Samandrag

Høsten 2006 la Regjeringen opp til å innføre en ny støtteordning for fornybar elektrisitet, jf. St.meld. nr. 11 (2006–2007). Etter planen skulle ordningen settes i verk fra 1. januar 2008. I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk ble det enighet om at Norge skulle gjenoppta forhandlingene med Sverige om et felles sertifikatmarked for fornybar elektrisitet. I påvente av at det skal bli etablert et felles sertifikatmarked ble det lagt opp til at dagens ordning som er notifisert til ESA skulle videreføres og styrkes gjennom å åpne for høyere støttenivå for å utløse nye prosjekter. Dette innebærer at den planlagte støtteordningen for fornybar elektrisitet ikke trer i kraft som planlagt og at Enova SF viderefører en forbedret investeringstøtteordning for vindkraft.

Det var lagt opp til at om lag en tredel av Enovas samlede rammer over tid skulle gå til støtteordningen for fornybar elektrisitet, mens resterende to tredeler skulle gå til Enovas øvrige virksomhet innenfor energiomlegging, jf. St.meld. nr. 11 (2006–2007) Om støtteordningen for elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder. I St.prp. nr 1 (2007–2008) er det lagt opp til at 630 mill. kroner av Enovas samlede rammer skal benyttes til støtteordningen for fornybar elektrisitet i 2008.

Når en forbedret investeringsstøtteordning skal videreføres legges det opp til å fjerne bindingen om at en tredel av Enovas samlede rammer skal gå til støtteordningen for fornybar elektrisitet, og fristille midlene som bevilges over statsbudsjettet slik at de kan disponeres til investeringsstøtte. Det foreslås at hoveddelen av bevilgningen over statsbudsjettet benyttes til energiomlegging innenfor de overordnede målene som er lagt for virksomheten til Energifondet. Enovas mål om å bidra til totalt 3 TWh vindkraft pr. år innen 2010 vil være førende for prioriteringen av investeringsstøtte til vindkraft. Samtidig har Enova flere overordnede mål som sikrer en bred satsing på alle områder innen energiomlegging. Det er fastsatt et samlet mål på 12 TWh pr. år økt vindkraft, fornybar varme og energieffektivisering i 2010 i forhold til 2001, hvorav et eget mål på totalt 4 TWh pr. år økt bruk av fornybar varme.

Videre foreslås det omdisponert 31 mill. kroner av bevilgningen til tilskuddsordningen for elektrisitetssparing i husholdninger, jf. kap. 1825 post 70. Bevilgningen under posten foreslås også redusert med 1 mill. kroner knyttet til reduserte renteinntekter fra Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering, jf. kap. 4825 post 80.

Samlet foreslås bevilgningen under kap. 1825 Omlegging av energibruk og -produksjon, post 50 Overføring til Energifondet redusert med 32 mill. kroner, fra 631 mill. kroner til 599 mill. kroner. I tillegg foreslås tilsagnsfullmakten for 2008 redusert med 40 mill. kroner fra 400 mill. kroner til 360 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak V. 4 under Kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak I under Kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg Regjeringens foreslåtte endringer, men stiller seg tvilende til effektene. Disse medlemmer mener det er viktig å satse på fornybar energi som et ledd i å bedre kraftbalansen i Norge. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ved en rekke anledninger har foreslått at Regjeringen legger frem en helhetlig energimelding til Stortinget, uten at så har skjedd. Disse medlemmer viser til Regjeringens investeringsstøtteordning for vindkraft, og konstaterer at dette er det tredje støttesystemet for vindkraft som skisseres under denne Regjeringens styre. Med et årlig systemskifte finner disse medlemmer det ikke overraskende at de fleste kraftprosjekter blir lagt på is inntil videre. Disse medlemmer vil videre ta avstand fra at det politiske målet om 3TWH vindkraft skal innfris "koste hva det koste vil", slik ENOVA har antydet. Disse medlemmer er derfor bekymret for at skattebetalernes penger ikke disponeres på en slik måte at nasjonen får mest mulig energi for en lavest mulig kostnad, men kun disponeres slik at dagens regjering håper de omsider kan skryte av å ha innfridd et første mål i energipolitikken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norge har et enormt uutnyttet energipotensial innenfor fornybare energikilder. Norge har i dag Europas største vindkraftpotensial, landet har et av Europas største uutnyttede potensial for bioenergi, og vi har fortsatt ikke ubetydelige uutnyttede vannkraftreserver vi kan bygge ut. Disse medlemmer er derfor svært positive til å utløse mer kraftproduksjon i Norge basert på fornybare energikilder.

Disse medlemmer er av den oppfatning at fortrinnsvis så bør investeringer i ny kraftproduksjon utløses av markedet, men allikevel representerer et system basert på såkalte grønne sertifikater en svært viktig strategi for å nå målet om økt kraftproduksjon i Norge de neste årene.

Disse medlemmer er kritiske til den tafatte, famlende og lite målrettede strategi vi har sett fra Regjeringen siden den tiltrådte når det gjelder å legge til rette for økte investeringer i fornybar energiproduksjon. De siste årene har støtteordningene for fornybar energi blitt endret en rekke ganger.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II i februar 2006 vraket forhandlingene med Sverige om et felles marked for grønne sertifikater, og varslet at den ville fremme en nasjonal støtteordning for elektrisitetsproduksjon basert på fornybare energikilder som skulle være "minst like god" som det grønne sertifikater ville ha vært. Disse medlemmer viser til at denne støtteordningen ble presentert av Olje- og energidepartementet 5. oktober, da det ble slått fast at 1/3 av Enovas rammer skulle brukes til en feed-in ordning for elektrisitet basert på fornybare energikilder. Støtteordningen ble også presentert for Stortinget i St.meld. nr. 11 (2006–2007). Disse medlemmer merket seg at til tross for at Regjeringen beskrev denne støtteordningen som en "en langsiktig satsing som savner sidestykke i Norges bestrebelser på å fremme miljøvennlige energiløsninger", ble den mottatt med stor skuffelse blant aktørene. En rekke prosjekter for ny elektrisitetsproduksjon basert på fornybare energikilder ble utsatt eller besluttet ikke iverksatt. Disse medlemmer peker her blant annet på at nær 9 av 10 planlagte vindkraftprosjekter ble varslet lagt på is fordi Regjeringens støtteordning var for dårlig.

Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen nå har erkjent at den forslåtte feed-in-ordningen var for dårlig, og at den i St.meld. nr. 2 (2007–2008) varsler at den har besluttet å ikke iverksette ordningen. Disse medlemmer slutter seg til dette. Disse medlemmer peker imidlertid på at de hyppige og kraftige endringene i de foreslåtte endringene for fornybar energi har skapt svært dårlig forutsigbarhet for aktørene. Disse medlemmer mener i den forbindelse at det var særlig uheldig at Regjeringen i februar 2006 valgte å bryte forhandlingene med Sverige om grønne sertifikater, etter at et samlet Storting kort tid i forveien hadde gitt sin tilslutning til en slik støtteordning for produksjon av elektrisitet basert på fornybare energikilder.

Disse medlemmer viser til klimaforliket mellom regjeringspartiene og Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, jf. Innst. S. nr. 145 (2007–2008) der det slås fast at "Partene er enige om at Norge skal gjenoppta drøftingene med Sverige om grønne sertifikater." Disse medlemmer viser til at dette er i tråd med en rekke forslag fra dagens opposisjonspartier, senest fremmet i forbindelse med statsbudsjettet for 2008, jf. Budsjett-Innst. S. nr. 9 (2007–2008).

Disse medlemmer mener en ordning med grønne sertifikater kunne ha bidratt til å utløse ny miljøvennlig kraftproduksjon raskere og gitt et mer dynamisk produksjonssystem enn det vi ser i Norge i dag. Det var derfor nødvendig at Regjeringen gjenopptok forhandlingene med Sverige om etablering av en slik ordning. I påvente av et sertifikatmarked må imidlertid støtteordningene for elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder i Norge forbedres.

Disse medlemmer viser til klimaforliket, jf. Innst. S. nr. 145 (2007–2008) mellom regjeringspartiene og Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre der det heter:

"Dersom det ikke lykkes å komme frem til et resultat om grønne sertifikater innen 1. juli 2008, vil Regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til omlegging av ordningen for fornybar elektrisitet. Ordningen må innrettes slik at den over tid legger til rette for økt utbygging av ny fornybar energi i Norge i samme størrelsesorden som en ordning med grønne sertifikater ville gitt. Samtidig må ordningen innrettes slik at den gir mest mulig ny kraftproduksjon igjen for den offentlige støtten."

Disse medlemmer imøteser en orientering for Stortinget om en slik omlegging av støtteordningen i tråd med klimaforliket dersom det skulle vise seg at det ikke lykkes å komme frem til et resultat om grønne sertifikater innen 1. juli 2008, slik mye tyder på. Disse medlemmer viser her til Verdens Gang 23. mai 2008, der olje- og energiminister Åslaug Haga uttaler at det ikke vil være mulig å få på plass et grønt sertifikatmarked sammen med Sverige før fornybar direktivet er vedtatt i EU, trolig i april 2009.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at det i en overgangsordning der det er behov for en nasjonal støtteordning før et felles norsk-svensk grønt sertifikatmarked er på plass er behov for å styrke de nasjonale støtteordningene for fornybar energi. Disse medlemmer er derfor kritiske til at Regjeringen i St.prp. nr. 59 (2007–2008) foreslår å redusere bevilgningene til omlegging av energibruk og -produksjon med 32 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke kap. 1825, post 50 Omlegging av energibruk og -produksjon, overføring til Energifondet med 25 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring: