Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, og tek elles omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å øke basisfinansieringen til de statlige høyskolene med 40 mill. kroner utover Regjeringens forslag, og viser til sine merknader under kap. 271 post 50.
Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 40 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 79,6 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
275 | Høyskoler | ||
50 | Basisfinansiering statlige høyskoler, forhøyes med | 79 600 000 | |
fra kr 4 982 898 000 til kr 5 062 498 000" |
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det i dag finnes åtte nasjonale senter som er lagt inn under Utdanningsdirektoratet, som hver for seg ivaretar ulike fagmiljøer innen grunnopplæringen. Etableringen av disse nasjonale sentrene har vært viktige for å styrke fag og fagområder. Disse medlemmer foreslår at det etableres et Nasjonalt senter for forskning om grunnopplæringen. Senteret etableres ved Høgskolen i Hedmark. Senterets forskningsområder skal primært være utvikling av gode læringsmiljø og klasseledelse, og forskningen skal i stor grad være rett mot praksisfeltet. Senteret skal være ledende på sine sentrale forskningsområder i Norge og bidra til nasjonal kunnskapsforvaltning innen fagområdene. Senteret skal bidra til en mer forskningsbasert lærerutdanning blant annet ved at ansatte og studenter i lærerutdanningen trekkes inn i forskningen. Det finnes ingen institusjoner i Norge som sikrer kontinuitet, stabilitet og forvaltning av kunnskap innen de aktuelle forskningsområdene. Det er etter disse medlemmers oppfatning avgjørende at et slikt forskningssenter knyttes til en lærerutdanningsinstitusjon. Ved Høgskolen i Hedmark finnes det høy kompetanse på praksisrelatert forskning gjennom utprøvde systemer for store kartleggingsundersøkelser og mer kvalitative klasseromsstudier.
Disse medlemmer viser til at etableringen av Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning ved Universitetet i Stavanger (UiS) har vært vellykket. Behovet er også stort for å opprette et tilsvarende forsknings- og opplæringssenter innen skriving. Forslaget om et slikt skrivesenter har vært drøftet i flere omganger, blant annet i grunnlagsdokumentene "Norsk i hundre!" (2005) og "Framtidas norskfag" (2006). I likhet med lesing er også skriving definert som en av fem grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. Vi vet også at manglende lese- og skriveferdigheter gjør at mange faller utenfor arbeidslivet. Et Nasjonalt senter for skriveforskning og skriveopplæring vil være viktig for å få til en nasjonal koordinering av forskningsbasert opplæring, og for å bidra til praksisnær forskning.
Trondheim har, gjennom et tett samarbeid mellom Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) og NTNU, i mange år vært det uformelle nasjonale knutepunktet for skriveforskning. Samarbeidet har vært både tverrfaglig og tverrinstitusjonelt, og både UiO, UMB, UiS, UiA og HiVe er etablerte samarbeidspartnere.
Disse medlemmer viser til at ingeniørutdanningen i undervannsteknologi (subsea technology) ved Høgskolen i Bergen er et fagmiljø og en næringsklynge som fikk NCE-status som ett av de fem første miljøene. Denne ingeniørutdanningen drives nå kun med næringslivsbidrag fordi departementet ikke har ønsket å gi flere studieplasser, og de øvrige ingeniørfagene ved høyskolen er så populære at kvalifiserte søkere må avvises. Dette er en av landets fremste verdiskapings- og teknologiklynger, og den bør stimuleres og videreutvikles. Ingeniørutdanningen i undervannsteknologi er også mye mer praksisbasert enn det som er vanlig, og den er bygget opp med nær tilknytting til en rekke bedrifter innenfor området.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å bevilge 5 mill. kroner til ingeniørstudiet i undervannsteknologi ved Høgskolen i Bergen, 3 mill. kroner til etablering av Senter for forskning om grunnopplæring ved Høgskolen i Hedmark, og 3 mill. kroner til Nasjonalt senter for skriveforskning og skriveopplæring ved HiST/NTNU.
Disse medlemmer vil styrke høyere utdanning og viser til andre merknader under kapittel 4.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
275 | Høyskoler | ||
50 | Basisfinansiering statlige høyskoler, forhøyes med | 84 600 000 | |
fra kr 4 982 898 000 til kr 5 067 498 000" |
Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader under kap. 271 post 50 og forslag om en samlet bevilgning til universiteter og høyskoler på 143,1 mill. kroner, hvorav 39,6 mill. kroner foreslås bevilget over kap. 272 post 70. I tillegg viser dette medlem til vårens debatt om den pressede økonomiske situasjonen ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) og mulige konsekvenser i form av reduksjoner i utdanningstilbudet, og foreslår en bevilgning på 1,7 mill. kroner i omstillingsmidler for å sikre et tilfredsstillende utdanningstilbud ved institusjonen.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
275 | Høyskoler | ||
50 | Basisfinansiering statlige høyskoler, forhøyes med | 80 900 000 | |
fra kr 4 982 898 000 til kr 5 063 798 000" |