Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

4.5 Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen

På grunn av at Kunnskapsløftet ble gradvis innført, vil det i 2008 og 2009 være behov for ekstra midler til parallell avvikling av eksamen etter både tidligere og nye læreplaner. Midlene skal dekke økte utgifter til produksjon av oppgaver og oppnevning og skolering av sensorer. Det foreslås å styrke posten med 7,0 mill. kroner i 2008 mot en tilsvarende reduksjon under kap. 230 post 1.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Det tas sikte på at Buskerud fylkeskommune skal få tilskudd til et landslinjetilbud i Vg2 ur- og instrumentmaker ved Kongsberg videregående skole fra høsten 2008. Tilskuddet dekkes innenfor bevilgningen i 2008.

Komiteen tek omtalen til orientering.

Bevilgningen fastsettes i forhold til antall elever i grunnskolen og i videregående skoler. Innrapporterte elevtall per 1. oktober 2007 viser en nedgang i antall elever sammenliknet med elevtallet som ble lagt til grunn for saldert budsjett 2008. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med om lag 5,7 mill. kroner.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det er avdekket at samiske læremidler produsert etter L’97S ligger på lager. Når det gjelder reformen Kunnskapsløftet Samisk, så er det enda ikke utviklet samiske læremidler tilpasset denne reformen. Dette gjelder verken for de som har valgt samisk som førstespråk, eller for de som har det som andrespråk. Én av utfordringene er å utdanne lærebokforfattere med samisk skriftspråk, samt å organisere de som har kompetanse til å utføre arbeidet. De fleste av disse er allerede ansatt i skoleverket. Det må derfor utvikles en frikjøpsavtale med kommuner og fylkeskommunen. Dialogen med kommunene må også styrkes i forhold til skolenes behov og ønsker. Dette medlem foreslås derfor at det bevilges 2 mill. kroner for å gi midler til en stilling som læremiddelkoordinator for samiske læremidler på nord-, lule- og sørsamisk, primært hos Fylkesmannen i Finnmark. Målet med tilskuddsordningen er å medvirke til at det blir gitt opplæring i og på samisk, i samsvar med de rettighetene som går fram av § 6–2 og 6–3 i opplæringslova, samt å styrke læreres kompetanse i samisk språk og kultur. I skoleåret 2006–2007 fikk om lag 2 672 elever i grunnskolen opplæring i samisk som første- eller andrespråk. I videregående opplæring fikk 285 elever/lærlinger opplæring i samisk våren 2007.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

225

Tiltak i grunnopplæringen

63

Tilskudd til samisk i grunnopplæringen, kan overføres, nedsettes med

3 693 000

fra kr 51 196 000 til kr 47 503 000"

Størrelsen på bevilgningen bestemmes av antall barn og unge i statlige asylmottak. Nye prognoser fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet viser en økning i forventet gjennomsnittlig belegg i mottakene i forhold til det som ble lagt til grunn i saldert budsjett. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 36,0 mill. kroner i 2008.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kjent med at Eidsvoll kommune har betydelege meirkostnader til opplæring av mindreårige asylsøkjarar i samband med opprettinga av eit statleg omsorgssenter i kommunen. Fleirtalet foreslår derfor å auke løyvinga på kap. 225 Tiltak i grunnopplæringa, post 64 Tilskot til opplæring av barn og unge i asylmottak med 1 mill. kroner for å dekkje ein del av Eidsvoll kommune sine ekstraordinære utgifter til opplæring av mindreårige asylsøkjarar i 2008.

Fleirtalet fremmar følgjande forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

225

Tiltak i grunnopplæringen

64

Tilskudd til opplæring av barn og unge i statlige asylmottak, forhøyes med

36 969 000

fra kr 60 867 000 til kr 97 836 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er urovekkende at Regjeringen i løpet av kort tid har måttet øke sitt estimat på antall asylsøkere i år fra 5 500 til 10 500. Disse medlemmer mener at årsaken til økningen i antall asylsøkere er at menneskesmuglere har fått med seg budskapet om at Norge liberaliserer samtidig som våre skandinaviske og europeiske naboland går i motsatt retning. Disse medlemmer mener at økningen av denne posten kun kommer som en følge av at Regjeringen fører en asyl- og flyktningpolitikk som er altfor liberal og naiv.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er positivt at regjeringspartiene ser at Eidsvoll kommune er påført ekstra utgifter knyttet til mindreårige asylsøkere, men tviler på at en ekstrabevilgning på 1 mill. kroner er tilstrekkelig. Dette medlem viser i den forbindelse til sine merknader og bevilgningsforslag under kap. 856 post 21, hvor dette medlem foreslår å bevilge 5 mill. kroner som skal kompensere kommunene for ekstraordinære utgifter både knyttet til økt kapasitet ved omsorgssenteret og økt bemanning i kommunen.

Regjeringen foreslår å gjennomføre et samarbeidsprosjekt mellom kriminalomsorgen, NAV og utdanningsmyndighetene innen en periode på tre år. Prosjektet skal bidra til at innsatte etter endt soning tilbakeføres til samfunnet og kommer i arbeid. Rusomsorg og boligspørsmål inngår også i dette samarbeidet. Konseptet er hentet fra Sverige og gjennomføres etter den såkalte KrAmi-modellen. Prosjektet er planlagt ledet av Fylkesmannen i Hordaland og skal vare ut 2010. Det foreslås å dekke utgifter for inntil 1 mill. kroner per år knyttet til opplæringssektorens del av prosjektet innenfor rammen av posten i prosjektperioden.

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil fremheve den omfattende kursendringen av norsk skole som regjeringen Bondevik II iverksatte gjennom utformingen og vedtakelsen av Kunnskapsløftet. En av målsettingene med Kunnskapsløftet er å endre den praksisen som har ført til at norsk skole ikke har klart oppgaven med å utjevne sosiale forskjeller blant elevene. Disse medlemmer mener at alle elever skal gis den samme sjansen til å realisere sine evner, uavhengig av hvilken bakgrunn de kommer fra. Kunnskapsløftet understreker at leksehjelp er et viktig tiltak i dette arbeidet, for å tilpasse oppfølgingen til den enkeltes behov og motivere til innsats og læring.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å bevilge 25 mill. kroner til ulike leksehjelpstiltak.

Disse medlemmer fremmer dermed følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

225

Tiltak i grunnopplæringen

76

(NY) Leksehjelp, bevilges med

25 000 000"

Komiteens medlem fra Venstre viser til at leksehjelp er et viktig tiltak som gir bedre tilrettelegging av opplæringen for den enkelte elev. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2008, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2007–2008) hvor Venstre foreslo å styrke satsingen på leksehjelp med 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at en bevilgning til sommerskole er et langt viktigere tiltak i kunnskapssatsingen enn blant annet frukt og grønt-bevilgningen fra Regjeringen.

Disse medlemmer fremmer dermed følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

225

Tiltak i grunnopplæringen

77

(NY) Sommerskole, bevilges med

5 000 000

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at tallet på søkere til allmennlærerutdanningene har falt med 19 pst. de to siste årene, samtidig som frafallet på allmennlærerutdanningene er på opp mot 30 pst. Videre vet vi at mange unge lærere står i yrket i forholdsvis kort tid. Regjeringen skal i tillegg innføre en timetallsutvidelse i grunnskolen fra høsten 2008, men har samtidig ikke foretatt noen systematisk gjennomgang av behovet for nye lærere i forbindelse med denne utvidelsen. I svar på spørsmål fra Høyre skriver Kunnskapsdepartementet at "Det er skoleeiers ansvar å sikre at det er kompetente lærere i sine skoler". Denne defensive holdningen fra departementet gir grunn til bekymring, og det er urovekkende at Regjeringen ikke ønsker å sette inn konkrete tiltak for å bedre rekrutteringen til læreryrket.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at om lag halvparten av lærerne i den videregående skolen er over 50 år, og mange av disse vil forsvinne ut av skolen de nærmeste årene. Samlet går 85 pst. av lærerne av før fylte 67 år med en annen avgangsform enn alderspensjon. Både samfunnet generelt og elevene spesielt vil ha stor nytte av å beholde denne kompetente arbeidskraften lenger i skoleverket enn i dag. Disse medlemmer har tidligere foreslått flere tiltak for å beholde lærere i skolen, men Regjeringen har frem til i dag dessverre ikke ønsket å iverksette noen konkrete tiltak for å beholde eldre lærere i skoleverket. Disse medlemmer mener at det haster med å sette inn tiltak. Et tiltak er å tilby en bonusordning for eldre lærere, slik at de får en økonomisk stimulans til å fortsette som undervisere. Dermed beholdes deres kompetanse i skolen. Et annet tiltak er å gjøre om undervisningsplikten for eldre lærere som av ulike grunner ønsker å undervise mindre, slik at de bruker mindre arbeidstid på undervisning og mer arbeidstid på å veilede yngre lærere og å utvikle fagene og de pedagogiske metodene. På den måten legges det til rette for å beholde mange kvalifiserte lærere i skolen, selv om de ikke ønsker å undervise like mye som før. Staten forutsettes å gå inn med ekstraordinære midler til kommuner og fylkeskommuner for å finansiere disse tiltakene, slik at de kan etableres.

Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 40 mill. kroner til ulike seniortiltak for lærere.

Disse medlemmer har tidligere fremmet forslag om å bruke Statens lånekasse for utdanning som et aktivt virkemiddel for å rekruttere flere lærerstudenter.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 40 mill. kroner til ulike lærerrekrutteringstiltak.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

225

Tiltak i grunnopplæringen

80

(NY) Seniortiltak lærere og andre rekrutteringstiltak, bevilges med

80 000 000

Komiteens medlem fra Venstre viser i denne forbindelse til sine merknader og bevilgningsforslag vedrørende nasjonale rekrutteringsplaner for lærere under kap. 226 post 21.