I proposisjonen gis en omtale av forsøk etter forsøksloven
og sluttevalueringer av forsøkene med oppgavedifferensiering og
enhetsfylke, samt forsøket med Innherred samkommune. Formålet med
forsøksvirksomheten er å utvikle funksjonelle og effektive drifts-
og organisasjonsformer, og en hensiktsmessig oppgavefordeling. Forsøk
er forvaltningsutvikling, og ikke et verktøy for generelle dispensasjoner
fra gjeldende lovgivning. Videre omtaler proposisjonen ulike utrednings-
og utviklingsprosjekter. Departementet gjennomfører årlig ulike
utrednings- og utviklingsprosjekter, både i egen regi, gjennom
samarbeid med KS/kommunesektoren og gjennom oppdrag til ulike forskningsmiljøer og
utredningsinstitusjoner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, vil vise til at komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Venstre i Innst.S. nr. 166 (2006–2007) skrev følgende:
"Gitt at en ny regioninndeling bare avviker mindre
fra dagens fylkesinndeling, støtter flertallet Regjeringens innstilling
om at det kan være aktuelt å videreføre og videreutvikle ordningen med
enhetsfylke der hvor det er regionalpolitisk vilje til dette."
Flertallet opprettholder sitt
syn om at det kan være positivt om det på noe sikt åpnes for nye forsøk
med enhetsfylke.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
Bondevik II, som ledd i oppfølgingen av oppgavefordelingsutvalgets
utredning (NOU 200:22) initierte prøveprosjekter med oppgavefordeling.
I sluttrapporten fra AGENDA til Kommunal- og regionaldepartementet
kommer det frem mange positive erfaringer fra dette arbeidet, spesielt
for kommunene og tjenestene. I dagens kommunesystem er generalistkommunesystemet
sterkt festet som begrep. Realiteten er derimot at på grunn av kommunenes
ulikhet og en utstrakt bruk av interkommunalt samarbeid, er begrepet
i dag på mange måter uten et reelt innhold. Den norske gjennomsnittskommunen
er lite typisk – det mest typiske er nettopp kommunenes forskjellighet,
både i folketall, lokalt ressursgrunnlag og geografiske kjennetegn.
Disse medlemmer viser til at
oppgavedifferansieringsforsøket viser at kommuner – både store og
små – kan påta seg oppgaver som i dag er i fylkeskommunene og staten.
Regjeringen Stoltenberg II ønsker imidlertid ikke å videreføre disse
forsøkene eller åpne for nye, selv om dette er til fordel for tjenestene.
Et godt eksempel på dette er barnevernstjenestene i Trondheim. Disse
medlemmer mener at det er viktigere at tjenestene utføres
på en god måte, enn hvem som utfører dem.
Disse medlemmene foreslår derfor:
"Stortinget ber Regjeringen videreføre forsøksordningene
med oppgavedifferensiering og åpne for nye forsøk."