Basert på Stortingets samtykke til inkludering
i EØS-avtalen av forordning 1406/2002/EF om etablering av EMSA,
deltar Norge i EMSAs styre fra 2004. Årlig kontingent for norsk
deltakelse fastsettes på grunnlag av tilpasningstekst til EØS-avtalen.
For 2008 er den norske EMSA-kontingenten anslått til 7 mill. kroner.
Forordning 1891/2006/EF, senere omnummerert til
forordning 2038/2006/EF, om flerårlig budsjett for EMSA på området
oljevernberedskap, innebærer årlige budsjettforpliktelser for perioden 2007-2013,
som dekkes gjennom Norges årlige kontingenter til EMSA.
Forordningene har ingen rettslige konsekvenser utover
budsjettforpliktelsene. Det fremmes derfor forslag om et særskilt
vedtak for å bekrefte gjennomføring av forordningen om oljevernberedskap
i den aktuelle perioden, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak IX under kapittel
21 Tilråding frå komiteen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det skal satses sterkere på nyskapning og en satsing på ungt entreprenørskap
er en viktig del av en slik strategi. På bakgrunn av dette fremmer disse
medlemmer forslag om en tilleggsbevilgning gjeldene fra skolestart
høsten 2008.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 10 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
900 | | Nærings- og handelsdepartementet | |
| 73 | Tilskudd til Ungt
Entreprenørskap, kan overføres, forhøyes
med | 10 000 000 |
| | fra kr 10 000 000 til
kr 20 000 000" | |
Ved utvidelsen av Nordisk investeringsprogram i
Baltikum i 1996 ble garantiansvaret for lån via Den nordiske investeringsbanken
økt fra 30 mill. til 60 mill. ECU, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr.
10 (1995–1996). Garantiansvaret har vært fordelt mellom de nordiske
land. Norges samlede garantiansvar utgjorde 11,34 mill. euro. Det
ble avsatt om lag 26,3 mill. kroner til å dekke eventuelle tap på
det norske garantiansvaret. Som følge av at ansvaret gradvis var
trappet ned, ble 19 mill. kroner av tapsavsetningen tilbakeført
til statskassen i 2007, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2006–2007).
Siste lån det var gitt garanti for ble nedbetalt mot slutten av
2007. Gjenværende tapsavsetning på om lag 7,3 mill. kroner foreslås
nå tilbakeført til statskassen. Ordningen er dermed avviklet uten
tap.
På dette grunnlag foreslås det bevilget 7,3
mill. kroner under kap. 3900 post 71.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Elektronisk innlevering av skjemaer til det
offentlige gjennom Altinn har bidratt til samfunnsøkonomiske gevinster
i form av forenklet innrapportering både for offentlige og private virksomheter.
Dagens kontrakt på Altinn-løsningen utløper høsten
2008. Arbeidet knyttet til ny kontrakt for drift og utvikling ble
påbegynt i 2007 og har fortsatt i 2008. Arbeidet utføres i tett
samarbeid med de mest berørte departementer og etater. Anskaffelsesprosessen
for videre drift og utvikling av Altinn har tatt noe lengre tid
enn opprinnelig forutsatt. Tiden har i hovedsak vært benyttet til
å komplettere og kvalitetssikre beslutningsunderlaget. Prosjektet
er nå i sluttfasen med å framforhandle nye kontrakter for utvikling
og drift. Dersom forhandlingene gir grunnlag for det, tas det sikte
på å undertegne kontraktene i slutten av juni.
På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen med
36,5 mill. kroner, fra 77,2 mill. kroner til 113,7 mill. kroner
slik at Regjeringen kan inngå nødvendige kontrakter for å få på
plass en ny Altinn II-løsning dersom forhandlingene gir grunnlag
for det.
Det understrekes at Stortinget med dette ikke forventes
å ta stilling til finansieringen av prosjektet i sin helhet. Bevilgningsbehovet
framover vil bli forelagt Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet
for 2009.
Komiteen tek omtalen
til orientering og sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer at det
er forsinkelser i arbeidet med å fremskaffe en ny kontrakt for drift
og utvikling av Altinn. Disse medlemmer er noe undrende
til at begrunnelsen for dette er behov for komplettering og kvalitetssikring
av beslutningsgrunnlaget og fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen på egnet måte orientere
Stortinget om bakgrunnen for forsinkelsene i Altinn prosjektet og
hvordan man på en ryddig måte skal sluttføre prosjektet."
Disse medlemmer viser videre
til at økt saksinngang i Løsøreregisteret og i Foretaksregisteret
har generert mer inntekter enn forutsatt i St.prp. nr. 1 (2007–2008),
og at inntektene derfor anslås å øke med om lag 30 mill. kroner. Disse
medlemmer viser til at Brønnøysundregistrene har hatt gebyroverskudd
i de senere år, og at det ble foreslått å redusere enkelte gebyrer
knyttet til Brønnøysundregistrene tilsvarende 50 mill. kroner i
St.prp. nr. 1 (2007–2008).
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen påse at gebyrinntektene
til driften av Brønnøysundregistrene ikke viker fra selvfinansieringsprinsippet
i større grad enn det som ble lagt til grunn for St.prp. nr. 1 (2007–2008)."
Disse medlemmer viser til at
bevilgningen foreslås økt med 36,5 mill. kroner slik at det kan inngås
kontrakter for å få på plass en ny Altinn II-løsning dersom forhandlingene
gir grunnlag for det.
Disse medlemmer viser til at
Altinn ble lansert høsten 2004 av Samarbeidsregjeringen som et viktig
virkemiddel for å nå ambisjonen om Et enklere Norge. Det er fremdeles
behov for å satse på forenkling og tilrettelegging for næringslivet,
og disse medlemmer ser det slik at det er småbedrifter
og gründere som i første rekke rammes av det offentlige "skjemaveldet". Disse
medlemmer ser med bekymring på at prosjektet forsinkes,
og forutsetter at forenklingsprosjektet blir gjennomført som planlagt.
Disse medlemmer viser til at
en del av handlingsplanen Et enklere Norge 2005–2009 gikk ut på
å kartlegge næringslivets administrative kostnader ved etterlevelse
av regelverket. Denne kartleggingen foreligger nå og er anslått
til å være rundt 2,6 pst. av brutto nasjonalprodukt. Regjeringen
har varslet i pressemelding fra Nærings- og handelsdepartementet
av 28. januar at disse utgiftene skal "betydelig ned". Disse medlemmer ser
med bekymring på at Regjeringen nå ser ut til å ha vesentlig lavere ambisjoner,
jf. spørsmål fra Høyres stortingsrepresentant Torbjørn Hansen til
Nærings- og handelsministeren i Stortinget 23. april 2008, og at det
nå ikke ser ut til å bli aktuelt med materielle endringer i bestemmelser
som genererer skjemavelde og unødvendige utgifter for næringslivet. Disse
medlemmer mener at handlingsplanen som Regjeringen har lovet
før sommeren bør bekrefte løftet om at utgiftene skal "betydelig
ned", og ber Regjeringen ta dette arbeidet på alvor gjennom å følge
opp hvert enkelt departement med konkrete tiltak som gir en reell
effekt for næringslivet.
Økt saksinngang i Løsøreregistret og i Foretaksregistret
har generert mer inntekter enn forutsatt i St.prp. nr. 1 (2007–2008).
Inntektene anslås å øke med om lag 30 mill. kroner.
På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen under
kap. 3904 post 1 med 30 mill. kroner, fra 410,2 mill. kroner til
440,2 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Brønnøysundregistrene
har hatt et stort gebyroverskudd de siste årene i forhold til selvfinansieringnivået. Disse
medlemmer mener at Regjeringen sterkere må prioriter arbeidet
med endringer i lov- og forskriftsverket slik at nivået på gebyrene
i registrene kan innarbeides i tråd med selvfinansieringsprinsippet
senest i statsbudsjettet for 2009.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen tilpasse gebyrinntektene
til driften av Brønnøysundregistrene ved å innarbeide nivået på
gebyrene i tråd med selvfinansieringsprinsippet senest i statsbudsjettet
for 2009."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at mange offentlige
regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og
kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt
av "skjemaveldet", og disse medlemmer ser det som
en hovedoppgave å forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom
å avskaffe unødvendige lover og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen
gjennom økt bruk av internettbaserte løsninger.
Komiteens medlem fra Venstre foreslår derfor
å bruke 41 mill. kroner for å redusere gebyrene knyttet til Brønnøysund-registrene
med 20 pst. med virkning fra 1. juli 2007. Selv med en slik endring
vil staten nesten få inn like mye penger som opprinnelig budsjettert
i gebyrer knyttet til Brønnøysundregistrene da anslaget for de samlede
gebyrinntektene har økt med 30 mill. kroner i forhold til statsbudsjettet
for 2008.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
3904 | | Brønnøysundregistrene | |
| 1 | Gebyrinntekter,
nedsettes med | 11 000 000 |
| | fra kr 410 200 000 til
kr 399 200 000" | |
Som ledd i arbeidet med bedre skredsikring legger
Regjeringen opp til at staten i 2008 skal bidra med 10 mill. kroner
til drift av et senter for overvåking av skredfarlige områder i
Åknes/Tafjord. Tilskuddet skal dekkes av Kommunal- og regionaldepartementet.
I den sammenheng foreslås det å øke kap. 571 post 64 Skjønnstilskudd
over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett med 7,5 mill.
kroner. For å dekke inn deler av dette beløpet foreslås det å redusere skredmidlene
under Norges geologiske undersøkelse (NGU) med 0,5 mill. kroner.
Det vises til nærmere omtale av prosjektet under Kommunal- og regiondepartementet.
På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap.
905 post 1 redusert med 0,5 mill. kroner, fra 122,4 mill. kroner
til 121,9 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
skredsikring er et viktig arbeid og et statlig ansvar der det er
uansvarlig å gjennomføre kutt. Disse medlemmer kan
derfor ikke godta Regjeringens reduserte innsats på sikkerhetsarbeidet. Disse
medlemmer går imot Regjeringens forslag.
Situasjonen med stor nybyggingsaktivitet innen skipsfartsnæringen
innebærer merarbeid og økte utgifter for Sjøfartsdirektoratet knyttet
til tilsyn, kontroll og godkjenning. Dette øker presset på en personell-
og ressurssitasjon som fra før var anstrengt etter at mange erfarne
medarbeidere med nøkkelkompetanse sluttet i forbindelse med flyttingen,
og på grunn av problemer med å rekruttere nye kvalifiserte medarbeidere
i dagens arbeidsmarked.
Sjøfartsdirektoratet ba i brev av 9. januar
2008 til Nærings- og handelsdepartementet om en ekstraordinær bevilgning
for 2008 som videreføres i 2009. Departementet har hatt en gjennomgang av
situasjonen. I Nærings- og handelsdepartementet dialog med Sjøfartsdirektoratet
har det vært lagt vekt på om det foreligger en situasjon som innebærer
en sikkerhetsrisiko. På grunnlag av informasjon fra Sjøfartsdirektoratet
er det Nærings- og handelsdepartementets vurdering at personellsituasjonen
per i dag ikke representerer en sikkerhetsrisiko, men at tiltak
bør settes inn for å forhindre at sikkerheten til sjøs reduseres
på sikt. Videre har Nærings- og handelsdepartementet gitt Sjøfartsdirektoratet
mandat til å kjøpe enkelte tjenester av klasseselskapene. Dette
vil frigjøre ressurser og avlaste den totale arbeidsmengden.
For å sikre tilstrekkelige ressurser og faglig
kompetanse til å gjennomføre fastsatte målsettinger på sentrale
arbeidsområder innen sjøsikkerhet og miljø, foreslår Regjeringen
en styrking av Sjøfartsdirektoratets driftsbevilgning med 28 mill.
kroner i 2008.
Av tilleggsforslaget foreslås 10 mill. kroner benyttet
til å gjøre Sjøfartsdirektoratet mer konkurransedyktig på arbeidsmarkedet
og til å rekruttere og beholde personell, spesielt med maritim og
teknisk kompetanse. Bemanningssituasjonen i Sjøfartsdirektoratet
har vært problematisk helt siden flyttevedtaket i 2003, men forverret
seg i slutten av 2007. Ved utgangen av april 2008 hadde Sjøfartsdirektoratet
30 ubesatte stillinger. Det anslås et samlet rekrutteringsbehov
på om lag 50 stillinger i 2008. I tillegg vil det påløpe om lag
3 mill. kroner ekstra i 2008 til nøkkelpersonell som omfattes av
en forlenget pendlerordning.
Videre foreslås 10 mill. kroner til forsert
opprusting av IKT-systemet og nytt kvalifikasjonssystem. Dette innebærer
oppgradering av Sjøfartsdirektoratets IT-systemer, blant annet for behandling
av personellsertifikater. Dette er et viktig bidrag til effektivisering
av virksomheten, og vil frigi ressurser til kjernevirksomheten.
Å dreie Sjøfartsdirektoratets ressursbruk fra administrasjon til
fag er en viktig strategisk beslutning blant annet for det videre
arbeidet med overordnet kontroll.
Med et nytt kvalifikasjonssystem er det også
forutsatt at Sjøfartsdirektoratet skal benytte Altinn-tjenestene
overfor brukerne. I nåværende dataløsning er det ikke mulig å få
dette som en integrert del av saksbehandlingen. Med de utfordringer
Sjøfartsdirektoratet for øvrig står overfor, blir det vanskelig
å dekke inn hele systemomleggingen innenfor ordinær driftsramme.
7 mill. kroner av budsjettøkningen foreslås benyttet
til kjøp av tjenester fra klasseselskap. I tråd med mandat fra Nærings-
og handelsdepartementet legger Sjøfartsdirektoratet opp til å kjøpe
tjenester fra et av de fem anerkjente klasseselskapene der Sjøfartsdirektoratets
kapasitet ikke er tilstrekkelig til å utføre saksbehandling av nybygg.
I 2008 gjelder dette 14 skip. Tiltaket vil sikre at skip får sine
nødvendige sertifikater slik at Sjøfartsdirektoratet ikke blir en
flaskehals for å nå målsettingen om at "Skip skal seile". Videre
vil Sjøfartsdirektoratet i 2008 få tilleggsutgifter på om lag 1
mill. kroner til tilsyn av nybygg i utlandet som krever ekstra oppfølging.
8 mill. kroner av den foreslåtte økte utgiftsbevilgningen
forutsettes dekket med økte gebyrinntekter under kap. 3907.
På bakgrunn av den inngåtte miljøavtalen om NOx-reduserende
tiltak mellom staten og 14 næringsorganisasjoner foreslås Sjøfartsdirektoratets
driftsbevilgning for 2008 redusert med 4 mill. kroner som er avsatt
til administrasjon av ordningene for støtte av NOx-reduserende tiltak i
fiskeflåten og skipsfarten. Det legges til grunn at NOx-RED-ordningene
avvikles dersom miljøavtalen godkjennes av ESA.
På grunnlag av ovenstående foreslås Sjøfartsdirektoratets
driftsbevilgning under kap. 907 post 1 økt med 24 mill. kroner,
fra 258 mill. kroner til 282 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader og forslag fremmet i Innst. S. nr. 285 (2007–2008).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Sjøfartsdirektoratet i brev av 9. januar 2008 ba Nærings-
og handelsdepartementet om en ekstraordinær bevilgning for 2008
på 50 mill. kroner, og at det videreføres i rammen for 2009. Disse
medlemmer viser til at Sjøfartsdirektoratet i den forbindelse
så svært alvorlig på situasjonen, dersom de ikke får økte rammer
for 2008 og 2009. Sjøfartsdirektoratet fryktet at direktoratet vil
være en bremse ved at "skip skal seile" på grunn av manglende kapasitet,
og at i ytterste konsekvens kan direktoratets saksbehandlere gjøre
feil, med alvorlige konsekvenser for liv, fartøy og miljø, som følge
av arbeidspress eller kompetansemangel. På denne bakgrunn fremmet
representanter fra Høyre 3. april d.å. forslag om at Regjeringen
innen 1. juli 2008 skulle foreta en gjennomgang av Sjøfartsdirektoratets
virksomhet og legge dette frem for Stortinget med forslag til endringer
og tiltak som kan sikre at direktoratets virksomhet drives på en
tilfredsstillende måte med hensyn til sikkerhet for liv, helse,
fartøy og miljø, jf. Representantforslag nr. 90 (2007–2008).
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen i revidert budsjett foreslår en styrking av Sjøfartsdirektoratets
driftsbevilgning på 28 mill. kroner for 2008, til Næringskomiteens
behandling av Representantforslag nr. 90 (2007–2008), og forutsetter
at Regjeringen følger situasjonen i Sjøfartsdirektoratet tett i
tiden fremover.
Regjeringen setter ned anslaget for avgiftsinntekter
fra NOx-avgiften og utgifter til kompensasjon for NOx-avgift fordi
Regjeringen har kommet til enighet med 14 næringsorganisasjoner
om en miljøavtale om NOx-reduserende tiltak. Se nærmere omtale av
avtalen under kapittel 2 Forslag om endrede skatte- og avgiftsbestemmelser.
På statsbudsjettet for 2007 ble det under kap.
907 post 72 fastsatt en ramme på 50 mill. kroner for statlig tilskudd
til et nytt program for gjennomføring av NOx-reduserende tiltak
på norske skip i perioden 2007-2009. Av rammebeløpet ble 15 mill.
kroner bevilget i 2007, 15 mill. kroner i 2008 og 20 mill. kroner
gitt som tilsagnsfullmakt i 2008.
NOxRED-ordningen for skip i NOR (Norsk Ordinært
Skipsregister) ble godkjent av EFTAs overvåkingsorgan ESA i mars
2007. I tilknytning til NOxRED-ordningen er det på grunn av EUs
statsstøtteregelverk kun tillatt at det gis støtte tilsvarende 30
pst. av investeringskostnaden til NOx-reduserende tiltak (40 pst.
for små- og mellomstore bedrifter). Driftsfordeler de første fem
årene må trekkes fra. Etter gjeldende regelverk har det ikke vært
mulig å utbetale støtte til noen av de innkomne søknadene. Bevilgningen
for 2007 på 15 mill. kroner er overført til 2008. Det arbeides med
en re-notifisering av ordningen slik at flere prosjekter kan bli vurdert
som støtteberettiget.
Ved Stortingets budsjettbehandling av forslaget om
å innføre avgift på NOx-utslipp ble det enighet om at det skulle
åpnes for miljøavtaler mellom staten og avgiftspliktige om NOx-reduserende
tiltak. Det er nå framforhandlet enighet om innholdet i en avtale
mellom staten og 14 næringsorganisasjoner. Ved inngåelse av en miljøavtale
vil tilsluttede virksomheter få fritak for avgift på NOx-utslipp.
Miljøavtalen er notifisert til EFTAs overvåkingsorgan ESA.
På bakgrunn av den inngåtte miljøavtalen mellom
staten og næringsorganisasjonene foreslår Regjeringen at bevilgningen
for 2008 på 15 mill. kroner reduseres til null og at tilsagnsfullmakten på
20 mill. kroner trekkes tilbake.
Det legges til grunn at utbetalinger av tilskudd
til eventuelle innvilgede prosjektsøknader kan dekkes av ubrukte
overførte midler fra 2007.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak I og XI. 1
under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.
Sjøfartsdirektoratets inntektsgrunnlag er i
første rekke årsgebyr og førstegangsgebyr.
Årsgebyr gjelder for skip registrert i NOR og skip
registrert i NIS og består av to komponenter:
grunngebyr betales
for alle sertifikatpliktige skip og for alle andre skip som har
fått utstedt påbudt godkjenningsdokument med hjemmel i Sjøfartsdirektoratets
lovgrunnlag eller regelverk.
tilsynsgebyr betales for skip som er underlagt regelmessig
kontroll under Sjøfartsdirektoratets myndighet, hvor denne utføres
av Sjøfartsdirektoratet og ikke av klasseselskap eller annen godkjent
organisasjon.
Sjøfartsdirektoratet har fra 1. januar 2007
gjennomført en omlegging av gebyrsystemet. Omleggingen gir totalt
sett ingen økning av gebyrinntekten, men en omfordeling mellom grupper.
Førstegangsgebyr er et engangsgebyr som dekker
alt arbeid som Sjøfartsdirektoratet utfører i forbindelse med førstegangsutstedelse
av nasjonale og internasjonale sertifikater. Etter gjeldende forskrift
innkreves førstegangsgebyret først når Sjøfartsdirektoratet har
gjennomført tilsynsarbeidet og har utstedt målebrev/identifikasjonsbevis
for fartøyet/installasjonen. I samråd med Nærings- og handelsdepartementet
legger Sjøfartsdirektoratet opp til en forskriftsendring for innkreving,
slik at halvparten av førstegangsgebyret innbetales når skipet byggemeldes
og den andre halvparten når målebrev/id-bevis utstedes. Det foreslås
at bevilgningen i 2008 som følge av dette økes med 6 mill. kroner,
basert på at endringen gjøres gjeldende fra 1. juli 2008.
I tillegg foreslås en forskriftsendring som
gir Sjøfartsdirektoratet adgang til å pålegge tilleggsgebyr ved
tilsyn av nybygg i utlandet som krever ekstra oppfølging. Det legges
til grunn at tilleggsgebyret skal dekke Sjøfartsdirektoratets ekstrautgifter
med disse tilsynene. For andre halvår 2008 ventes innbetaling av
slike tilleggsgebyr å utgjøre om lag 1 mill. kroner.
På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap.
3907 post 1 økt med 7 mill. kroner, fra 116,8 mill. kroner til 123,8
mill. kroner. På bakgrunn av positiv utvikling for antall skip under
NIS-registeret foreslås videre bevilgningen under kap. 3907 post
4 økt med 1 mill. kroner, fra 35,5 mill. kroner til 36,5 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Bevilgningen for 2008 skal dekke tilskuddsutbetalinger
for refusjonsberettigede sjøfolk under ordningen i tidsrommet november
2007–oktober 2008. I tillegg kommer etterbetaling av nettolønn til
sikkerhetsbemanningen på hurtigrutene på strekningen Bergen–Kirkenes
for perioden 1. juli–31. oktober 2007. Tilskuddsordningen omfatter:
prosentvis tilskudd
(9,3 eller 12 pst.) til skip i NOR (Norsk Ordinært Skipsregister)
og NIS (Norsk Internasjonalt Skipsregister).
nettolønnsordning for bemanningen som omfattes
av skipenes alarminstruks på passasjerskip (ferger) i utenriksfart
i NOR.
nettolønnsordning for skip i petroleumsvirksomhet
(offshorefartøy) i NOR.
nettolønnsordning for øvrige fartøy i NOR (lasteskip,
brønnbåter, passasjerskip og slepebåter).
nettolønnsordning for sikkerhetsbemanningen på
hurtigruteskip som betjener strekningen Bergen–Kirkenes (utbetaling
fra 1. juli 2007).
Den vedtatte bevilgningen på 1 710 mill. kroner i
saldert budsjett er basert på at det samlet vil være om lag 10 000
tilskuddsberettigede sjøfolk under ordningen i 2008, inkludert en
sikkerhetsbemanning på om lag 390 sjøfolk på hurtigrutene på strekningen
Bergen–Kirkenes.
Utviklingen i andre halvår 2007, og hittil i
2008, har vært at tilskuddsutbetalingene blir høyere enn beregnet
i saldert budsjett. Ved utgangen av 2007 var det registrert i overkant
av 10 500 refusjonsberettigede sjøfolk under ordningen. Økningen
har i hovedsak kommet på de fartøygruppene som mottar nettolønn,
og særlig på offshorefartøy. Videre har sjøfolkene i disse fartøygruppene
hatt en lønnsøkning utover det som ble lagt til grunn i saldert
budsjett (4 pst.). For 2008 legges det til grunn at om lag 10 700
refusjonsberettigede sjøfolk omfattes av tilskuddsordningen. Det
er da tatt hensyn til at det blir en reduksjon i antallet nettolønnsmottakere
på fergerederiene i NOR etter omleggingen av driftsopplegget i Color
Line, men innberegnet en om lag tilsvarende økning av antallet refusjonsberettigede
sjøfolk på offshorefartøyene.
For å begrense ytterligere vekst for de samlede utgifter
under refusjonsordningen, innføres det fra 1. juli 2008 et tak på
nettolønnsutbetalingene på 198 000 kroner per sysselsatt, som tilsvarer en
årslønn på om lag 500 000 kroner. Dette medfører et behov for å
øke bevilgningen med 67 mill. kroner. En videreføring av ordningen basert
på gjeldende regler ville krevd en bevilgningsøkning på 110 mill.
kroner.
En endring av nettolønnsordningen ved å sette
et maksimaltak for refusjon må notifiseres til ESA.
På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap.
909 post 73 økt med 67 mill. kroner, fra 1 710 mill. kroner til
1 777 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti
og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at nettolønnsordningen er et en viktig del av skipfartsnæringens
rammebetingelser der det er uholdbart å innføre særnorske begrensninger
som rammer utviklingen av norske arbeidsplasser. Disse medlemmer viser
til at det over lengre tid har vært stor usikkerhet knyttet til
skipsfartsnæringens rammebetingelser i Norge og dette er en håpløs
situasjon for en viktig næring med vekstpotensial. Disse
medlemmer finner Regjeringens foreslåtte innstramninger
i nettolønnsordningen uakseptabelt.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 43 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 110 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
909 | | Tiltak for sysselsetting av
sjøfolk | |
| 73 | Tilskudd til sysselsetting av
sjøfolk, overslagsbevilgning, forhøyes
med | 110 000 000 |
| | fra kr 1 710 000 000 til
kr 1 820 000 000" | |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener kompetansemodellen bør innføres
i stedet for nettolønnsmodellen. Kompetansemodellen er en modell som
gir støtte til maritimt utdannet mannskap i nøkkelstillinger som
innebærer at alt mannskap i offshoreflåten som er flagget i NOR
er omfattet av modellen. Disse medlemmer mener kompetansemodellen
er mer treffsikker på å sikre maritim kompetanse, da det i all hovedsak
er ikke maritimt personell på utenlandsfergene som er utelatt fra
kompetansemodellen i forhold til nettolønnsordningen. Disse
medlemmer konstaterer at departementet ikke har kunnet svare på
provenyet knyttet til innføring av Kompetansemodellen.
Disse medlemmer mener norske
sjøfolk er en viktig ressurs for norsk maritim næring, og at det er
viktig å sørge for at sentral kompetanse har tilhørighet til Norge.
Disse medlemmer viser til at
utviklingen i andre halvår i 2007, og hittil i 2008, har vært at
tilskuddsutbetalingene blir høyere enn beregnet i saldert budsjett
og at Regjeringen for å begrense ytterligere vekst for de samlede
utgifter under refusjonsordningen innfører et tak på nettolønnsutbetalingene
på 198 000 kroner per sysselsatt som tilsvarer en årslønn på om
lag 500 000 kroner.
Disse medlemmer vil imidlertid
fremme forslag om at denne legges til grunn for 2009, og fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å legge kompetansemodellen
til grunn for støtte til maritimt ansatt mannskap i tråd med forslag
fra regjeringen Bondevik II, i budsjettet for 2009."
Disse medlemmer viser til at
departementet ikke har kunnet gi provenyberegninger for innføring
av kompetansemodellen. Disse medlemmer vil derfor
for resten av 2008 foreslå at det settes et tak på 118 000 kroner
på nettolønnsutbetalinger per sysselsatt fra 1. juli 2008, noe som
gir en innsparing på 214 mill. kroner.
Disse medlemmer viser også til
forslag fra Kristelig Folkeparti om nye finansieringsformer for
investeringer i infrastruktur i samferdselssektoren i denne innstillingens
kap. 14.13.1
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
909 | | Tiltak for sysselsetting av
sjøfolk | |
| 73 | Tilskudd til sysselsetting av
sjøfolk, overslagsbevilgning, nedsettes med | 147 000 000 |
| | fra kr 1 710 000 000 til
kr 1 563 000 000" | |
Medlemen i komiteen frå Kristeleg
Folkeparti har merka seg at tilskotsutbetalingane under
nettolønnsordninga for sjøfolk har stege meir enn berekna i saldert
budsjett. Denne medlemen foreslår at taket for tilskotsutbetalingane
settast til 155 000 kroner frå 1. juli 2008, noko som vil medføra
at løner høgare enn innslagspunktet for toppskatt ikkje vil gje grunnlag
for refusjon. Vidare meiner denne medlemen at regjeringa
Bondevik II sin såkalla kompetansemodell for sysselsetting av sjøfolk vert
innført frå 1. september 2008. På usikkert grunnlag legg denne
medlemen til grunn at overføringane på denne posten då kan
setjast ned med 250 mill. kroner.
Denne medlemen vil setja fram
fylgjande framlegg:
"Stortinget ber Regjeringa om å setja taket
for utbetalingar under nettolønsordninga til 155 000 kroner per
lønstakar, med verknad frå 1. juli 2008."
"Stortinget ber Regjeringa gjera framlegg om
å avgrensa verkeområdet for nettolønsordninga i tråd med den såkalla
kompetansemodellen, med verknad frå 1. september 2008."
Denne medlemen fremmar fylgjande
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
909 | | Tiltak for sysselsetting av
sjøfolk | |
| 73 | Tilskudd til sysselsetting av
sjøfolk, overslagsbevilgning, nedsettes
med | 183 000 000 |
| | fra kr 1 710 000 000 til
kr 1 527 000 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre mener
at den sjøfartskultur som er utviklet over mange år både innenriks
og utenriks må sikres gjennom gode skatte- og avgiftsordninger.
Disse må være konkurransedyktige nok til at norsk skipsfart forblir
en viktig del av norsk næringsliv. Det må imidlertid ikke være slik
at skatteordningen blir så gunstige for en næring, at de utkonkurrere
andre næringer som driver med lignende aktivitet. Dette medlem mener
derfor at nettolønnsordningen for sjøfolk må avvikles fordi den
oppfattes som urettferdig for landbasert reiseliv langs kysten og
for fiskerinæringen. Spesielt i en situasjon med et meget stramt
arbeidsmarked virker det direkte ulogisk at staten skal bruke milliardbeløp
på subsidiering gjennom skattefritak for en enkeltnæring.
Selv med de forslag Regjeringen nå fremmer til innstramminger
i ordningen har det offentliges kostnader med nettolønnsordningen
økt med over 400 mill. kroner i forhold til statsregnskapet for
2007, en økning på 30 pst., med begrunnelsen i en sterk økning i
lønnsnivået for mottakerne av ordningen, hvilket jo er et paradoks
i seg selv all den tid ordningen ble til for å holde lønnsnivået
nede.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
909 | | Tiltak for sysselsetting av
sjøfolk | |
| 73 | Tilskudd til sysselsetting av
sjøfolk, overslagsbevilgning, nedsettes
med | 523 000 000 |
| | fra kr 1 710 000 000 til
kr 1 187 000 000" | |
I Klimaforliket var det enighet om å øke satsingen
på forskning og utvikling innen fornybare energikilder og karbonfangst
og -lagring med 70 mill. kroner i 2008. Det foreslås at 15 mill.
kroner av disse midlene bevilges over Nærings- og handelsdepartementets
budsjett til Norges forskningsråd. Av dette foreslås 10 mill. kroner
øremerket til forskning på fornybar energi i programmet Brukerstyrt
innovasjonsarena (BIA). BIA støtter de beste prosjektene i hele bredden
av norsk næringsliv. Videre foreslås 5 mill. kroner bevilget til
programmet Renergi, for å støtte opp under dette programmets fokus
på verdiskaping gjennom teknologioverføring og næringsutvikling.
På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap.
920 post 50 økt med 15 mill. kroner, fra 1 154 mill. kroner til
1 169 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Regjeringen i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet
for 2006 kuttet 10 mill. kroner i næringsrettet forskning i forhold
til det regjeringen Bondevik II la opp til. Regjeringen kuttet videre
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007 og foreslo
den gang et nytt kutt på 10 mill. kroner. Selv om Regjeringen nå
lapper på noe av skaden ved å foreslå å øke bevilgningen med 15
mill. kroner er dette langt fra nok. Regjeringen har utmerket seg
med en lang rekke næringsfiendtlige kutt, og en manglende vilje
og evne til å satse på forskning. Dette medlem mener
at forskning er avgjørende for utvikling av et moderne og konkurransedyktig
næringsliv og foreslår derfor å gjenopprette det kutt Regjeringen
foreslår overfor den næringsrettede forskning. I tillegg foreslår dette
medlem å øke innsatsen på området med 50 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
920 | | Norges forskningsråd | |
| 50 | Tilskudd, forhøyes
med | 65 000 000 |
| | fra kr 1 154 000 000 til
kr 1 219 000 000" | |
Under behandlingen av statsbudsjettet for 2008 vedtok
Stortinget å innføre generell skatteplikt for fordel av fri subsidiert
bolig i utlandet som er stilt til rådighet for arbeidstaker fra
arbeidsgiver. Skatteplikten medfører også trekkplikt og avgiftsplikt
(arbeidsgiveravgift) for arbeidsgiver. Det er fastsatt en overgangsregel
slik at denne skatteplikten fram til utgangen av 2010 bare skal gjelde
for arbeidstakere som tiltrer ny stilling i utlandet, eller får
nytt tjenestested i utlandet, etter 1. januar 2008.
Ved Stortingets behandling av saken ble det
lagt til grunn fra flertallet i finanskomiteen at berørte virksomheter
skal kompenseres for merkostnadene som følge av innføringen av skatteplikt for
fri bolig i utlandet, jf. Budsjett-innst. S. I (2007–2008).
For Nærings- og handelsdepartementet innebærer
dette at det for 2008 foreslås bevilgninger til kompensasjon for
en nasjonal ekspert for romvirksomhet fra Norsk Romsenter (halvårsvirkning),
to nasjonale eksperter knyttet til CIP (EUs rammeprogram for konkurranseevne
og innovasjon, delprogrammet for innovasjon og entreprenørskap;
en for hele året og en for sju måneder) og seks utestasjonerte medarbeidere ved
Innovasjon Norge (halvårsvirkning). De foreslåtte bevilgningene
skal dekke arbeidsgivers merkostnader til kompensasjon av økt skatt til
berørte arbeidstakere, og økt arbeidsgiveravgift, som følge av at
boligfordelen skattlegges.
På dette grunnlag foreslås følgende bevilgninger på
Nærings- og handelsdepartementets budsjettområde:
kap. 922 Romvirksomhet
post 50 Norsk Romsenter, økes med 54 000 kroner, fra 37 mill. kroner
til 37,1 mill. kroner.
kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
post 70 Tilskudd, kan overføres, økes med 153 000 kroner, fra 68,5
mill. kroner til 68,7 mill. kroner.
kap. 2421 Innovasjon Norge post 70 Bedriftsutvikling
og administrasjon, økes med 357 000 kroner, fra 412 mill. kroner
til 412,4 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
en redusert bevilgning til administrasjon av Innovasjon Norge da disse medlemmer mener
det er grunnlag for en effektivisering og en bedre prioritering
på området.
Disse medlemmer foreslår å redusere
bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag,
tilsvarende en reduksjon på 9,6 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 70 | Bedriftsutvikling
og administrasjon,
nedsettes med | 9 643 000 |
| | fra kr 412 000 000 til
kr 402 357 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre mener
det offentlige bør konsentrere mer av innsatsen på generelle tiltak
på områder der Norge ligger særlig dårlig an, som for eksempel reiseliv.
Reiseliv har potensial til å bli en stor og viktig distriktsnæring. Dette
medlem mener det er nødvendig med en større satsing på markedsføring av
norsk reiseliv, og foreslår en økning i bevilgningene på 20 mill.
kroner av Regjeringens forslag til budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 71 | Nettverk, profilering
og reiseliv – programmer, kan overføres,
forhøyes med | 20 000 000 |
| | fra kr 355 000 000 til
kr 375 000 000" | |
Komiteens medlemmer fra Høyre er kritiske
til at Regjeringens hvileskjær på forskningsområdet fortsetter,
og er fremdeles bekymret for langtidseffektene dersom Norge sakker
ytterligere akterut i forhold til sammenlignbare land. Disse
medlemmer viser også til at Regjeringens hvileskjær rammer
forskning i bedriftene gjennom at SkatteFUNN-ordningen ble strammet
inn i statsbudsjettet for 2007. Disse medlemmer viser
til Høyres forslag om en forbedret SkatteFUNN-ordning ref; Dokument
nr. 8:102 (2007–2008) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Torbjørn Hansen, Elisabeth Røbekk Nørve, Jan Tore Sanner, Svein
Flåtten og Gunnar Gundersen om å styrke SkatteFUNN-ordningen, og
forslag fremmet i denne innstilling. I tillegg vil disse
medlemmer fremme forslag om å øke kap. 2421, post 72 Forsknings- og
utviklingskontrakter med 40 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 72 | Forsknings- og
utviklingskontrakter, kan overføres, forhøyes
med | 40 000 000 |
| | fra kr 250 000 000 til
kr 290 000 000" | |
Regjeringen setter ned anslaget for avgiftsinntekter
fra NOx-avgiften og utgifter til kompensasjon for NOx-avgift fordi
Regjeringen har kommet til enighet med 14 næringsorganisasjoner
om en miljøavtale om NOx-reduserende tiltak. Se nærmere omtale av
avtalen under kapittel 2 Forslag om endrede skatte- og avgiftsbestemmelser.
Av bevilgningen til maritim utvikling er det
satt av 10 mill. kroner årlig for 2007 og 2008 til utvikling av
teknologier som kan redusere NOx-utslipp fra skipsfarten. Bevilgningen
for 2008 er ikke benyttet.
På bakgrunn av den inngåtte miljøavtalen mellom
staten og næringsorganisasjonene om NOx-reduserende tiltak foreslås
bevilgningen til maritim utvikling for 2008 redusert med 10 mill. kroner,
fra 25 mill. kroner til 15 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
SIVA SF kan ta opp lån i statskassen med valgfri løpetid
og med en rentesats som tilsvarer rente på statspapirer med samme
løpetid. SIVA SF har en innlånsramme på 700 mill. kroner som per
i dag er utnyttet med 580 mill. kroner. SIVAs låneprofil tilsier
at selskapet vil refinansiere et lån på 180 mill. kroner i siste
halvdel av juni 2008. Dette er 80 mill. kroner mer enn det som ble
lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2007–2008).
På dette grunnlag foreslås bevilgningen økt
med 80 mill. kroner, fra 100 mill. kroner til 180 mill. kroner.
Bevilgningen til avdrag på utestående fordringer foreslås økt tilsvarende,
jf. forslag under kap. 5326 post 90.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Posten omfatter avdrag på lån til SIVA SF fra statskassen.
Det vises til omtale av innlånssystemet for SIVA og refinansieringsbehovet
i 2008 under kap. 2426 post 90 ovenfor.
Det foreslås å øke bevilgningen med 80 mill. kroner,
fra 100 mill. kroner til 180 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Generalforsamlingen i et aksjeselskap kan gi styret
fullmakt til å kjøpe tilbake egne aksjer. Tilbakekjøp innebærer
at et selskap kjøper egne aksjer i den hensikt å slette disse aksjene
på et senere tidspunkt. Slettingen innebærer en nedsettelse av selskapskapitalen
og må vedtas av en ny generalforsamling. Dette er en metode hvor egenkapital
føres tilbake til aksjonærene.
Det er hensiktsmessig at selskaper med statlig eierandel
kan foreta tilbakekjøp av egne aksjer på linje med andre selskaper.
Nærings- og handelsdepartementet har de siste årene inngått avtaler
som forplikter staten til å delta ved slike tilbakekjøp. Avtalene
er utformet slik at statens eierandel forblir uendret etter kapitalnedsettelsen.
Avtalene er offentlige og regulerer også beregningen av vederlaget
som staten skal motta. Nærings- og handelsdepartementet inngikk
i 2007 slike tilbakekjøpsavtaler med DnBNOR ASA, Telenor ASA og
Yara International ASA. Det er inngått nye avtaler i 2008 med de
samme selskapene, samt Norsk Hydro ASA.
Generalforsamlingen i Telenor ASA ga i mai 2007
selskapets styre fullmakt til å erverve inntil 165 millioner egne
aksjer, som tilsvarer nærmere 10 pst. av samlet antall aksjer. Tilbakekjøpte
aksjer skal blant annet kunne benyttes til sletting gjennom kapitalnedsettelse.
Det ble fram til 26. mars 2008 kjøpt om lag 10,3 millioner aksjer i
markedet. Kapitalnedsettelse og sletting av disse aksjene, samt
om lag 12,1 millioner aksjer som skal innløses fra staten, ble vedtatt
på ordinær generalforsamling i Telenor ASA 8. mai 2008. Når kapitalnedsettelsen
trer i kraft, vil staten få utbetalt et vederlag på om lag 1 346,6
mill. kroner mot innløsning av 12 080 502 aksjer. Statens eierandel
vil etter dette være uendret på 53,97 pst.
DnBNOR ASA og Yara International ASA benyttet
seg ikke av fullmaktene som ble gitt i 2007 til å kjøpe tilbake
egne aksjer for sletting.
På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen
med 1 336,6 mill. kroner, fra 10 mill. kroner til 1 346,6 mill.
kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Midler som Innovasjon Norge ikke har bundet opp
ved tilsagn om lån eller garantier innen utgangen av et år, skal
tilbakeføres til statskassen påfølgende budsjettår. Tilsvarende
skal også annullerte eller reduserte tilsagn ved utgangen av det
tredje året etter at tilsagn er gitt tilbakeføres. På grunnlag av
regnskapet for 2007 for Innovasjon Norges landsdekkende innovasjonsordning vil
det bli tilbakeført til sammen om lag 34,6 mill. kroner i 2008.
Tilbakeføringen er i sin helhet knyttet til annullerte eller reduserte
tilsagn i 2004.
På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med
29,6 mill. kroner, fra 5 mill. kroner til 34,6 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Renten på innlån fra statskassen for å finansiere Innovasjon
Norges utlån under risikolåneordningen følger renten på statspapirer
med tilsvarende løpetid. Ordningens administrasjonskostnader dekkes
av rentemarginen. Nettobeløpet, etter at administrasjonskostnader
er dekket, skal tilbakeføres statskassen påfølgende år. For 2007 ble
nettobeløpet om lag 2,2 mill. kroner. I beløpet inngår også rentemargin
knyttet til distriktsrettet låneordning og statens miljøfond, som
begge er under avvikling.
På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med
1,2 mill. kroner, fra 1 mill. kroner til 2,2 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Overskuddet for lavrisikolåneordningen ble tidligere
benyttet til å bygge opp egenkapitalen, slik at den skulle komme
opp i 8 pst. av netto utlån. Ved utgangen av 2006 var dette oppnådd. Utbyttet
fra lavrisikolåneordningen er fastsatt til 75 pst. av årsresultatet,
men begrenset oppad til statens gjennomsnittlige innlånsrente multiplisert
med innskuddskapitalen på 629,8 mill. kroner. Innlånsrenten beregnes
på bakgrunn av renten på 5-års statsobligasjoner. Dette innebærer
et utbytte på 29,2 mill. kroner, som tilsvarer innskuddskapitalen
multiplisert med den gjennomsnittlige innlånsrenten for 2007. Overskuddet for
ordningen i 2007 var på om lag 63,3 mill. kroner.
På dette grunnlag foreslås bevilgningen økt
med 14,2 mill. kroner, fra 15 mill. kroner til 29,2 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Fondene ble opprettet i henholdsvis 1996 og 1997.
I fondenes vedtekter er det fastsatt at det skal betales utbytte
av innskutt kapital fra og med det 11. året etter opprettelsen av
fondene. Utbyttene skal utgjøre 75 pst. av årsresultatet, begrenset
oppad til innskutt egenkapital multiplisert med statens gjennomsnittlige
innlånsrente. Det ble ikke budsjettert med utbytte i St.prp. nr. 1
(2007–2008). Resultatet for fondene i 2007 ble på henholdsvis om
lag 4,7 mill. kroner og 4,5 mill. kroner. Det foreslås utbytter
på henholdsvis 3,6 mill. kroner og 3,4 mill. kroner, tilsvarende 75
pst. av overskuddet for fondene i 2007.
På denne bakgrunn foreslås en bevilgning på
7,0 mill. kroner under ny post 86 for 2008.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 33
og Innst. S. nr. 151 (2007–2008) Eksportfinans ASA – statlig deltakelse
i kapitalforhøyelse, ble budsjettert utbytte for 2008 under posten
redusert med 30 mill. kroner til 11 751,9 mill. kroner ved at Eksportfinans
ASA ikke deler ut utbytte for regnskapsåret 2007. Basert på nye
opplysninger fra øvrige selskaper under Nærings- og handelsdepartementets
forvaltning kan det samlede utbytteanslaget for regnskapsåret 2007, med
utbetaling i 2008, økes med 3 652,3 mill. kroner.
Økningen skyldes høyere utbyttebetaling fra Norsk
Hydro ASA, Telenor ASA, Statkraft SF, DnB NOR ASA, Yara International,
Kongsberg Gruppen ASA, Flytoget AS og Entra Eiendom AS, mens utbyttet
fra Cermaq ASA nær halveres i forhold til tidligere anslag.
På dette grunnlag foreslås bevilgningen økt
med 3 652,3 mill. kroner, fra 11 751,9 mill. kroner til 15 404,2
mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre,
sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine forslag om økt utbytte for Argentum i sitt alternative
budsjett for 2008 og følger opp dette i Revidert nasjonalbudsjett
for 2008.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5656 | | Aksjer i selskaper under
NHDs forvaltning | |
| 85 | Utbytte, forhøyes
med | 3 744 500 000 |
| | fra kr 11 751 900 000 til kr
15 496 400 000" | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til forslag fra dette medlem i
statsbudsjettet for 2008 om at utbytteprosenten i Argentum og Flytoget
burde være 75 pst. Dette medlem vil gjenta dette
forslaget, og foreslår derfor å øke inntektsanslaget under kap.
5656 post 85 med 144,7 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5656 | | Aksjer i selskaper under
NHDs forvaltning | |
| 85 | Utbytte, forhøyes
med | 3 797 000 000 |
| | fra kr 11 751 900 000
til kr 15 548 900 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Regjeringen samlet foreslår et økt utbytte fra selskapene
under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning med 3 652,3
mill. kroner i Revidert nasjonalbudsjett for 2008. Dette medlem mener
at det er mulig og ønskelig også å ta ut høyere utbytte fra selskapene
Argentum og Entra i utover de forslag til høyere utbytte som Regjeringen
fremmer i denne innstillingen.
Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn å øke inntektene med 153 mill. kroner i forhold til Regjeringens
forslag, fordelt på 113,5 mill. kroner på Argentum og 39,5 mill
kroner på Entra.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5656 | | Aksjer i selskaper under
NHDs forvaltning | |
| 85 | Utbytte, forhøyes
med | 3 805 300 000 |
| | fra kr 11 751 900 000
til kr 15 557 200 000" | |
Bevilgningen på 24,3 mill. kroner under kap. 900
Nærings- og handelsdepartementet, post 70 Tilskudd til internasjonale
organisasjoner, er en rammebevilgning som skal dekke beregnet kontingent
for medlemskap i aktuelle internasjonale organisasjoner.
Etter at budsjettproposisjonen for 2008 ble
lagt fram har Regjeringen i forbindelse med framleggelsen av den
nasjonale reiselivsstrategien besluttet at Norge skal melde seg
inn i FNs turistorganisasjon (UNWTO). Det ble forutsatt at medlemsavgiften
for 2008 på om lag 196 000 euro, tilsvarende om lag 1,6 mill. kroner,
skal dekkes over Nærings- og handelsdepartementets budsjett.
Videre er det besluttet at Nærings- og handelsdepartementet
skal gi et tilleggsbidrag på 0,5 mill. kroner til gjennomføring
av verdenskongressen for geologi ved Norges Varemesse utover det fastsatte
tilskuddet gjennom International Union of Geological Science (IUGS).
Kontingenten til FNs turistorganisasjon og tilleggstilskuddet
til verdenskongressen for geologi kan dekkes innenfor rammen av
bevilgningen under kap. 900 post 70.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
EU besluttet i november 2007 å videreføre arbeidet
med satellittnavigasjonssystemet Galileo. Utbyggingsfasen starter
opp i løpet av 2008. Norge har deltatt i utviklingsfasen av Galileo uten
at det har foreligget noen avtale mellom EU og Norge. I forbindelse
med oppstart av utbyggingsfasen har kommisjonen tatt nytt initiativ
til å forhandle fram en avtale om norsk tilknytning til Galileo.
En avtale vil måtte omfatte utviklingsfasen, og eventuelt også utbyggingsfasen.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Stortinget fattet i juni 2005 vedtak om å etablere en
rammestyrt tilskuddsordning for å støtte ulønnet arbeidsinnsats
som ikke omfattes av den ordinære SkatteFUNN-ordningen, jf. St.prp.
nr. 65 og Innst. S. nr. 240 (2004–2005). Det ble også besluttet
å opprette en kompensasjonsordning med tilbakevirkende kraft for
ulønnet arbeid utført i årene 2002–2004.
Tilskuddsordningen var tenkt som et supplement til
den løpende Skattefunnordningen og introduserte nye støtteelementer
i form av støtte til ulønnet arbeid. Tilskuddsordningen ble derfor notifisert
til EFTAs overvåkningsorgan ESA i oktober 2005.
Det ble bevilget 70 mill. kroner til de to ordningene
samlet (kompensasjonsordningen og tilskuddsordningen). Av denne
bevilgningen ble om lag halvparten benyttet til kompensasjonsordningen
i 2005. De resterende midlene ble overført til 2006 og deretter
til 2007 i påvente av ESAs vurdering av tilskuddsordningen. I 2007 ble
midlene utbetalt som bagatellmessig støtte til de som det i henhold
til tilskuddsordningen var meningen å gi støtte for ulønnet arbeid
utført i 2005.
I sitt vedtak av 17. mars 2008 godkjente ESA
tilskuddsordningen. ESAs vedtak åpner ikke for at ordningen gis
tilbakevirkende kraft.
Nærings- og handelsdepartementet er, som det framgår
av departementets budsjettproposisjoner de siste årene, i ferd med
å utvikle en virtuell brukerfront. Dette skal være en Internettjeneste som
skal gi informasjon om hva som tilbys av assistanse, tjenester og
ordninger til næringslivet fra det offentlige, uten at brukeren
behøver å kjenne de ulike offentlige institusjonene eller deres
fokusområder på forhånd. Virkemidler som forvaltes av rundt 20 ulike
aktører og som ligger under i alt sju departementers ansvarsområder,
inkluderes i første omgang. Bakgrunnen for portalen var forslag
i St.prp. nr. 51 (2002-2003) Virkemidler for et innovativt og nyskapende
næringsliv, der det ble skissert at virkemiddelapparatet skulle
ha en felles brukerfront med en internettjeneste.
Den tekniske utviklingen av virtuell brukerfront er
nå i sluttfasen, og portalen vil bli lansert i løpet av kort tid.
Driftsansvaret for portalen legges til Brønnøysundregistrene som
fra 1. januar 2009 skal opprette en organisatorisk enhet i Narvik.
Brønnøysundregistrene vil også være ansvarlig for testing og prøvedrift
av portalen i 2008. Brønnøysundregistrene driver allerede Altinn,
som skal være inngangsporten for all offentlig informasjon til næringslivet
på nett, og organisasjonen vil fra 2009 få det helhetlige ansvaret
for offentlig informasjon til næringslivet på nett. Dette vil bidra
til mer samordnet og lettere tilgjengelig informasjon til næringslivet
og til at synergiene mellom de ulike offentlige tjenestene kan utnyttes
bedre. Resterende midler av bevilgningen til virtuell brukerfront
vil bli benyttet til samordning av offentlige nettbaserte tjenester
for næringslivet.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Regjeringen ønsker å bidra til bedre og lettere tilgjengelig
informasjon til næringslivet, og vil fra 1. januar 2009 samle ansvaret
for all offentlig informasjon til næringslivet på Internett hos Brønnøysundregistrene.
Dette har konsekvenser også for Internettjenesten Bedin og telefontjenesten
Narviktelefonene som fram til utgangen av 2008 drives av VINN på
vegne av Nærings- og handelsdepartementet. Nærings- og handelsdepartementet
tar sikte på at driftsansvaret fra 1. januar 2009 legges til en
organisatorisk enhet av Brønnøysundregistrene i Narvik. Nærings-
og handelsdepartementet er i dialog med VINN om hvordan driftsansvaret
for Bedin og Narviktelefonene kan overføres til Brønnøysundregistrene.
Endringen av driftsansvar vil i utgangspunktet ikke innebære tap
av arbeidsplasser.