4.1.1 Sammendrag

Meldingen viser til at en av de sterkeste drivkreftene bak arbeidsmigrasjon er muligheten den enkelte ser for å bedre sin og familiens levestandard. Den individuelle gevinsten kan være størst for mennesker med liten eller ingen fagutdanning som kommer fra land med høy arbeidsledighet og lavt lønnsnivå. For disse kan også risikoen være høy, ikke minst når de ved opphold over lengre perioder møter krav om språkkunnskaper og tilpasning til ukjente forhold i arbeids- og samfunnsliv. Arbeidsledighet og avhengighet til velferdsstaten kan bli resultatet dersom man ikke klarer denne tilpasningsprosessen.

I en del innvandrergrupper som opprinnelig kom til Norge som arbeidsinnvandrere i første halvdel av 1970-tallet, er deltakelsen i arbeidslivet, særlig blant kvinner, relativt lav, og bruken av velferdsytelser høy. At medfølgende ektefelle deltar i arbeidslivet er viktig, blant annet for å hindre at disse husholdningene gjennomgående får en lavere inntekt enn resten av befolkningen. Arbeidsledigheten blant innvandrerne fra de nye EU-landene er liten og bruken av velferdsordninger er så langt beskjeden. Utviklingen på dette området må likevel følges nøye med sikte på å forebygge at den enkelte faller ut av arbeidslivet.

4.1.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til meldingens problematisering rundt utviklingseffektene av arbeidsmigrasjon fra fattige avsenderland og mener Regjeringen må være svært oppmerksom på at fattige mennesker, særlig kvinner, er sårbare overfor utnyttelse, tvangsarbeid og i verste fall menneskehandel, i en migrasjonssituasjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener Regjeringen må være opptatt av de spesielle forholdene som enkelte arbeidsmigranter i landet vårt lever under, og ber Regjeringen iverksette ytterligere tiltak.

Komiteen viser til at polske arbeidstakere i Norge mener at språkvansker er den største hindringen for å komme inn på det norske arbeidsmarkedet.

Komiteen mener det er viktig å unngå at mennesker blir utnyttet og brukt som billig, ufaglært arbeidskraft. Det gjelder for eksempel hvis en au pair brukes som underbetalt hushjelp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er kjent med at stiftelsen Atlantis, som driver Norges største au pair-formidling, er bekymret fordi mange unge jenter selv ordner sitt au pair-opphold via nettformidling. Representant for stiftelsen mener alle som kommer til Norge som au pair, bør komme gjennom en seriøs formidler. Disse medlemmer er kjent med at dette gjøres i USA. Disse medlemmer er også kjent med at UDI har blitt kontaktet om dette, men at det av kapasitetshensyn ikke har blitt hensyntatt.

Disse medlemmer viser til sitt forslag under punkt 6.1.2 om å be Regjeringen vurdere godkjenningsordninger og regelverk med hensyn til det å være au pair i Norge.