Ved EØS-komiteens beslutning nr. 134/2007 av 26. oktober
2007 ble det besluttet å endre EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære
og plantesanitære forhold) og vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder,
prøving og sertifisering) ved innlemmelse av europaparlaments- og
rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om fastsettelse
av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse
av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse
av fremgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet (EUs matlovsforordning).
Innlemmelsen av EUs matlovsforordning med gjennomføringsbestemmelser
innebærer at Norge knytter seg til EUs generelle prinsipper for
å sikre et høyt nivå når det gjelder mattrygghet, og blir medlem
i Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (European Food
Safety Authority - EFSA).
Forordningens prinsipper har senere blitt fulgt opp
gjennom flere forordninger, blant annet om næringsmiddelhygiene
og kontroll. Forordning (EF) nr. 852/2004, forordning (EF) nr. 853/2004,
forordning (EF) nr. 854/2004 og forordning (EF) nr. 882/2004 samt
tilhørende rettsakter, er innlemmet i EØS-avtalen ved en egen EØS-komitébeslutning.
Anmodning om Stortingets samtykke til innlemmelse i EØS-avtalen
av disse rettsaktene er fremmet i egen proposisjon, St.prp. nr.
46 (2007–2008).
Gjennom denne proposisjonen anmodes det om Stortingets
samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 134/2007
av 26. oktober 2007. Samtykke er nødvendig fordi norsk deltakelse
i Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet innebærer årlige
økonomiske forpliktelser, jf. Grunnloven § 26 annet ledd og artikkel
103 i EØS-avtalen.
EØS-komiteens beslutning i uoffisiell norsk oversettelse
følger som trykt vedlegg til proposisjonen. Europaparlaments- og
rådsforordning (EF) nr. 178/2002 i uoffisiell norsk oversettelse følger
som utrykt vedlegg og finnes elektronisk på http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/regpubl/stprp.
Hovedformålet med matlovsforordningen er å sikre
et høyt vernenivå for menneskers helse og for forbrukerinteresser
når det gjelder næringsmidler, samt sikre at det indre marked fungerer
effektivt. Lovgivningen er basert på et helhetssyn, som dekker hele
spekteret av ulike forhold fra jord/fjord til bord.
Ett av forordningens grunnleggende prinsipper er
at lovgivningen skal baseres på vitenskapelige vurderinger av høy
kvalitet, som utarbeides av uavhengige eksperter etter en risikoanalyse.
Ved innføring av midlertidige tiltak skal det legges vekt på føre-var-prinsippet
(forsiktighetsprinsippet). Det skal også sikres sporbarhet av fôr
og næringsmidler, samt av ingredienser, dyr og innsatsvarer som
benyttes i fôr- og næringsmiddelproduksjonen. Det primære ansvaret
for næringsmiddel- og fôrtryggheten ligger hos virksomhetene, mens
medlemsstatene har ansvaret for å sikre håndhevelse av næringsmiddellovgivningen.
Forordningen fastsetter også prosedyrer til
bruk ved vurdering av helsefare og innfører et eget hurtig varslingssystem
for helsefarlige næringsmidler og fôr (Rapid Alert System for Food
and Feed – RASFF).
I innledningen til forordningen pekes det på
at det vitenskapelige og tekniske grunnlaget for fellesskapslovgivningen
på fôr- og næringsmiddelområdet stadig blir mer viktig og komplisert. EU
har derfor valgt å opprette en europeisk myndighet for næringsmiddeltrygghet,
kalt European Food Safety Authority (EFSA). Matlovsforordningen
oppretter denne myndigheten og stiller krav til dens organisering,
oppgaver og ansvar.
EFSAs hovedoppgave er å være et sentrum for fremskaffelse
av uavhengige vitenskapelige vurderinger i saker som har en direkte
eller indirekte virkning på næringsmiddeltryggheten, herunder risikovurderinger
knyttet til dyrehelse, dyrevelferd og plantehelse. I tillegg skal
EFSA foreta risikovurderinger knyttet til GMO, på generell basis,
og på ernæringsmessige spørsmål knyttet til fellesskapslovgivningen.
EFSA er gitt et vidt virkeområde slik at myndigheten
kan dekke alle leddene i næringsmiddelproduksjonen fra primærproduksjonen
av trygt fôr, og helt frem til overlevering av maten til forbrukerne.
EFSA skal innhente informasjon fra hele verden, og følge den vitenskapelige
utviklingen nøye. EFSAs vitenskapelige vurderinger vil danne grunnlaget
for utvikling av regelverk i regi av Europakommisjonen. Kommisjonen
vil være EFSAs primære oppdragsgiver, men EFSA vil også kunne behandle
spørsmål fra Europaparlamentet og medlemsstatene. I tillegg kan
EFSA selv ta initiativ til å foreta risikovurderinger.
EFSA er organisert med et styre, en daglig leder med
sekretariat, et rådgivende utvalg, en vitenskapskomité og en rekke
vitenskapsgrupper.
I vedlegg til EØS-komiteens beslutning nr. 134/2007
av 26. oktober 2007 angis hvilke tilpasningstekster som er inntatt.
Den generelle tilpasningsteksten regulerer EFTA-statenes mulighet
til deltakelse i EFSA, som er følgende:
Anledning til å delta
i EFSAs rådgivende utvalg.
Deltagelse i en kriseenhet som etableres
i henhold til artikkel 56 nr. 2, når krisen berører en EFTA-stat
direkte.
Mulighet til deltagelse i vitenskapskomiteen/vitenskapsgruppene.
Informasjonsutveksling bl.a. om EFSAs vitenskapelige
undersøkelser.
Medlemmer til vitenskapskomiteen velges ut fra personlig,
faglig kompetanse. EFTA-statene kan ikke på eget initiativ be EFSA
om vitenskapelige uttalelser, slik det er nedfelt i artikkel 29
at Kommisjonen, Europaparlamentet og medlemsstatene kan. For å kunne
be EFSA om en vitenskapelig uttalelse, må EFTA-statene ta kontakt
med Kommisjonen, som kan videresende forespørselen hvis den er av
interesse for Fellesskapet.
Norge vil ha rett til deltakelse i komiteer
under Kommisjonen, det vil si i Standing Committee on The Food Chain
and Animal Health (SCFCAH), som ble etablert ved forordningens ikrafttredelse
i februar 2002, og hvor Norge har deltatt som observatør.
I og med at handelspolitikk ikke er en del av EØS-avtalen,
er det tatt inn en tilpasningstekst til denne artikkelen, som slår
fast at varer som er trukket tilbake fra markedet i EU ikke kan
eksporteres til en tredjestat via en EFTA-stat.
Videre er det inntatt en tilpasningstekst som
regulerer hvilke prosedyrer som skal gjelde for EFTA-statene i nødssituasjoner.
Med slike nødssituasjoner menes situasjoner som kan oppstå dersom
det er åpenbart at næringsmidler eller fòr, med opprinnelse i Fellesskapet
eller importert fra en tredjestat, sannsynligvis vil utgjøre en alvorlig
risiko for menneskers/dyrs helse eller for miljøet.
I nødssituasjoner som ikke omfatter flere ledd
i kjeden, som for eksempel rene dyresykdommer, vil de sikkerhetsklausuler
som i dag finnes i de ulike vedlegg til EØS-avtalen fortsatt bestå,
og gjelde for situasjoner som kun oppstår i forhold til de enkelte
vedleggene.
Tilpasningsteksten regulerer videre framgangsmåte
ved behov for mekling. Dette innebærer at dersom EFTA-statene har
behov for mekling vedrørende tiltak truffet av en EU-stat, skal
EØS-komiteen trekkes inn i saken.
Tilpasningsteksten ivaretar også funksjonen
til EFTAs overvåkningsorgan (ESA), som overvåker av EFTA-statenes
forpliktelser i henhold til EØS-avtalen. ESA vil få anledning til
å be om vitenskapelig og teknisk assistanse, og kan stille vitenskapelige
spørsmål vedrørende forholdsregler for beskyttelsestiltak.
Forordningens generelle prinsipper skal danne utgangspunktet
for fremtidig lovgivning på matområdet i EU, og er slik sett å sammenligne med
nasjonale rammelover.
Norske fagmiljøer og myndigheter ser positivt på
helhetssynet, som dekker hele spekteret av ulike forhold fra fjord/jord
til bord, og de faglige prinsippene som ligger til grunn for forordningen.
I den norske matloven, lov om matproduksjon og mattrygghet mv.,
ble vedtatt av Stortinget 15. desember 2003 og iverksatt 1. januar
2004, er de samme prinsippene lagt til grunn.
Det har vært viktig for Norge å få anledning
til å delta i Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet
(EFSA) for å kunne være med å påvirke i fora som bidrar til regelverksutviklingen
på næringsmiddelområdet. Det har videre vært viktig å få videreført
deltakelse i SCFCAH under Kommisjonen. Norge har i SCFCAH og i de
forberedende arbeidsgruppene gode muligheter til å legge frem sitt
syn på saker, noe som gir oss innflytelse og påvirkningsmuligheter
selv om vi ikke har stemmerett.
Tilpasningene til rettsakten vedrørende nødssituasjoner
som omtalt i punkt 4.1 i proposisjonen, gjør at gjeldende prosedyrer
for beskyttelsestiltak i EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære
forhold), utvides til også å gjelde for fôr- og næringsmiddelområdet.
Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet
og Landbruks- og matdepartementet finner at forordningen med de
avtalte tilpasninger ivaretar norske interesser på en tilfredsstillende
måte, og tilrår at EØS-komiteens beslutning nr. 134/2007 av 26. oktober
2007 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EF) nr. 178/2002
om næringsmiddelregelverket og om opprettelse av Den europeiske
myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) mv., godkjennes. Utenriksdepartementet
slutter seg til dette.
EFSA skal finansieres av bidrag fra EU og fra enhver
annen stat som EU har inngått avtaler med. EFSA vil også kreve inn
gebyr for ulike tjenester den yter, herunder utgivelse av publikasjoner,
konferanser og utdanning.
Dette innebærer også en årlig økonomisk forpliktelse
i form av et norsk bidrag til EFSA. EFSAs budsjett for 2008 er om
lag 65 mill. euro. Med bakgrunn i EØS-avtalens artikkel 82 nr. 1(a)
og protokoll 32 til EØS-avtalen, vil EØS/EFTA-statene i 2008 til
sammen bidra med om lag 1,5 mill. euro for deltakelse i myndigheten. Dette
tilsvarer 2,37 pst. av det totale budsjettet. Av denne summen vil
Norges bidrag være om lag 1,43 mill. euro (med dagens valutakurs
11,3 mill. kroner) i 2008, stigende til ca. 1,7 mill. euro i 2013.
Denne utgiften vil bli dekket over budsjettet
til Helse- og omsorgsdepartementet (kap. 703 Internasjonalt samarbeid).
Komiteens utkast til innstilling ble 29. mai
2008 oversendt utenrikskomiteen til uttalelse. Utenrikskomiteen
meddelte i sitt svar av 4. juni 2008 til komiteen at den ikke hadde
merknader til innstillingen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen
og Arne L. Haugen, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr,
Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, fra Høyre, Torbjørn Hansen og
Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan,
fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, fra Senterpartiet,
lederen Ola Borten Moe, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug,
viser til Regjeringens forslag om godkjenning av EØS-komiteens beslutning
nr. 134/2007 av 26. oktober 2007 om innlemmelse i EØS-avtalen av
forordning (EF) nr. 178/2002 om næringsmiddelregelverket og om opprettelse av
Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) mv. Komiteen støtter dette.
Komiteen viser videre til at
innlemmelse av EUs matlovsforordning innebærer at Norge knytter
seg til EUs generelle prinsipper i forhold til mattrygghet og dermed
blir medlem i Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (European
Food Safety Authority).
Komiteen viser til hovedoppgaven
til EFSA som er å være et sentrum for framskaffelse av uavhengige
vitenskapelige vurderinger i saker som har innvirkning på næringsmiddeltryggheten.
EFSA skal videre foreta risikovurderinger knyttet til GMO, på generell
basis, og på ernæringsmessige spørsmål knyttet til fellesskapslovgivningen. Komiteen har
merket seg at EFSAs vitenskapelige vurderinger vil danne grunnlaget
for utvikling av regelverk i regi av Europakommisjonen.
Komiteen har merket seg at forordningens
generelle prinsipper skal danne grunnlag for fremtidig lovgivning
på matområdet i EU, og at norske fagmiljøer og myndigheter ser positivt
på helhetssynet og de faglige begrunnelsene som ligger til grunn
for forordningen. Komiteen viser videre til at det
har vært viktig for Norge å få anledning til å delta i EFSA for
å kunne være med å påvirke i fora som bidrar til regelverksutviklingen
på næringsmiddelområdet. Komiteen er oppmerksom på
at et medlemskap også vil innebære en årlig budsjettforpliktelse
som vil dekkes over budsjettet til Helse- og omsorgsdepartementet.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre følgende
vedtak:
Stortinget samtykker i godkjenning av EØS-komiteens
beslutning nr. 134/2007 av 26. oktober 2007 om innlemmelse i EØS-avtalen
av forordning (EF) nr. 178/2002 om næringsmiddelregelverket og om
opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet
(EFSA) mv.
Oslo, i næringskomiteen, den 5. juni 2008
Ola Borten Moe |
leder og ordfører |