Meldingen viser til at en av de sterkeste drivkreftene
bak arbeidsmigrasjon er muligheten den enkelte ser for å bedre sin
og familiens levestandard. Den individuelle gevinsten kan være størst
for mennesker med liten eller ingen fagutdanning som kommer fra
land med høy arbeidsledighet og lavt lønnsnivå. For disse kan også
risikoen være høy, ikke minst når de ved opphold over lengre perioder
møter krav om språkkunnskaper og tilpasning til ukjente forhold
i arbeids- og samfunnsliv. Arbeidsledighet og avhengighet til velferdsstaten
kan bli resultatet dersom man ikke klarer denne tilpasningsprosessen.
I en del innvandrergrupper som opprinnelig kom til
Norge som arbeidsinnvandrere i første halvdel av 1970-tallet, er
deltakelsen i arbeidslivet, særlig blant kvinner, relativt lav,
og bruken av velferdsytelser høy. At medfølgende ektefelle deltar
i arbeidslivet er viktig, blant annet for å hindre at disse husholdningene
gjennomgående får en lavere inntekt enn resten av befolkningen.
Arbeidsledigheten blant innvandrerne fra de nye EU-landene er liten
og bruken av velferdsordninger er så langt beskjeden. Utviklingen
på dette området må likevel følges nøye med sikte på å forebygge
at den enkelte faller ut av arbeidslivet.
Komiteen viser til
meldingens problematisering rundt utviklingseffektene av arbeidsmigrasjon
fra fattige avsenderland og mener Regjeringen må være svært oppmerksom
på at fattige mennesker, særlig kvinner, er sårbare overfor utnyttelse,
tvangsarbeid og i verste fall menneskehandel, i en migrasjonssituasjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener Regjeringen må være
opptatt av de spesielle forholdene som enkelte arbeidsmigranter
i landet vårt lever under, og ber Regjeringen iverksette ytterligere
tiltak.
Komiteen viser til
at polske arbeidstakere i Norge mener at språkvansker er den største
hindringen for å komme inn på det norske arbeidsmarkedet.
Komiteen mener det er viktig
å unngå at mennesker blir utnyttet og brukt som billig, ufaglært arbeidskraft.
Det gjelder for eksempel hvis en au pair brukes som underbetalt
hushjelp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er kjent med at stiftelsen
Atlantis, som driver Norges største au pair-formidling, er bekymret
fordi mange unge jenter selv ordner sitt au pair-opphold via nettformidling.
Representant for stiftelsen mener alle som kommer til Norge som
au pair, bør komme gjennom en seriøs formidler. Disse medlemmer er
kjent med at dette gjøres i USA. Disse medlemmer er
også kjent med at UDI har blitt kontaktet om dette, men at det av kapasitetshensyn
ikke har blitt hensyntatt.
Disse medlemmer viser til sitt
forslag under punkt 6.1.2 om å be Regjeringen vurdere godkjenningsordninger
og regelverk med hensyn til det å være au pair i Norge.
For arbeidsgivere ligger det store potensielle gevinster
knyttet til mulighetene for å rekruttere arbeidskraft fra utlandet.
Arbeidsinnvandring betyr først og fremst at næringslivet får økt
tilgang til arbeidskraft og kompetanse. Samtidig tar arbeidsgivere
et ansvar og en risiko når de rekrutterer og ansetter arbeidskraft
fra utlandet. Det kan for eksempel være vanskelig å vurdere den
utenlandske kompetansen. Det er i mange tilfeller også kostnadskrevende
å rekruttere fra utlandet, selv om en forventning om å begrense veksten
i lønnskostnadene kan være en grunn til å bruke utenlandsk arbeidskraft.
I de fleste tilfellene vil derfor rekruttering av arbeidskraft fra
utlandet framstå som en alternativ strategi som først prøves ut
etter at det har vist seg umulig å besette en ledig stilling med
innenlandsk arbeidskraft.
Mulighetene for arbeidsinnvandring påvirker næringslivets
rammevilkår og bedriftenes valg og strategier på kort og lang sikt.
Alternativt til å rekruttere og ansette arbeidstakere fra utlandet, kan
bedriftene velge å kjøpe tjenester fra utlandet eller å flytte ut
hele eller deler av virksomheten til utlandet.
Komiteen viser til
at for visse grupper faglærte er det et skjerpet kompetansekrav.
For tiden gjelder dette religiøse ledere som imamer og nasjonalitetskokker.
Når det gjelder nasjonalitetskokker,
er komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre, kjent med at enkelte arbeidsgivere har møtt store
hindringer og opplevd mye frustrasjon i møtet med norske myndigheter
når det gjelder både saksbehandlingstid og vurdering av om kriterier
er oppfylt. Flertallet mener det bør åpnes for større
grad av fleksibilitet i forvaltningen av slike saker.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at ulike lands fagutdanningstradisjoner
bør tillegges vekt. Disse medlemmer er i tvil om
meldingen tar tilstrekkelig hensyn til disse faktorene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
imot at enhver restaurant og enhver moské fritt skal kunne importere
arbeidskraft fra ikke-vestlige land uten at de samtidig påtar seg den
finansielle risikoen knyttet til dette. Disse medlemmer viser
til at ordningen med nasjonalitetskokker har vært gjenstand for
omfattende misbruk, og mener enhver arbeidsinnvandringsordning skal
bygge på norske interesser, og ikke være et smutthull for innvandrere
som ønsker å hente hele storfamilien til Norge.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt forslag under
punkt 6.1.2 om å be Regjeringen endre reglene for arbeidstillatelse
som faglært/spesialist, slik at kravene til kompetanse i større grad
bestemmes av arbeidsgiverne.
Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag
om at høyt kvalifiserte spesialister og nøkkelpersonell defineres
som personer med tilbud om lønn over et visst nivå. Disse
medlemmer viser til at enkelte organisasjoner mener at lønnsnivået
som er blitt antydet fra Regjeringens side, ligger på et altfor
høyt nivå.
Disse medlemmer er ikke enige
i Regjeringens forslag og viser til sitt alternative forslag under
punkt 6.1.2 om å be Regjeringen sørge for at de krav som stilles
til arbeidsgivere, må fyller vilkårene etter lov om offentlige anskaffelser, dvs.
at de kan fremlegge attester for merverdi og skatt, og som overholder
lovbestemte krav innen helse, miljø og sikkerhet.
Arbeidsmigrasjon bidrar ikke nødvendigvis til
å tappe avsenderlandene for arbeidskraft som de selv har behov for.
I mange tilfeller vil det kunne bidra til redusert arbeidsledighet
og til å dempe negative effekter som følger av et stort overskudd
på arbeidskraft. Det kan hevdes at innlemmelsen i det felles europeiske
arbeidsmarkedet i 2004 ga de nye medlemslandene en mulighet for bedring
av nasjonale arbeidsmarkeder.
I tillegg bidrar arbeidsmigrasjon med inntekter
i utenlandsk valuta som sendes til hjemlandet, etablering av samarbeid
og nettverk mellom avsenderland og mottakerland, og teknologioverføring
og høyere kunnskapsnivå når innvandrere returnerer eller setter
i gang virksomhet i sine hjemland.
Enkelte avsenderland opplever at viktig kompetanse
forsvinner ut av landet. Problemer knyttet til hjerneflukt er særlig
alvorlig innenfor helse- og omsorgssektoren og på grunn av de akutte
behovene for denne typen arbeidskraft i en del fattige land. Det
er tatt en rekke internasjonale initiativer de siste årene for å
motvirke at det globale underskuddet av helsepersonell får særlig negative
utslag for fattige land. Norge deltar aktivt i denne prosessen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til forslag
om arbeidsinnvandring fra tredjeland og synspunktene som er knyttet
til utviklingsperspektivet i meldingen. Flertallet er
opptatt av utviklingseffektene av arbeidsmigrasjon fra fattige avsenderland. Flertallet støtter
meldingens synspunkter på de positive og de negative sidene som
avsenderlandene kan oppleve med hensyn til arbeidsmigrasjon, og
er enig i at problemer knyttet til hjerneflukt er særlig alvorlig
innenfor helse- og omsorgsyrkene.
Flertallet vil fremheve at Norge
må jobbe for omfattende internasjonale retningslinjer når det gjelder
migrasjon og rekruttering spesielt av helsepersonell. Flertallet er
opptatt av at ressursfordelingen mellom fattige og rike i verden ikke
må gjøres enda skjevere av norsk arbeidsinnvandringspolitikk, men
at den heller må bidra til å finne tiltak som kan være med å utjevne
forskjellene.
Flertallet viser til de tiltak
som er implementert i EU om forsvarlig rekruttering av nøkkelpersonell
og mener disse bør følges også i Norge. Flertallet mener
det også er viktig at fokus rettes mot midlertidig arbeidsinnvandring (sirkulær
migrasjon).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen i meldingen trekker frem tre grunner til at Norge
bør satse på egen rekruttering av helsepersonell fremfor rekruttering
fra tredjeland, nemlig den globale situasjonen med mangel på helsepersonell
i en rekke land, det planleggingsmessige perspektivet som tilsier
at vi har god nok tid til å legge til rette for innenlandsk rekruttering,
og at Norge bør unngå å dekke varige behov for en yrkesgruppe fra
utlandet. Disse medlemmer tolker dette som at masseimport
av utenlandsk helsepersonell ikke er en aktuell problemstilling.
Innenlands bidrar arbeidsinnvandring i første
rekke til å dekke etterspørsel etter arbeidskraft, fjerne flaskehalser
i produksjonen og begrense pressproblemer i økonomien. På lengre
sikt kan mangfold i arbeidslivet også bidra til å vitalisere arbeidsmarkedet
og økonomien gjennom å tilføre ny kompetanse, nye perspektiver og
økt kreativitet. Samtidig fører økt sysselsetting til økte inntekter.
Dette, sammen med en vekst i befolkningen som følge av innvandring,
gir økt etterspørsel etter varer og tjenester, som igjen øker behovet
for arbeidskraft. I et langsiktig perspektiv kan det tenkes at etterspørselen
etter arbeidskraft øker like mye som den ekstra tilgangen av arbeidskraft.
Bruttonasjonalproduktet vil øke, men virkningen på bruttonasjonalprodukt
pr. person kan bli tilnærmet nøytral.
De økonomiske virkningene av arbeidsinnvandring
over tid vil være forskjellig avhengig av om arbeidsinnvandrerne
bare blir her midlertidig eller bosetter seg permanent og eventuelt
sammen med familie. Midlertidig arbeidsinnvandring som følger konjunkturene
og som bidrar til å fylle kortsiktige behov i arbeidsmarkedet, bidrar
til økt fleksibilitet og økt kapasitet i arbeidsmarkedet. Avgjørende
for de langsiktige samfunnsmessige effektene av permanent arbeidsinnvandring
er først og fremst utviklingen i langsiktig yrkesaktivitet og produktivitet
hos arbeidsinnvandrerne som velger å bli her, samt graden av familiegjenforening
og yrkesfrekvensen til eventuelle familiemedlemmer. Økt varig arbeidsinnvandring
vil gi en økning i befolkningen, men høyere folketall gir ikke økt velstand
i seg selv. Større befolkning innebærer at flere må forsørges, og
flere har behov for varer og tjenester som eldreomsorg og helsevesen
etter hvert som de blir eldre.
Produktiviteten vil blant annet avhenge av hvilke
kvalifikasjoner innvandrerne har. Jo mer kvalifisert arbeidskraften
er, jo større vil produktivitetseffekten kunne være. Erfaringer
viser at høyt faglig kvalifiserte innvandrere takler de integreringsmessige
utfordringene på en bedre måte enn innvandrere med lavere fagkompetanse.
Det reduserer de sosiale kostnadene knyttet til arbeidsinnvandring.
Hvor lett innvandrerne integreres i arbeidslivet vil avhenge av
mange forhold, blant annet hvilken type kompetanse som allerede
finnes innenlands.
Det kan også være grunn til å spørre om arbeidsinnvandringen
bidrar til produktivitetsendringer i økonomien samlet. Selv om det
er vanskelig å si noe spesifikt om størrelsen av en slik effekt,
er det likevel grunn til å tro at arbeidsinnvandring, som handel
på tvers av grensene, bidrar til en mer effektiv global arbeidsdeling
og dermed en større samlet produksjon.
De innenlandske virkningene av arbeidsinnvandring
kan fordele seg ulikt mellom ulike innenlandske grupper. For bedrifts-
og kapitaleiere vil økt innvandring være et gode, ettersom økt tilgang
på arbeidskraft generelt vil begrense veksten i lønnsnivået. Blant
innenlandske arbeidstakere vil noen grupper kunne oppleve økt konkurranse
om jobbene som følge av arbeidsinnvandring, mens andre grupper kan
oppleve økende etterspørsel etter egen kompetanse, for eksempel
som følge av at flaskehalser fjernes.
Generelt er det slik at de gruppene som likner mest
på arbeidsinnvandrerne, vil være mest utsatt for konkurranse. Ufaglært
arbeidskraft kan relativt lett erstattes med lavt kvalifiserte arbeidsinnvandrere.
Det er derfor særlig i den delen av arbeidsmarkedet hvor det rekrutteres ufaglært
arbeidskraft at det kan være utfordringer knyttet til fortrengning
av ledig innenlandsk arbeidskraft.
Høy yrkesdeltakelse blant arbeidsinnvandrere som
blir i landet, vil også være avhengig av at arbeidsinnvandrere får
god informasjon om det norske samfunnet, muligheter for å lære
norsk og at de bruker de mulighetene som finnes. Behovet vil variere
mellom ulike grupper arbeidsinnvandrere, og tiltak bør tilpasses
de enkelte gruppenes behov. Tiltak som informasjon og norskopplæring
bidrar til å legge grunnlaget for en mer stabil utnyttelse av arbeidskraften
for de som blir i landet gjennom å bidra til å øke den enkeltes
omstillingsevne ved konjunkturendringer og framtidige strukturelle
endringer. Et flertall av dem som familiegjenforenes med arbeidsinnvandrere,
er kvinner. Det er viktig at også disse kvinnene får mulighet til
å bidra i samfunnet gjennom deltakelse i arbeidslivet. Barna til
arbeidsinnvandrerne som blir i landet, må gis samme muligheter og
rettigheter som andre barn.
Sosial dumping kan følge i kjølvannet av økt
arbeidsinnvandring. Etter Regjeringens vurdering er det sosial dumping
av utenlandske arbeidstakere både ved brudd på helse-, miljø- og
sikkerhetsregler, herunder regler om arbeidstid og krav til bostandard,
og når lønn og andre ytelser er uakseptabelt lave sammenliknet med
hva norske arbeidstakere normalt tjener, eller ikke er i tråd med
allmenngjøringsforskrifter der slike gjelder. Sosial dumping er
i tillegg uheldig for andre arbeidstakere og virksomheter i Norge
fordi det kan føre til en urettferdig konkurransesituasjon med urimelig
press på opparbeidete rettigheter og svekket rekruttering til særlig
utsatte yrker og bransjer, og fordi seriøse bedrifter kan tape oppdrag
og kunder til useriøse aktører.
Flere forhold tilsier at en i forbindelse med
økt arbeidsinnvandring også må rette oppmerksomhet mot svart arbeid
og illegal innvandring. For det første viser erfaring at det i tilknytning
til store legale arbeidskraftsstrømmer også vil kunne følge en illegal
innvandringsstrøm. For det andre vil de illegale innvandrerne kunne være
villige til å ta arbeidsoppgaver til en lavere lønn enn nordmenn.
For det tredje vil det, dersom svart arbeid og illegal arbeidsinnvandring får
lov til å utvikle seg over tid, kunne skapes grunnlag for annen
kriminalitet. Gjennom handlingsplanen mot sosial dumping arbeides
det på bred front for å motvirke slike mulige utviklingstrekk. Tiltak
for å motvirke og avsløre svart arbeid er også en viktig del av
Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet, med vektlegging
av samarbeid mellom de berørte etatene.
I meldingen legges det til grunn at politikken
for arbeidsinnvandring utformes innenfor rammene av det norske velferdssamfunnets
institusjoner og ordninger. Store migrasjonsstrømmer over lang tid
vil kunne kreve en vurdering av innrettingen både på inntektssikringsordninger
og velferdstjenester. Den utviklingen vi har sett så langt, tilsier
imidlertid ikke at det er behov for å drøfte dette nå.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til Econ og
Menons beregninger av hvordan næringsstrukturen vil utvikle seg
fram mot 2025. Flertallet peker på at deres framskriving
kun tar utgangspunkt i at arbeidsstyrken ikke vil vokse vesentlig
fremover. Med dette utgangspunktet erkjenner flertallet at
omstillingsbehovet i mange næringer vil kunne bli påvirket av omfanget
av arbeidsinnvandringen.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at andelen arbeidsinnvandrere
innen helse- og omsorgstjenester er beskjeden, da bare 1 pst. av de
samlede arbeidstillatelsene ble gitt til personer som har tatt arbeid
innen helse- og omsorgstjenester. Disse medlemmer mener Regjeringen
må intensivere arbeidet med å få flere av arbeidsinnvandrerne i
Norge til å ta jobb innenfor helse- og omsorgsyrkene.
Disse medlemmer viser til sine
forslag under punkt 6.4.2
om å be Regjeringen
arbeide aktivt overfor land med overskudd på helsearbeidere i Øst-Europa for
å gjøre det enklere for disse å ta arbeid innenfor helse- og omsorgsyrkene.
om å innføre opplæringsprogram for innvandrere
i forlengelsen av introduksjonsordningen, der disse etter norsk-,
samfunns- og arbeidslivsopplæring kan fortsette direkte inn i opplæring som
for eksempel helsefagarbeidere.
Komiteen vil peke
på at mange av arbeidsinnvandrerne som har bosatt seg her, har flyttet
fra Norge etter en tid. Bare en fjerdedel av arbeidsinnvandrerne
som kom fra EU-land på 1990-tallet har blitt boende. Komiteen vil
bemerke at forholdene etter EU-utvidelsen nok har endret dette bildet
siden arbeidsinnvandringen nå vesentlig har kommet fra EU-land med
lavere levestandard enn Norge. Komiteen er enig i
at hvor mange som vil bli boende er avhengig av forholdene på arbeidsmarkedet,
men at det må antas at et betydelig antall vil etablere seg i Norge
uansett.
Komiteen mener det er viktig
at Norge greier å tiltrekke seg arbeidsinnvandrere med de ønskede kvalifikasjoner
og med høy yrkesdeltakelse. Komiteen mener det er
avgjørende at Regjeringen på ulike måter bereder grunnen for en
god integrering i arbeidsmarkedet og fører en velferdspolitikk som
oppmuntrer til arbeid.
Komiteen vil peke på at mangfold
og impulser fra utenlandske arbeidstakere i seg selv kan være med
på å fremme nyskaping, innovasjon og næringsutvikling. Komiteen er
positiv til at meldingen trekker frem gründere i Silicon Valley
som et eksempel på dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
Bondevik II igangsatte prosjekt med å gi bidrag til arbeidsledige
innvandrere som ville starte egen virksomhet. Disse medlemmer mener
gründersenteret i Drammen har ført til mange positive etableringer
og ønsker at slik virksomhet skal stimuleres ytterligere.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres opplegg ved behandlingen av statsbudsjettet for 2007,
der bevilgningen til dette formålet ble foreslått hevet med 30 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slår
fast at impulser fra noen kulturer er mer positive enn andre. Disse
medlemmer viser til rapporten "America’s New Immigrant Entrepreneurs"
fra Duke-universitet som på den ene siden viser at innvandrergründere
står for en betydelig andel av gründervirksomheten i Silicon Valley,
mens rapporten på den annen side slår fast at innvandrergründerne
i dalen i all hovedsak kommer fra India, Kina og Taiwan. Disse
medlemmer viser til at Norge også har innvandrergrupper
som utmerker seg i positiv og negativ retning, og de innvandrergruppene
som potensielt kunne tilført Norge viktige impulser, foretrekker
andre land enn Norge. Etter disse medlemmers syn
fremstår det klart at innvandrere fra land som tilhører den islamske
kulturkrets er blant de innvandrerne som er vanskeligst å integrere
i Norge, som i Europa for øvrig. Disse medlemmer vil
i den forbindelse vise til sine merknader om dette i Innst. O. nr.
42 (2007–2008) om ny norsk utlendingslov.