernet er det venta ein bemanningsauke på grunn
av oppkjøp.
Samferdselsdepartementet føreset at Posten gjennomfører
framtidige omstillingar i nært samarbeid med dei tilsette og deira
organisasjonar, og at verksemda arbeider aktivt med å leggje til rette
for at overtallige kan få anna arbeid i Posten. Posten har fullført
prosessar med fagforeiningane om revidert verkemiddelavtale og prosessreglar
for å handsama overtalige. Dei avtalte ordningane omfattar mellom
anna omskuleringtiltak og samarbeid med NAV for å hindre fråfall
frå arbeidslivet. Departementet legg vidare til grunn at Posten
held fram å prioritere arbeidet med å få ned sjukefråværet og uføretrygdinga,
og har fokus på gode arbeidsforhold for dei tilsette. Det er særs
viktig at Postens personalpolitikk i omleggingsfasen frå postkontor
til Post i Butikk inneheld tiltak som hindrar at dei som mistar
jobben blir utstøytte frå arbeidslivet.
Posten har i løpet av perioden 2002-2006 auka omsetnaden
med om lag 57 pst. Det er i hovudsak Postens ekspress- og logistikkverksemd
som står for denne veksten.
Konsernet si inntektssamansetjing har endra
seg dei siste åra. Postsegmentet sin del av omsetnaden gjekk ned
frå 78 pst. på slutten av 1990-talet til 42 pst. i 2006.
I underkant av 90 pst. av Postens inntekter
kom i 2006 frå konkurranseutsett verksemd. Driftsresultata til konsernet
viste i løpet av desse åra ei vesentleg betring av lønsemda i underliggjande drift.
Resultatforbetringane var særleg knytt til omstillingane og effektiviseringane
i morselskapet. Posten hadde ved utgangen av 2006 ein eigenkapitaldel
på 35,5 pst. Posten vurderer den finansielle situasjonen til konsernet
som tilfredsstillande.
Postens kjøp av logistikkverksemd og IKT-selskap
i 2005/2006 medførte ein auke i omsetninga til konsernet. Det er
vidare venta at inntektene frå pakke- og ekspressverksemda vil auke
framover, mens inntektene frå tradisjonell brevpost og grunnleggjande
banktenester vil halde fram å falle. Effektane av vedtekne effektiviseringstiltak
og forventa inntektsvekst i den gjeldande verksemda er ikkje vurderte
som tilstrekkelege til å kompensere for effektane av inntektsnedgang
knytt til dei tradisjonelle brev- og banktenestene og generell lønns-
og kostnadsvekst. Posten vil difor mellom anna framleis styrkje
konkurranseposisjonen sin i den nordiske marknaden gjennom oppkjøp.
Posten melde seg ut av Statens Pensjonskasse (SPK)
med verknad frå 1. januar 2006 og inngjekk ei avtale om ny pensjonsordning
med Vital Forsikring.
Samferdselsdepartementet får som eit ledd i eigaroppfølginga
av Posten jamleg utført eksterne verdivurderingar av selskapet.
Danske Markets fastsette i februar 2006 verdien av konsernet sin
eigenkapital til 12,5 mrd. kroner. Danske Markets framhevar at Posten
er eit veldrive selskap, men at utviklinga innanfor den tradisjonelle
verksemda vil føre til dårlegare resultat i morselskapet i åra som
kjem. I 2007 fikk Posten sjølv eit firma, Handelsbanken Capital
Markets, til å utføre ei verdivurdering. Her blei verdien av eigenkapitalen
til Posten fastsett til 14,4 mrd. kroner.
Samferdselsdepartementet legg til grunn at Posten
legg betydeleg vekt på å oppfylle alle dei samfunnspålagte krava
på ein god og likeverdig måte i heile landet, driv verksemda effektivt
og at Posten i det vesentlege held seg til Posten si kjerneverksemd.
Departementet vurderer eigenkapitalsituasjonen til
Posten som god i høve til dei utfordringane som Posten er stilt
overfor, og at fokuset no må vere på å betre dei leveringspliktige
tenestene.
Generelt reflekterer avkastningskravet den venta avkastninga
som kunne vore oppnådd på tilsvarande risikable investeringar. Utbyte
er den delen av avkastninga som blir teken ut av eigaren.
Av omsyn til ei effektiv forvaltning av staten sine
verdiar meiner departementet at avkastningskravet for Posten bør
bli utforma slik at det blir lagt vekt på dei same prinsipp som
for private selskap. Avkastningsnivået må likevel heile tida vurderast
opp mot Postens samfunnsansvar som formidlar av landsdekkjande posttenester,
og skal ikkje bli prioritert til ulempe for kvaliteten på dei samfunnspålagte
tenestene. Med tanke på dei utfordringane verksemda vil ha framover, med
å få fram leveringspliktige posttenester av god kvalitet, foreslår
departementet at avkastningskravet for Posten blir nedjustert frå
10,8 pst. for morselskapet til 10 pst. for konsernet dei neste åra.
Avkastningskravet må vurderast på nytt dersom inntektsføresetnadene
til Posten endrar seg.
I St.meld. nr. 11 (2003-2004) blei det fastsett
at utbytet frå Posten frå og med rekneskapsåret 2006 skal bli rekna
som innlånsrenta til staten multiplisert med eigenkapitalen til
Posten, avgrensa oppover til 75 pst. av overskotet etter skatt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Karita Bekkemellem, Eirin Faldet, Irene Johansen,
Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Truls Wickholm, fra Sosialistisk
Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, og fra Senterpartiet, Jenny
Klinge, er glad for at det går godt i Posten og at man kan
vise til gode resultater. Flertallet vil peke på
at Posten Norge AS de siste årene har hatt en positiv utvikling. Lønnsomheten
har i perioden fra 2003-2006 blitt stadig bedre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Bård Hoksrud, lederen Per Sandberg og Arne Sortevik, fra Høyre, Øyvind
Halleraker og Trond Helleland, fra Kristelig Folkeparti, Jan Sahl,
og fra Venstre, Borghild Tenden, vil peke på at Posten Norge
AS de siste årene har hatt en positiv utvikling. Lønnsomheten har
i perioden fra 2003-2006 blitt stadig bedre. Dette har blant annet
skjedd ved kostnadsreduksjoner og oppkjøp av selskaper. Disse
medlemmer er svært fornøyd med denne utviklingen. Disse
medlemmer vil imidlertid også peke på at de tradisjonelle
post- og banktjenestene som selskapet driver med, blir en stadig
mindre del av selskapets virksomhet. Samtidig går også bruken av disse
tjenestene stadig ned på grunn av endringer i behovet for en del
av de tradisjonelle posttjenestene.
Disse medlemmer vil peke på at
en stadig større del av Posten Norge AS’ virksomhet er på områder
hvor det i dag er full konkurranse, og at kun ca. 12 pst. av selskapets
virksomhet nå er innenfor det tradisjonelle posttjenesteområdet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er opptatt av Posten som en viktig samfunnsaktør. Posten Norge drives
i dag som et heleid statlig aksjeselskap. Flertallet anser
at denne driftsformen er valgt fordi den best skulle tjene det norske
samfunnet. Posten styres etter økonomiske mål, men flertallet ser
dette som et styringsredskap for å kunne oppfylle de samfunnsmessige
viktige oppgavene til Posten. Flertallet er derfor
glad for at Posten ikke ser noen motsetning mellom å være ledende
norskbasert kommunikasjons- og logistikkselskap i Norden og samtidig
ivareta sine samfunnsoppgaver.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at statens eierandel på 100 pst. ikke bør
videreføres. Posten Norge AS fremstår i dag som et internasjonalt
post- og logistikkonsern som driver sin hovedvirksomhet i åpen og
økende konkurranse og i økende grad på det nordiske markedet. Statlig
eierskap er etter disse medlemmers syn verken en
nødvendighet eller en forutsetning for et myndighetsbestemt posttilbud.
Disse medlemmer peker på at enkelte
land i Europa, herunder Danmark, har valgt å delprivatisere det
tidligere statlige eide postselskapet. Disse medlemmer vil
også vise til at Posten Sverige og Posten Danmark nå har vedtatt
at man skal fusjonere, for å stå sterkere når postmonopolet forsvinner
i 2011.
Disse medlemmer vil peke på at
det på ingen måte er nødvendig med 100 pst. statlig eierskap for
å sikre et landsdekkende posttilbud av tjenester med rimelig pris
og med god kvalitet.
Disse medlemmer viser til at
av omsetning innenfor postsegmentet utgjorde Postens enerettstjenester
28 pst. av omsetningen i 2007. Disse medlemmer har
merket seg at postsegmentet utgjør en tydelig synkende andel av
Postens samlede omsetning. I 2000 sto postsegmentet for 75 pst.
av inntektene, mens i 2007 er andelen 38 pst. Disse medlemmer mener
at gjennom samme tidsperiode er det overordnete samfunnsmessige
målet for postområdet godt ivaretatt. Disse medlemmer viser
videre til at staten om nødvendig kan betale foretak for å produsere
ønskede tjenester. Disse medlemmer har merket seg
at dette i særlig grad gjelder for såkalte "tjenester av allmenn
økonomisk betydning" fordi offentlig finansiering av slike tjenester er
særskilt regulert ved siden av det generelle forbudet mot offentlig
støtte i EØS-avtalens artikkel 61 (1).
Disse medlemmer har videre merket
seg at Postens aktive oppkjøpsstrategi har medført at av samlet
omsetning i 2007 er 40 pst. generert fra virksomheter kjøpt opp
i perioden 2004-2007, og at driftsresultatet er fallende for postsegmentet
der også omsetningen for enerettsområdet er fallende. Disse
medlemmer har merket seg at Posten selv anslår Postens omsetning
innenfor dagens enerettsområde i 2011 til å utgjøre ca. 10 pst.
av konsernets samlede omsetning.
Disse medlemmer har også merket
seg departementets omtale av Postens strategi, og at det legges
føringer på rapportering til eier og at det pålegges stor forsiktighet
ved vurdering av strategiske investeringer utenfor det nordiske
markedet. Disse medlemmer peker igjen på at med enerettsområde
som om noen år ventelig bare vil omfatte 10 pst. av konsernets virksomhet,
synes det ganske unødvendig at staten viderefører 100 pst. eierskap
i et stort post- og logistikkonsern som har 90 pst. av sin virksomhet
i åpen konkurranse og i økende grad på det nordiske markedet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om statlig
nedsalg i Posten Norge AS."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, understreker at Posten fortsatt er
et fundamentalt offentlig tjenestetilbud for innbyggere og næringsliv
i hele landet, og særlig i distriktene, hvor flertallet mener
at tjenesten bør videreutvikles. Det at vi i Norge har bevart enhetsportoen
- og 6 dagers postombæring, er etter flertallets menig
meget viktig, og bør være det også i fremtiden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at det
er statens ansvar å sikre alle likeverdige posttjenester over hele
landet, herunder ombringing av post 6 dager i uken.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at som
stor aktør i Norge er det også viktig at Posten har et godt samarbeid
med andre viktige aktører i samfunnet, som idretten og andre kulturformål. Flertallet har
merket seg at Posten har jobbet godt på flere av disse områdene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er fornøyd med at eneretten til enkeltsendinger under 50 gram ikke ble
opphevet fra 2007. Flertallet støtter departementets
vurdering av hvordan utfordringene med et nytt EU-direktiv bør håndteres.
Det er ikke ønskelig at det legges til rette for aktører som kun
opererer i de befolkningstette områdene, og på den måten "skummer
fløten" av postmarkedet i Norge. Flertallet oppfatter eneretten
på enkeltsendinger under 50 gram som en viktig forutsetning for
fortsatt enhetsporto - og 6 dagers ombæring. En opphevelse av eneretten
vil måtte bety større statlige overføringer til Posten, dersom enhetsportoen
og 6 dagers ombæring skal opprettholdes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til den nylig inngåtte fusjonen mellom
Posten i Sverige og Danmark. Disse medlemmer vil
peke på at dette aktualiserer Posten Norge AS’ konkurransesituasjon.
Posten Norge AS har etablert seg som en stor aktør i det nordiske
markedet, og det er viktig at selskapet settes i stand til å møte
den konkurransen fusjonen innebærer. Disse medlemmer viser
til at konsernsjef Dag Mejdell uttaler i Postavisen 4. april 2008:
"Det er ingen tvil om at fusjonen er rettet mot vår ekspansjon
i de to landene. Dette gir et snytt svenskdansk postselskap med
lavere kostnader og sterkere muskler til å konkurrere på vår hjemmebane
– i Norge."
Disse medlemmer mener fusjonen
må føre til at Norge så snart som mulig åpner opp for fri konkurranse
på brevpost under 50 gram, slik Posten selv har uttrykt ønske om.
Dette for å sikre at Posten Norge AS står best mulig rustet i konkurransen
i våre naboland, og at Posten vinner erfaringer på hjemmemarkedet
før EUs foreslåtte liberalisering blir innført i alle EU/EØS-land.
Disse medlemmer er kjent med
at EU har vedtatt at alle posttjenestene fra 2011 skal åpnes for
fri konkurranse, men at det er mulig å utsette innføringen til 2013. Disse
medlemmer vil derfor peke på at meldingen og de forslagene
til endringer som ligger her, er med på å gjøre Posten Norge i stand
til å møte konkurransen når det i 2011 eller 2013 blir åpnet for
fri konkurranse på alle posttjenestene i EU og i EØS-området.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen tidligere har omgjort Stortingets vedtak om å avvikle
eneretten til Posten Norge AS, jf. St.prp. nr. 58 (2005-2006) og
Innst. S. nr. 182 (2005-2006). Disse medlemmer viser
videre til at EU-parlamentet har vedtatt at postmarkedet skal liberaliseres
innen 2011, og at dette gjennom EØS-avtalen vil berøre Norge. Direktiv
om liberalisering forventes vedtatt våren 2008. Direktivet vil ventelig
inneholde en klausul som gjør at land som liberaliserer, får rett
til å nekte nasjonal konsesjon til postoperatører fra land som velger
å utsette liberaliseringen med inntil 2 år. Posten Norge AS, som
driver aktivt oppkjøp av virksomhet i Norden, vil ifølge Postens
egne opplysninger kunne bli rammet av en slik bestemmelse i Danmark
dersom Norge utsetter en liberalisering.
Disse medlemmer mener Postens
enerett i Norge bør avvikles, og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å avvikle eneretten
til Postens Norge AS i tråd med Innst. S. nr. 132 (2004-2005), jf.
St.prp. nr. 34 (2004-2005)."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til at Posten også er en av Norges største
arbeidsgivere. Dette gir, etter flertallets mening,
også Posten et spesielt ansvar. Både som viktig nøkkelarbeidsplass
på mange mindre steder, og som statlig eid arbeidsplass - og dermed
også en arbeidsplass som bør være et eksempel til etterfølgelse
for andre arbeidsgivere og arbeidstakere.
Dette innebærer etter flertallets mening
at man bør ha gode samarbeidsforhold med de ansatte, og være tidlig
ute med å ta tak i problemer som rasisme og mobbing.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
registrerer at det i meldingen gis adgang til at inntil 124 postkontor kan
legges ned, men at disse igjen skal erstattes av Post i Butikk -
såkalt PiB. Dette vil også bety en nedbemanning av ca. 450 årsverk
(650 ansatte) i postkontornettet. Flertallet er bekymret for
disse ansatte. Dette dreier seg, etter det flertallet kjenner
til, om mange personer som har fylt femti år. Mange av disse er
også kvinner med lav utdanning. Dette er erfaringsvis en gruppe
som har vanskelig for å komme seg ut igjen i arbeidslivet dersom
de blir arbeidsledige. FAFOs rapport "Den nye staten" viser at uføretrygdingen
og sykefraværet øker markant i omstillingsprosesser. Det vil vi
forsøke å unngå. Flertallet mener det er et viktig
mål at ingen skal havne i arbeidsledighet eller på trygdeordninger
som følge av de forestående omstillingene.
Flertallet er derfor meget glade
for den dialogen Regjeringen ved statsråden har hatt med berørte
parter i denne saken. Flertallet er opptatt av at
det er viktig å lytte til de ansattes organisasjoner. Dette er etter flertallets mening blitt
gjort på en god måte av statsråden.
Flertallet viser til at meldingen
presenterer en viktig forbedring av hvordan NAV kan komme inn og
arbeide med omstillinger. Flertallet vil gi ros til
Regjeringen for at dette er kommet på plass. Det er viktig at NAV
nå har fått beskjed om at de må starte omskoleringsassistanse/støtte fra
det tidspunktet det er klart hvem som blir overtallige, og at dette
også skal gjøres ut ifra det lokale arbeidsmarkedet. Flertallet er
også fornøyd med at Posten og de ansatte har kommet fram til en
omstillingsavtale, og vil understreke viktigheten av at de ansatte
er delaktige i utarbeidelsen og gjennomføringen av omstillingene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre vil peke på at det i meldingen legges opp
til at Posten Norge AS kan legge ned inntil 124 postkontor. Denne
omleggingen vil få betydning for mange ansatte i selskapet som risikerer
å bli omplassert eller å miste jobben sin. Disse medlemmer er
også kjent med at mange av disse jobbene blant annet er i distriktene. Disse
medlemmer vil peke på at det er viktig at selskapet i samarbeid
med NAV har en aktiv rolle for å hjelpe de ansatte som mister jobben
over i nye jobber.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til meldingens omtale av nedleggelse av
postkontor, og mener Regjeringen i sitt forslag til nedleggelse
av 124 postkontor passerer en smerteterskel for antall postkontor
her i landet. Dette medlem mener 300 postkontor er
en minimumsgrense, og at Regjeringens forslag til halvering av antallet
vil gi en rekke uheldige virkninger, særlig for folk i distriktene og
for næringslivet. Dette medlem mener Posten er en
samfunnsinstitusjon med et viktig samfunnsoppdrag. Dette
medlem mener Posten skal være synlig til stede der folk
bor, både for å tilby posttjenester og for å styrke Postens legitimitet
i befolkningen. Med Regjeringens forslag til nedleggelser står Posten
i fare for å svekke sin egen merkevare, i tillegg til at Posten
utsettes for unødig sterk konkurranse, noe som kan slå tilbake på
Postens inntjening på lengre sikt. Dette medlem viser
for øvrig til at 650 arbeidsplasser kan forsvinne, og at mange av
disse arbeidsplassene er i distriktene.
Dette medlem går på denne bakgrunn
imot Regjeringens forslag om å legge ned inntil 124 postkontor. Dette
medlem fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det
ikke legges ned postkontor, men at antallet opprettholdes på dagens
nivå. De økonomiske merkostnadene dette medfører, forutsettes dekket ved
redusert avkastningskrav."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, ber departementet følge utviklingen rundt
"Post i Butikk"-omleggingen (PiB) nøye i årene som kommer. Det er
nå en svært stor andel av infrastrukturen i postkontornettet som
er privatisert. Dette flertallet er bekymret for
at kjedene som har avtaler med Posten får en monopolliknende tilstand
i distriktene. Nettet blir avhengig av om kjedene finner det lønnsomt
å fortsette med Post i Butikk, og her vil det kunne komme en økt
kostnad. Det er i dag grovt sett fire matvarekjeder i Norge. Mange
steder er det ikke konkurranse mellom disse. En større konvertering
til Post i Butikk kan minske muligheten for politisk styring.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil peke på at Post i Butikk (PiB) av mange forbrukere har blitt
ansett å være positivt. Det har flere steder gitt økt tilgjengelighet.
I denne runden legges egendrevne postkontor i all hovedsak om til
PiB i et 1:1-forhold. Dette flertallet mener dette
er et minimum. Dette flertallet er også kjent med
at det har vært knyttet bekymring til massesendinger i forbindelse
med at det nå opprettes PiB’er på steder der bedrifter og lokalt
næringsliv er avhengig av å kunne gjennomføre dette. Dette omtales
i meldingen, men dette flertallet vil allikevel understreke
viktigheten av PiB’er der det er behov for å kunne sende massesendinger, uten
at det finnes andre gode alternativer, og at det legges til rette
for at dette skal kunne gjøres på en like god måte som i dag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre synes det er positivt at Regjeringen viderefører
arbeidet til den forrige regjeringen gjennom omstilling av virksomheten
til Posten Norge AS. Disse medlemmer synes det er
positivt med økt satsing på Post i butikkløsninger. Postmarkedene
er i endring og møter konkurranse fra blant annet digital kommunikasjon.
Dette krever nytenkning og fremtidsrettet omstilling. Det overordnede
er å sikre tilfredsstillende posttjenester over hele landet. Løsninger
med Post i Butikk er et viktig bidrag i dette arbeidet, noe som
etter disse medlemmers mening ivaretar hensynet til brukerne
på en god måte.
Disse medlemmer er kjent med
at det har kommet innspill fra en del kommuner og steder som er
i ferd med å miste postkontoret sitt. Disse medlemmer forstår
godt bekymringene som kommer. Disse medlemmer vil
imidlertid peke på at erfaringene med Post i Butikk har vært svært
gode, og at kundene som har fått erstattet sitt gamle postkontor
med Post i Butikk, er svært fornøyd med ordningen. Dette skyldes blant
annet at Post i Butikk har lengre åpningstider. Disse medlemmer mener
derfor at det er viktig at Posten Norge AS sørger for at det blir etablert
flere Post i Butikk i de områdene hvor tradisjonelle postkontor
blir lagt ned.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti er enig i at det mange steder kan vises til gode
erfaringer med Post i Butikk. Dette medlem er positiv
til at nåværende Post i Butikk oppgraderes, men merker seg at oppgraderingen
er svært beskjeden og kun begrenser seg til innføring av salg av
kulturbilletter. Dette medlem mener det bør satses
videre på Post i Butikk både når det gjelder innhold og omfang. Dette
medlem mener en utvidelse og videreutvikling av Post i Butikk
må gjøres som et tillegg til, og ikke på bekostning av, dagens postkontorstruktur.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er glad departementet legger opp til at det fortsatt skal være betalingstjenester
i hele landet, og at man er villige til å betale for dette gjennom
en utvidelse av ordningen med statlig kjøp av ulønnsomme tjenester.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at departementet heretter vil inkludere
ulønnsomme banktjenester i ordningen med statlige kjøp. Disse
medlemmer er av den oppfatning at Posten Norge i størst
mulig grad skal bestemme hvilke tjenester selskapet selv ønsker
å tilby sine kunder. Disse medlemmer vil derfor foreslå at
man i konsesjonskravene overfor Posten Norge tar bort pålegget om
at man skal tilby banktjenester. Disse medlemmer vil
spesielt peke på at behovet som en gang lå til grunn for dette pålegget,
nå i stor grad er blitt borte. Dette fordi ny teknologi helt klart
har sørget for at pålegget fra statens side ikke lenger er til stede
i samme grad som de var den gangen Posten i sin tid fikk disse påleggene.
Disse medlemmer legger til grunn
at Posten leverer tjenester ihht. konsesjonsvilkårene gitt for perioden
1. januar 2007 til og med 31. desember 2010 med de endringer som
følger av avvikling av enerett, og at leveringer av tjenester måles
jevnlig.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen oppheve konsesjonskravet
til Posten Norge om plikten til å opprettholde fullverdige banktjenester."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at avkastningskravet til Posten også justeres i denne meldingen.
Dette er etter flertallets mening positivt. Dette
vil kunne hjelpe Posten til bedre å takle utfordringene i kommende
år. Det er viktig at det reduserte avkastningskravet til morselskapet
kommer de underliggende selskapene til gode. I første omgang bør
disse lettelsene brukes til å avhjelpe i omstillingene og sikre
at de ikke gjennomføres for raskt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, er bekymret for at Postens inntekter
i stor grad er basert på distribusjon av reklame. Papirreklame for
forbruksartikler er ikke positivt for klimaet. Flertallet mener
utviklingen vil gå i retning av at dette ikke i fremtiden vil kunne
være en inntektskilde. Stadig flere henger opp klistremerker som
sier "nei takk" til reklame, og det er en tiltakende debatt rundt
om man aktivt skal måtte takke "ja" til Telefonkatalogen. Dette
vil nok også skje når det gjelder reklame. Flertallet mener
derfor det er viktig at Posten og departementet er oppmerksomme
på dette, og ser etter andre løsninger og andre inntektskilder.
Komiteens medlem fra Venstre har
merket seg at arbeidet med ny markedsføringslov har tatt lang tid
i Regjeringen, og forventer at Regjeringen innen kort tid legger
fram sitt forslag for Stortinget. Dette medlem er
skeptisk til å pålegge én enkelt bedrift spesielle restriksjoner
når det gjelder distribusjon av reklame. Den nye markedsføringsloven
bør behandle markedsaktørene likt med hensyn til disse spørsmålene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til at en annen viktig inntektskilde for
Posten er massepost. Dette er eksempelvis utsendinger av kontoutskrifter,
strømregninger og liknende. Flertallet registrerer
at dette er en posttype som stadig flere mottar elektronisk gjennom
sikre nettjenester. Dette vil i nær fremtid kunne bety en utfordring
for Posten rent økonomisk. Flertallet er opptatt
av at Posten er offensive med hensyn til denne problemstillingen.
Posten er allerede i dag en av landets viktigste IKT-bedrifter med
bl.a. ErgoGroup - det gamle Statens datasentral som datterselskap. Flertallet mener
det er viktig for Posten å satse slik at staten, gjennom Posten,
kan sikre befolkningen et effektivt kommunikasjonsnett.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at gjennom
klimaforliket, jf. avtalen i forbindelse med behandlingen av St.meld.
nr. 34 (2007-2008), har stortingsflertallet pålagt offentlige virksomheter
å ta klimaansvar.
Flertallet viser til at Posten
har en stor bygningsmasse, stor kjøretøypark og distribuerer en stor
mengde papir. Endringer i måten man håndterer disse tre elementene
på, vil kunne gi klimagevinster.
Flertallet mener det er viktig
at Posten utvikler eksisterende og nye bygg som energieffektive bygg.
Kjøretøyene som Posten selv eier og de som benyttes i tjeneste for
Posten, bør ha den til enhver tid beste miljøteknologien. I de områdene Posten
opererer større flåter av kjøretøy, bør man vurdere å benytte CO2-nøytralt
drivstoff. Flere lastebilprodusenter opprettholder garantien ved bruk
av ren biodiesel. Posten bør stille strenge krav også til dem som
man inngår avtaler med.
Flertallet er kjent med at Posten
Norge sammen med åtte andre europeiske postselskaper forpliktet
seg til å redusere sine Co2-utslipp med 10 pst. over de neste fem
årene. Miljøprogrammet retter seg mot miljøeffektivisering av transport,
bygninger, maskiner, miljøvennlige produkter, økt bruk av fornybar
energi, samt drivstoff med lavt CO2-utslipp. Posten er også en av
12 bedrifter som er pekt ut som samarbeidsaktør i den nasjonale
klimakampanjen Klimaløftet. Dette er etter flertallets mening
en god start.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen om å avvikle eneretten
til Postens Norge AS i tråd med Innst. S. nr. 132 (2004-2005), jf.
St.prp. nr. 34 (2004-2005)."
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om statlig
nedsalg i Posten Norge AS.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen oppheve konsesjonskravet
til Posten Norge om plikten til å opprettholde fullverdige banktjenester.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen sørge for at det
ikke legges ned postkontor, men at antallet opprettholdes på dagens
nivå. De økonomiske merkostnadene dette medfører, forutsettes dekket ved
redusert avkastningskrav.
Komiteen har ellers ingen merknader, visert til meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
St.meld. nr. 12 (2007-2008) - om verksemda til Posten Norge AS - vedlegges protokollen.
Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 29. april 2008
Per Sandberg |
Bård Hoksrud |
leder |
ordfører |