Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
I Norge bruker husholdninger årlig om lag 10 % av det totale energiforbruket til belysning. Sparepotensialet for denne energibruken er betydelig. Innenfor belysning finnes det i dag flere ulike teknologier, blant annet LED-pærer (lysemitterende dioder), lysrør, halogenpærer, sparepærer og glødepærer. Energibruk, levetid, pris, lyskvalitet og tilgjengelighet på markedet er forskjellig for de ulike belysningsteknologiene. Potensialet for energisparing ved en overgang til mer energisparende lyskilder vil variere avhengig av hvilke belysningsteknologier som overtar for glødepæren.
Lysdioder er i dag antatt å være fremtidens lyskilde. Teknologien er svært energieffektiv og produktene har lang levetid, men utviklingen har ikke kommet langt nok til at lysdioder er et fullgodt alternativ for alminnelig belysning. Teknologien er foreløpig svært kostbar. Sparepærer er energieffektive og har lang levetid, men har til nå ikke gitt like god lyskvalitet som en glødepære eller en halogenpære. Sparepærer og lysrør inneholder miljøgiften kvikksølv. Til tross for dagens obligatoriske returordning for lyskilder som inneholder miljøgifter, blir bare halvparten av alle omsatte sparepærer og lysrør returnert til gjenvinning etter bruk. Ett viktig punkt i en strategi for utfasing av glødepærer er dermed å få på plass gode returordninger.
I arbeidet med gjennomføringsdirektivet under eco-designdirektivet vurderes ulike utfasingsscenarier for glødelampen. Vi deltar aktivt i de fora hvor dette diskuteres. Dersom utfasingen skal bli vellykket må det gjøres grundige vurderinger av de miljømessige, markedsmessige og energimessige konsekvenser.
Glødepærer skal fases ut. Vi må vurdere utfasingsscenarioer ut fra norske forhold. For å oppnå en energisparende effekt raskt, er det nødvendig med et offensivt løp for utfasing av de minst energieffektive pærene i Norge. EØS-avtalen legger i utgangspunktet noen begrensninger på hva vi ensidig kan gjøre i Norge, men vårt utgangspunkt er at vi skal jobbe for å utnytte handlingsrommet. En konkret utfasingsbane vil vi komme tilbake til.